[#84320] Selvmord rundt 1900 - finner man dem i arkivene?

[Gjest Tore S. Falch]

I gårsdagens utgave av NRKs fjernsynsserie ''Hvem tror du at du er?'' hørte vi om Mari Maurstads oldefar, tannlegen Fridtjof Andersen, som døde i Stavanger i 1900, 27 år gammel. I kirkeboken ble dødsårsaken oppgitt å være ''Intoxication'' (= forgiftning), men ifølge Mari Maurstad er det i familien blitt antydet at han begikk selvmord. Man kom ikke noe nærmere et svar på dette i gårsdagens program. Se forøvrig innlegg 184ff i debatt-tråd 83314 - Lenke .Mitt spørsmål gjelder ikke Mari Maurstads oldefar, men snarere om hvilke opplysninger man kan finne om selvmord på denne tiden - og hvor man eventuelt kan finne dem.Ble politi eller lensmann tilkalt? Ble det foretatt etterforskning eller obduksjon - også i de tilfeller der det helt åpenbart dreide seg om et selvmord? Var det noen offentlige etater eller helsemyndigheter som skulle ha melding om selvmord (- jeg mener å ha sett at prester har skrevet i kirkeboken at selvmord er blitt innberettet til amtet)? Ble det ført statistikk over selvmord rundt 1900?

[Gjest Roger Fossum]

Hei Tore,Her er et eksempel på hvor du kan finne opplysninger:Olaus Larsen Liverud i Røyken ble funnet hengt den 6 Nov. 1898 LenkeI følge dødsfallprotokoll for lensmannen i Røyken tok Olaus selvmord. Han ble funnet hengt. Det opplyses da å være 4 arveberettigede av hans eiendom og løsøre. Enken Anne og sønnene Johan August, Ludvig Alfred samt Hans.Kilde: Dødsfallprotokoll for lensmannen i Røyken (1875 - 1910), folio 81a, nr. 50.Mvh Roger Fossum

[Gjest Tore S. Falch]

Ja, det er forsåvidt greit - men hva skjedde videre? Hvilke myndighetsinstanser ble koblet inn, hvis overhodet noen? I innførselen som det lenkes til innlegg 2, står det ''Attest fra Lensmanden''; altså ble lensmannen koblet inn. Vil man finne dette som en sak i lensmannsarkivet? Og hvem var mottager av lensmannens attest?

[Gjest Hans Falch]

Dødsfaldsprotokollen blev den altid ført af lensmanden?Blev alle dødsfald indført i dødsfaldsprotokollen, altså også når børn døde?Mvh Hans

[Gjest Roger Fossum]

Til (3). Er meget usikker på hva som skjedde videre og om det er en sak om dette i lensmannsarkivet, men det var vel trolig presten som fikk attesten fra lensmannen i tilfellet jeg nevner i (2). Dette fordi at i 1897 ble forbudet mot jordpåkastelse opphevet i Norge, og først i 1902 opphørte forbudet mot likpreken over selvmordere.Mvh Roger Fossum

[Gjest Roger Fossum]

Til (1). Det ble iallefall ført statestikk over antall selvmord fra 1826 LenkeMvh Roger Fossum

[Gjest Tore S. Falch]

Til Hans Falch (4):Dødsfallsprotokollene ble ført av skifterettene. Du finner mange eksempler her - Lenke . Jeg har funnet små barn innført i dem, men hvor konsekvente man var eller hvorvidt det fantes noen retningslinjer for hvem som skulle føres inn, eventuelt hvem som ikke skulle føres inn, tør jeg ikke si.

[Gjest Arne B. Kristiansen]

På Statistisk sentralbyrå så finner en registreringer siden 1826.... [url="http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/aarbok/ht-030110-112.html>Lenke Lenke Lenke Lenke

[Gjest Tore S. Falch]

Til Roger Fossum (6):Takk for den lenken! Altså har ''noen'' innberettet dødsårsaker, deriblant selvmord, til ''noen'', helt siden 1826. Hvem er disse ''noen'', og hvor detaljerte er disse opplysningene? I hvilke arkiver kan man eventuelt finne dem igjen?

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Hadde det vært naturlig å sjekke skiftereten i slike tilfeller? Vil et offentlig skifte vise tegn til dette?

