Gå til innhold
Arkivverket

Det norske folk i 1814. Dugnad?


Yngve Nedrebø
 Del

Recommended Posts

Vi nærmer oss 200-årsjubileet for 1814 med grunnloven, endepunktet for unionen med Danmark, nytt kongehus, og kongefellesskapet med Sverige.

 

Vi har 1801-tellingen, og vi har et par hundre databaser bygd på kirkebøkene mellom 1801 og 1814. Men vi mangler 7-800 for å ha komplett sett med baser over vigde, døpte og gravlagde for hele landet for hele denne perioden.

 

Vi har mange ivrige registratorer som år om annet bidrar med 3-400 filer til Digitalpensjonatet, og gjennom sin innsats sikrer seg selv og alle andre brukere av Digitalarkivet søkbare baser til disse kirkebøkene.

 

Vi har nå som mål å få registrert alle de norske kirkebøkene 1801-1814, og vi har som mål å ha fullført denne registreringsjobben til våren 2013. Det dreier seg om rundt 600 000 poster. Vi bruker registreringsenhetene til Digitalarkivet, og vi regner med hjelp fra RHD. Men vi håper også på hjelp fra brukere av Digitalarkivet.

 

Vi har laget en oversikt over hva som er gjort og hva som skal gjøres. Hvis noen vil være med kan de melde fra til oss på epost til Lillian Koehler: lillian.koehler@arkivverket.no for å sikre at ikke flere går løs på samme fil. Hun vil holde oversikten ajour, og spørre om framdriften underveis.

 

Vi ser for oss at vi bør begynne med vigsler, så vil vi ta de døpte, til sist de døde. Deretter vil vi invitere til dugnad for å koble disse sammen til familieskjema, der også familiene fra 1801-tellingen skal inngå. På den måten håper vi å kunne bygge opp første del av Norsk Befolkningsregister.

 

Gjennom en slik innsats vil alle brukerne av Digitalarkivet få bedre tilgang til alle disse dataene. Vi vil få et spennende og stort demografisk materiale som kan brukes til forskning. Vi vil kunne får en oversikt over svært mange (ideelt alle) som levde i Norge i 1814, og vi vil få oversikt over en spennende periode. Mellom 1801 og 1814 økte ikke folketallet i Norge. Vi var implisert i flere kriger, Norge var under blokade. Det var sult, sykdom og nød. Det ble inflasjon, hyperinflasjon og sammenbrudd for pengeverdiene.

 

Vi ser for oss bruk av Augustus for registreringen, og håper folk kan arbeide på grunnlag av de skannede kirkebøkene.

 

Vi hører gjerne fra alle som kan tenke seg å ta del i prosjektet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har laget en oversikt over hva som er gjort og hva som skal gjøres. Hvis noen vil være med kan de melde fra til oss på epost til Lillian Koehler: lillian.koehler@arkivverket.no for å sikre at ikke flere går løs på samme fil. Hun vil holde oversikten ajour, og spørre om framdriften underveis.

 

Kanskje spør jeg nå om noe jeg burde ha visst, men det får våge seg: Er denne oversikten tilgjengelig noe sted - f.eks. her i DA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende og viktigt arbeide..... Det er jo på sidelinjen av det arbeidet med å registrere den norske befolkningen, jfr. Norsk historisk befolkningsregister som er i sin spede begynnelse.......

 

Og som Oddbjørn sier, viktig å holde informasjonsflyten oppe.... Er jo ikke vits med dobbeltregisteringer, men en god fordeling av jobben...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser for oss bruk av Augustus for registreringen, og håper folk kan arbeide på grunnlag av de skannede kirkebøkene.

Mellom 1801 og 1814 økte ikke folketallet i Norge.

 

Hvordan vet du det.

Et eksempel. På Nes var det ifølge 1801 2741 personer. I 1814 var det 2926. Usikkerheten er inflyttede/udflyttede som ikke er registrert før 1815. Da hadde i alle fall befolkningen på Nes økt med 185 mellom 1801 og 1814.

 

På grunn av mange dødfall i 1811 i Ringsaker økte ikke folketallet der med mer enn 312 1801-1814 + 37 indflyttede. Utflyttede started i 1814 så det er en usikkerhet der.

I 2 andre kommuner, en i Oppland og en i Akershus har også folketallet økt litt, usikkerheter er ut- og indflyting.

Det vel verd å merkseg at i 1810 og 1811 hadde alle disse kommunene stor nedgang, dvs. mange flere døde enn normalt.

 

Registrerer i BD87. Grunn: Prgrammet har flotte enkle søkemuligheter.

Augustus? Har lastet ned og forsøkt å konvertere en BD87-fil for å teste søke mulighetene i Augustus men har ikke klart å importere en slik fil. Skal jeg registrere i Augustus må dette programmet ha de samme gode søkemulighetene.

