Gå til innhold
Arkivverket

[#83905] Kjende og ukjende møringar første halvdel av 1600-talet.


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Finn Oldervik

Denne tråden er mest oppretta for å ha ein stad å posta opplysningar som kjem fram av lensrekneskapa. Men også andre kjelder og opplysningar er sjølvsagt velkomne i debattråden. No hender det at møringar er nemnd i lensrekneskapa frå andre delar av landet også, og i det første innlegget skal eg kort drøfta ei slik opplysning.I lensrekneskapa for Helgeland for 1623 Lenke er det ei opplysning om at ein Hr. Anders Pedersson Quernes med sine medarvingar eig partar i nokre gardar som er lokalisert til Rana. Gradane er som følgjer: Løgbergh 4 pund fiskes leige, av Røberg 2 pund, av Skar 1 våg og av Stavnes 1 våg, tilsaman vert dette 4 våg fiskeleie.Nokon prest i Kvernes som har hatt namnet Anders Pedersson er ikkje kjend. Difor reknar eg med at det her har vore ei forveksling mellom prestegjelda, slik at Tingvold skal vera det rette.Dette jordegodset har vore drøfta i ymse debattar tidlegare, men det har vel knapt vore nemnd kvifor det dukkar opp nett i dette året, - eller rettare i ei tid då fleire lågadelsætter mista adelskapen sin. Ei av desse var Benchestokk-ætta som hadde Meløya som hovudsæte. Dei som har følgd med veit også at eg har sett fram ei hypotese om at Hr. Anders Pedersson på Tingvoll er av Benchestokkætta.Vi veit frå før at ein prestemann på Sunnmøre, Hr. Arne står som eigar av godset nokre år seinare, men i mellomtida har det vore eigd av ein tredje person, nemleg Jens Søffrensson som eg heller ikkje klarar å plassera. Eg vil koma attende til dette i seinare innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Steinar Hansen

Dahl skriver i 'Geistligheten...' at Anders Pederson til Tingvoll eide i de gårdene du nevner i 1640-årene. I en note skriver han ellers at Hr. Arne på Sunnmøre er oppført med odel i disse gårdene i odelslisten i 1624, og at iflg. bygdebok for Rana var gårdene eid av Audun Ågeson på Reknes 1648-1669.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Vi såg at Hr. Anders Pedersson på Tingvoll åtte dei 4 gardane i 1623. Alt i 1624 er det Jens Søfrensson som saman med sine medarvingar eig dei fire gardane. LenkeLars Steinar (2)Ja, vi kjenner opplysningane i Dahl og dei har vore drøfta i ulike samanhengar utan at eg hugsar kva for debattar det har vore. Når Audun Ågesson står som eigar m.a. i 1647 (sjå den trykte skattematrikkelen for Nordland!), så må det utan tvil vera fordi han var gift med dotter til Hr. Anders Pedersson. Men kven er denne Jens Søfrensson som står som eigar i 1624 og så vidt eg hugsar, resten av 1620-talet? Slik opplysningane er utforma, så står det jo at både Hr. Anders og Jens har arva gardane saman med andre og da skulle ein kanskje tru at Jens var ein av Hr. Peder sine medarvingar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Leif (4)Ja, eg har lagt merke til dette og når eg ikkje har nemnd det så er det fordi eg er usikker på om det er same gardane det gjeld, eller om det berre er namnelikskap. Kjennes denne Oluf noko nærare?Som eg nemnde, så var det Jens Sørensson som skatta for dei fire gardane resten av 1620-åra, men i 1630 var Hr. Arne på 'Syndmøer' kome som eigar. Lenke Etter som eg hugsar så var det to prestar som heiter Arne i det aktuelle tidsromet, og om eg ikkje tek feil så er sleksbakgrunnen ukjend for begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Lampe har ein Arne i Herøy som kan vera ein høvande kandidat, nemleg Hr. Arne Olavsson Teiste. Korleis Lampe kan få til at ein danske som heiter Arne Nilsson kan vera den same forstår eg ikkje. [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=680&storleik=>Lenke Den andre Hr. Arne på Sunnmøre må vera Hr. Arne Evensson i Norddal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I 1633 er det Jens Durup som betalar på Hr. Arne sine vegne. [url="http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/20646/4?size=full&mode=0>Lenke Det same var tilfelle i 1634. Lenke Men så vart det problem. Etter 1634 finn eg ikkje noko odelsskattemanntal før i 1639 og då var det hr. Anders Pedersson på Tingvoll som skatta for godset. Men no står Hr. Anders oppført utan medarvingar, så då kan vi vel regna med at han har løyst ut dei andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Dette odelsskattemanntalet frå 1667 er meir nøyaktig i plasseringa av dei ymse gardane, og her går det klårt fram at Skar og Stavnes ligg i Meløy fjerding, medan dei andre ligg i Rana. Lenke Det skulle fjerne all tvil om at det er dei to førstnemnde gardane som Olav Engelbregtsson i Mesøya skattar for m.a. 1610 og vidare utover. Sjå innlegg (4)! Som skattemanntalet viser, er det Ouden Oudensson i Molde som skattar for alle gardane i 1667.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Om ein ser på odelsskatten for Helgeland 1623 nok ein gong, Lenke så ser vi at Olav Engelbregtsson endå eig to gardar som han skattar for, nemleg Bredvik og Stokke om eg les rett. Er det nokon som kan identifisere desse gardane?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Johannessen

