Gå til innhold
Arkivverket

SLAVE / FANGE av Muslimene 1700tallet


Marit Kathiravelu
 Del

Recommended Posts

En av mine aner PEDER Omundsen Egerøy, gift 15/10.1761 i Vanse kirke med Jamine Sørensdtr Skjoldnes var i mange år slave/fange hos muslimene,-er det meg opplyst. Er det noen som vet hvorfor han var det? Og hvor? Hva som skjedde? Og hvordan utfallet var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er noen utdrag av en artikkel jeg skrev for internavisa i UD 2006 om gravminner over nordmenn begravd i Tunis på 1700-tallet. Det gir også noe av forklaringen på hvorfor det var norske slaver i barbareskstatene.

 

-----

 

... å avlegge et besøk ved graven til den første norske sendemann, Ludolf Hammeken, som døde på post 1, mai 1759. Inskripsjonen på gravstenen, som står på den gamle protestantiske kirkegården i Tunis, den som nå huser den anglikanske St. George’s Church, lyder som følger:

 

Her liger legemet af Ludolf Hammeken Hans Kongl. Maiestets till Dannemarck og Norge & & & CommerceRaad og Consul udi Tunis samt Plenipotentiarius for Freden med Algier, Tunis og Tripoli. Fød D 4 Nobr 1696 udi Bergen i Norge hves Førældre var Johan Hammeken og Margarita Hammeken fød Oldenburg. Haver været i Tienesten siden D 8 Febr 1745 till D 1 May 1759 at han adskiltes med dene Verden efter at haver levet 62 Aar 5 Måneder og 27 Dager.

 

Forutsetningene for Hammekens plenipotentiære virksomhet er velkjente, selv om den bolde bergenser selv i hovedsak har gått i glemmeboken. Øystein Rian redegjør for de nevnte fredstraktatene i bind 1 av Norsk Utenrikspolitikks historie, men uten at Hammekens navn nevnes. Rians redegjørelse er dessuten bare en lettere omskrivning av Sverre Steens omtale i bind VI av Det norske folks liv og historie gjennem tidene.

 

Skipsfarten i Europa var i stor utstrekning regulert av de engelske navigasjonslovene, som påbød at varer til og fra England skulle fraktes enten på engelske skip eller på skip fra de land som England importerte varene fra. Markeder for fraktfart måtte derfor søkes utenfor engelskdominerte farvann, og norske redere orienterte seg i så måte tidlig mot Middelhavet, hvor det også var et voksende marked for norsk fiskeeksport.

 

Risikofaktorene for skipsfart i Middelhavet var imidlertid mange. Kultur- og språkforskjellene var utpregede, ikke minst i forhold til pirataktiviteten fra de nordafrikanske statene, som så en betydelig intektskilde så vel i beslaglagt last som i løsepenger for sjøfolkene, som, dersom de ikke ble løst ut, også hadde en alternativ verdi som slaver. Hammekens innsats var derfor knyttet til ferdigforhandlingen av traktater med Algerie (1746), Tunis (1751) og Tripoli (1752), mens andre tilsynelatende fikk tilsvarende forhandlingsoppdrag overfor Marokko (1753) og Det ottomanske riket (1756).

 

Hammeken & Co sikret ferdselen på Middelhavet for norske skip, men ikke uten vilkår. Staten måtte betale en årlig avgift til sjørøverstatene i hard valuta: våpen og ammunisjon, som i sin tur ble brukt til å videreføre sjørøveriene mot skip fra traktatløse stater. Avgiftsbetalingen førte derfor til et brudd med Spania, som lå i uavbrutt krig med Marokko, og som følgelig ikke så på det som noen vennligsinnet handling av Danmark-Norge å forsyne fienden med våpen. Spania brøt 1753 all handelsforbindelse med Danmark-Norge, noe som fikk alvorlige følger for norsk fiskeeksport så vel som for salthandelen. Denne striden ble først bilagt etter fransk megling i 1757, hvorpå handelsforbudene ble opphevet.

 

...

