[#83631] Trine H:dtr. HOFNAGEL ca. 1615-1675 - Karlsöy - opphav Bergen eller i utlandet?

[Gjest Thomas Friis Konst]

Mange takk til Lars for a legge inn lenken til Borgerboken for Bergen, i innlegg * 50.Har ogsa sett begge Knud HANSEN, henholdsvis i 1620 og i 1622. Var en av disse to den utkarede for Trine HOFNAGEL, og i safall hvor kom han ifra?Derimot har jeg selv problemer med a finne borgerbrevet til Henrich HOFNAGEL som det refereres til av den 7. April 1588. Jfr. her tidligere innlegg.Imidlertid fant jeg folgende i lenken i innlegg * 45, - Norske Magain vedrorende Bergens sagefallsregnskap av 1668;- 'Jon Mitsel og Sveder Meyer matte bode 2 rdlr. hvor (for de imod kongens brev har bedt til bryllup), ligeledes Jocum Hofnagel'.Vedkommende, Jochum/Josten HOFNAGEL, antas a ha giftet seg den 10. Februar aret for, altsa i 1667, med Berete/Birrethe HANSDTR. - om jeg har oppfattet alt rett.

[Gjest Thomas Friis Konst]

I ovennevnte lenke som Lars MAERSK HANSEN var sa vennlig a legge ut i innlegg * 47 fant jeg videre folgende som kan vaere av interesse;- ar 1620 - side 184'11 Februar kom her kongens kommissarier over land nordenfra om middagen klokken 2; den 14de begynde de den forste retsdag.19 Juni dode Klaus Fransen, fenrik, hastig om morgenen, da han klaedte sig paa.1 Oktober lod hr. Jonas, pastor til Korskirken, og Henrik Schroder i Koppen saette en oxe pa spill hos Ropkens Else. Om aftenen, da oxen skulle forspilles, var det 103 daler i penge, og blev oxen vurdert for 60 daler. De 43 daler bleve til priser og fordeltes i 10 priser. Derpaa blev kastet op to 17 ojne, fire 16 og fire 15.De to syttender kastede doktor Peder og unge Jan Beck, slagter; de fik oxen og dertil den bedste pris. Derpaa holdt Garlef Lading, Hans Petersen, Mikel Hofnagel og David Jespersen en rigsdaler imod oxen, og Mikel Hofnagel slog 16 ojne og de fik en pris'.- ar 1657 - side 376'Bergen 1657, 9 mai.I folge '24 mands taxering paa Bergen byes indvaaneres huse og formue samt borne- og rentepenges skatt' bleve 1012 skattelagte og det samlede belop af de skyldsatte verdier udgjorde 711,242 1/2 rdlr.Blandt personer, som naevnes, kan merkes doktor Peder Alfsson, Peter bildthugger, Mikel Hofnagel, Herman bildthugger, Salomon kontrafejer.Folgende 11 personer ansloges til at eje 3000 rdlr. eller derover;'- ar 1664 - side 221'foraerede Mikel Hofnagel et skrift til Raadstuen'.

[Gjest Tore Andreassen]

