Gå til innhold
Arkivverket

Nytten av skjønnlitteratur i slektsgransking


Anett Ytre-Eide
 Del

Recommended Posts

Hvilken nytte kan man ha av skjønnlitteratur i slektsgransking? Eksempelvis vurderer jeg nå å lese Segelfoss by av Hamsun for å forstå mer om hvordan samfunnet var i Nordland på 1800-tallet. Er dette bare tull, eller er det noen bøker som er såpass bra at de kan leses for å få innsikt i det gamle samfunnet? Kan ellers legge til at jeg allerede har lest en god del kulturhistorie som f.eks. bøkene til Liv Emma Thorsen og artikler av Kari Telste etc. etc.

 

Jeg kunne godt tenke meg noen konkrete tips hvis noen har lest bøker de mener har gitt et oversiktelig bilde av en periode eller av konkrete deler av det norske samfunnet i nær fortid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje å banne i kjerka, men Hamsun bevilga seg nok atskillige kunstneriske friheter i skildringa av datidas Nordland. Han skildrer forøvrig bare en snipp av landsdelen i et snevert tidsrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv lest endel Falkberget for å få et inntrykk av Rørossamfunnet på 1600-tallet (Nattens brød), 1700-tallet (Christianus Sextus) og 1800-tallet (Den fjerde nattevakt). Slik jeg har forstått det, var Falkberget svært opptatt av å skildre samfunnet på en riktig måte. Det var viktig at alt han skrev faktisk kunne ha skjedd. Artig er det også at flere av hovedpersonene hans er personer som virkelig har levd, og de knyttes opp mot ting som faktisk skjedde i livene deres. For meg var det derfor ekstra spennende med 7x tipp Peder Monsen Rugelsjøen og hans familie som skildres i Christianus Sextus

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønnlitteratur (som jeg jobber med til daglig) vil jeg være forsiktig med å bruke som historisk kildemateriale. Hamsun skildrer først og fremst menneskesinnet - uavhengig av om personene befinner seg i Segelfoss, Christiania eller andre fiktive/faktiske steder. Falkberget var nok mer av en historiker, men jeg ville likevel ikke bruke hans romaner som kilde til historisk kunnskap om Røros-samfunnet. Det kan imidlertid være interessant å lese dem som et forsøk på "fargelegging" av av de sosioøkonomiske forholdene han (blant annet) skildrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Falkberget høres ut som en god idé! Jeg er jo også interessert i gruvesamfunn og i Sør-Trøndelag. så det passer jo ypperlig. Er enig i at Hamsun er fantasifull, en av yndlingsbøkene mine er Markens grøde, og den er jo nesten som et eventyr/helteepos. Jeg mener imidlertid at jeg har lest at Segelfoss by er et unntak, men det er mulig jeg husker feil...

 

Flere forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kvart østerdøl har jeg hatt glede av å lese Jacob Breda Bull. Også han tar for seg virkelige personer og virkelige hendelser, og han omtaler til og med noen av mine egne forfedre i Rendalen. Ja, faktisk er det slik at jeg hos Breda Bull har fått bekreftet noen av de muntlige overleveringene som jeg hørte av gamle folk i familien da jeg var barn. Joda, han er kanskje både idylliserende og romantiserende, men han tegner likefullt et godt bilde av østerdølene, deres lynne, slektsbevissthet og levesett i tidligere tider - trekk som jeg kjenner igjen hos østerdøler og egen slekt idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønnlitteratur (som jeg jobber med til daglig) vil jeg være forsiktig med å bruke som historisk kildemateriale. Hamsun skildrer først og fremst menneskesinnet - uavhengig av om personene befinner seg i Segelfoss, Christiania eller andre fiktive/faktiske steder. Falkberget var nok mer av en historiker, men jeg ville likevel ikke bruke hans romaner som kilde til historisk kunnskap om Røros-samfunnet. Det kan imidlertid være interessant å lese dem som et forsøk på "fargelegging" av av de sosioøkonomiske forholdene han (blant annet) skildrer.