 

Det er i det hele lite vi vet om hans (Hammekens)karriere i sentralforvaltningen, og det er vel mer sannsynlig at hans diplomatiske kompetanse skyldtes den naturlige bergenske conduite og at han var skipskaptein med lokalkunnskap om Barbareskstatene enn at han var rekrutert inn som følge av lang tjenestetid i den daværende Midtøsten-seksjonen. Han er like fullt behørig registrert i statskalendrene fra 1750-tallet som konsul og som kommerseråd. Hans far var skomaker i Bergen, og det sjeldne fornavnet Ludolf skyldes nok at han enten var sønnesønn av eller i hvert fall oppkalt etter den Lydolf Hammeken som betalte båtmannsskatt av en bygård i Bergen i 1700. Og selv om morsnavnet Oldenburg høres royalt ut, var også det et navn som gjenfinnes i håndverksmiljøet i Bergen i perioden. Begge navnene vitner om et opprinnelig tysk opphav, men altså også om flere generasjoner i buekorpsmiljø.

 

Hvor stor den norske kolonien i Tunis kan ha vært, er det selvsagt ikke mulig å si noe om. Men Ludolf Hammekens gravsten var ikke det eneste spor av norsk tilstedeværelse. En kort minneskrift opplyste om at

 

Her liger Capitan Iacob Hansen fra Arend AL som dode 2de Ianuari 1762 Huis Fader Huar Hans Iacobsen

 

Heller ikke her er vi på ukjent grunn. Arendal var i denne perioden uten sammenligning den største norske sjøfartsbyen. Nærmere en tredjedel av all norsk handelstonnasje på 1760-tallet var på arendalsrederes hender, noe som i hvert fall delvis hadde sammenheng med at brorparten av den norske tonnasjen ble bygd på Sørlandskysten. Og Jacob Hansen var ikke den første av sin familie som seilte i utenriksfart. Faren, Hans Jacobsen, var 1722 kaptein på en spaniafarer i arendalsrederen Ellef Thommesens flåte.

 

Norsk språkdrakt var det også på stenen over Maria Svendsen:

 

Her liger legemet af Maria Swenson som adskiltes med denne verden D XXI Iunivs 1770 efter at have levet XXXIV Aar.

 

Her er personalia alt for sparsommelige til å kunne identifisere avdøde. Hennes navn viser likevel at det ikke var et rent mannsmiljø her nede, men en permanent etablering med kjernefamilier. Dette fremgår også indirekte av følgende innskrift:

 

Her Giemmes Støvet af Ludvic Hammeken Fordum Kongelige Dansk General Consul udi Kongeriket Tunis. Han var en Retskaffen Mand oc Fader. Fred være med Hans Aske

Denne Steen er Lact af en Dansk som Hædrer Hans Minde

 

Og om det ikke er familiært nok å omtales som Fader, får følgende rørende inskrift om et norsk spebarn både født og død i Tunis avslutte gjennomgangen av de norske minnesmerkene på kirkegården:

 

Her under dette marmor hviler Maria Louise Henriette Holck Tød den 6 Ianuari Aar 1806 Død den 17 Ianuari samme aar. De faa dage du levede var til dinne forceldres glaede og bedrøvede dem verden din død Hvil rolig og modtag denne sidste erindring af en kiaerlig Fader og ecem Moder somere Carl Christian Holck Capitain udi den Kongelige Danske Søe-etat og Dansk General Consul udi Kongeriket Tunis oc Frue Bolette Henriette Margarette Holck Tød Lund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nødvendig å bruke ordet muslimene her ? Jeg oppfatter det som en henvisning til deres religion og at det er uvedkommende og litt nedlatende i denne sammenhengen.

 

Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hans Cappelen,

 

Helt enig, det er unødvendig da alle disse er så snille og kun opptatt av positive ting som kan berike oss alle. Ellers interessant å vite hvor det ble av en del av de nordmenn som dro til sjøs (som står om i mange bygdebøker), der man aldri hørte mer om dem var døde eller levde eller hvor var blitt av. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hans Cappelen,

 

Helt enig, det er unødvendig da alle disse er så snille og kun opptatt av positive ting som kan berike oss alle. Ellers interessant å vite hvor det ble av en del av de nordmenn som dro til sjøs (som står om i mange bygdebøker), der man aldri hørte mer om dem var døde eller levde eller hvor var blitt av. :rolleyes:

 

Jeg mener bestemt at det er greit å kalle muslimer for muslimer, derimot vil muslimer oppfatte det mer negativt om de blir kalt "muhammedanere". Vi blir kalt "kristne" siden vi lever i en kristen kultur, om vi er aldri så humanetiske.

