Gå til innhold
Arkivverket

[#83749] Hvor mye har havet sunket /landet steget ved Syd-Norge de siste 200 år ?


Gjest Leif Salicath
 Del

Recommended Posts

Gjest Leif Salicath

Slektsforskning kan være så mangt og jeg holder på å finne ut av beboelsen i en liten fjord på Sørlandet. Ovennevnte spørsmål er knyttet til hvor en skute ble bygget - dvs. hvor benkestokken var i kapertiden. Konkret gjelder dette en slupp på 2,5 læster, mao. ikke særlig stor.På gamle kart og jordskifteforretninger fra ca 1840 har jeg funnet hvor de forskjellige eiendommer har sine båtplasser. Dette hjelper meg et stykke på vei, men det avdekker også at sjøen må ha vært atskillig høyere (dvs. landet lavere) enn idag. En av alternativene for benkestokken ligger nær en slik gammel brygge som det fortsatt sees rester av idag, men hvor vannstanden idag bare er 10-20 cm på høyvann og bart på lavvann. Da sjøbunnen på stedet er blankskurt fjell, må sjøen ha stått høyere i gamle dager. Faktisk har jeg ved selvsyn på 1950-tallet sett at en fortøyde en sørlandssnekke der på den tiden, noe som er helt umulig idag.Dette er det mest aktuelle stedet for benkestokken, vel og merke hvis havet har sunket ca 1 meter siden 1810.Jeg antar at sjøen har sunket/landet har steget med 30-50 cm siden 1950, men søker nå informasjon på hvor mye høyere sjøen kan ha vært i 1810, som saken gjelder, på Sørlandet i området mellom Arendal og Kristiansand.Vi leser jo så mye om at klimaet betyr havstigning, men det motsatte er jo fortsatt tilfelle ihvertfall i Norge. Jeg har lest noe en gang om dette, men finner det ikke igjen. Kan noen hjelpe med fakta ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Sjekk Tromsø Museum/Univ. i Tromsø. De har (eller hadde) et program som heter Sealevel. Det svarer på det du spør om, i hvert fall for Nord-Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Salicath

Under regjeringen.no finner jeg overraskende nok:'Land rise is of great importance to our region. Norway has risen significantly after the weight of the inland ice disappeared during the previous ice age. The land will continue to rise throughout the 21st Century, but will vary from approximately 10 cm per century in the westernmost part of the country to 50 cm per century at the head of the Oslo and Trondheim fjords.'Hva skjedde de siste 200 år ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anita Holck

Jeg søkte på 'havstigning' og 'landheving'. Den største landhevingen i Norge skjer i indre Oslofjord (ca. 4mm pr. år), minste landheving på sørvestlandet, som faktisk har negativ landheving. Kartet viser at Arendal hever seg ca. 1,66 mm i året, Kristiansand ca. 0,86 mm. Hvis man regner et snitt på ca. 1 mm, blir det 1 cm på 10 år, 10 cm på 100 år. Se kartet.LenkeSiden 1900 har det globale havnivået steget med rundt 17 cm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Salicath

Takk for lenken Anita.Det er altså meget store lokale variasjoner. Bruker jeg Arendal som er ganske nær, så får jeg 1,66 mm *200 = 33 cm landstigning hvis alle år har samme verdi. Og som det står i lenken 'Denne landhevingen har vært stort sett konstant de siste 4000 år.'Jeg hadde trodd det var mere, ikke minst ut endringer fra 1950-tallet til idag.Konklusjonen på mitt problem blir nok at benkestokken ikke kan ha vært på det omtalte sted. Da gjenstår det bare to alternative lokaliteter og det gjør det egentlig lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Så interessant ... dette du tar opp. Jeg sitter her med Altas historie, bind 2, foran meg. Der er et bilde, som viser landhevingen i løpet av 50 år, fra 1839 ... da Recherche-ekspedisjonens medlemmer festet en bolt til berget i Bossekop. Bolten ble slått inn i tangfestet. På bildet vises hvor bolten er 50 år senere. Den befinner seg 1,2 m over tangfestet, står det.De fant ut at landhevingen hadde vært større i Alta-området enn ute ved kysten, så variablene er nok ganske store i vårt vidstrakte land..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Salicath