 

Hadde på ingen måte tenkt å bruke bøkene som kilder, men tenkte at det kunne gi litt større forståelse for samfunnet, vel å merke hvis forfatteren la vekt på å skildre samfunnet på en realistisk måte.

 

Hva med samtidens litteratur? Jonas Lie/Bjørnson som skildrere av 1800-tallet? Da snakker vi jo ikke om tilbakeblikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kvart østerdøl har jeg hatt glede av å lese Jacob Breda Bull. Også han tar for seg virkelige personer og virkelige hendelser, og han omtaler til og med noen av mine egne forfedre i Rendalen. Ja, faktisk er det slik at jeg hos Breda Bull har fått bekreftet noen av de muntlige overleveringene som jeg hørte av gamle folk i familien da jeg var barn. Joda, han er kanskje både idylliserende og romantiserende, men han tegner likefullt et godt bilde av østerdølene, deres lynne, slektsbevissthet og levesett i tidligere tider - trekk som jeg kjenner igjen hos østerdøler og egen slekt idag.

 

Så spennende da! Ja, om det er overdrevent idylliserende kan man jo kryss-sjekke med faglitteraturen. Det er jo slik at skjønnlitteraturen dekker sider av tilværelsen som det ikke nødvendigvis ikke blir forsket så mye på.

 

Kjør på med tips! Da, står i alle fall Falkberget på lista mi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde på ingen måte tenkt å bruke bøkene som kilder, men tenkte at det kunne gi litt større forståelse for samfunnet, vel å merke hvis forfatteren la vekt på å skildre samfunnet på en realistisk måte.

 

Hva med samtidens litteratur? Jonas Lie/Bjørnson som skildrere av 1800-tallet? Da snakker vi jo ikke om tilbakeblikk.

 

Jo, jeg vil på ingen måte avvise skjønnlitteratur som bidrag til å forstå samfunnet i en gitt periode. På mange måter kan skjønnlitteraturen formidle et "sannere" bilde av virkeligheten enn sakprosaen. Det er mulig jeg misforsto deg litt, men det jeg uttrykte skepsis til, var skjønnlitteraturens nytte i forbindelse med slektsgransking.

 

I "mitt" område kan jeg jo trekke fram Åmli-forfatteren Engvald Bakkans historiske romantrilogi Krossen er din 1947-52 - om et "forbudt" kjærlighetsforhold på 1700-tallet, der det aktuelle paret levde som fredløse i mange år på heia i indre Aust-Agder. Her formidles både psykologisk og historisk innsikt som det tørre "protokollspråket" ikke får fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med samtidens litteratur? Jonas Lie/Bjørnson som skildrere av 1800-tallet? Da snakker vi jo ikke om tilbakeblikk.

 

Mange forfattere, på 1800-tallet som nå, kunne ha en agenda for hva de skrev, men er man klar over dette, kan man helt klart få mange gode fargeleggiger av en gitt tid. Bjørnsons bondefortellinger kan kanskje virke litt idylliserende på mange i dag, mens Amalie Skrams litteratur, f.eks. om Hellemyrsfolket, helt klart befinner seg i motsatt ende av skalaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørnsons bondefortellinger kan kanskje virke litt idylliserende på mange i dag.

 

Også i bondefortellingenes samtid. Aasmund Olavsson Vinje var skeptisk til dem. "Sundagsbønder", kalte han persongalleriet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein: Er enig med deg når det gjelder vurdering av det to forfatterne. Foretrekker klart Skram, men kystbefokningen rundt Bergen er ikke så aktuell for min del. Men når det gjelder det at forfattere har en agenda - det gjelder vel for alle tider, også i dag. Det blir en persons subjektive fremstilling.

