Gå til innhold
Arkivverket

[#83075] Om dei geistlege i Hitra/Hemne og krinsen rundt dei første halvdel av 1600-talet


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Odd Roar Aalborg

Min interesse for denne slektskretsen på Nordmøre ville øke en god del hvis det lot seg påvise at Augustinusdatteren på Nes i Hemne faktisk er fra Halsa og at Ole Gabrielsen på Strøm i realiteten er hennes sønn. Hittil har dette stort sett vært endeløse luftspeilinger, men kan det tenkes at f.eks. enkelte eiendomsdata kan gi noe flere holdepunkter ang. dette? Vil jo tro at familien på Nes (Røg) har litt jordeie, og i så fall vil vel en eldste sønn arve en bit av det? Litt merkelig er det også at hans sønnesønn på Strøm velger Hemne som bosted, mens sønnen hans igjen nok en gang er bruker på Strøm, selv om han er gift i Hemne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Som ein kan sjå av tittelen på denne tråden, så var det meininga at den mest skulle omhandla den første halvdelen av 1600-talet. Og når eg oppretta den, så var det med tanke på at lensrekneskapa no er tilgjengeleg på nett, slik at det er muleg å leita gjennom desse for om muleg å trekkja nokre konklusjonar om ting som tidlegare har vore uklårt. At det vert eitt og anna sidespranget mot både eldre og nyare tid er sjølvsagt ikkje til å unngå.Når det gjeld denne lensmannætta i Halsa på Nordmøre, så meinar eg at ho stort sett er gjennomdrøfta i tråd nr. 45592 Lenke og eg trur ikkje vi kjem så mykje lenger med denne slekta heller utan å gå i originalkjeldene der desse ikkje er nytta til no. Vi såg jo nettopp at desse avslørte namnet på enka etter Augustinus Jonsson gjennom sagskatten for Nordmøre.Eg har lagt inn ein god del lenkjer her til skattelister frå den tida, og ved å nytta desse lenkjene kan kven som helst gå inn i skattemanntala å leita etter ting som kan ha interesse nett for dei.Når det gjeld Røgh-slekta på Nes i Hemne, så har eg aldri oppfatta denne ætta som særskild godsrik, slik at eigedomspartar i gardar kan verta vanskeleg å bruka for å påvisa slektskap her. Den trykte skattematrikkelen frå 1647 ligg jo også digitalt tilgjengeleg no, så sjølv em ein ikkje kan lesa gotisk, så kan i alle fall denne undersøkjast med tanke på eventuelle partar i jordegods.Elles vil eg halda fram med å presentera ting av interesse frå lensrekneskapa, men då eg har andre ting å gjera vil ikkje dette gå særskild fort, men av og til vil det koma eitt og anna dryppet er meininga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for svaret. Tematittelen bør kanskje utvides til også å omfatte lensmenn i distriktet -- slike har av og til nære familiekontakter til prestemiljøet og er derfor av en viss interesse her. De dekkes imidlertid indirekte av 'kretsen rundt'.At det ligger skannet materiale på nettet er greit for flinke skrifttydere, men jeg tror ikke min styrke er best på akkurat det, men mer på å avduke sannsynlige sammenhenger ut av det som foreligger i noenlunde greit leselig tekst. (Den skannede er ofte svært tidkrevende å tyde, men det varierer jo litt.)På Strøm bør en også merke seg navnet Åge til en av Ole Gabrielsens sønner. Dette navnet forekommer i nærheten på Daløy på Frøya og Kjerringvåg på Dolmøya, hhv. hos jordeierne Kristoffer Ågesen og Ole Ågesen, sannsynlige brødre av lensmann Jon Ågesen på Gjørv i Inderøy (se 'Genealogen' 1/2001 der Dahlstedt skriver om slekten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Niels Hegge

