Gå til innhold
Arkivverket

[#83705] Malmfrid brukt som guttenavn


Gjest Kjell Lauritzen
 Del

Recommended Posts

Gjest Kjell Lauritzen

Navnet Malmfrid betyr noe spesielt for meg, idet jeg er gift med en med det navnet. Et sterkt navn ! Fra Norgeshistorien kjenner vi dronning Malmfrid, gift med Sigurd Jorsalfare. (Senere også dronning i Danmark.)At navn som Helge, Tore og Jøran har vært bruktsom navn på begge kjønn, er vel kjent. Men Malmfrid brukt som guttenavn ?I Klokkerboka for Skien 1914 kom jeg over en Malmfrid Clausen, som altså er plasser på 'mandkjøn'. Barnet døde forøvrig kort tid etter. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5644&idx_id=5644&uid=ny&idx_side=-76>Lenke Permanent bildelenke: Lenke Jeg sjekket 'døde mandkjøn' i Klokkerboka (nr. 40) Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: Lenke og Ministerialboka: Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Hvis du i folketellingen 1900 søker på fornavn som begynner på ''malmfr'', finner du 56 stk Malmfrid, så da kan du jo se om det er noen gutter/menn blant dem.Du vil også finne 6 stk Malmfred - fem av disse er mannkjønn, og én er kvinnekjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

For fullstendighetens skyld:Her er dåpen til den ene Malmfrid'en - Nils Malmfrid Adolf Fredrik Tornerhjelm Nilsen, født 17.mai 1875 i Bergen - se nr.184 her [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8328&idx_id=8328&uid=ny&idx_side=-75>Lenke (Bergen, Domkirken, Ministerialbok nr. B 5 (1872-1878), Fødte og døpte menn 1875, side 76). Og her er den andre - Jakob Malmfrid Thorvaldsen/Olsen, født 5.januar 1894 i Kristiania - se nr.91 øverst på denne siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

I svensk har ein vel fleire slike -frid-mannsnamn; Holmfrid for eksempel, så eg oppfattar det som ein alternativ skrivemåte til -fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torodd Kinn

Einig med Aase, -frid er ein variant av -fred. Det er 340 menn/gutar i FT1910 med namn på -frid (el. berre Frid), mange fødde i Sverige, men òg mange norskfødde.Og 55 kvinner/jenter med namn på -fred.Ja, det er ein smule forvirrande.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(6) tyske Erich Paul Remark tok i bruk 'Maria' som andre førenamn (og den franske namneforma Remarque) i voksen alder - så det vert eit spesielt tilfelle.Eg har lært at i (ein del?) katolske land, er det tradisjon å gje barna namna til gudmor og gudfar som 2., 3. eller 4. førenamn. Difor heiter gutar t.d. Maria og jenter heiter t.d. Josef - men ikkje som første førenamn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Du har også ein parallell i Herlaug - opphavleg eit mannsnamn, men på grunn av endinga har tyngda forskyve seg over mot kvinnesida med tida. I 1865 var 1 av 14 Herlaug ei kvinne. I 1910 finn du 41 menn og 18 kvinner, og pr i dag har SSB 11 menn og 145 kvinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Navnet Brynild/Brynil har også vært brukt om begge kjønn, men her er det vel det germanske kvinnenavnet Brynhilde og det norrøne mannsnavnet Brynjulv som begge har hatt en utvikling av uttalen for tilslutt å smelte sammen i én felles uttale. Jeg ser f.eks. i folketellingen 1900 at det i Idd i Østfold er 12 personer ved navn Brynild og alle er menn, mens det i Selbu i Sør-Trøndelag er 20 personer ved navn Brynil/Brynild - og alle er kvinner.I vår familie har vi en mann ved navn Sigfrid (- riktignok født i Sverige). Det er 306 kvinner i Norge som har dette som eneste fornavn, så man kan jo tenke seg at det blir noen forvekslinger, både morsomme og mindre morsomme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Alle menn som er kalla Brynild/Brynnil/Brønnel herii fjorden har nok 'heitt' Brynjel/Brynjele, med trykk på fyrste staving, og så har skrivarane brukt det skriftbildet dei tykte dei høyrde. Ei kvinne ville 'heitt' Brynilde med trykket på andre staving, så i uttale har det ikkje vore fare for samanblanding av namna her hos oss - det har altså ikkje vore ein felles uttale, derimot eit felles skriftbilde med bakgrunn i to ulike uttalar (eit enkelt skriftbilde viser som kjent ikkje trykkplassering).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.