 

Oddbjørn: Det var vel overskriften min som var litt forvirrende. "Nytte" var vel ment mer som utbytte/en måte å få mer forståelse. Hvis jeg skal være mer konkret ser det ut som om områdene som er mest aktuelle for meg er: Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre, Sør-Trøndelag og Nordland. Svalbard er også interessant. Oldemor og oldefar var vel der på 20-30-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også i bondefortellingenes samtid. Aasmund Olavsson Vinje var skeptisk til dem. "Sundagsbønder", kalte han persongalleriet.

 

Vinje er ikke så dum. Han gir mange fine glimt av samtida i boka - Ferdaminne frå sumaren 1860.

 

Selv om det ikke er skjønnlitteratur, ruver vel Eilert Sundt over alle når det gjelder å gi glimt og analysere diverse fenomener i samtida. Hans arbeider ligger tilgjengelig her: Sundt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinje er ikke så dum. Han gir mange fine glimt av samtida i boka - Ferdaminne frå sumaren 1860.

 

Selv om det ikke er skjønnlitteratur, ruver vel Eilert Sundt over alle når det gjelder å gi glimt og analysere diverse fenomener i samtida. Hans arbeider ligger tilgjengelig her: Sundt

 

Ferdaminne frå sumaren 1860 er ei unik bok - en fabelaktig sjangerblanding, der essay, reiseskildring, poesi og samtidsformidling går opp i en høyere enhet. Vinje er også den første norske dikteren (så vidt jeg kan komme på i farten) som beskriver en jernbanereise.

 

Ellers enig når det gjelder Eilert Sundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I arbeidet med bygdebok for Vefsn har eg møtt personar som kunne vore henta rett ut av ein Hamsun-roman. Eg synst det er ein god idé å lese Hamsun. Rett nok dekkar han eit kort tidsrom, og han fortel meir om kva folk tenkjer enn kva dei gjer. Men dette finn du ingenting om i kyrkjebøker og skøyte! Og sidan kan du følgje på med Arvid Sveli.

 

Sjølv har eg lese Johannes Einrem og Andreas Haukland for å bli betre kjent med vefsningar anno 1850-1880.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synst det er ein god idé å lese Hamsun. Rett nok dekkar han eit kort tidsrom, og han fortel meir om kva folk tenkjer enn kva dei gjer. Men dette finn du ingenting om i kyrkjebøker og skøyte! Og sidan kan du følgje på med Arvid Sveli.

 

 

Det er noke med å like det ein les og. Har sans for Hamsun, så kjem nok til å lese Segelfoss By uansett.

 

Arild: Sundt står i bokhylla. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du tidligere nevnte Montaillou fikk jeg assosiasjoner til ei anna bok som egentlig er helt forskjellig. Men likheten er at jeg får lett en fascinasjon for det samtidige, at det det som skrives bygger på en samtidig virkelighet. Jeg tenker på selvbiografien til Conrad Nicolai Schwach - se her: Schwach

 

Det er utgava fra 2008 som gjelder. Til vanlig er stoff om "vanlige" menneskers liv mest interessant, men Schwach hørte til embetsmannsmiljøet som også var en del av samfunnet. Mest fascinerende med boka er en uventet? åpenhet man ikke forbinder med 1800-tallet. Det er ingen skjønnmaling Schwach driver med, verken av seg selv eller andre, men man opplever å komme nær tida han levde i. F. eks. får man gode beskrivelser av hvordan det var å reise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du tidligere nevnte Montaillou fikk jeg assosiasjoner til ei anna bok som egentlig er helt forskjellig. Men likheten er at jeg får lett en fascinasjon for det samtidige, at det det som skrives bygger på en samtidig virkelighet. Jeg tenker på selvbiografien til Conrad Nicolai Schwach - se her: Schwach

 

Det er utgava fra 2008 som gjelder. Til vanlig er stoff om "vanlige" menneskers liv mest interessant, men Schwach hørte til embetsmannsmiljøet som også var en del av samfunnet. Mest fascinerende med boka er en uventet? åpenhet man ikke forbinder med 1800-tallet. Det er ingen skjønnmaling Schwach driver med, verken av seg selv eller andre, men man opplever å komme nær tida han levde i. F. eks. får man gode beskrivelser av hvordan det var å reise.

