Gå til innhold
Arkivverket

[#84283] Tyskerne påla arbeide. Betalte de for det?


Gjest André Martinsen
 Del

Recommended Posts

Gjest André Martinsen

Jeg kom til å gruble over noe: Under okkupasjonen ble noen bilverksteder beslaglagt, mens andre var heldigere idet de bare ble mere eller mindre tvunget til å reparere kjøretøyer for tyskerne. Var det i slike tilfeller snakk om betaling for arbeidet som ble utført, eller kunne innehaveren prise seg lykkelig hvis han fikk et allernådigst klapp på skulderen? Har dere kanskje konkrete eksempler å berette om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne B. Kristiansen

Såvidt meg bekjent var tyskerarbeide godt betalt.... dog det var omstridt, så skaffet det jobb til mange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Der var vel forskjell på frivillig og tvangsarbeid ? Kan ikke huske at min far nevnte noe om betaling,han ble kommandert til å stille med hest og vogn for å kjøre amminisjon . Derimot husker jeg han klaget over at der gikk så mye hestesko fordi veien var bar og hardfrossen.Og far hadde 7 km til fremmøteplassen. Det må ha vært vinteren 44-45 siden jeg husker det. Naboens hest ble lei tyskerne og løp løpsk,den stanset ved cirkelsaga vår der den var vant til å stoppe med tømmerlass,kjærrehjula var vekk og gnistene lyste i vinternatta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Jeg søkte i google på 'tyskerarbeide i norge under 2. verdenskrig' og fikk opp mye stoff om dette, og det ser ut som det kunne være godt betalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Jeg har inntrykk av at de betalte ganske godt for enkelte tjenester nordmenn ble tvunget til å utføre, men det varierte nok endel. Ellers var det jo fint lite man fikk for pengene i de dager. Butikkene var tomme for helt vanlige varer. Det var verdifullt å ha egen buskap, så varer som kjøtt, egg og melk kunne komme opp i 'høye' priser pga. etterspørsel.Ett eksempel: En familie skulle hente inn klesvasken. På klesnora hang det en 50-lapp (masse penger den gangen) fast i en klesklype, men et sett med langt herreundertøy var blitt stjålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Gode svar her. Tyskerne hadde et mål om å vinne opinionen i det okkuperte landet, så det er sannsynlig at tyskerne valgte vennlighet og raus godtgjørelse fremfor tvang og sosial misnøye og uro, iallfall i de første år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Jeg vet om en gang da tyskerne kom marsjerende opp til en bondegård og forlangte mat. De åt som griser, og rapet og slafset og hev benrestene rundt seg på gårdsplassen, men de bladde opp for alt som de hadde konsumert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det er nok sikkert riktig, og tror nok det også gjalt utover i krigsårene. Har sett bilde av tyskere som selv kinner smør på gård, men på hvilken måte de gjorde opp for seg rundt det f.eks. er ukjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Hentet fra http://mediabase1.uib.no/krigslex/t/t3.html , som jeg fant ved å følge rådet i (4):tyskerarbeid. Mange tjente sin lønn på å arbeide for tyske oppdragsgivere under krigen, et sted mellom 150—200 000 kan anslås med relativt store usikkerhetsmarginer. Okkupantens behov for varer og tjenester gjorde så godt som slutt på mellomkrigstidens arbeidsløshet i Norge. Rundt om på bygdene fikk mange ungdommer sitt livs første lønnsarbeid på denne måten, for andre ble tyskerarbeid foretrukket pga. de gunstige lønningene. I enkelte tilfeller ble det brukt utkommandering og trusler om tvang. Arbeidet var mangslungent. Noe var direkte krigsviktig virksomhet som f.eks. bygging av flyplasser og festningsanlegg, mer indirekte var det å dekke soldatenes behov for mat, losji eller klær, mens f.eks. vei- og jernbanebygging også tjente sivile norske interesser både under og etter krigen. Frivillig tyskerarbeid utført av vanlige lønnsarbeidere ble ikke kriminalisert under landssvikoppgjøret. 'Man kan dog ikke sette en vesentlig del av det norske folk på tiltalebenken,' som det ble uttrykt i forarbeidene til forordningene om landssvikanordningen. En annen viktig formildende omstendighet var at norske myndigheter i det første krigsåret hadde gått langt i å oppfordre folk til å være med for å «holde hjulene i gang». Politiet måtte derfor konsentrere seg om å etterforske og reise tiltale mot selvstendige næringsdrivende av forskjellig art. Det ble et stående uttrykk at fortjenestene ved arbeid under krigen 'ikke kunne brukes til noe, det var jo ikke noe å få kjøpt'. Her glemmer man selvfølgelig utbudet på svartebørsen, men enda mer interessant i hvilken grad de omtvistede inntektene kunne brukes til å nedbetale gjeld. Bankenes utlån ble kraftig redusert under krigen, og ikke minst mange bønder og fiskere kunne befri seg fra 1930- årenes gjeldsslaveri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest per evensen

