[#84083] Hvem var sorenskriver Lauritz Andersen i Lofoten

[Gjest Kjetil Rørtveit Arntzen]

Vi finner Lauritz Andersen som jekteskipper i Bisselvåg 1631 til 1634. Han står som sorenskriver i Lofoten og Vesterålen i 1624 og 1632. Det kan bety at Moskenes og Bisselvåg hadde en sentral betydning regionalt. Værøy og Røst ligger vest for Lofoten og var blant de beste fiskevær. Han eier ei jekt på 6-8 lester. I 1610 er han også eier av 1 våg på Sørlandet i Værøy. Han er gift med Dorte Tommasdatter, datter av den knapeadel Tommes Christoffersen på Moskenes. Hun betaler i 1661 en odelskatt på 4 pund. Hun gifter seg andre gang med Hans Jacobsen sønn av Jacob Wilstrup på Sund i Hol 12. februar 1627 undertegner Lauritz Andersen regnskapet for Flakstad Kirkestol. Det gjør han også i 1631. I 1625 undertegnes det av Fredrik Jacobsen i Sund.Hvilken bakgrunn hadde han for å bli sorenskiver? Har han kommet til Norge som skriver fra Danmark som mange andre. Er han av slekten Schanke? Benkestok (anders Benkestokk?Han kone var mulig av Staur, Benkestokk, Bernhoft og Schønnebøl.

[Gjest Finn Oldervik]

Kan Lauritz være sønn av fogd Anders Kare? Fra debatten om kjente og ukjente nordlendinger kan det se ut som om Anders Kare hadde tatt over Staurgodset LenkeDet er skrevet at lagmann Henrik Jørgensson Staur hadde 3 døtre. Den ene kan være Hustru Anne på Sund, men hvem er de to andre?

[Gjest Kjetil Rørtveit Arntzen]

Henrik hadde for meg 5 kjente barn: Karen, Jørgen, Anne, Henrik og Aksel (1)Karen gm Hans Jørgensen f 1560 - Fogd bodde mulig på Rein (Reinklostret) (2)Jørgen 1580-1648 Lagmann i Nordland gm Øllegård Hansdatter Rød-Lunov og Karen Pedersdatter Schønnebøl (3)Anne 1580-1670 oppsitter og jekteier på Ramberg og Sund mm. gm Fredric Jacobsen - fogd i Lofoten og en tid bosatt også på Skottnes. og Hans Wrangler lagman i Nordland og Finnmark (4)Henrik usikker hvem han var gift med, men har datteren Lisbet som er gift med Tommes Christophersen (knapen på Moskenes) (5)Axsel byborger i Trondheim. bygde 30.2.1619 sag i Stangvik og 8.2.1627. Bygselbrev kongens gård Blakstad på Nordmøre gift med Maren Hansdatter (Kjenner ikke til hvem hun er)

[Gjest Kjetil Rørtveit Arntzen]

se (3)Nevnte Karen Pedersdatter Schønnebøl og Tommes Christophersen på Moskenes er søskenbarn. De gifter seg med henholdsvis Jørgen og hans niese Lisbeth.

[Gjest Finn Oldervik]

Det kunne jo ha vært interessant å få vite hvor mye av dette som er hva mange ville kalle ønsketenkning og om hva som egentlig er bevist av det du skriver om. Du er jo lite flink til å oppgi kildene dine. Kanskje skulle vi ønske oss en 'ny Tore' for å holde oss i ørene slik at fantasien ikke løper løpsk ;-)).Her er en oversikt over Benchestokk, men også her er kildehenvisningen mangelfull, men stedvis rikelig til stede. Oversikten er funnet ved å søke på nettet.LenkeEllers skulle det vært interessant å få vite hva Dahl har å si om futen, Anders Kare i Lofoten først på 1600-tallet.

[Gjest Kjetil Rørtveit Arntzen]

Men trodde det på en debattside vår åpenrom for å finne løsninger... Noen av oss som er her er kun lekfolk som synes det er spennende å søke løsninger - ny løsninger. I tillegg sitter vi på lokalkunskaper. Historie har jo en tendens til å være skrevet av folk som sitter i store byer og er der fra...Men har også sagt som i no (1) mulig av nevnte slekter. Det er mye mangelfullt før 1600 og ved å slå sammen kunnskaper må vi vel kunne trekke noen mulige sluttninger. Kirkebøker finnes jo ikke... Og et var stor forflyttning blant folk. Ikke lett å finne ut hvor de dro. Jeg deltar her får å få litt mer informasjon og kjøtt på historiene.Men når det gjelder Moskenes slekten så er denne tatt opp i tidligere tema.Når det gjelder de 5 søskenene så er fire nevnt i ditt vedlegg og slektsforholdet til Henrik er prøvd mulig dokumentert under. Men jeg søker jo kommentar til Jordboka fra Moskenes. Jeg har vært inne på den siden tidligere.Når det gjelder Lisbeth finner du følgende kommentar i annen lenke 83837Christopher Tommsen dør i 1610 og han sønn Thommas er født ca 1560 og dør i 1619. Kona til Christopher er Karin Hansdatter og mulig søster av Peder og Erik Schønnebøl. Thommas er gift med Lisbeth Henrichsdater. Datter av Henrich Henrichsen Staur. Lisbeth betaler i 1620 14 våg og 1 pd og 16. Da odelsboken i 1625 skulle skrives var hun så gammel og skrøpelig at hun ikke kunne møte opp og gjøre rede for hva hun eide. Av Jordgods var det 3, våg i Arnøy i Gildeskål og 4,5 våg i Evjen i Bodin. Sønnen eide dessuten 2,5 våg i Fauske og nærmere 2 våg i Finnstad i Hol, og disse gårdene kan vel også ha vært arvegods. Hun betaler også for Arnøy og Gildeskål i 1628 og 1631. Så med stor sansynlighet er det samme eiendom Lisbeth har overtatt fra sin bestefar..., eller kan noe hjelpe meg her

[Gjest Finn Oldervik]

Det er vel de aller fleste som deltar her som er amatører, men heller ikke amatørene kommer utenom utenom kildene. Å basere sin gransking av ættene på tro og synsing er lite fruktbart, selv om en av og til må tørre å komme med hypoteser, eller kanskje bare tanker om forskjellige sammenhenger. Men dette må være tydeliggjort slik at alle forstår at dette ikke er noe som er bekreftet av kildene, men bare tanker og spekulasjoner. Det er også viktig å grunngi hvorfor man mener at sammenhengene er slik en foreslår eller tror. Selv svake indisier kan være verdifulle i så måte.For å ta et eksempel på hva du ikke bør skrive: I siste avsnittet i innlegg (6) skriver du at, sitat: 'Thommas er gift med Lisbeth Henriksdatter. Datter av Henrik Henriksson Staur'. Sitat slutt. Du tar ingen forbehold her, så da må jo vi andre tro at du har beviser på denne far-datter-relasjonen. Har du det?Ellers er det naturligvis interessant at denne Lisbeth eier såpass mye jordegods. 14 våger, 1 pund og 16 merker er ganske mye på en eier i denne delen av landet først på 1600-tallet og det er fint at du gjør oss oppmerksom på dette. Her ser det ut som du har kilden på plass også. Dessuten er jeg enig med deg i at lokalkunnskap er verdifull når en driver med slektsgransking.Ellers vil jeg minne om spørsmålet mitt til slutt i innlegg (5). Det er sikkert noen som har Dahls bok om embetsmenn i Nord-Norge på 1600-tallet som kan svare på dette.