Gå til innhold
Arkivverket

[#83988] Patronymikon


Gjest Asbjørn Værnes
 Del

Recommended Posts

Gjest Asbjørn Værnes

Er det noen som kjenner eksempler på at et barn ikke tok sin kjødelige fars navn iht. kirkeboka, i bruk? Kunne en Ola Hansen vokse opp som Ola Nilsen dersom han ble satt bort til Nils som nyfødt, ja kanskje til og med ble ammet av Nils' kone?Problemstillingen er vel antagelig bare aktuell for uekte barn.Jeg spekulerer på et mulig slikt tilfelle, men uten kjennskap til de skrevne eller uskrevne regler for patronymikon er det vanskelig å vurdere sannsynligheten for slike 'avvik'.Det må vel ihvertfall finnes eksempler på at mor ikke har kjent navnet til barnefaren, hva var navnepraksis da? Matronymikon eller morfars navn kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Søren Storaker

På 18-hundretallet var patronymikon å regne som ein fakta-opplysning. Dersom Ola vokste opp som Ola Nilsen, så var det fordi han blei regna som sønn til Nils, og Nils blei ansett som å vere far hans. Noen ganger kan det vere usikkerhet omkring fakta. Da må ein velge noe -. Dette har jo juridiske konsekvenser, for økonomisk ansvar, arv og lignende.Omkring århundreskiftet kom overgangen fra ekte patronymikon (fakta) til faste etternavn. Da var det mye vakling att og fram i bruk av navn. Når ei jente kunne heite Nilsen, kunne også Ola ta Nilsen som etternavn når hans stesøsken heitte det.I noen bygder er patronymikon (som fakta-opplysning) brukt ennå for å identifisere personer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Gullbekk

Jeg hadde et tilfelle hvor hun var døpt med et patro og når hun giftet seg hadde hun fått morens nye manns fornavn datter som navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Asbjørn Værnes

(4) Det er nettopp dette med 'ansett som' som synes å kunne gi grensetilfeller. Om Ola på alle andre måter enn kjødelig, inklusive arverettslig, var å betrakte som Nils' sønn, ville det da kunne forekomme at han brukte etternavnet Nilsen?Det må vel også finnes en noen eksempler på uekte barn hvis mor døde i barsel, uten at opplysning om far ble gitt. Disse fikk vel også et navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det hende at noen ble tillagt morens navn også. I min egen heimbygd var det en som aldri ble kalt annet enn D. Mettesen. Mette var morens navn, og knapt noen visste hva farens navn var. Grunnen var trolig at Mette og sønnen var innflyttere. Så vidt jeg husker, så er det også eksempler på det samme fra middelalderen (DN).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

HeisanFra Trondenes..Nils Mortensen fogd over Senjen.1661 sa han opp og blebispens ombudsmann i Senjen. Gift med enke Riborg Daniels-dtr.Bull dtr av trondhjemsborger D.Rasmussen med leie iSkråva.Riborg hadde før vært g.m. Jens Christensen Hvedingfuten over Lofoten.Riborgs 2 kjente barn fra 2.ekteskap blir kaltAnne Marie Nielsdtr.HvedingJohanna Nielsdtr.Hveding g.m.Hans Rasmusson RafnNiels Mortensen døde ,ble balsamert , alt ble restaurert1939 ble han oppusset , ca.1985 så jeg han under Trondeneskirke , sammen med andre av min familie. Lett støvete.hilsen Odd Tømmerås

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.