(6): Når det gjelder Alta viser ovennevnte lenke at det var en landstigning på 2.23 mm pr år. Da begynner jeg å tro at jeg husket riktig når jeg mente at det på 1950-tallet var fortøyet en sørlandssnekke ved den brygga jeg omtalte innledningsvis (hvor det idag er 10-15 cm vann på høyvann).Antagelig er de landstigningstallene som vises i lenken hentet ut fra en modellering basert på 'landmasse', dvs. vekt av landarealet. Kanskje er nærhet til høyere terreng ikke blitt tilstrekkelig hensyntatt i modellen. Type bergarter osv. kan kanskje også ha betydning. I mitt case er det vulkanske bergarter helt opp i dagen flere steder og kanskje er 'landet presset opp mere der enn ellers'.Håper en geolog ser dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Ja, det kunne ha vært fint med en geolog her, som kunne komme med plausible forklaringer ... Jeg leser imidlertid litt mer om dette i samme boka, og da ser jeg at disse studiene av strandlinjer i Nord-Norge egentlig fikk større interesse, fordi strandlinjene viste seg så tydelig i terrenget, og i forskjellige nivåer over havet. Først antok de at det var havet som sank, men strandlinjene motbeviste dette. Her står blant annet: 'Da Gaimard kom nordover igjen med La Recherce sommeren 1839 var det meningen at han skulle følge med til Svalbard, men han var nå blitt så opptatt av sine strandlinjestudier at han istedet valgte å bli igjen i Alta for å fullføre dem. ...'Jeg kan faktisk forstå ham.Selv opplevde jeg å komme tilbake til Alta for snart 12 år siden, og ved Altaelva, der vi pleide å leke som barn, var det kommet masse nytt og ukjent land ... siden den gang. Jeg tror derfor at du kan stole på din hukommelse angående fortøyningen til sørlandssnekka deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Ved Tregde (kfr. meterologen Kristian Tregde) i Mandal finnes det på en liten odde et geologisk merke pga stabilitet mht havnivå.Stylegard har i sin Spangereids historie (som han skriver er passé i løpet av få år,) historie ifm landhevning i dette omårdet, kfr. Spangereidkanalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

det var vist samme lenke som (4)(7) Spör NGU om kortet er baseret på modellering. Jeg tror ikke det. De höje verdier i Bottenviken og verdierne i Stockholmsområdet er vel verificerede.(6) en del af de 1,2 m kan bero på tidevand og klima/lufttryksvariationerDer har neppe väret postglacial vulkansk aktivitet som kan ha påvirket landhevingen i Norge. se også wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Landheving LMH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Salicath

Re (12).Når jeg antydet vulkansk aktivitet dreier det området mellom Homborsund fyr og Gjeslingene (de blinde skjær som Terje Vigen strandet på). Her er alt ren lava som selvfølgelig ikke er av helt ny dato, men allikevel langt nyere enn områdene innenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Salicath

Selve vulkanens sentrum skal ligge ca 100 m utenfor øya Rivingen - se LenkeRivingen som ikke må forveksles med en annen 'Rivingen' utenfor Grimstad eller div. andre 'Rivingen', består kun av lava og er nå et naturreservat fordi lavaen (som er både skarp og vanskelig å gå på) er ideell for planter og fugl og lavaen har ennå ikke hatt synlig nedbrytning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johannes S. Havstad