Norske rigs-registranter tildeels i uddrag: bd. 1635-1640, ved O. G. Lundh. 1880Christian Christoph Andreas Lange, Edvard Omsen Heiberg, Siegwart Petersen, Johan Ernst Sars, Otto Gregerssøn Lundh, Ole Andreas Øverland, Yngvar Nielsen, Erik Andreas Thomle, Norske historiske kildeskriftfond.(Kilde). På side 201 står følgende:'Vider, at os elskelige Gunde LANGE til Fritsø, vor Mand og Tjener, underdanigst os have ladet tilkjennegive, hvorledes han Domme haver forhvervet over Michel HOFFNAGELL, Borger udi vor Kjøpsted Christiania, og avgagne Peder JOHANSSØNs Arvinger' osv.Riksarkivet, Rentekammeret, Lensregnskaper, Akershus len nr. 102.5, litra O: Manntallsregister på den påbudne landskatt som Christiania borger har utgitt av deres odel og pantegods etter Kongl. Mayts nådigste skattebrevs lydelse til Martini Anno 1630: 'Michel Hoffnagel, 1630 / 11. Michell Hoffnagells gods: 1 rdl' (Kilde:kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust))Dette tyder jo på at en Michel HOFNAGEL/HOFFNAGELL bodde i Christiania på samme tid om Samuel HOFNAGEL, med etterslekt i Christiania og Fredrikshald, (se Geirs innlegg nr 25). Spørsmålet er da: Er denne Michael den samme som Michael Hofnagel i Bergen (født før 1620 og død 1675) og finnes det en link mot Samuel HOFNAGEL (gift med Johanne SØFRENSDTR. og hadde følgende barn: Samuel Samuelssøn HOFNAGEL, smedmester f. ca.1647-d.ca.1707, Catrine Samuelsdtr. HOFNAGEL døpt 12.2.1648 i Hellige Trefoldighets kirke-begravd 6.10.1654? samme kirke, Borchardt Samuelssøn HOFNAGEL, tollvisitør i Fredrikshald, døpt 1.8.1652 i H.T.kirke-d.1719.) Var Henrich HOFFNAGELL begges far? og hvor innvandret de fra? Viser til Thomas innlegg 42 og 45, venter spent.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Hei Tore,- takk for ditt interessante innlegg. Jfr. innlegg * 53.For det forste var det en del nye og viktige opplysninger om HOFNAGELs, - ikke minst om en Michel/Mikel HOFNAGEL/HOFFNAGELL som tilsynelatende bodde samtidig i Christiania med ovennevnte Samuel HOFNAGEL.Dessuten undrer jeg om du har ytterligere informasjon om sitatet;' - hvorledes han Domme haver forhvervet over Michel HOFFNAGELL, Borger udi vor Kjopstad Christiania, og avgagne Peder JOHANSSONs Arvinger' osv.Hva handler det her om - en dom? - og har vi (som du selv sier) eventuelt med 2 - to - Michel HOFNAGEL a gjore?Til sist men ikke minst reiser du jo et vesentlig sporsmal - hvorvidt Henrich HOFNAGEL var begges (Samuel og Michel) far!Med andre ord tor jeg ikke du er den eneste som venter i spenning.....................

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Ja, slutter meg til Thomas, dette er interessant. Men Tore, et lite (og i denne sammenheng mindre viktig) spørsmål; hvordan kan du vite at Catarine som ble døpt 1648 er det 'barn' som begraves på Watterlands Kirkegaard 06.10.1654 (to dager før Samuel Hofnagels værmoder).Jeg antar følgelig 'hadde følgende barn' betyr 'vi kjenner til følgende barn'?En tastefeil(?) på Catarines dåpsdato, skal være 01.12.1648.

[Gjest Tore Andreassen]

Tastefeil:Skal være 1.12.1648.Det står: 'Samuel HOFNAGELS barn paa Watt', min antagelse var at det kanskje var Catarine da jeg har bare Samuel og Borckhardt i tillegg. Du ser jeg hadde et spørsmålstegn ved Catarine, håpet noen event. kom med en korreksjon.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Unnskyld, jeg overså spørsmålstegnet. Da er vi enige.

[Gjest Tore Andreassen]

Det kan jo være et barn født før 1648, (første kirkebok!) Finns det andre muligheter å undersøke?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det finnes andre muligheter, men da vanligvis gjennom indirekte kilder. (Det enkleste eksempel kan være en avdød bror av Samuel Hofnagel som døde uten livsarvinger etter oktober 1654 og skiftet er bevart eller gjengitt - om noe slikt finnes, er altså ikke Christiania stedet - mest trolig skal vi i så fall utenlands).Dette arbeidet gjøres eller rettere sagt er såvidt startet for Christianias innbyggeres vedkommende, om det gir svar på spørsmålet gjenstår å se - i de fleste tilfelle sitter man nok tomhendt igjen (det er ganske mange 'Hofnagel-saker')Et enklere svar, hvis du med undersøke mener en systematisk leting i ett kildemateriell, er svaret nei. (med forbehold om at en kvalifisert gjetning kan styre mot en bestemt metode)Svart på en annen måte,

