Sammenheng matrikler/tinglysinger.

[Olav Bonesmo]

I et arbeid med å se på sammenhengen mellom eier/driver på gårder i Romsdal otting for perioden 1610-1730 har det dukket opp en uventet problemstilling.

 

Matriklene gir i utgangspunktet en grei kobling, men når en går inn på tinglysingsdokumenter dukker det opp navn blant eiere (fordringshavere?)som ikke finnes i matriklene, i tillegg er det tildels store sprik mellom tidspunktet en transaksjon skjer på i tinglysingsdokumentene, og når den vises i matriklene.

 

Tinglysingsdokumentene finnes fra 1707, og det er først i 1718 at matriklene kommer hvert tredje år, så for perioden 1707-1718 er det teoretisk mulig å ha konsistens selv om IT løsningene ligger noe fram i tid.

 

Var det forskjellige etater som sto for disse registreringene - med vanntette skott i mellom?

 

Ved overdragelser synes det for meg riktig å holde meg til tinglysingene mht. valg av tidspunkt for transaksjonen - ber om motforestillinger og innspill fra de med kompetanse på feltet!

[Johan I. Borgos]

Jeg kjenner ikke forholdene på dine kanter særlig godt, men i mitt område - Vesterålen - nevner matriklene på 1700-tallet vanligvis brukerne (= leilendingene), mens pantebøker og -registre gir navnet på eierne av jorda. Hos oss kom imidlertid overgangen til sjøleide gårder først langt utpå 1800-tallet.

[Arnfinn Kjelland]

Eg er i utgangspunktet litt usikker på kva du meiner med "matriklene", jfr Historisk leksikon. Viss det er dei såkalla kassabøkene (som futen vart pålagt å føre frå 1713, og der det skulle vere ei ny bok kvart år, men der mange futar brukte same boka opp til tre år), så er mi erfaring den same som Johan: det var brukarane, dei som skulle betale skatten, som vart innført der. Eg har òg sett at brukarnamn har blitt hengande att fleire år etter vedkomande var død, sikkert fordi futen skreiv av den gamle boka før han reiste på tinget og kravde inn skattane. Kva namn som stod var ikkje så viktig, så lenge nokon betalte ...

 

Viss det er ført opp dei forskjellige skattane som skulle betalast i det du kallar matriklar (i tillegg til skylda), er det nok det same. Les meir om kassabøkene hos Alf Kiil 1969: Arkivkunnskap, Statsarkiva, s. 150-52.

[Olav Bonesmo]

Skal være forsiktig med å presisere adressen for matriklene, men matriklene for 1661/62 stammer fra Trondheim stiftamt, det er en lengre hale på navnet som jeg ikke husker.

 

Fra 1685 er mappene merket Romsdal fogderi.

 

Dokumentene etter 1685 er merket "Matricul", går ikke inn på selve skattebeløpet, bare på skyldsetting hos den enkelte eier og hvor mye den enkelte driver disponerer.

 

Tolker signalene fra dere dithen at tinglysingsdokumentene er mest å stole på mht. tidfesting av transaksjoner.

 

Johan, Arnfinn, takk for interessen!

[Johan I. Borgos]

Matricul blei ofte brukt som navn på de enkle jordebøkene som fogdene førte i forbindelse med skattlegging, altså hvert år. Arnfinn peiker på et viktig trekk ved dem - etterslepet når det gjelder brukernavn. Jeg har kommet til samme forklaring som han. Leidangslistene blei ført mer "på stedet", ser det ut til, der er i hvert fall etterslepet langt mindre og gir mer presis datering av brukerbytte.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har også lagt merke til i ulike deler av landet at det ofte er brukere som "går igjen" i skattelistene og matriklene lenge etter at et brukerskifte må ha funnet sted. Som det sies lenger opp her, så var nok det viktigste at fogden fikk inn pengene, ikke hvem som betalte. På den annen side er enkelte skattelister ofte bedre enn andre i perioder. Hvilke det gjelder kan imidlertid variere fra sted til sted. På slutten av 1600-tallet og fremover har jeg imidlertid det inntrykk at det svikter over hele fjøla, men da finnes det heldigvis andre kilder å ta av.