 

Kom ellers ihu denne debatten fra det gamle forumet:

 

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/148802-63419-som-vare-opctt-aff-en-gloende-kugle/page__p__1252352__hl__tafflen__fromsearch__1#entry1252352

Lenke til kommentar
Del på andre sider

erling t endresen,

 

jo, kan jo være litt enig i det. Blir spennende å følge debatten her å se om det kommer flere opplysninger som navn på flere folk som ble tatt til fange, og hvor de kom fra i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener bestemt at det er greit å kalle muslimer for muslimer, derimot vil muslimer oppfatte det mer negativt om de blir kalt "muhammedanere". Vi blir kalt "kristne" siden vi lever i en kristen kultur, om vi er aldri så humanetiske.

 

Kom ellers ihu denne debatten fra det gamle forumet:

 

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/148802-63419-som-vare-opctt-aff-en-gloende-kugle/page__p__1252352__hl__tafflen__fromsearch__1#entry1252352

 

Jeg må visst uttrykke meg klarere. Det er snakk om personer som ble holdt som fanger hos nordafrikanere, tunisiere, libyere eller hos noen fra andre land i området. Om de som tok fanger hadde den ene eller den andre religionen, er uten betydning her, såvidt jeg kjenner til.

 

Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må visst uttrykke meg klarere. Det er snakk om personer som ble holdt som fanger hos nordafrikanere, tunisiere, libyere eller hos noen fra andre land i området. Om de som tok fanger hadde den ene eller den andre religionen, er uten betydning her, såvidt jeg kjenner til.

 

Hilsen Hans

Religionen hadde betydning. Slaver som konverterte til islam hadde større sjanser til å klare seg. Dei blei ikkje satt til så hardt arbeid (ifølge artikkelen i Dagbladet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Politisk korrekthet tilside bør ein vel uansett vere litt meir presis enn "muslimene". Dette kunne da like gjerne vore i Tyrkia, Arabia, India eller Indonesia...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel grunn til å gå ut fra at …” slave/fange hos muslimene,-er det meg opplyst”…, slik det lyder i innlegg 1 er en formulering som stammer fra en gammel overlevering.

 

Selvsagt har tekst-formuleringen i innlegg 1 gått ut på dato og blitt svært så politisk u-korrekt (i likhet med svært mye annet vi forholder oss til, - og tolker), og vi kan gjerne moralisere over tidligere generasjoners fiendebilder.

 

Men på den annen side er jeg svært uenig med Hans Cappelen i at tilhørighet til den ene eller andre religionen er UTEN betydning her. Formuleringen forteller i det minste at fangenskapet etter all sannsynlighet fant sted i et geografisk område som omfatter Nord-Afrika, og som Harald Søren Storaker uttrykker, gir formuleringen oss en pekepinn på hva slags fangenskap vi forholder oss til.

 

Middelhavsområdenes 1700-tallets geografi var nok grovinndelt på landområder som ble styrt av kristne og landområder som ble styrt av muhammedanere (som vi nå kaller muslimer). Innefor dette hadde vi sultaner, konger, bystater, paver, handelsforbund, johanittere, etc..

Nasjonalstaten, slik vi kjenner den i dag, var knapt nok oppfunnet på slutten av 1700-tallet i Europa, og i enda mindre grad i Nord-Afrika. Man kan ikke forvente at stats-navn som Libya, Tunis, Marokko, Algerie slik vi kjenner det i dag, kunne brukes av folk på Lista for 200 år siden,- lenge før disse statene var opprettet.