Olav Engelbregtsson var lensmann og jekteskipper. Han døde i 1627, nevnt av Maurits Rasch: ”Anno 1627 den 16. Januarii blev Oluf Engebretsøn i Messø paa Ommenesvig i Melø Fjerding, der Klokken var 2 Slet.”Enken ser ut til å ha skattet for en gård Breivik etter mannens død (se fastelavn 1628) samt svart skipperskatt. En antatt sønn Ingebrigt ser ut til å bo og skatte for gården Øysund (?). Han ser også ut til å ha betalt sakefalls-penger ved et par anledninger.Breivik er vanskelig å plassere. Muligens i Rødøy. Stokke/Stokka (hvis vi leser riktig) er også vrien. Nesna og Alstahaug er mulige kandidater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk til Leif for interessant svar.I følgje Rygh så er det ein gard i Meløy som er kalla Brevik eller Breivik (gnr 30). Garden som står framom er Grønåsen, medan garden bakom er Bjærangen. Kan denne vera aktuell?Det er naturlegvis ei moglegheit at Hr. Arne Olsson Teiste på Sunnmøre kan vera Olav Engelbregtsson sin son, men kvifor står da Hr. Anders på Tingvoll som eigar i 1622, medan Jens Sørensson så skattar for godset fram til 1630 då Hr. Arne overtek. Jens Sørensson kan jo vera ein ombodsmann for Hr. Anders?Sidan Olav E. på Mesøya døyr i 1627, så kan jo det vera grunnen til at Hr. Arne vert aktuell eigar i 1630, - kanskje etter eit skifte og ei rettsak? Ei ny rettsak om odel kan kanskje ha gjort Hr. Anders til eigar igjen? Men kvifor står Olav E. som eigar av berre to av dei fire gardane? Kan det vera at dei to andre har høyrd til eit anna gardskompleks, og eg tenkjer da på eventuelt skattefritt adelsgods? Men så langt vert dette berre spekulasjonar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trygve Lunheim

Breivik kan vel være i Meløy (sørsiden av Bjærangsfjorden), men finnes også i Rødøy. Stokke finnes i Alstahaug. Men kan det være Støtte/Støtt som menes? Det ligger jo i Meløy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Johannessen