 

Verre er det når de eierne som står oppført av en eiendom, ikke er reelle. Det oppdager man hvis det utover på 1600-tallet blir en sak hvor den konkrete eierhistorikken fremkommer, eller når pantebøkene kommer. Der man er heldig, finnes pantebøkene allerede på slutten av 1600-tallet, men i mange tilfeller lenge etter 1700. Da oppdager man virkelig hvor mye som ikke stemmer i de gamle listene. Det er flere aner av meg som har solgt parter i gårder, hvor de aldri har vært oppført som eier i matriklene.

 

Jeg har også oppdaget uregelmessigheter i skattelistene ved å sammenligne med hva som fremkommer av eieropplysninger samtidig i skifter.

[Kristian Hunskaar (privat)]

Skal være forsiktig med å presisere adressen for matriklene, men matriklene for 1661/62 stammer fra Trondheim stiftamt, det er en lengre hale på navnet som jeg ikke husker.

 

Fra 1685 er mappene merket Romsdal fogderi.

 

Dokumentene etter 1685 er merket "Matricul", går ikke inn på selve skattebeløpet, bare på skyldsetting hos den enkelte eier og hvor mye den enkelte driver disponerer.

 

Når vi skal tolke kilder og vurdere motstridende opplysninger mot hverandre, er det viktig ha å ha fullt rede på kildenes opphav, sammenheng og tilblivelse. Som Johan Borgos skriver, finner vi ordet matrikkel brukt som betegnelse på det som i realiteten er skattelister.

[Olav Bonesmo]

Takk for avklaring mht. bakgrunnen for det jeg har kalt "matrikkel/matricul", og hvilket presisjonsnivå en kan forvente for disse opplysningene.

 

Hva angår eierforhold på brukene tolker jeg det dit at tinglysingsdokumentene vil være en korreksjonsfaktor.

 

Skiftene er en annen korreksjonsfaktor, men er det regler/praksis som sier noe om hvor lang tid det vanligvis gikk mellom dødsfall og skifte? De skannede skiftene i Romsdal otting starter på slutten av 1670 tallet, og ser ut til å ha en viss gruppering på datoer vår/høst, kanskje knyttet mot vår/høstting? Skiftene berører jo både eier/driver.

 

Det er sprik mellom opplysningene i manntallet i 1701, skoskatten 1711 og "matriklene". Er manntallet/skoskatten en brukbar korreksjonsfaktor på driversiden av problemstillingen?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det er sprik mellom opplysningene i manntallet i 1701, skoskatten 1711 og "matriklene". Er manntallet/skoskatten en brukbar korreksjonsfaktor på driversiden av problemstillingen?

 

Både manntallet 1701 og skoskatten 1711, forsåvidt også prøvematrikkelen 1723, er gode korreksjoner til skattelistene, selv om det hender at folk er uteglemt. På 1600-tallet har jeg sett at koppskatten 1645 og kvegskatten 1657 også kan være adskillig bedre enn de samtidige andre skattene.

[Olav Bonesmo]

Til Svein Arnolf Bjørndal.

 

De forskjellige skattene i perioden 1610-1660 gir i Romsdal otting rimelig god sammenheng mellom driver-enke-ny driver.

 

Sammenhengen koppskatt og matrikkel 1647/andre skatter ligger anslagsvis på 80-90%, kvegskatten noe bedre, og matriklene 1661/62 på samme nivå. Rosstjenesten er innom for enkelte år, men gir såvidt spinkelt med data at det ikke er mye å hente.

 

Prestens manntall 1663/4 og 1666 er skrøpelige, men han har notert tiende for de samme årene sammen med manntallet og det bedrer resultatet.

 

Fogdens manntall 1664 spriker noe i forhold til prestens, ca 80% korrelasjon.

 

Det grunnleggende problemet er jo selvsagt at det er bare er mot de forannevnte kildene som en kan kryss-sjekke skattelistene, og dermed arbeides det i en en-kilde situasjon, med alle svakhetene det innebærer.

 

"Artig læll!"

