Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jörgen Ingman

[#83396] Skrevs begravningsdatumet in senare än dödsdatumet?

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

I denna begravningsbok ser det ut som om begravningsdatumet, åtminstone vid flera tillfällen, är ditskrivet senare än de andra uppgifterna. T ex på de som dog i februari ser man tydligt att begravningsdatumet har en helt annan svärta än resten av uppgifterna. Var det så att prästen skrev dit dödsdatum och namn först och sen kompletterade med begravningsdatum efter att den varit? Kan det förklara varför så många dödsfall i denna bok saknar begravningsdatum, att prästen helt enkelt glömt att skriva dit dem?Lenke Mvh, Jörgen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jonas Jonsson Hove

Prestene var ikke alltid tilstede i begravelsene, særlig i grisgrendte strøk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jörgen Ingman

Det visste jag inte. Jag trodde det var en präst som förrättade begravningarna? Men det du säger bekräftar ju att min tankegäng kan stämma då :-)Mvh, Jörgen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Presten forretta jordfestinga (jordfestelsen), men sjølve gravferda vart i landdistrikta ordna utan kyrkjeleg medvirking.Eg vil tru at det i løpet av første halvdelen av 1900-talet vart vanleg å jordfeste den avdøde samstundes med gravferda.Etter 'Forordning om begravelser' av 1682, gjeldande lov til og med 1996, skulle liket vere gravlagt innan 8 dagar etter dødsfallet. Jordpåkastinga vart så foretatt når presten var på staden, ofte i samband med ei gudsteneste.Når det i kyrkjeboka står 'Begravelsesdato', skulle det etter ordlyden vise til datoen for gravferda, men det kan virke som det ofte viser til jordfestinga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jörgen Ingman

Då fick jag lära mig nåt nytt idag, tack för info!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

Jørgen: landet var grissgrent med store avstander og store prestegjeld med dårlig kommunikasjon. De pårørende begrov selv den avdøde. Gravplassen ble kanskje anvist av den som hadde oppsyn med kirkegården. Når det var Kirkehelg, foretok Presten jordpåkastelsen og lyste velsignelsen. I mer øde områder var det Kirkehelg kanskje bare en gang i året, så da kunne det gå ett år eller mer fra begravelsen til jordpåkastelsen. Det er ikke mer enn ca. 20 år siden at jeg var tilstede ved jordpåkastelse på personer som var nedatt ett år tidligere. Begravelsesdatoen viser nok noe forskjellig, enten datoen for jordpåkastelsen eller datoen da den avdøde ble nedsatt, da etter graverens protokoll. Jeg har sett at datoen i graverens protokoll og i prestens ikke stemmer overens. Dessverre er det bare få graver-protokoller som er bevart.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trine Barrusten Slevig Femtehjell

Hei Jørgen!Det var heller ikke uvanlig at folk måtte ligge 'på vent' i påvente av at det ble mulig å grave i jorda pga frost. -men dette gjelder jo kun på vinteren. Da vil begravelsesdatoen bli en stund etter dødsdatoen.Trine

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

I et tilfelle på Toten på 1700-tallet ble en mann 'begravet' i slutten av juli, mens skiftet etter ham ble holdt 3 uker eller så tidligere, så her er begravelsesdatoen helt tydelig dato for jordpåkastelsen.Når man har både dato for dødsfall og 'begravelse', og ser at det kan gå en måneds tid mellom hver begivenhet, er det tydelig at presten sjelden eller aldri har vært til stede ved selve begravelsen, men har kommet i ettertid for å foreta jordpåkastelsen. I enkelte prestegjeld ser dette ut til å ha vært svært vanlig langt opp mot 1900, i hvert fall, andre steder har det antagelig vært mer avhengig av om presten var i nærheten når den avdøde skulle begraves.Men at det skulle ha gått 1 år eller mer fra dødsfall til jordpåkastelse (6), har jeg ikke sett for 'mine' distrikter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Mange steder er døds/begravelseslistene mangelfulle. Folk ble begravet uten at presten var tilstede og en pæle ble satt ned til kista i graven. Den skulle dras opp når presten kom så han kunne foreta jordpåkastelsen. Problemet var vel da at navn var glemt...og eller at presten miste lappen han skrev på...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