[Gjest Alvin Andreassen]

Hvordan man gikk frem ved et meldt selvmord omk. 1900 var vel litt forskjellig i de større byene sammenlignet med resten av landet. I siste tilfelle ble et dødsfall, også selvmord, meldt til Lensmannen av nærmeste pårørende eller de som kjente den avdøde, f.eks. bestyrerinnen på et gamlehjem. Lensmannen fylte ut Dødsmeldingen og oversendte den til den offentlige legen- Distrikslegen - for at han skulle påføre dødsårsaken. Meldingene ble så kvartalsvis oversendt Statistisk Sentralbyrå. Legen grunnet dødsårsaken på eventuelt sitt kjennskap til den avdøde eller på innhentete opplysninger fra Lensmann, pårørende eller andre som hadde kjennskap til den avdøde. Ved selvmord kunne det vel være at Lensmannen var på åstedet, men jeg tviler sterkt på at det ble foretatt noen obduksjon, hvem skulle utføre det på øde steder?. Det nærmeste kunne være en Liksyning ved den offentlige legen. Men at man skal finne noen protokoll på dette i arkivene, tviler jeg på. I de større byene og i spesielle tilfelle kan det kanskje finnes noe.

[Gjest Kai Løseth]

I Amtmannens beretning for Romsdals Amt er der for 1830 og framover tabellarisk oversikt over talet på sjølmord og metode. Bla nedover til side 256 her:Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I de kirkebøkene jeg kjenner best (Holt, Aust-Agder) er det (innenfor et relativt begrenset geografisk område av soknet) overraskende mange dødsfall der selvmord er anført som årsak i perioden like før/etter 1900 - i flere tilfeller med relativt detaljert hendelsesforløp, slik som i dette tilfellet: Lenke(se både i feltet for 'Opgiven Dødsaarsag' og i feltet for 'Anmærkninger' øverst på siden)

[Gjest Tore S. Falch]

Takk for gode svar og henvisninger!Det ser altså ut til at arkivene etter lensmann/politi kan være naturlige steder å lete etter utfyllende opplysninger om selvmord, og også arkivene fra de lokale helsemyndigheter/distriktsleger. I og med at Amtmannen tydeligvis hadde oversikt over begåtte selvmord, vil man kanskje også finne opplysninger i amtmannsarkivene.Statistisk Sentralbyrå mottok antagelig kun statistiske opplysninger fra de forskjellige innrapporterende instansene, så der er det neppe mye å finne - bortsett fra i serien Folkemengdens Bevegelse der jeg har sett utfyllende opplysninger om dødsårsaker (- også om selvmord) som jeg ikke har funnet i den tilsvarende kirkebokinnførselen.Selv har jeg undersøkt omkring et selvmord i 1916, og jeg har lett i det lokale politikammerets arkiver, men det ser ikke ut til at politiet opprettet en sak i akkurat dette tilfellet. Disse arkivene har forøvrig en sperregrense på åtti år.

[Gjest Roger Fossum]

Var inne på arkivportalen.no og søkte på selvmord. Her fant jeg noen saker før 1900, f. eks:1. Brev om anmeldelser av selvmord 26.08.1735, Arkiv: Hedemarken Fogderi.2. Selvmord og likskuer 1835 - 1846, Arkiv: Tinn lensmannskontor (det eldste arkivet).3. Undersøkelsesforretning ved et selvmord, henging, 1859 Arkiv: Romedal prestekontorEt annet var Kari Olsdatter Kvalheim, Skjåk, forhør, (selvmord 13.06.1908) 17.06. 1908 - 25.06.1908.Mvh Roger Fossum

[Gjest Roger Fossum]

Glemte å nevne arkivet for den siste saken i (15) Arkiv: Nordre Gudbrandsdalen fogderi.Ved søk på likskuer finnes f. eks:1. Sak 2 i (15)2. Møteprotokoll. Bakerst er innført obduksjoner/likskuer 14.09.1917-22.08.1930. Plassert i eske Gb1. 04.09.1866 - 27.05.1963 Arkiv: Brandval helseråd.3. Rettspsykiatriske erklæringer - herunder obduksjoner, I flere av stykkene vil vi finne at hovedtyngden av materialet består av dokumenter fra rettslige likskuer og obduksjonsrapporter, 1901 - 1929, Arkiv: Den rettsmedisinske kommisjon.Mvh Roger Fossum