[Johan I. Borgos]

Olav, legg først og fremst vekt på dette som Kristian skreiv i #4:

 

Når vi skal tolke kilder og vurdere motstridende opplysninger mot hverandre, er det viktig ha å ha fullt rede på kildenes opphav, sammenheng og tilblivelse.

 

Dernest kommer metoden man bruker. Jeg har benytta skattelister og matrikler for heile Vesterålen i over tjue år, og etter hvert fant jeg fram til en måte som jeg håper er brukbar. Formålet med bruken av dette materialet har vært todelt: For det første å rekonstruere brukerrekka (og eventuelle slektssammenhenger), og det andre å kartlegge økonomien heilt ned på brukernivå. Ingen av kildene blei laga med dette for øye, jobben blir da å finne alle nyttige spor som de kan gi. Jeg har god erfaring med å legge alle kildene "ved siden av hverandre" på data. Hver av dem har sine styrker og svakheter. Jordebøkene har størst etterslep når det gjelder å vise brukeroverganger, men er vanligvis best på navn. De skattelistene som er minst prega av avskrift, viser som regel brukerovergangene først, men kan være mer upresise på navn. Kort sagt: Ingen av skattelistene har egentlig noe totalt forrang i min metode, bare i forhold til det jeg spør om. Når det for eks. gjelder økonomi, er leidangsskatten oss langt på vei en personskatt der utbyttet fra havet antakelig teller tungt, mens en rekke andre skatter er utregna i direkte proporsjon til landskylda, altså en "eiendomsskatt" på den tida.

 

Arnfinn, har du ikke et flott seminartema her? Eller sparker jeg inn åpne dører ...?

[Arnfinn Kjelland]

Eg vil ikkje seie du sparker inn opne dører, Johan, og metoden er grei nok den. No har eg min verkeleg aktive perioden med slike kjelder såpass langt attende i tid at datateknologien ikkje var nok utvikla til slikt bruk, så eg var avhengig av papir og blyant.

 

Men det er nok slik at kvar kjelde må vurderast for seg, fra stad til stad og tid til tid. Nokre futar gjorde nok ein rimeleg samvitsull jobb, medan andre sikkert stakk betydelege delar av innkravde midlar i eiga lomme. Eit godt døme er den s.k. "gudbrandsdalske sak" frå tidleg 1660-åra, der Kåre Lunden ved samanlikningar med landkommisjonsjordeboka frå 1661 har påvist at futane unnlot å føre opp 26 % av brukarane i Nord-Gudbrandsdalen i kontribusjons- og feskattelistene frå 1660 og 1657/58 - og kvar dei skatteinnbetalingane hamne er sjølvsagt lett å skjøne.

 

Så det at ein gard / brukar manglar i ei futeliste må ikkje utan vidare reknast som sikker indikasjon på at han ikkje eksisterte på det aktuelle tidspunktet.

[Olav Bonesmo]

Som glad amatør på temaet er mangel på faktakunnskap i vurderingen av de forskjellige kildene et stort handicap,så Johan sitt innspill om et seminar som kunne bidra til å tette dette kunnskapshullet applauderes.

 

Jeg har fått mye velvillig hjelp fra min kontaktperson på RA, men det er jo grenser for hvor mye en kan trekke på slik good-will.

 

Nå som en masse grunnlagsdata fra tide før 1660 er tilgjengelig på nett er jo muligheten til å trekke på oss amatører til å utføre slavearbeidet med å samle/systematisere slike data tilstede, men det må jo til en kvalitetskontroll av fagfolk før stoffet kan gjøres tilgjengelig i større sammenheng. Hvis et seminar på temaet kunne bidra til å få til en slik løsning så ville mange kunne ha glede av det.

 

Jeg antar at det er flere enn meg som sitter på sin lille tue og finner ut mer og mer om sitt noe snevre arbeidsområde, men hvis slik kunnskap kunne kvalitetskontrolleres og settes i sammenheng, burde det kunne føre til bedret kunnskap om større sammenhenger for perioden vi snakker om.

 

Jeg nevner i fleng - avslutningen av "den lille istid", tømmerdrift, og andre forhold utenfor min fantasi.