[#83188] Alderdomssvaghet

[Gjest bjørn løkken]

Ivar : Akk og ve , i henhold til den statistikken så var vel min tipp tipp ' sindsvag ' alikevel . Må innrømme at jeg levde en stund i håpet ....

[Gjest Berit Knudsen]

Om man i dag får en så mye bedre fastsettelse av dødsårsak når det gjelder eldre mennesker er jeg ikke så sikker på.En person på over 90 år ble gradvis skralere for hvert år pga. alder. Mistet apetitten og ble etter hvert underernært, fikk deretter diagnosen demens og fikk deretter igjen en krefttype som legene sa ikke kom til å ta livet av personen da den utviklet seg veldig sakte. Det ble ikke foretatt noen livsforlengende behandling hverken av tvangsforing eller kreftbehandling.Hvilken av disse diagnosene som til slutt forårsaket døden er det vel egentlig ingen den dag i dag som vet, men det sto kreft på dødsattesten. De kan ikke foreta obduksjon på alle gamle som dør for om mulig kanskje finne dødsårsaken.Jeg tror ikke dette er noe sjeldent tilfelle. Og hadde dette vært for 150 år siden så er det vel mye mulig at det hadde stått at dødsårsaken var alderdomssvakhet.

[Gjest Beate Hanssen]

Hei!En av mine besteforeldre døde på slutten av 1960-tallet. Da var han nesten 80 år. Han hadde vært plaget av parkinsom i mange år og klarte så vidt å gå noen steg når to personer hjalp ham. Men han var helt 'klår i hodet', men som sagt veldig redusert/svak fysisk. Så fikk han lungebetennelse (som han fikk medisin for, men den virket ikke) og døde. Da sa både legen og 'de heime' at han døde av 'alderdoms svakhet'.Så en person trengte ikke være dement for å få den 'diagnosen', selv på 60-tallet.Mvh Gunhild H.!

[Gjest Benedicte Hauge Kulø]

Jeg har en forfar som var byfogd og ved hans død står det i Strømsø kirkebok følgende etter en liten biografi:.............. inntil 3. februar 1798 da en sinnsvakhet virkelig begynte, siden tiltok og bragte ham i den aller ynkverdigste forfatning som ikkunn ved et Guds ord .... ..... .... inntil den 19. april da Gud med et slag gjorde ende på all jammer i hans alders 42de år og hans ekteskaps 14de år. Begravet med full ceremoni, kjørt i ligvogn og innsatt i kjelleren no. 3 og 4. LenkeHvordan var det mulig å dø i løpet av 21/2 måned av sinnsvakhet? Det må da ha vært en helt annen årsak, men sikkert noe de ikke kjente til på den tiden.Mvh Benedicte

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg hadde en tippoldemor som da hun døde fikk oppgitt dødsårsaken til 'Deb. senilis'. Da var hun 79 1/2 år, så det passet sikkert. Dette var i 1913.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Svein Arnolf (30). 'Deb.' står vel for 'debilitatis' (ikkje 'demens'), jf. (17). I kyrkjebøker frå andre halvdelen av 1800-talet har eg har sett folk i 60-åra døde av 'alderdom'. Anders Hovden meinte at faren Karl (1815-77) kort og godt sleit seg ut (jf. sjølvbiografien 'Attersyn' og diktet 'Handi hans far').Benedicte (29): svulst eller infeksjon på hjernen kan vel gje slike utslag.Berit (27): eg har høyrt frå fagfolk at dei aller fleste får kreft før eller seinare, berre dei lever lenge nok. Dei fleste over 85-90 år har ei eller fleire former for kreft - utan at det tek livet av dei.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Her er ei kyrkjebokside frå 1841 med dødsårsaker: Lenke det er fleire i 60-åra som døyr av 'alderdom'. To sider lenger bak finn vi ein 63-åring og på sida deretter ein 64-åring.

[Gjest Benedicte Hauge Kulø]

Her er en forfar fra Steigen 18. jan 1800 - død af alderdom - ven værdig mand - gammle mellom 60 og 70 år Lenke øverst på siden.Han var 62 år!