 

Schwachs erindringer er ei helt unik bok - og en kan jo kanskje forstå at den ikke ble utgitt i hans samtid. All ære til Arild Stubhaug som har gjort den kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er Scott-entusiast og da er Jernbyrden en nødvendighet, noe som gir meg sterke inntrykk av livet og slitet i Høvåg og andre kystbygder for et par hundre år siden. Så får man være seg bevisst at ikke alle var "helter" som Jan Vibe.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

Sivle har også endel interessant stoff fra sin samtid, "Streik", "Fanta-Nils" og diverse annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du tidligere nevnte Montaillou fikk jeg assosiasjoner til ei anna bok som egentlig er helt forskjellig. Men likheten er at jeg får lett en fascinasjon for det samtidige, at det det som skrives bygger på en samtidig virkelighet. Jeg tenker på selvbiografien til Conrad Nicolai Schwach - se her: Schwach

 

Det er utgava fra 2008 som gjelder. Til vanlig er stoff om "vanlige" menneskers liv mest interessant, men Schwach hørte til embetsmannsmiljøet som også var en del av samfunnet. Mest fascinerende med boka er en uventet? åpenhet man ikke forbinder med 1800-tallet. Det er ingen skjønnmaling Schwach driver med, verken av seg selv eller andre, men man opplever å komme nær tida han levde i. F. eks. får man gode beskrivelser av hvordan det var å reise.

 

Jeg tror jeg har lest om den. Det er den med ganske direkte skildringer av både det ene og det andre?

 

Ja, folk har jo gjerne en del forestillinger om hvordan det "egentlig" var på 1800-tallet. For eksempel er det jo forestillinger blant "folk flest" om at menneskene var veldig forknytte og ikke viste følelser, mens andre mener at de tvert imot strømmet over av intense følelser og uttrykte disse. Peter Stearns har skrevet en fantastisk bok om emnet som heter American cool, som riktig nok, som tittelen sier, handler om amerikanske forhold. I boken analyserer han brev, dagbøker, etikettebøker osv. Han viser at amerikanerne på 1800-tallet ikke var redd for å si at de elsket og savnet noen, og lengtet med hele kroppen etter å møte dem igjen (for eksempel). Her er det nok mange regionale forskjeller i tillegg - noe Stearns også tar høyde for. En av yndlingsbøkene mine. :)

 

Ellers kan jeg fortelle at jeg tok med Jonas Lie på fjellet i helga, har unngått han så godt jeg har kunnet tidligere, og blei gledelig overraska! Jeg leste Livsslaven. Jeg likte den kjempegodt! Hadde ingen vanskeligheter med å identifisere meg med personene, og jeg ante ikke at han var så opptatt av menneskesinnet. Fra før har jeg hatt et (feilaktig) inntrykk av at han var en slags overflatisk underholdningsforfatter, hvor jeg nå har fått det fra... Det eneste som var litt uvant var ortografien. Skal lese mer Lie, Familien på Gilje neste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Jonas Lie var ingen overfladisk forfatter. Anbefales kan også Lodsen og hans hustru, som han skrev i uthavna Merdø utenfor Arendal - en av Sørlands-kystens tradisjonsrike loshavner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oddbjørn: Jeg har alt av Jonas Lie, alt av de fire store faktisk. Fikk et tilbud for godt til å avslå en gang. ;) Saken var vel at det var en lærer jeg ikke likte som anbefalte han da jeg gikk på ungomsskolen. Det var i alle fall noen i klassen min som leste familien på Gilje da, og siden har jeg hatt en feilaktig oppfatning av Lie. Kommer til å velge ut deler av hans oevre i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.