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppfølging av (13):Det finnes også opplysninger i flere kirkebøker (der det som regel også er nevnt at dødsfallet er anmeldt til skifteretten). Her er noen eksempler fra den allerede nevnte kirkebok for Holt (A-A). Klokkerboka er fyldigst, men ministerialboka supplerer i noen tilfeller opplysningene. Eksemplene er fra perioden 1899-1908, og som vi ser hender det også at det mulige motivet for selvmordet er tatt med:7. juni 1899: Karl Jørgensen, Gaardbruger, Strømsland, f. 1836. Selvmord. Nedslaaet over sin Husholdning; syntes at alt Haab var stængt for ham. Forhenværende Skibsfører, nu Follougsmand. Hængte sig.20. el. 21. april 1901: Salve Thomassen, gift Ar. mand, Skottevig, f. 1862. Forkortede sit Liv ved Drukning (dette skjedde 8-9 dager etter at hans nyfødte, hjemmedøpte sønn Martin døde).7. juli 1902: Gunder Knudsen, gift Gaardbruger, Gartha, f. 1838. Selvmord. Skudt sig i Hovedet med Dynamit. Grunden antages Næringssorg. Auktion for sidste(?) Gang paa Gaarden. Skal have sagt: 'Nu kan jeg ikke leve længere'. Den venstre Haand bortskudt; antagelig har den ligget under Hovedet.9. November 1902: Hans Andreas Aslaksen, landhandler, Stornæs, f. 1870. Berøvet sig selv Livet ved Hængning.12. september 1905: Ole Larsen, gift Handelsmand, Rughagen, f. 1847. Selvmord. Hængning. Lege tilkalt ved nedtagningen.18. mars 1908: Ole Andreas Eriksen, gift, Gartha, f. 1852. Selvforskyldt Hængning.16. juni 1908: Gunhild Mathilde f. Gundersen (gift Olsen), Strengereid, f. 1843. Taget sig af dage ved Hængning.

[Gjest Tore S. Falch]

Takk for nye og interessante innlegg!Til Roger Fossum (15 og 16): Dette viser at det er mange andre aktuelle steder å lete etter utfyllende opplysninger om selvmord. Takk for tipsene!Til Oddbjørn Johannessen (17): Her var det mange tragedier! Selv har jeg en for-moder på 1670-tallet som ifølge tingboken ''schar sin Strube aff'', og personen som jeg nevner i innlegg 14, hengte seg ''maaske paa Grund af Kameraters Spot''. Dette er med andre ord ikke akkurat lystelig lesning, men likefullt svært interessante glimt av våre forfedres liv og livsbetingelser.

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Dette er jo et spennende og vel lite utforsket emne.... Det burde forskes mer på det, med mål å skrive en artikkel i et historisk blad og to....Har selv flere selvmord i familien som en gjerne vil vite mer om....

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg observerer ellers med interesse at de selvmordene jeg har funnet i Holt, ser ut til å være nokså konsentrert rundt et relativt kort tidsrom: I perioden 1899-1908 fant jeg altså 7 tilfeller. Jeg har nå også undersøkt begravelsesinnførslene noen flere år både framover (til 1915) og bakover (til 1890) i tid - og har da sett at selvmordhyppigheten var betydelig lavere i begge 'retninger:1 tilfelle i 1895 (en enkemann som 'forkortet sit Liv ved Skud'), 1 tilfelle i 1894 (gift gårdbruker som 'forkortet sit Liv ved Hængning - sindsforvirret') - 1 tilfelle i 1909 (Pige f. 1854; 'Hængning - har i mange Aar været sindssyg'), 1 tilfelle i 1910 (enkemann, 'Selvmord. Hængning. Sindsforvirret').Ingen tilfeller i perioden 1890-93. Ingen tilfeller i perioden 1911-1915. Stikkprøver viser ellers sporadiske tilfeller i årene før 1890 - og kun ett (?) tilfelle i perioden 1915-1930 (gift gårdbruker, død 1924 - 'suicidum suspendinum', som vel betyr at han hengte seg).Det en selvsagt da kan reflektere over, er om det kan ha vært særlige forhold rent lokalt i årene rundt århundreskiftet som kan ha virket inn (f.eks. av sosioøkonomisk art) og skapt en liten 'selvmordsbølge' - eller om det her er snakk om rene tilfeldigheter.