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(31) Se (6)

[Gjest Berit Knudsen]

Ivar (31). Jeg tror heller ikke det var kreft som var årsaken. Det var rett og slett demens/alderdom. Men det var nok enklest for legen å skrive kreft. Jeg vet rett og slett ikke om de har lov til å skrive alderdomssvakhet i dag. Det og høy alder er vel ikke noe sykdom. I dag har vi vel den holdningen at man dør av sykdom eller skader. Dette skjedde førøvrig nå i 2010.

[Gjest Aase R Sæther]

Dette å skulle vite så nøyaktig kva folk døyr av er eit forholdsvis nytt fenomen. Å vere 'gammal og mett av dagar', dvs sånn rundtom 60 år og oppover var ein rikeleg god nok grunn til å døy før i verda. Kom døden forholdsvis brått til ein relativt ung person var det viktigare å ha ei bestemt årsak å skulde på, men ikkje nødvendigvis for dei eldre.Så det vi i dag ville seie var den verkelege årsaka kunne vere kreft, alzheimer, nær sagt kva som helst - medan ein den gongen slo det meste av 'langvarig død' hos eldre inn under begrepet Aldersdom(ssvakhet).

[Gjest Egil Thee Danielsen]

I tilknytning til Aases siste innlegg, første del :Jeg har sett intervjuer med leger som hevder at alle som dør i Norge uten unntak burde bli obdusert. Her vil noen kanskje skyte inn at slike leger “meler sin egen kake”, men jeg tror nok at det er viktig å registrere mest mulig presise dødsårsaker av en helt annen grunn enn å sikre rekruttering til patologenes rekker :Dersom man ikke vet hva folk dør av, er det umulig å legge opp langsiktige helsestrategier.Slikt koster naturligvis penger, og “presishet” i diagnosen øker med medisinske landevinninger, noe som nødvendigvis må føre til visse grenseoppganger. Men selv svært gamle mennesker kan bidra til innsikt i hvorfor de er blitt så gamle. For øvrig er debatten om nedleggelse av det unike norske kreftarkivet – jeg vet ikke hva som er skjedd med saken i ettertid – et eksempel på at selv i Norge kan man være nærsynt til det ekstreme.I det samfunnet jeg for tiden lever, blir obduksjoner bare foretatt i de tilfeller hvor det er mistanke om noe kriminelt. Selve obduksjonsprosessen har derfor et “dårlig rykte”.Men tilbake til hva denne tråden egentlig handler om.En fjern slektning av meg hadde bodd 30 år i Amerika og døde bare få år etter at han kom tilbake til Norge. “Da han kom hjem, var han en gammel [!], taus mann uten venner”, fortalte en nesten 90 år gammel niese av ham for 20 år siden. Men han kan ikke ha vært stort mer enn 60 da han vendte hjem, og han døde 63 år gammel. Samme niese fortalte at det egentlig ikke feilte ham noe; “han bare døde”. Dette var i 1937. Det kunne være interessant å lese dødsrapporten i et slikt tilfelle. Er den klausulert ?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Obduksjoner gjøres der hvor påtalemyndigheten ber om det (og betaler for det). Kostnadsspørsmålet har vært tatt opp i den senere tid, fordi det kan bety at man vegrer seg for å få foretatt obduksjon, selv om påtalemyndigheten mener at det er uavklarte spørsmål.I tillegg til dette er det et ønske om å få obdusert personer som dør uventet, og i tillegg et rimelig høyt antall obduksjoner for å kunne kontrollere oppgitte dødsårsaker.Tallet på obduksjoner i Norge har falt kraftig de siste årene. Det betyr at vi får dårligere og dårligere kunnskap om hva folk faktisk dør av. Obduksjonene avdekker ofte andre årsaker og andre sammenhenger enn det som står i dødsattesten.I norske kirkebøker er det oppgitt dødsårsak fram til og med 1938.