Nå begynner jeg å spisse ørene eller heller øynene.Åge er jo ikke så vanlig navn og jeg har Maren Ågesdatter, f ca 1640 d 1687 gift med Thorber Hegge på Stod. Ene sønnen, Ole Thorbersen havner på Hitra som handelsmann. Jeg har sett på Internet att noen har Thorber også som eier av gård på Hitra, men i skifte etter han nevnes det ikke. Jeg har ikke funnet noe som viser hvor Thorber kommer fra. Jeg er selvfølgelig interessert i om det kommer fram noe som viser eventuell kobling til Thorber og Hitra. Marens far Åge Olufsen var lensmann med gårdparter flere steder i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Jeg vil foreslå at det opprettes en ny tråd som omhandler temaet som Odd Roar og Nils kommer inn på her. Jeg ser ikke bort fra at det kan være forbindelser her som kan være interessant å få avdekket. Ætta på Gjørv er jo ei svært så interessant slekt med forgreninger både til Nordmøre og Ytre Trøndelag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Tar med litt ang. (54):Dahlstedts artikkel er ikke akkurat veldig oversiktlig, men så vidt jeg kan begripe så er vel lensmann Åge Olsen en sannsynlig fetter av Åge Kristoffersen Daløy og Åge Olsen Dyrøy i hver sin ende av Frøya. (Han på Daløy er mitt sannsynlige opphav via Åge-slekten på Flatval, som helst ætter fra Daløy via Bustvik eller Skarsvåg.) Lensmannens sønn, Rasmus Ågesen, driver handel på Titran nær Daløy. Navnet Åge forekommer dertil på Norddolm (nabo til Kjerringvåg) og Oldervik på Hitra. En og annen Åge finnes for øvrig også på Nordmøre.Åge-slekten i Inderøy er sannsynlige ætlinger av Berdora Ivarsd. Aspa og dermed er Åge-folkene rundt Frøyfjorden litt uti antagelig slektninger av Guri Audensd. og hennes familie på Vikstrøm i Dolmsundet, samt prestefolket i Hemne.Er enig med Finn om at dette lett kan løpe litt løpsk (slik mitt tema om hr. Torkel til tider også har gjort) og at det derfor helst bør opprettes et eget tema hvis emnet skal diskuteres videre. For tiden driver jeg også med litt gransking både i Nordhordland og Nord-Østerdalen. Da blir det fort litt mye å gape over, så jeg tar ikke noe initiativ her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Selv om dere ikke har så god tid til å være særlig aktive i en slik tråd akkurat nå, så hadde den vært fin å ha også for oss andre, slik at vi kunne ha et sted å poste opplysninger som eventuelt måtte komme fram f.eks. når vi undersøker andre slektsforbindelser. Dette ville ha gjort at opplysningene lettere kunne bli gjenfunnet senere. Med en dekkende overskrift og gode stikkord ville tråden lett kunne gjenfinnes når en hadde noe nytt å tilføre der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(52:) Debatten som Finn linker til i innlegg #52 er ikke nr. 45592, men 43592: ''Gjertrud Hagerup i Fuglvåg, var ho av same slekt som Gjertud Søfrensdtr. Remmem ?'' (Lenke).I nevnte debatt, innlegg #60, skrev Arnstein Rønning (for snart fire år siden !) at Jon Augustinussøn, f. ca. 1604 (60 år i 1664) (bos. på Halse) sin 1. sønn var Augustinus [Jonsen] f. ca. 1634 (30 år i 1664).Jeg klarer ikke finne noen av disse to personene i tellingen her på DA for 1664/1665. Noen som kan hjelpe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Lurer på om denne Hustru Guren som er oppført med 12 sp. jordegods her kan være identisk med den senere Guri Vikstrøm? Lenke Denne skattelista er vel fra ca 1610.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I 1610 var det også ei liste over dei som hadde små jakter og som segla til Bergen. Blant dei var Steen Sandstad og Laurits Tørrem. Den siste var som vi hugsar ein mogleg Bratt-ættling og eigar av Ikornhol langt sør i landet.Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Ang. (64): Vanskelig skrift å lese, men seks linjer ovenfor hustru Guren står i alle fall Morten Kjerringvåg. Listen er muligens i geografisk riktig rekkefølge og da kan navnet til de øvrige i listen vise hvor hustruen bor.Tar med at en Morten Ågesen er prest ved Hospitalet i Trondheim fra 1590 til 1607. Siden Ole Ågesen bor på Kjerringvåg og av Dahl pga. eiendomsforhold antas å være svigersønn av hr. Hans Sigurdsen i Inderøy og Domkirken (svigersønn av magister Henrik Nilssen (Gyldenløve)), kan det tenkes at Ole Ågesen på et eller annet vis er en slektning både av presten Morten Ågesen og av Morten Kjerringvåg, som vel har den senere Morten Olsen Kjerringvåg (f. 1617 ifølge