Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Stein Arild Svendsen

[#82859] Retting av folketelling 1910

Recommended Posts

Gjest Stein Arild Svendsen

Hvor skal man rette opp feiltolkninger i FT 1910 ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det vil opprettet en mulighet for å melde inn korrektur. Men vi retter kun forskjeller mellom original og transkripsjon. Er det feil i originalen, vil vi ikke rette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Så når originalen viser Eks. Harit og det retter er Marit så vil Harit bli stående? Er det slik med alle de gale datoene også at de for all fremtid forblir feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Ja, og det prinsippet er ikke nytt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne-Lise Hansen

Det vil vel, som nå, gå fram at noen forslår noe annet? Om det gjør det, er det da mulig å få med et 'lenke'-felt som kilde for rettelsen?Første del av eksempelet til Hans Myhre er en god illustrasjon på noe jeg også lurer på. I dette eksempelet har vel ikke telleren skrevet 'Harit', men det er den måten telleren skriver Marit på, vil nå jeg hevde.Samme problemstilling var vel oppe da undertegnede ønsket å rette navnet på gården Fyri, Nes på Romerike i 1801-tellingen. (Den ble også rettet opp.) Gården var blitt skrevet som 'Tyri' og var følgelig ikke mulig å søke opp når en søkte etter Fyri. (Det finnes ikke noen 'Tyri'-gård) Her har ikke telleren skrevet 'Tyri', men den som transkriberte trodde det sto en T først. Kildetro?Poenget mitt er at det uansett må en tolkning til og da mener jeg at det ikke bør stå Harit etter en gjennomgang av hva det står i kilden, når det er opplagt at det skal stå noe annet.Anne-Lise

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Jeg har tolket det slik at det som står i registreringene blir det som blir stående (galt eller rett), men at det kommer en merkandsrubrikk hvor vi som brukere kan verifisere det vi vet er feil.Videre at det kan da bli at RA/DA tar for seg disse rettingen og ser om det er feiltolking av det som står på seddlene og at da vil FT1910 etter hvert bli korrigert med det som er riktig. Men dette kan ta tid.Det virker ut fra mange de feilangivelser som er gitt knyttet dato, at det her er ulik 'tolking' av den skrevne tekst, ref mange eksempler i andre tråder.Jeg tror og håper at RA/DA legger til rette for en slik form for mulighet til 'korrigeringer'. I hvertfall er det mange frustrerende feil som jeg tolker som 'forståelsesfeil' av den skrevne tekst.Men på samme tid må vi akseptere at det som er skrevet, er skrevet, uansett hvor feil det er. Skal vi der kllage må det bli til våre aner og de som gjennomførte tellingen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Korrekturfunksjonen kommer - det skal dere ikke bekymre dere for. Så har nok Otto rett i at det kan ta lang tid dersom Riksarkivet skal rekke å kontrollere alle feilmeldingene.Gårdsnavnene i FT1801 var en spesiell sak. Transkripsjonen var i sin tid gjort på bakgrunn av noen kopier der første bokstav i gårdsnavnene var dårlig gjengitt (inne i margen), og det var derfor vanskelig å se bokstaven tydelig. Dette må ha vært en viktig årsak til at Fyri var blitt Tyri. I FT1910 har registratorene hatt originale skjema å forholde seg til, så et slikt problem kan de ikke ha hatt. Men det er klart at bokstaver *kan* ha blitt feillest. Dersom det er tvil om første bokstav i eksempelet Harit/Marit er en H eller en M, vil logikken tilsi at man velger å skrive Marit. Men nå har verken dere eller jeg sett originalen, slik at vi ikke vet hvor tydelig eller utydelig denne H'en er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

i 1801 og 1865 for Gran het en gard WOLDEN. Denne het og heter i dag også MOLDEN. Jeg påpekte til hr, Oldervoll at byttet de ut W med M så var resten rett. Fikk da til svar: Me rettar ikkje feil me brukar heller resursane til å få meir ut på nettet. Da Oldervoll skrev dette visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. For meg betydde det det samme som ...jeg gir f om i om det er feil bare vi får mer ut på nettet. Håper dere nå har en litt annen mening.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Jeg håper korreksjonsmuligheten kommer snart.Da slipper vi den evige gjentagelsen her om 'alle feil'. Brukerne kan gjøre jobben sin og RA/DA kan ettrhvert planlegge hvordan/når de skal starte korrekturen. Det er jo gunnstig at RA/DA har en viss mengde med rettinger når de setter seg ned oog skal gjøre jobben; Et visst volum for samme området er jo bra underlag. Tross alt skal Registreringskjemaene frem igjen :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Aas

(9): Da bør korreksjonsmuligheten sperres etter første korrektursjekk, og det merkes at slik står det i originalen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Det er greit at det da står en merknad fra RA/DA at originaol er sjekket og rettet, men det det som står kan allikevel være feil, men det må vi aksepteres.Men er det også gitt en skikkelig merknad til saken med f.eks. link til skanna kilde etc, ville jo det allikevel være til stor hjelp for alle andre som ser på saken.Det går an å gjøre begge deler og da være en fullgod avklaring samt hjelp til andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.