Gå til innhold
Arkivverket

[#83188] Alderdomssvaghet


Gjest Aud Sandbu
 Del

Recommended Posts

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Jeg har nå sittet og sett litt på kirkebøker for Åmot og Nordre Osen, sist på 1800 og første del av 1900, og der er det plenty med folk som har fått dødsårsaken oppgitt som alderdomssvakhet. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Aud, hei på deg. Jeg har gjort som jeg daglig gjør: Søke på Google. Det ferskeste jeg fant der, er 1918. Da var 11,6 % av dødsfallene i landet alderdomssvakhet. Men det var vel en diffus diagnose , som har blitt adskillig bedre/nøyaktig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aslak Smedal

HEIALDERDOMSSVAGHET ER DET SAMME SOM DEMENS. I GAMLE DAGER VAR DET IKKE NOE MEDISINER FOR DENNE LIDELSEN. DET FULGTE GJERNE EN DEL TILLEGGSDIAGNOSER SOM FOR EKSEMPEL INFEKSJONER AV ULIK ART. KONTINENT, FALLTENDENS MED MER. DESSUTEN VIL DET ETTERHVERT PÅVIRKE EVNEN TIL Å UTFØRE AKTIVITETER I DAGLIGLIVET: EVNEN TIL Å SPISE OG DRIKKE. TIL SLUTT DØDE MAN AV ALDERDOMSSVAGHET.HILSEN ASLAK SMEDAL (DEMENSSYKEPLEIER)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hanne Line O. Eide

Ja, demens kan være en del av det.-http://www.snl.no/.sml_artikkel/demensdemens, dementia, fellesbetegnelse på organiske sykdommer i hjernen som fører til en generell intellektuell svikt, glemsomhet, desorientering samt sviktende dømmekraft; vanligst hos eldre mennesker. De fleste demenstilstander er progredierende, dvs. fører til større og større ødeleggelser i hjernen og multippel funksjonssvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aud Sandbu

Takk for interessante innspill av ulike slag. Jeg er godt kjent med uttrykket aldersomsvaghed fra kirkebøkene der det i det hele tatt ble notert dødsårsak, men jeg trodde dette var et begrep som var foreldet i dag. Jeg ble derfor storligen forbauset da jeg leste dødsattesten til en person som døde sist lørdag, hvor det altså sto alderdomssvaghet i rubrikken for dødsårsak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Aslak har sikkert rett mht hva som legges i ordet alderdomssvakhet i dag. Men når vi finner ordet i kirkebøker fra 1800-tallet, må det nok helst oppfattes slik at man mente at vedkommende døde av alderdom, og det faktum at man generelt blir svakere med åra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aud Sandbu

Takker igjen for flere innspill!Hvis alderdomssvakhet som dødsårsak, i dag defineres som demens, (som beskrevet i innlegg 4) så er den oppførte dødsårsak i dødsattesten jeg sikter til, direkte feil!Derimot er det ganske dekkende dersom begrepet er brukt i den betydningen som er beskrevet i innlegg 6 under aldring.Jeg vet jeg gjentar meg selv, men jeg trodde begrepet alderdomssvakhet var avlegs i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(15) eg er ikkje sikker på om Aslak (4,5) har heilt rett - evt. har uttrykt seg klart nok.Medisinsk ordbok (Kunnskapsforlaget, ordnett.no) seier iallfall om lag det same som er sitert frå Store Norske leksikon i (6): 'alderdomssvakhet - debilitatis senilis, den alminnelige svekkelsen av organenes funksjoner som følger av aldringsprosessen.'frå http://en.wiktionary.org/wiki/debilitate : Latin debilitatus, past participle of debilitare (“to weaken, debilitate”), from the adjective debilis (“weak”), from de- habilis (“able”). Altså 'veikskap pga alder'.Dette er noko anna enn aldersdemens/senil demens, før kalla alderdomssløvsinn.Det er vel ingen grunn til at ordet ikkje skal brukast. Det hender at menneske med høg alder kort og godt døyr av alderdom - utan at ein kan peike på nokon spesielle sjukdomsdiagnosar eller organ som sviktar. Dei kan vere klare nok i hovudet, berre dei har krefter til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Frode Hansen

'Et eksempel på ufullstendig klassifisering er betegnelsen «alderdomssvekkelse». For døde over 70 år var denne diagnosen en av de mest brukte fram til 1920. I 1920-åra utgjorde alderdomssvekkelse 20–25 prosent av alle dødsfall av sykdom i denne aldersgruppen, mens den i 1951–55 sto for bare mellom 1 og 2 prosent. Dødsfall av alderdomssvekkelse har blitt betraktelig sjeldnere, mens hjerte- og kardødeligheten og kreftdødeligheten har steget.' Hentet fra Statistisk Sentralbyrå 'Dødsårsaker 1850-2004' http://www.ssb.no/emner/03/00/sa94/del-ii-1.pdfFor meg som har passert 60 er ikke dette noe ukjent begrep. Etter det jeg husker så ble det brukt av folk når de skulle forklare dødsårsaken til en som var godt over 70 iallefall, men som hadde virket frisk og sprek.Wikipedia er vel ikke akkurat noen presist oppslagsverk. Det er sikkert mye annet også som mangler der. Tross alt, det er jo basert på at folk legger inn informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aud Sandbu

Ja, det kan du jammen spørre om, Helge! Legen som fylte ut dødsattesten var ikke etnisk norsk. Han snakket svensk, men var ikke svensk heller.Ellers er jeg enig i definisjonen av alderdomssvakhet slik det står i medisinsk ordbok (17), og tolker det 'gamle' ordet alderdomssløvsinn som mer eller mindre ensbetydende med det vi nå kaller aldersdemens/senil demens, som Ivar også er inne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bjørn løkken

En ting som slår meg er når jeg leser kirkebøker fra 1750 - 1850 tallet hvor personer som har dødd blir betegnet som ' sindsyg ' og ' åndsvag ' osv . Slike karakteristikker ved dødsfall finner man overalt og hele tiden i disse kirkebøker .Mon tro hvis diagnosen skulle stilles idag , om mange av disse hadde tilhørt de i kategorien med aldersdemens / senilitetDet var sikkert mange som ble hengt ut som bygdetullinger , men som led av demens .Jeg bare undrer ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Til Knut (19) nei, Wikipedia er ikke mere å stole på enn DA. Iflg. Norges Statistikk 1930 (SSB), så var dødsraten av alderdomssvaket 13,4 % . Jeg står fast ved at fastsettelse av årsak er mere presis idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

bjørn (22): Aldersdemens er det eit mindretal som får, og dei fleste (ikkje alle) får det først i høg alder. I 1865 var det færre enn 10% av folket som var over 60 år og mindre enn 1% var over 80. Det gjer at aldersdemens ikkje kan ha vore så vanleg. Iallfall må det ha vore langt fleire 'bygdetullingar' enn aldersdemente.Derimot kunne folk døy av 'alderdom' - altså av at kroppen generelt var utsliten - i god tid før dei fyllte 70.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.