Hitra II) som barnebarn. Hitra II har ikke fått med seg Ole Ågesen på Kjerringvåg, men han er jo kjent fra andre kilder, og sønnesønnen Jakob Ågesen på Dyrvik på Frøya er nevnt av Fugelsøy. Denne Jakob har bl.a. en sønn Morten. (På Daløy omtales Åge Kristoffersen, men faren er uten patronym.)Beklager at jeg har fortsatt litt til her med Åge-slekten, men jeg synes faktisk den hører med også i herværende sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det utelukket at Morten Ågesen (prest ved Hospitalet i Trondheim fra 1590 til 1607) er sønn av Åge Olsen på Stor-Bjørka, lensmann i Inderøy, NT ?Er det 'fastslått' at eller om nevnte Åge Olsen er far til Oluf, Jon og Kristoffer Ågesønner og ev. Bergitte (g.m. Oluf Skevik) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Ang. (67): Tror ikke Kristoffer (Ågesen) på Daløy var observert av noen annen før jeg for noen år siden skjønte at han som er nevnt i artikkelen om Gjørv faktisk er han på Daløy (familien der handler korn bl.a. hos slektningen Rasmus Ågesen i Verdal). Regner vel ikke med at også han er svigersønn av hr. Hans Sigurdsen, men det hadde jo vært greit om han var det (siden jeg regner med å ætte fra Kristoffer, tror Åge / Peder-slekten på Flatval, som jeg har som opphav, muligens har to linjer tilbake til Daløy -- litt er dette begrunnet i fadderlister ang. Bustvik, men dette er ikke tilstrekkelig klarlagt ennå).(69) er andre antagelig bedre kvalifisert til å svare på, men kombinasjonen av navnene Åge og Morten ser svært så 'inderøysk' ut. Og vi finner altså begge navn representert også på Kjerringvåg i samme periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til (71):Først må jeg korrigere en typisk korrekturfeil som er lett å gjøre i farten: Presten jeg nevner ved Hospitalet i (66) heter Åge Mortensen (ikke Morten Ågesen). Dette har imidlertid ikke noe å si ang. sjansen for en mulig slektssammenheng med de andre som nevnes her.Ut fra Dahlstedts artikkel i 2001 så synes det jo ganske sannsynlig at de fire nevnte er søsken og har Åge Olsen som far. Siden har det vel ikke skjedd så mye, men det er folk med kunnskap om Inderøy bedre til å svare på enn jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Hei igjen. - Sniker inn et spørsmål vedr. 1. innlegg her; Det nevnes at Adrian Jacobsen (Falch), f. 1597, skal ha vært eier (?) av et sagbruk i Hemne som han skal ha overlatt til sin litt eldre bror Melchior. - Mitt spørsmål er da om noen har sett tidligere skattemanntall for området og hvem som da sto oppf. som eier av gården ? -- Adrian selv kan jo ikke ha vært innehaver av dette lenge, da han jo skulle være f. 1597. -- Som kjent, utvandret jo både han og broren Peter til Helgeland og hvor Adrian også her var innvolvert i tømmer og materialhandel. -- M.v.h. Alv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Først mitt eige innlegg (64). Truleg var det den seinare Guru Vikstrøm som i skattelista for 1610 er omtala som Hustru Guren. Når ho sjølv skattar dette året så er det truleg fordi ho då er enke etter første mannen, Sjur Torkildsson og føre ho giftar seg med lensmann Jørgen Knutsson. Den siste er oppført i skattelisten for 1614 med heile 25 sp. jordegods.Alv (73)Eg er litt usikker på kor vidt Ouden Mikkelsson åtte noko av garden Røstli eller om han berre bygsla, men saga fekk han hand om av Adrian Jacobsson direkte utan at den gjekk vegen om den sannsynlege stefaren etter det eg kan sjå. Eg oppfattar det slik at Adrian fekk bevilling på saga først i 1635 og at han alt året etter overlet saga til Ouden. Helst var ho nybygd i 1635.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Takk skal du ha. - Jeg funderte på om Adrians forhold til denne sagen kunne ha noe å gjøre med arveoppgjør etter faren, Jacob Pedersen, som døde i 1633. Ha skulle jo ha tjent en god del av sin formue på sagbruksvirksomhet i Romsdalen. -- M.v.h. Alv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.