 

Også Ibsens Peer Gynt, har en originaltekst fra midten av 1800-tallet der Nord-Afrika, får en etter vår moderne målestokk, en svært så fordomsfull behandling. (Noe som faktisk er blir påpekt, og ”rettet” på ved nyere Gynt-oppsetninger)

Men Ibsen var barn av sin tid, og tolkes deretter. – Peder Omundsen Egerøy sine nærmeste etterkommere fram til siste halvdel av det tjuende århundret, var også barn av sine tider.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den gamle Kingo-salmeboken som var Statskirkens ordinære salmebok et par hundreår bakover i tid, og som ennå i dag brukes av enkelte konservative kirkesamfunn, blant annet "Det Almindelige Samfund" i okka by, synges det på 5. søndag etter Hellig Tre Kongers dag "Behold oss herre, ved ditt ord, og styr Pavens og Tyrkens mord, som Jesum Christ, vår frelsermann vil styrte fra din høyre hånd ..... Tilintetgjør du deres anslag, lad komme over dem deres onde sak, og styrt dem udi graven ned, som de grave til din Christenhet ...."

 

Dette hører kanskje ikke inn her, men jeg ble plutselig minnet om salmen når saken om "muslimene" kom opp her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine aner PEDER Omundsen Egerøy, gift 15/10.1761 i Vanse kirke med Jamine Sørensdtr Skjoldnes var i mange år slave/fange hos muslimene,-er det meg opplyst. Er det noen som vet hvorfor han var det? Og hvor? Hva som skjedde? Og hvordan utfallet var?

 

Kan du legge inn lenke til denne vielsen, jeg klarer ikke å finne den verken i Vanse, Herad eller Spind i V.A. Jeg ser at Familysearch oppgir den datoen og det sted som du oppgir.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du legge inn lenke til denne vielsen, jeg klarer ikke å finne den verken i Vanse, Herad eller Spind i V.A. Jeg ser at Familysearch oppgir den datoen og det sted som du oppgir.....

Trolovede 9 april 1761 lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Ludolf Hammechen som døde i Tunis i 1759 var sønn av Johan Hammechen (1667 - 1726), som var bror av Ludolf Hammechen (1663 - 1745), som bodde ved sjøkanten i Bergen rundt 1700, i Dramshusen Sjøstue. Konsulens kone, Anne Margrethe Oldenburg, var datter av Nicolas Heinrichsen Oldenburg og Anne Maria Jansdatter Jalles... Freddy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...

En av mine aner PEDER Omundsen Egerøy, gift 15/10.1761 i Vanse kirke med Jamine Sørensdtr Skjoldnes var i mange år slave/fange hos muslimene,-er det meg opplyst. Er det noen som vet hvorfor han var det? Og hvor? Hva som skjedde? Og hvordan utfallet var?

Listaboka bind II side 214:

Stat:

-…..Peder Omundsen 1727-1825 ble boende på Egerøy. Han ble g.1.m Sissel Helgesdatter som døde i 1760, 40 år gl. Ved skiftet etter henne, fortelles det at hun hadde bodd 4 år på Egerøy i sin svigerfars brød. Peder hadde i lang tid vært fange i Tyrkia ”hvor han spolerede alt han eide”. Deres eneste barn Peder, f.1759, fikk ved skiftet en gave på 70 rd av sin far-far Omund, som ”ey kan taale at den Umyndige skal blive uten moders arv”…….. I 1761 ble Peder Omundsen g.2.m. Jamina Sørensdatter……..

Sitat slutt.

 

En 2 år gammel sønn av Peder og Sissel (-også han med navnet Peder) døde i 1756. En 3 år gammel sønn av Peder og Sissel (-også han med navnet Peder) døde i 1759.

 

Peder Omundsens tid i Tyrkia er etter all sannsynlighet i tiden etter hans første ektskapsinngåelse, men før unnfangelsen av hans første barn.

 

-Dette dersom man skal tolke ”Lang tid” som flere år. – Peder bidro med sitt nærvær på Egerøy at barn ble unnfanget ca 1753, ca 1755 og ca. 1758.