Er det kanskje bare ny skrivekarl fra Mikkelsmess 1613 til do. 1614, mens innholdet skal være det samme? I 1618 kan det se ut som det for Oluf i Mesøya er føyd til en ny gård: Stokkland? Men ved Martini 1620 er det en annen vri. Ikke så lett å forstå.Breivik i Meløy var en mindre gård – ½ vog i 1647.I 1628 opptrer en Jens i Grønningen (i Lurøy?) som en av flere ”Laugrettismend” ved et ”Jordskiffte og Huus-Bytte” mellom Johan Benkestok og svigerinnen Gjertrud på Meløya. Kan det være Jens Sørensen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk både til Tryggve og Leif for nye innspel.Dette fekk meg inn på tanken at Breivik helst måtte vera ein gard med landskyld 1 våg. Ein slik gard finn vi Salten fjeding.I Gildeskål fjerding i Salten fogderi var det ca 1647 ein Gerdt Gerdtsson som eigde ein del gardar, m.a. også Breivik og Stokkland, kvar på ein våg. Begge gardane låg i Salten fjerding. Kan dette vera dei to aktuelle gardane? Denne Gerdt eigde også ½ våg i Selleseter i Gildeskål. På den garden sat det ein Anders Teiste som sjølv eigde 1 ½ våg i same gard. Lurer på om dette er tilfeldig eller om det er ein samanheng mellom Hr. Arne Olavsson Teiste i Herøy på Sunnmøre og denne Anders Teiste på Selleseter? LenkeDenne Gerd Gerdsson vert da ein slags bindelekk. Nokon som har kunnskap om denne Gerdt og/eller Anders Teiste på Selleseter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Johannessen

Tilbake til Jens Sørensen: Trondhjems-borgeren Jens Sørensen, f. ca 1627, holdt til på Grønøy i Meløy til sin død i 1713. Men det var en Trondhjems-borger med dette navn atskillig tidligere, kanskje nevntes farfar. I Utdrag fra registreringen på Bodøgård 1670 - Odelsbrev på Inndyr gård og det underliggende gods, heter det:”2. Jens Søfrensen, borger i Trondhjem, hans skjøte på ½ øres leie i Dønnbjørn og Hangbjørn på Helgeland. Dat. Trondhjem den 24. mai 1630.” (Audun Dybdahl: Nordnorsk Diplommateriale. Håløygminne 1983.)Dette er vel høyst sannsynlig den Jens Sørensen som eide de gårdene som er nevnt ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Johan (16)Eg veit i alle fall svært lite om Hr. Arne Teiste. Du finn ei lenke i innlegg (6) som viser til Lampes prestesoge for Bergens Stift. Det som står der er vel så mykje eg veit. Men det kan godt vera at sunnmøringar som til dømes Bjørn Jonson Dale har meir kunnskap her.Elles så kan det godt vera at Leif har funne den rette Jens Sørensson som var trondheimsborgar i 1630. Også Jens har sine medarvingar, så det kan godt vera at han er blant arvingane til ein eller annan som har døydd føre ca 1622 slik som hr. Anders P. på Tingvold. Vi byrjar å få på plass nokre brikkar i puslespelet, men manglar nok ein 'nøkkelbrikke' eller to endå.Kanskje ein eller annan barnlause Benchestok eller Teiste døydde kring 1622 eller helst litt før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Marius Setsaas