[Gjest Tore Andreassen]

Hei Thomas, jeg sakset dette fra et nettsted, men kildeangivelsen forsvant, her er den: [url="http://stromsnes.info/nb/h/hofnagel.htm>http://stromsnes.info/nb/h/hofnagel.htmDu lurer på om dette var en dom, det ser slik ut. Disse registrene er utdrag fra 'statens' styre. Du finner de her:

[Gjest Tore Andreassen]

Geir, du skriver om Samuel HOFNAGELS 'værmoder' som dør to dager før 6.10.1654. Jeg greier bare å tyde to hunkjønn: 'En pige' og Anne, men ikke etternavnet. De ni andre synes å være mannsnavn.

[Gjest Tore Andreassen]

Dette om Peter HOFNAGEL må jeg bare ta med før jeg tar kvelden.”Den gledesdrukne dreng” – den norske rokokkostilens høydepunkt? ”Denne oppsatsen har ikke bare utviklet seg til et uttrykk for selve Herrebøe-ånden, men til et symbol for den tidsalder som Herrebøe-fabrikken virket i ” – etter oss kommer syndfloden”. En internasjonal keramikk-spesialist som den dasnke museumsdirektør Emil Hannover kan ikke holde tilbake sin henrykkelse: ”Modelleringen af dette kapitale stykke, …er ganske vist alt andet end akademisk korrekt; men som den glædesdrukne Dreng med sit Blomstergehæng om Lænderne staar der og tramper midt i den barokke Ophobning af Muslingeskaller og skrøbelige Kar, er han dog en af de lysteligste Figurer, man møder i hele Fayencekunsten.” Opstad, ”Boken om Herrebøe-fajansene”, side 62 Katalognummer 100 i vår jubileumskatalog er et objekt som kan komme til å utgjøre en langvarig auksjonsrekord for norsk kunstindustri: Bordoppsatsen ”Den gledesdrukne dreng”. Som tilfellet er med de fleste virkelig gode antikviteter, kan vår ”dreng” fortelle en historie om både oss selv og vår kulturhistorie. Da Christiania-borgeren Peter Hoffnagel (1721 – 81) kjøpte gården Herrebø i Idd i 1753, fikk han gjennom makeskifte også eierskapet til deler av Idd prestegård. Han satte i gang store prosjekter på dette tidligere kirkegodset; først en større fabrikk for murstein, takstein og fliser. I 1758 ble byggingen av det som ble ”Herrebøe Fajance Fabrique” startet, for å fremstille ”uægte Porcelain”, eller altså fajanse, som det fantes råvare til i området. Dette skulle bli et kortvarig, men storslagent norsk industrieventyr. Fabrikken ble lagt ned i 1771, etter tolv års drift. En av grunnene til at det gikk som det gikk, var Herrebøes unndragelse av skatt, stor gjeld og unnasluntring fra kreditorer – dette, i tillegg til bybrannen i Frederikshald i 1761, førte til at det økonomiske grunnlaget sviktet. Med pengehjelp fra først og fremst Peter Elieson og Christian Friedrich Glückstadt, fortsatte driften på Fajansefabrikken noen år til, men i 1771 var det altså slutt.Kilde: Blomqvist Kunsthandel.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Tore, jeg skrev 'begraves på Watterlands Kirkegaard 06.10.1654 (to dager før Samuel Hofnagels værmoder)' - værmoderen begravet 08.10.1654.

[Gjest Tore Andreassen]

Trøtte folk burde legge seg og sove, har jobbet med data siden lunch. Får sjekke dette imorgen.