I boka 'Liv og lagnad i Landvik. Bind 1. Førhistorisk tid' har eg prøvd å samle det som for tida er kjent om landhevinga i Grimstad-distriktet, frå Ratida ca 10400 år tilbake og fram mot våre dagar. Boka er tilgjengelig i bibliotek og bokhandel.Under arbeidet sakna eg for øvrig relevante granskingar av landhevingsforløpet på Agdesida, så fasit kjenner me ikkje.Forholdet er komplisert, og landhevinga er resultant av fleire krefter. Ein skal for det første vere klar over at MG (marin grense) stig med ca 70 cm pr km langs kysten av Aust-Agder, frå ca 30 moh. på grensa til Vest-Agder til ca 108 moh. ved grensa til Grenland. Størst landheving (oppmot 700 m) har det vore - og er det framleis - i det det sentrale nedisingsområdet inst i Bottenvika.Landhevinga etter istida har heile tida retardert, men følger samme mønster som MG-nivået, og er altså framleis avhengig av kor tjukt isdekket ein gong var.På grunn av sterkare smelting av isbreane når globaltemperaturen går opp, er landhevinga i dag trulig stansa opp på Skagerrakkysten, og me kan kan vere på veg inn i ein såkalla transgresjonsperiode, slik me hadde under den sterke bresmeltinga i atlantisk tid.La meg avslutte med å nemne at kvartærgeolog Ivar Johan Jansen ved Statens kartverk nok er den som kjenner best til dette fagfeltet på Agder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Fint at du kom inn her, Johannes. Nå diskuteres vel bare de siste 200 år, men jeg blir ganske ydmyk ved tanken på at dette området vårt lå under havet for 450 millioner år siden i følge en geolog jeg hadde forbindelse med for noen år siden. Han fortalte at landhevingen i Norge skyldes en kontinentalplate glir under 'vår' plate og presser Skandinavia oppover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Salicath

Takk for mye interessant informasjon som jeg har lært mye av.Min påvisning av vulkansk aktivitet er kanskje uten interesse i denne sammenheng, men bygget på en antagelse (min) om at 'platen' var tynnere eller delt der hvor lava kom til overfalten og at dette kanskje kunne gi større 'landheving-verdier' ...Mht. 'Terje Vigen' så kan det også nevnes at 'de blinde skjær' idag ikke lenger er blinde, men synlig selv på lavvann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Even Stormoen

Veldig på siden av temaet, men må bare påpeke den velkjente pussighet at den omtalte verselinje fra Hr. Ibsen: 'Gæslingen kaldes de blinde skær lidt østenfor Homborg-sund.' - vitner om en skral stedssans hos dikteren, da Gjeslingene vitterlig ligger vestenfor Homborsund. (Syd-vest hvis man først skal pirke) Med mindre Terje egentlig traff Mågholmene eller deromkring rundtforbi. Eller min skarve kunnskap om emnet er rimelig utdatert, hvilket ikke ville vært noen overraskelse . .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Salicath

Enig i (18). Da Gjæslingene idag ikke langer er 'blinde', men ligger godt over vannet selv ved høyvann, kunne en kanskje bruke dette som bevis for at landstigningen har vært stor i området, men å bruke Henrik Ibsen som kilde for landstigning, er vel å gå for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Jeg synes fortsatt at dette temaet er interessant. Kom til å huske på en historie fra Nord-Sverige, eller var det nordlige Finland, der landet stiger så pass mye at innbyggerne kommer sammen hvert 50. år ... eller var det mer ... for å dele land seg imellom. Prøvde å finne dette på internett, men jeg fant ikke riktige søkeord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johannes Schrøder Havstad

Ja, temaet landheving etter siste istid er interessant, Marianne.Landskapet i inste del av Bottniske viken endrar seg så raskt at ein ser endringane på luftfoto tatt kvart 10. år. Dei viser klart at takrøyrvegetasjonen stadig veks utover i det stadig grunnare vatnet.Litt lenger sør: Ferga mellom Vasa og Umeå landar nå langt utanfor der bryggene til byane i si tid blei anlagt, og passerer eit ungt øylandskap.Og ikkje minst fantastisk er det øylandskapet ein opplever på turen frå Stockholm via Åland til Turku (Åbo). Men her lenger sør i Østersjen er jo landhevinga mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Salicath

Basert på tallverdiene i lenkene ovenfor vil Operaen i Oslo heve seg med ca 4 mm årlig. Det skulle da bli nesten 40 cm frem til 2100. Godt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils Aksel Horvei

Re 16: At landhevningen i Fennoskandia etter istiden skulle skyldes noe annet enn isavsmelting, er fullstendig utelukket. Å blande inn platetektonikk for 450 mill. år siden er en avsporing. At det dengang OGSÅ foregikk landhevning og senere også i Tertiær, er irrelevant for hva vi observerer i dag. Hevningen avtar fra sentrum i Bottenviken, hvor den vel er 9 - 10 mm per år, til null (eller negativ) i Rogaland.Det er velkjent at man finner muslinger fra etter istiden mer enn 200 moh i Holmenkollåsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.