[#82874] Datoformat ft 1910

[Gjest Thor Bøhmer]

Datoformatet på den nylig utlagte ft 1910 må være valgt ut fra å gjøre det mest mulig vanskelig? Det er vel de færreste i Norge som bruker et slikt datoformat. Eller??

[Gjest Arne B. Kristiansen]

I Norge så bruker en DD.MM.YYYY, men NS-ISO 8601 angir YYYY.MM.DD.... Dog mener språkrådet at først er korrekt, dog de er ikke fremmed for bruk i internasjonal sammenheng... http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_StandardSå en kan si at datoformaten er valg ut i fra internasjonal standard, og de fleste dataprogammene bruker den... Dog de fleste dataprogammene som er på norsk har en programvare som endrer den til den norske formaten vil jeg tro....

[Gjest Anne Hildrum]

Det er nevnt noen ganger før. men for de av oss som liker den norske måten bedre enn den svenske, så kan du bruke Registrering sentra for historiske data istedenfor. der legges de ut som vi er vant til. LenkeAnne

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Dette temaet er også nevnt i tema 82786 (Lenke), blant annet av undertegnede i innlegg 18 og 26. Foreløpig ser det ikke ut til at det er noen stor vilje til å gjøre noe med saken, men det er vel ikke annet som hjelper enn å fortsette og klage :)

[Gjest Thor Bøhmer]

For meg er dette formatet håpløst. Det er mulig digitalarkivet ser det som sin oppgave å oppdra brukerene til å nytte dette 'nye formatet'?I hvertfall skriver jeg stadig feil dato og jeg blir sittende og lure - hvilken dato er det? 11 des eller 12 nov?'En befolkning har tungt for å omstille seg. Med data kan man gjøre mange lure ting. Kanskje kunne vi få muligheten til å velge dataformat sjøl? (Se bare hvor mange som nytter tellemåten fra før vi ble medlemmer i NATO!)Blir de stående med dette formatet, så vil jeg si det er å ri kjepphester!Må det til en e-postaksjon?

[Gjest Otto Jørgensen]

Siden man i dette skal være 'kildetro', bør en jo virkelig se til hvordan datoen virkelig var registrert på registreringskjema. Var det i formatet åååå.mm.dd ??NEPPE

[Gjest Kjell Halvorsen]

Datoformatet ved FT 1910 var nok slik, gitt at presentasjonen fra SSB er en bokstavtro gjengivelse av originaldokumentet.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nå har jo kristian h. påpekt at ft 1910 er en primærkilde og da er vel datoformatet gitt i 1910 en forutsetning for at vi i 2010 skal ta uttalelsen bokstavelig?

[Gjest Jörgen Ingman]

Som svensk tycker jag det är lite kul att följa denna debatten :-) Jag är ju van detta formatet sen barnsben och följaktligen är det för mig det bästa, men även logiskt tycker jag det är bäst. I andra sammanhang skriver man ju de större enheterna först, t ex kl skrivs 20.55 (5 på 9) och inte 55.20 och man dör 80 år, 5 månader och 3 dagar gammal, inte 3 dagar, 5 månader och 80 år etc.Försök också att sortera dokument i kronologisk ordning med norskt datumformat. Det går inte! Mina norska kollegor har insett det opraktiska och använder det 'svenska' utan problem för att det ska fungera. T ex tre dokument daterade 20100101, 20100210 och 20100330 blir på norskt sätt 01012010, 10022010 och 30032010 och hamnar således i omvänd ordning.Officiellt i Sverige daterar man alltså 2010.12.03 eller ev 10.12.03 men i och med att det kan missförstås är det säkrast att skriva ut 2010. Före 2000 räckte det dock perfekt att skriva 99.12.03.Det förekommer också att man skriver t ex att man är född 29/08-1964 men då är det ett annat format.Tycker det är lite synd att ni valde det datumformat ni gjorde som standard, liksom jag tycker att pärmsystemet är en katastrof - för att slå upp sista sidan i en pärm måste man först lyfta över alla de andra bladen i pärmen vilket är ganska tungt. Och för att stänga den sen måsta man lyfta tillbaka allihopa igen :-( Med vårt pärmsystem kan man direkt markera sista sidan och slå upp den där och behöver inte lyfta över ett enda papper....Försöker bara konvertera er :-)Mvh, Jörgen