Finn (17): Mener bestemt å ha sett noe mere om denne Hr. Arne Teiste (..annet sted en Lampe..).Mener også å kjenne igjen trondheimsborgeren Jens Sørenssønn fra 1630. Mon tro om ikke Tore V har vært innom denne..Skal se om jeg kan finne frem noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I følgje Dahl, så var Hr. Gebelus Pedersson i Gildeskål (1613 - 1617) gift med ei Karine Olsdotter. Denne Karine eigde ein god del odelsgods, m.a. også 1 pund i Selleseter og det same i For i Meløy for å nemna eit par av dei.Ettermannen til Gebelus var Søfren Hviid (1617 - 1621). Også han eigde noko odelsgods i området, m.a. 2 våg i Selleset. Enka heitte Mette Lauritsdotter og skatta for ein part av Inndyr i 1625.Spørsmålet er da om Jens Søfrensson kan vera son til denne Søfren Hviid. Mor til Jens treng ikkje vera den Mette Lauritsdotter som er nemnd som enke etter Søfren. Han kan ha vore gift før.Pussig samantreff at i 1647 er det ein Anders Teiste som held til på Selleset og som eig 1 1/2 våg i garden medan Gerdt Gerdtsson eig 1/2 våg Til saman eig då Anders Teiste og Gerd 2 våg eller nett det same som Søfren Hviid i 1624. Gardane Breivik og Stokkland er det også Gerdt Gerdtsson som eig og desse tilhøyrde skipper og lensmann Olav Engelbregtsson i Mesøya. Når Jens ikkje er nemnd lenger som eigar av dei fire gardane som Hr. Anders P. på Tingvoll skattar for i 1622, så er det ein sannsynleg Teiste som tek over, nemleg Hr. Arne Olufsson i Herøy på Sunnmøre.Sjå også denne tråden, særleg innlegg (40)! Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Leif (15)Dei to gardane du nemner som Jens Søfrensson skjøta i 1630 tilhøyrde Torckel Andersson på Dønnebjørn i 1610. Frå ca 1617 tok ein Christen Torchildsson over. Høgst truleg var Christen sonen. Begge gardane låg i Herøy.Det står litt om denne yngste Jens Søfrensson i 'Trondheim før Cicingnon'. Han vart fint gift, truleg med ei sonedotter til den Hans Kruse som held til på Sandnes (sjøen) først på 1600-talet. Det er også nemnd ein nordlandshandlar som heiter Søfren Jensson og sidan han har høveleg alder så kan han jo være 'The missing link' mellom dei to nordlandshandlarane og trondheimsborgarane, Jens Søfrenssøner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Odelskattemanntalet for 1620 seier vel at heller ikkje Olav Mesøya er utan medarvingar. Her er han oppført med gardane, Brevik, Stokklandet og Stavnes, tilsaman to voger fisk. LenkeMen han har altså medarvingar og eig dermed ikkje gardane åleine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Johannessen