 

Er derimot ”Lang tid” kortere enn 2-3-år, så kan fangenskapet i Tyrkia ha vært mellom en av fødslene til kona Sissel.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Listaboka bind II side 214:

Stat:

-…..Peder Omundsen 1727-1825 ble boende på Egerøy. Han ble g.1.m Sissel Helgesdatter som døde i 1760, 40 år gl. Ved skiftet etter henne, fortelles det at hun hadde bodd 4 år på Egerøy i sin svigerfars brød. Peder hadde i lang tid vært fange i Tyrkia ”hvor han spolerede alt han eide”. ...

 

Jeg lurer på om bygdebokforfatteren har vært litt for bastant her. I originalkildene kan det gjerne stå om norske sjøfolk at de var "fange hos tyrken" e.l. Da satt de nok fanget ett eller annet sted i det Ottomanske rike, gjerne i Algerie, - og neppe i Tyrkia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nasjonalstaten, slik vi kjenner den i dag, var knapt nok oppfunnet på slutten av 1700-tallet i Europa, og i enda mindre grad i Nord-Afrika. Man kan ikke forvente at stats-navn som Libya, Tunis, Marokko, Algerie slik vi kjenner det i dag, kunne brukes av folk på Lista for 200 år siden,- lenge før disse statene var opprettet.

 

IM

 

 

I kirkeboken for Brønnøy står det spesifisert at det er til fangene i Algerie, så der oppe kunne de iallefall bruke et av disse stats-navnene i 1716. Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kirkeboken for Brønnøy står det spesifisert at det er til fangene i Algerie, så der oppe kunne de iallefall bruke et av disse stats-navnene i 1716. Lenke

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15807&idx_id=15807&uid=ny&idx_side=-64

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070620640064.jpg

I Håland 1678 er det også spesifisert "Tyrkiet" slik jeg leser teksten der Stephanus er fange, se Dom. 2, midt på venstre side. Fikk i Tafflen første gang for Stephanus Todt, fangen i Tyrkiet, 16 (skilling?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne være interessant å få vite om det fantes noen muslimsk bevegelse som arbeidet for å få slutt på slaveriet.

Det var jo ikke bare snakk om de europeiske slavene i Nord-Afrika, men også afrikanske, med Zanzibar som en viktig markedplass. Det fantes tidlig kristne bevegelser i Europa og etterhvert i Amerika som arbeidet for slutt på den transatlantiske slavehandelen. De var vokst seg såpass store på 1800-tallet at de ikke lenger kunne ignoreres, og telte både politikere (som William Wilberforce) og aktivister (som John Brown). President Lincoln erklærte slaveriet for opphevet etter Antietam-slaget i 1862. Var det noen tilsvarende utvikling i de muslimske landene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om bygdebokforfatteren har vært litt for bastant her. I originalkildene kan det gjerne stå om norske sjøfolk at de var "fange hos tyrken" e.l. Da satt de nok fanget ett eller annet sted i det Ottomanske rike, gjerne i Algerie, - og neppe i Tyrkia.

Jo, - du har nok rett, men jeg er ikke enig i at fangene/slavene neppe kunne ha befunnet seg innenfor grensene til dagens Tyrkia. De kunne vel like gjerne ha vært der, som andre steder i det Ottomanske rike.

 

Når det gjelder ordet "Tyrk" , så tar jeg med denne lenken til ORDBOG OVER DET DANSKE SPROG: http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Tyrk

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, - du har nok rett, men jeg er ikke enig i at fangene/slavene neppe kunne ha befunnet seg innenfor grensene til dagens Tyrkia. De kunne vel like gjerne ha vært der, som andre steder i det Ottomanske rike.

Det er for så vidt rett, men når det gjeld tilfeller av sjømenn som vart teke til fange er det nok mest truleg at dette skjedde på den såkalla "Barbari-kysten", dvs. dei vestlege delane av Afrika sin Middelhavskyst (Marokko, Algerie, Tunis). Historisk var det lokale krefter her (Dey-er og Bey-er) som opererte uavhengig frå (og i tilfeller i stride med) Tyrkisk (les: Ottomansk) sentral myndigheit, og gjorde god profitt på sjørøveri og slavehandel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.