[Gjest Otto Jørgensen]

Derfor er formatet hvor vi angir måmned med bokstaver veldig grei og entydig, f.eks 3 des 2010 tror jeg ikken er i tvil om, men 20101903 kan tolkes på ulike måter, se Lenke

[Gjest Jörgen Ingman]

Hej Otto!Förklara hur 20101903 kan tolkas på annat sätt än 20 okt 1903? Det finns ingen månad 19 i alla fall. Missar jag nåt?Mvh, Jörgen

[Gjest Aase R Sæther]

Eg ville lese 20.okt 1903, men ein svenske ville vel lese 19.mars 2010 då?

[Gjest Otto Jørgensen]

De fleste vil forstå at jeg ikke traff helt på tastaturet. Poenget mitt er at det er ulike måte å angi dato på og man må vite hvordan de andre tolker dette, se linken i forrig innlegg.Derfor er min generellt anbefaling at vet man ikke hva motakeren leser så angis månedsnavn med bokstaver, gjerne tre stk, da det er etter så langt jeg vet. rimelig entydig.Og får man 8 sammenhengende tall, gir det ekstra utfordring før en har rette formatet.

[Gjest Anne Hildrum]

re (9) Men hvis noen spurte meg når jeg var født ville jeg aldri si at jeg var født i 1940 i februar den 9. jeg ville ha sagt 9. februar i 1940. Så vi skriver datoene slik vi ville sagt den. Ulogisk for noen, men klart logisk for andre.Anne

[Gjest Jörgen Ingman]

re (14) Instämmer, vi säger likadant vad gäller när man är född: 29:e augusti 1964, liksom vi säger att klockan är halv tio, inte 21.30. Då är vi inne på talspråk, inte hur det skrivs officiellt.Mvh, Jörgen

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg synes ikke rekkefølgen av år/måned/dato/ har noen betydning, så lenge jeg har funnet frem til de personer jeg søkte etter i 1910 og det har jeg. Jeg er en relativt (?) eldre dame som takler dette uten protest:-)) Hvorfor er dette så viktig?

[Gjest Aase R Sæther]

For meg er det viktig fordi eg vanlegvis ikkje leitar etter ein bestemt person men gjerne mange i ein gong, og skummar kolonner mykje meir enn eg studerer enkelt-datoar. Dette med årstalet bakerst er innarbeidd gjennom eit langt liv, og eg trur neppe eg vil greie å omdefinere mitt relativt eldre hovud.

[Gjest Astrid Ryen]

Aase: jeg ville ikke umiddelbart søke på måned og dag når jeg søker i tellingen 1910, men primært på år, dvs fødselsår med etterhengt * eller uten.

[Gjest Kristian Hunskaar]