I NST IX, s 44 – 49, har K. Bloch en interessant artikkel med tittelen ”Slekten Bloch fra Nordland. Noen supplerende opplysninger.” Han drøfter slektsrelasjoner rundt nordlandsslekten Blochs stamfar: fogd i Salten Christen Jenssøn. Jeg tror temaet har vært berørt i debatter her uten at jeg finner disse igjen her og nå.K. Bloch holder Anders Teiste (Seljeset) som sønn av Oluf Teiste og dennes hustru Anna. Så vil jeg sitere følgende passus fra artikkelen:”Hvem Oluf Teistes hustru var er ukjent, men av den før omtalte jordeboken for Helgeland fra jan. 1625 fremgår det at hennes fornavn var Anna; ”Ennchen Anna” er her oppført som eier av 2 våger i Horsdal i Gildeskål. En formodning om at hun kunde være identisk med Anna Jonsdatter Benkestok skulde være nærliggende, men synes allikevel ikke mulig, idet denne Anna Benkestok – ifølge arkivar Finne-Grønns opplysning i Slektshist. Tidsskr. b. I s. 59 – var gift med foged i Helgeland Peter Jacobsen Falch. Og Oluf Teistes hustru er sannsynligvis død i enkestand omkr. 1628. Inntil dette tidspunkt nevnes hun i skattemanntallet, men fra det påfølgende år oppføres Teistes sønn Peder ”och hans medarffuinger” i hennes sted.”(K. Bloch nevner så Jens Christenssøns dagboknotat hvoretter ”XVI. Septem. Anno Domini 1599 bleff Anna Bencke stock forløst paa phana med en vng Søn ved Vlrich Meier.” Dette kan da (ifølge rektor Riste) ha vært nevnte Anna Jonsdatter eller Jons brordatter Anna Tordsdatter Benkestok.)Det grunnlaget Bloch gir for å avvise egen ”formodning” må anses bortfalt. De fleste er vel nå enige om at fogden Peter Jacobsen ikke var gift med Anna Jonsdatter Benkestok. Dermed ikke sagt at ”formodningen” er riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk til Leif (22)Dette var svært interessante opplysningar som eg etter kvart vil kommentera meir grundig.Førebels vil eg nøya meg med å legga inn det som Trond Benkestok, saman med sine medarvingar må skatta for i 1620, det første året etter at ætta har tapt sitt adelsskap og dermed sin skattefridom. Det galdt følgjande gardar (Sjå lenka i innlegg (21)!).I 1620 står det under Melle fierding;Trund Benchestock med sine medarvinger1. Melø gods og Melø selv renter 22 våger2. Ertenvåg i Gildeskål renter 1 våg3. Tillnes ibid. renter 2 våg4. Sellsetter renter 2 våg5. Storvig i Gildeskål renter 7 våg6. Voge der samme steds renter 1 våg7. Bolgen i Rødø gjeld renter 1 våg8. Rennfjord i Brønnø gjeld renter 1 våg9. Ose i Rødø gjeld 2 våg10. Forre i Gildeskål sogn 2 våg11. Kunden i Rødø gjeld 2 pund12. Valle renter 1,5 våg13. Våge i Rødø fierding 1 våg 1 pund14. Grøviken (?) renter 1 våg15. Øsund i Rødø gjeld renter 5 våg16. Enge renter 2,5 pund17. Søre i Rødø gjeld 1 vågTil saman 52 våger 1 pund.Her ser vi altså at 2 våg av Seljeset tilhøyrde Trond Benkestokk og medarvingane hans i 1620. Godset vart kanskje ikkje skikkeleg fordelt blant arvingane før etter Tronds død?(Transkribsjonen av godset er ikkje bokstavrett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Marius Setsaas

Finn: Debatten som Leif viser til i (22) finner en her[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=54124&sok=teiste&nr=14&antinnlegg=10&startnr=&antall=&spraak=#anker>LenkeNår det gjelder Teiste, så er jo det svært interessant, men dog vanskelig (..for å bruke T.H.Vigerust sin beskrivelse av Bratt slekten: 'et minefelt..' )Vil bare peke på at det i den sk. 'skipsskatten 1563' nevnes en Oluff Thieste po Solstaid.Ligger elektronisk her:LenkeI innledningen, side 23:Lenke...diskuterer forfatteren Oluff Teiste på Solstad, og sier: '..noen gard i Namdalen ved navn Solstad kjendes ikke, muligens menes Solstad i Børseskogen..'Her tar forfatteren feil, den gård Solstad det her er snakk om, er gården Solstad i Bindalen, som den gangen hørte til Namdalen...Lenke 15. Solstad. Udt. só2£sta. -- Solstedt 1559. Holstadt (!) 1590. Soelsta 1626. Sollstad 1643. Soelstad 1723.Gården er omtalt i Bindal bygdebok, gård og slekt, bind 1 side 312 og utover. Den Oluf som nevnes på Solstad i 1559 (NLR bind 6), er ganske sikkert lik den Oluf Teiste som nevnes i 1563LenkeEn skal ikke se bort i fra at denne Oluf Teiste kan være forfar til den Oluf Teiste som nevnes over i (22)Men jeg kan ikke ungå å nevne noen andre Teister i farta (...uten å gjøre dette til en Teiste tråd..), og det er Teister i Midsund, og som forsåvidt hører naturlig inn i denne tråden...Regner med at du kjenner disse Finn, bla nevnt helt nederst på Aarønes sin side:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Johannessen

Fint med opplistingen (23). Nr. 14 skal trolig være Gåsvær (i Meløy fjerding). Nei, det ser ut til at godset ble fordelt i 1620-årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.