[Gjest Tore Andreassen]

Hei Geir, det hjelper å sove, nå fant jeg 'værmoderen', man må se i riktig retning. Men hvorfor bare registrert som 'væmoder' uten navn, hans barn som begraves to dager før registreres også uten navn. Dette er vel resultater av pestens fryktelige herjinger:'Pest i Christiania og deler av Østlandet. Dette var siste gang det var pest i Norge. I århundrene før - fra 1349 (Svartedauen) til 1654 - var det jevnlig pest i Norge. Dette ifølge boken 'Svartedauen og senere pestepedemier i Norge' (2002), hvor O.J. Benedictow skriver at det ifølge kirkebøkene for Oslo (Christiania) i 1654 døde c.1440 personer i Christiania, dvs. c.40% av befolkningen.' Kilde: www.ager.no - Akers bosettingshistorie

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det er riktig at pesten trolig ligger bak de aktuelle dødsfall, i september og oktober er det innført over 500 begravelser - trolig er det korrekte tallet langt høyere.Men innføringer som 'hans barn', 'hans kvinne', 'hans svigermor' er helt vanlige på denne tiden. Barn er bare unntaksvis navngitt (er du heldig kan det stå f.eks. datter), avdøde ektefeller er også ofte navnløse (er hun enke derimot er en vanlig angivelse f.eks. Barbra sl: Mads Jensøns).

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

PS. At det er Samuel Hofnagels værmoder som begraves tilsier at hun er enke.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Kort kommentar til Tore's innlegg * 60;- takk for henvisningen til STROMSNES, som jeg selv allerede har kontaktet uten tilbakemelding sa langt.Har derimot problemer med a komme inn pa lenken om den omtalte dom i.f.m. Michel HOFNAGEL via 'Norske rigs-registranter 1635-40', - skal dog gjore nye forsok. Jfr. innlegg * 53 og innlegg * 60.Imponerende arbeide som vises av Peter HOFNAGEL i innlegg * 62. Dersom det kan pavises en link melleom de her omtalte HOFANGELs og de i de Lave Land finnes det mye a by pa ogsa herfra. Arbeider i bade skrivende og bildende forstand.Jeg skal selvfolgelig ogsa svare Geir da jeg bl.a. undrer pa hvorvidt han har noen indikasjoner pa beskjeftigelsen til Samuel HOFNAGEL d.e.Nok en gang mange takk.

[Gjest Tore Andreassen]

Jfr. innlegg *65 og *66 (Pesten i Christiania).Jeg finner også Samuel HOFNAGELs begravelse, 16.10.1654. Det vil si at konen, Johanne SØFRENSDTR, mister mann, et barn og mor i oktober 1654, antaglig i pesten.

[Gjest Tore Andreassen]

Jfr. innlegg *65 og *66 (Pesten i Christiania).Jeg finner også Samuel HOFNAGELs begravelse, 16.10.1654. Det vil si at konen, Johanne SØFRENSDTR, mister mann, et barn og mor i oktober 1654, antaglig i pesten.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Geir's innlegg * 25;- forst av alt mange takk fot at viser interesse for denne traden og deler med deg av verdifulle opplysninger.Undrer pa om du vet hvilken beskjeftigelse den Samuel HOFNAGEL som dode i Christiania i 1654 hadde, - eller hvor en kan soke etter ytterligere data om han?Det ville vaere interessant a vite hvor han kom fra.Jfr. her ogsa Tore's innlegg * 53 - hvor en eventuell forbindelse sokes mellom denne Samuel HOFNAGEL og den Henrich HOFNAGEL som tok borgerbrev i Bergen i 1588.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Beste Tore,- tor jeg sporre om du har en privat e-postadresse hvor jeg kan oversende et utkast angaende 'Samuel-grenen' av HOFNAGELs i Christiania? - dette for det eventuelt legges ut her.Pa forhand takk, med vennlig hilsen, Thomas

[Gjest Tore Andreassen]

Hei Thomas.Min mail adresse er: tore.and@online.noJeg har også et oppsett klart på Samuel HOFNAGELs etterslekt, så det skal bli spennende. Ser frem til ditt utkast.Tore

[Gjest Thomas Friis Konst]

Takk for din e-mail adr. Tore.Det forste mailet vedrorende HOFNAGELs i Christiania, Bergen, og Be-Ne-Lux omradet er allerede sent. Thomas

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det er en og annen 'snubletråd' mht. Christiania-Hofnagel, bl.a. Peter omtalt i bl.a. i (62). Skal dere legge ut hva dere har her i dette forum?