(8) Konklusjonen som vi til sist ble enige om, var vel at transkripsjonen er ei sekundærkilde, og at originalen er ei primærkilde - men at for visse opplysninger, som fødselsdato og fødested, vil vi foretrekke andre primærkilder, som kirkebøker. Avhengig av hvordan man velger å definere begrepene, kan man også velge å omtale folketellinga som en sekundærkilde til opplysninger som fødselsdato etc.Her (Lenke) ser dere folketellingsskjemaet for husstanden til Fridtjof Nansen. Som dere ser, er fødselsdatoen hans skrevet '10 okt. 1861'. Dette formatet synes Otto (10) er entydig, og det er jeg enig i.Men på andre skjema er det benyttet andre måter å skrive datoene på. Det er ganske åpenbart at man i transkribering må velge ett format, for at søking ikke skal bli aldeles håpløst. Hvis Lars Ove (8) antyder at dette går på kildetroheten løs, så er dette i og for seg sant, men det vel heller ingen som reagerer på at skillings-s i eldre kildekirkebøker noteres med vanlig s (eventuelt ss eller sz), for at det skal være enklere å søke i. Det er heller ingen som reagerer på at stillingskodene er normert til hf, hm osv, selv om telleren - mot instruksen - skulle ha skrevet fullt ut. For transkripsjon er det utarbeidet nasjonale standarder, og de forholder vi oss til.Så kan man definitivt diskutere om det skal stå dd.mm.åååå eller åååå.dd.mm. Fikk jeg velge fritt, ville jeg nok valgt dd.mm.åååå, siden jeg er vant til det. Men for meg er det en vanesak, så når våre programmerere mener at det vil være en fordel med åååå.mm.dd, er det greit for meg.Men vi leser ytringene deres og vil sikkert ta saken opp til diskusjon.

[Gjest Anne Hildrum]

re (15) Og saken er vel den at i Norge har vi skrevet datoen på samme måte som vi sier det, mens i Sverige gjør dere ikke det. Her er skrivemåten av datoer blitt endret. Passer fint for deg som er vant til det, men ikke lik fint for oss som er vant til å skrive det som vi sier det.Anne

[Gjest Anne Hildrum]

Som Otto vel har kommentert er det ingen stor sak å lagre datoen på det formatet dere har gjort altså åååå.mm.dd, men å legge den ut som dd.mm.åååå. Jeg har vært på med å lage datasystemer som skulle brukes både i Sverige og Norge, i Norge ble det lagt ut på norske måten, i Sverige ble det lagt ut på svenskemåten. Anne

[Gjest Knut Skorpen]

21.10.1896 les vi tjueførste i tiande attennittiseks. Men korleis les vi 1896.10.21?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

tjueførste i tiande attennittiseks

[Gjest Asbjørn Værnes]

Jeg har brukt dette datoformatet i lang tid på alt som lagres på min datamaskin og som det er fornuftig å sortere på dato, særlig bildemapper og dokumenter. Det er det eneste brukbare formatet i den sammenhengen. Den samme erfaring burde egentlig alle med et digitalkamera ha gjort, men det er åpenbart ikke tilfelle.Men for all del, hvis noen vil ofre de betydelig forbedrede søkemulighetene dette gir for det 'gamle' datoformatet så værsågod. Det er helt sikkert en smal sak rent datateknisk å presentere datoene som dd.mm.åååå, men da må det være mulig å velge begge format.

[Gjest Thor Bøhmer]

Joda, jeg har forståelse for at det er mange smartinger som takler dette, men jeg er ikke smart. Jeg er norsk og dorsk! Jeg har brukt det gammeldagse, og sikkert upraktiske datoformatet siden jeg oppfattet at datoer kunne skrives. Faktum er at der er jeg i samme båt som hovedtyngden av det norske folk. På tross av at enkelte sier at det gammeldagse formatet er upraktisk, så vil jeg ha det! På tross av at jeg har jobbet med IT i 40 år og faktisk vært med på hele datautviklingen, ønsker jeg ikke noe nytt format. Folk flest gjør heller ikke det!Jeg har jobbet internasjonalt og ingen hadde problemer med mitt datoformat. Vi kunne være opp til 20 forskjellige nasjoner i samme gruppe.La meg få en knapp og velge dataformat. Med min innsikt i data, så vil jeg påstå at det er meget enkelt å etterkomme dette for den som oppfatter at hovedtyngden av befolkningen ikke ønsker noe nytt datorormat. I hvertfall ikke de som sier sjuogtjue i steden for tjuesju. Nye formater? Hvem bryr seg om det? Selv ikke nasjonens overhoder! Krompen heter Haakon. Å ble vel innført på begynnelsen av forrige århundre?