Gå til innhold
Arkivverket

Hva vet en om den store stormen 11. mars 1822


Terje Hammer Aarland
 Del

Recommended Posts

I en herværende avis så jeg litt om den store stormen 11. mars 1822. Det stod ikke så mye, men jeg forstod at over 300 hadde omkommet. Dette var nok i en tid der man ikke var så tidlig obs på at uvær var i vente som man vet i dag. Siden man forleden kveld hadde en slik sterk storm, kan det vere ok å vite hva som har hendt i tidligere tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en herværende avis så jeg litt om den store stormen 11. mars 1822. Det stod ikke så mye, men jeg forstod at over 300 hadde omkommet. Dette var nok i en tid der man ikke var så tidlig obs på at uvær var i vente som man vet i dag. Siden man forleden kveld hadde en slik sterk storm, kan det vere ok å vite hva som har hendt i tidligere tider.

Kan det være denne du tenker på?

http://nn.wikipedia.org/wiki/Den_galne_m%C3%A5ndagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenken til Gulen kirkebok i forrige innlegg virker ikke.

Forhåpentlig virker denne bedre - Sogn og Fjordane fylke, Gulen, Ministerialbok nr. A 18 (1816-1825), Døde og begravede 1822, side 128 - se denne og de tre neste sidene.

 

Så rart at linken ikke virket :unsure: Det er faktisk andre gang det har skjedd meg her på det nye forumet. Jeg gjør jo som jeg alltid har gjort, men det er kanskje blitt forandringer på det å legge inn linker?

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noko å tenkje på for oss i dag som kritiserer meteorologane viss dei har meldt at det skal bli sol i helga og så blir det ikkje det.. Er det nokon kystfolk her som kan fortelje litt meir om kva slags vermerke dei la til grunn når dei avgjorde om dei skulle på sjøen eller ikkje, og når dei eventuelt måtte kome seg heim?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik Meltzer har i sine dagbøker et avsnitt om stormen.

Sitat:

11 Mars: Kl. 10,30 begynte uværet. Man kunne knapt komme frem med karjol på veien til Damsgård (Bergen), ja en kunne vanskelig nok gå til fods p.g.a.tang og stein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noko å tenkje på for oss i dag som kritiserer meteorologane viss dei har meldt at det skal bli sol i helga og så blir det ikkje det.. Er det nokon kystfolk her som kan fortelje litt meir om kva slags vermerke dei la til grunn når dei avgjorde om dei skulle på sjøen eller ikkje, og når dei eventuelt måtte kome seg heim?

Noe kystmenneske er jeg ikke. Et delvis svar er nok at man så på lokale værmerker og på sjøen. Et gammelt ord fra Fitjar: "Når Siggjo teke hatt, då kan havmannenta trøya." Siggjo er et fjell som rager høyt opp på Bømlo. Ordet sier kanskje mer om nedbør i vente enn om uvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Som en liten kuriositet kan jeg fortelle at en av min mans aner døde i denne stormen og i kirkeboken står det: ”Kom bort på sjøen "Galne-måndagen" 11.mars 1822.”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et gammelt ord fra Fitjar: "Når Siggjo teke hatt, då kan havmannenta trøya." Siggjo er et fjell som rager høyt opp på Bømlo. Ordet sier kanskje mer om nedbør i vente enn om uvær.

Akkurat, der har du eit døme, ja. Eller er det vel noko å lese av korleis fuglane oppfører seg kanskje, men dette skulle eg gjerne visst meir om. Eg har ei heil bok med vermerke, men der er lite frå hav og kyst, tykkjer eg.

 

Eg er forresten litt usikker på kva denne konkrete utsegna betyr - ! Når dette fjellet får hatt på seg, som vel må bety at det legg seg skodde rundt toppen, vil eg tru at det er rimeleg vindstilt og dermed trygt å reise på sjøen, så då kan havmannen ta på seg trøya og ro ut. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart at linken ikke virket :unsure: Det er faktisk andre gang det har skjedd meg her på det nye forumet. Jeg gjør jo som jeg alltid har gjort, men det er kanskje blitt forandringer på det å legge inn linker?

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

 

Utfra innholdet i den lenken som er feil, så ser jeg at du har kopiert lenke fra adressefeltet istedet for å kopiere permanent sidelenke eller permanent bildelenke som man må gjøre for kirkebøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Artig med det ordtaket om "Siggjo".

Eg bur ved foten av "Siggjo" og har høyrt og brukt dette heilt sidan eg var lita. Men knytter det mest opp til regn eller ikkje.

"Når Siggjo tar hatt, så kan mannen ta frakk (dvs regnfrakk?).

Også brukt motsatt: "Når siggjo tar frakk, så kan mannen ta hatt".

Det siste er når skodda ligg nede i "Siggjahadlene" medan toppen av Siggjo lyser i sola over skodda, då skjer det ofte at det klånar opp og regnet lettar etter ei stund. (Siggjo har frakk på seg, men ingen hatt).

 

Har aldri tenkt at dette kan bety noko i høve til vind, kun regn.

 

Men i høve til vind, var det vel ekanskje in del merke i høve til skydekket.

 

mvh

Helga Kallevik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan denne stormen ha rast videre nordover kysten I Gildeskål i Nordland har presten regnet opp 25 fiskere som er omkommet på sjøen. Oppregningen er derverre uten dato, men kronologisk passer mars veldig bra. De kan jo være omkommet i Lofoten, slik at det tar litt tid før det ble avklart at de virkelig var omkommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noko å tenkje på for oss i dag som kritiserer meteorologane viss dei har meldt at det skal bli sol i helga og så blir det ikkje det.. Er det nokon kystfolk her som kan fortelje litt meir om kva slags vermerke dei la til grunn når dei avgjorde om dei skulle på sjøen eller ikkje, og når dei eventuelt måtte kome seg heim?

 

Litt artig dette med gamle værtegn (ikke bare gamle heller). Vet ikke hvordan det er ved kysten men i fjellområdene i innlandet er det et veldig sikkert tegn på at uvær er i vente hvis f.eks. sau trekker nedover liene fra høyden, likedan er det med geita. Så hvis en observerer at sau trekker ned fra høyden på eftan kan en nesten regne med at fjelltoppene er hvite neste morra.

Hadde vært gøy med et eget tema på slikt:-)

Beklager at jeg antagelig sporer av temaet om stormen i 1822!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 år senere...

No fredag 13. mars 2022 er det 200 år sidan den store orkanen. Det blir fortalt at ein erfaren fiskar såg verteikn som fekk han til å be fiskarar om å halde seg heime. Kva såg han? Før eit lågtrykk ser ein som regel høge meiskyer på himmelen. Om desse skyene går svært fort, er det teikn for at det kjem sterk vind. Om ein har eit barometer, gjev store fall i trykket ein god indikasjon. Ein meiner at trykket i lågtrykket var under 940 millibar. Men eg trur ikkje nokon her vest hadde eit slikt instrument.

 

Det blir foredrag om orkanen på Kulturbedehuset på Vinnes,Fusa fredag kl 1800.

 

Sigbjørn Grønås, Bjørnafjorden

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.