Ble noen av de större firmaene, som tjente store belöp på arbeider/tjenester for tyskerne, straffeforfulgt etter krigen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Sollien

Det var under denne tia begrepet 'Brakke baroner' oppstod. Det som de fleste har glemt er at det utpå høsten 1945, (kan huske feil) så ble det innveksling av penge sedler, dette for at de som hadde tjent seg rike på tyskernes 'gavmildhet'. Minnes at det var kr. 800.00 pr. familiemedlem. Det var rasjoneringskortet som ble lagt til grunn. Vet at det var familier som ikke hadde så mye, noen lånte bort sine kort, fikk betaling for det. Foregikk litt svindel også. Takspon høvling var et objekt i så måte. Mvh. Finn Sollien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rolf Jerpseth

På siden av emnet, men dog: Soldatene i Tysklandsbrigaden etter krigen reiste gratis over hele Tyskland på 1.klasse der det bl.a. var hvite overtrekk over setene. En del Olagutter plasserte skitne støvler på setene, kastet søppel på golvet og var ytterst uhøflige overfor konduktørene. De var på sin side profesjonelt høflige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Hentet fra http://www.pergjendem.com/?p=247 :”Jeg fikk tilbud om å være tolk for den tyske kommandanten på Værnesmoen, men jeg takket nei fordi jeg ville hjelpe min far med butikken. Da tilbød han meg en lønn på 1.000 kroner måneden; det svarer til en årslønn på 1,6 millioner kroner i dagens penger. Dette skulle jeg få bare for å prate litt tysk!” (Kaare Berg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Der står også at tyskerne i begynnelsen betalte med egne okkupasjonspenger, kassekreditt-Schein.Jeg antar at denne gavmildheten med norske kroner var mulig i stor grad fordi tyskerne lot seddelpressen gå for full maskin. I virkeligheten var derfor disse svimlende beløpene lite verdt, men formelt var pengene gyldige nok, blandt annet til nedbetaling av banklån.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roald Sjursen

Det er flere artikler av Per Gjendem som bør leses når en kommer inn på firmaer som tente på tyskerarbeidet. Les Per Gjendem: ”Oslo-konsortiet”s befatning med ”IG Farben”. http://www.pergjendem.com/?p=249På den annen side tente også uteseilerne på å jobbe mot tyskerne, men her bestemte Arbeiderpartiet i ettertid, på vegne av oss alle, at uteseilerne ikke fikk beholde pengene.Roald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Vedr. innlegg 13. Det er mulig at noen gjorde luksusreiser gratis med tog i Tyskland i brigadenes tid. Dette gjaldt ihvertfall ikke i 'min tid' - de 2 eller 3 gangene jeg tok toget utenom tjenesten, betalte jeg hvar gang, og setene var slitte tre-benker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.