Tiden til jordpåkastelsen 8): Jeg ser Kirkeboka for Tromsøysund at under 'Den opgivne Dødsdag' er det en rekke dødsfall på 'yttersiden' høsten 1878. 'Begraveles-Datum' på disse er 28. juli i 1880. Så det kunne gå svært lang tid til Jordpåkastelsen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det stemmer sikkert at presten var sjeldan til stades i somme sokn/kyrkjer. Men når vi ser etter, kan det godt ha vore mange gudstenester med barnedåp, vigsel og jordfesting mellom dødsfallet og jordfestinga. Det kan vanskeleg tolkast annleis enn at det i stort monn var opp til dei etterlatne å velje tid for jordfestinga.I tilfellet Jørgen har funne, kan det godt vere slik at dei etterlatne har meldt dødsfallet til presten, som så har notert det i kyrkjeboka. Men så har dei venta med å be om jordfesting - av grunnar vi vanskeleg kan finne ut noko om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

Vi er absolutt i 'utkant' Norge. I aktuelle tilfeller var det ikke snakk om gudstjenester, barndåp etc. for noe gudshus fantes ikke. De små landsens kirkegårder lå mer enn en dagsreise fra prestegården, en strabasiøs og farefull ro- og seiltur over delvis åpent hav, som ofte ende med overnatting. Det kostet også, for rorskarene skulle også ha noe betalning. Det er klart at Presten kunne ikke foreta en slik reise bare for ên jordpåkasting. Når man følte at behovet var der, var det nok menigheten som i god tid lot det gå ut budskap om at det en bestemt dag skulle holdes 'kirkehelg'. Det var en begivenhet, så da gikk mann av huse for å delta, prate og treffe kjente. Det ble holdt en kort messe i fri og så foretatt jordpåkastelser. Selv har jeg vært med på noen slike begivenheter, en opplevelse. En kultur som nå nesten er borte. Selvsagt varierte forholdene betydelig i vårt langstrakte land.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Alvin (12): Her var det i utgangspunktet spørsmål om hovudsoknet i Nes, Akershus. Om du meiner det er ein 'utkant', så er det greit for meg...Men dei døde det var spørsmål om er gravlagde på Nes kyrkjegard, som ikkje ligg så langt unna prestebustaden. (Skal vi seie eit kvarters gange i ei fart som sømer seg for ein prelat?) Dei er 'begravet' frå 6 til 13 dagar etter dødsfallet, og for to av dei er det første sundag etter dødsfallet (20.febr). For dei to andre er det ein fredag. Det kan faktisk tenkjast at i desse tilfella er 'begravelse' nettopp det.Jørgen (1): Når alt kjem til alt, er eg ikkje sikker på om observasjonen er rett. Det kan vere så enkelt som at presten dyppa pennen i blekkhuset på nytt - så vart skrifta mørkare. Eller har du sett i originalen at blekket har annan farge?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jörgen Ingman

Hej Ivar!Nej, jag har inte kollat originalet. Utifrån denna scannade bild får jag intryck av att samma penna och bläck använts, oavsett nyans. Men t ex för de två begravda den 20:e februari verkar det lustigt att alla data utom begravningsdatum har helt samma färgton och för båda personerna har begravninghsdatumet 20:e feb. en mörkare nyans, samma för bägge. Håller med att prästen mycket väl kan ha doppat pennan i bläcket på nytt, men har svårt att tro att han gjort det precis för begravningsdatumet för båda personerna. för mig ser det snarare ut som att resten av uppgifterna kommit dit först och sen har han kompletterat begravningsdatumet vid samma tillfälle för båda.Ser man på sidan innan, person nr 7, är det det omvända, där har begravningsdatumet en mycket svagare ton.Mvh, Jörgen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(14) Eg trur det vert vanskeleg å slutte så mykje av dette. Det _kan_ vere som eg seier i (11), at presten fekk melding om dødsfallet kort tid etter, førte det inn - og så førte inn den andre datoen etterpå.Men vi ser tilsvarande skifte i blekktone som ikkje kan forklarast slik. Til dømes i nr.7 er blekket i E-en i 'Enke' sterkare enn resten av ordet. Det kan vere så enkelt at presten dreia litt på pennen (fjøra).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.