Hvordan konvertere/importer en BD87fil til Augustus?

Hans Myhre, Nes Hedmark

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Vi ser for oss bruk av Augustus for registreringen ...

 

Jeg har skrevet av et antall kirkebøker i Grenlandsområdet før 1814. Andre har gjort det samme, slik at vi nå sitter med en meget god dekning i kommunene Skien, Porsgrunn, Holla, Gjerpen, Solum, Eidanger og Bamble. Jeg regner med at dekningen kan være komplett før 2014.

 

Dette er imidlertid så godt som utelukkende fritekstfiler, og jeg har heller ikke hørt noen i området ta til orde for å skrive av kirkebøker før 1814 på et slikt format som det her legges opp til.

 

Etter min egen erfaring er fordelene med hensyn til søkbarhet sterkt overdrevet med fast format. Til gjengjeld mister man både tekstens egenart og de mange nyansene som ofte er helt avgjørende for å tolke en innførsel korrekt.

 

Hvis dere kan bruke mine avskrifter på Solumslekt, eventuelt om andre ønsker å bruke dem som grunnlag for innlegging i Augustus, så gjerne for meg. Jeg stiller dem til disposisjon «as is».

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deretter vil vi invitere til dugnad for å koble disse sammen til familieskjema, der også familiene fra 1801-tellingen skal inngå. På den måten håper vi å kunne bygge opp første del av Norsk Befolkningsregister.

 

Hvordan tenker man å løse problemet med de (antagelig ganske mange)familiene og enkeltpersonene som er uteglemt fra 1801-tellingen, men som levde både før og etter? Selv stammer jeg fra 3 familier som er helt uteglemt i 1801, nemlig i Ås, Akershus, Fron, Oppland og Drammen, Buskerud. Det er sikkert andre som har lignende erfaringer. Skal man først lage et så komplett register som mulig, bør de uteglemte familiene og enkeltpersonene med. Kanskje kan dette være en gyllen anledning til å få så god oversikt som mulig over hvor mange som faktisk mangler i folketellingen 1801, ja, noen er selvfølgelig dobbeltregistrert også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært en fordel om dere kunne legge ut en liste over det som dere mener gjenstår å registrere. F.eks i Oppland og Hedmark er svært mye materiale registrert, selv om det ikke finnes på Digitalarkivet. Det vil være synd om man bruker skattepenger på å registrere dette dobbelt, eller oppfordrer frivillige til å bruke unødvendig tid på det.

 

Vil det bli sørget for at materialet korrekturleses?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngve skriver at de ønsker hjelp til å få registrert Kirkebøkerne.

Dette har jo ikke noe med folketallet, som sådan, å gjøre.

Å benytte programmet "Augustus" har vel, kan jeg tenke, noe med enhetlig registrering å gjøre, samtidig vil jo det forenkle det videre arbeidet for Arkivverket, ved utleggingen.

Går ut fra at avskriftene blir lagt ut i Digitalpensjonatet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger både her og på epost!

 

Det offisielle folketallet i Norge i 1801 var noe over 883 000, i 1815 var det 885 000. Relativt sett er det stillstand. Enkelte steder gikk folketallet en del tilbake mellom 1801 og 1815, vi hadde bl.a. demografiske kriseår, med over 3% dødelighet, flere steder og vi hadde til dels sterk flytting. At det i enkelte prestegjeld, som Nes H., kan ha vært økende folketall stemmer nok, men det endrer ikke summen og bildet for Norge som helhet.

 

Vi vet at det mangler en del både i 1801-tellingen og i 1815-tellingen. Det er knapt mulig å finne noen folketelling som er 100%. I min gamle lærebok i historisk demografi på 1970-tallet viste man til FN som hadde uttalt at man ikke kunne forvente mer enn 97% treff i folketellinger. I Bergen satte en undersøkelseskommisjon seg ned i 1803. De skulle registrere byens mannlige befolkning. De tok utgangspunkt i 1801-tellingen, og oppdaget at 270 av byens sjøfolk manglet. Det var mellom 4 og 5% av de menn de registrerte. Jeg antar at det på landsbasis mangler 2-3% i 1801-tellingen, det skulle bety at rundt 20.000 mennesker mangler. I tillegg har vi en del som har fått feil navn og feil kjønn. Dette vet vi, og vi vet at vi ved å registrere alle kirkebøkene 1801-1815 for første gang får et glimrende utgangspunkt for å få sikrere oversikt over dem som mangler i 1801 fordi ganske mange av dem foretar seg noe i løpet av de påfølgende årene: de får barn, de gifter seg, eller de dør. Vi vil ikke komme helt i mål, men vi vil komme opp med opplysninger om en god del av de ca. 20.000 manglende. Nettopp gjennom totalregistreringen får vi en enestående mulighet til å sette kontroll.

 

Vi kommer nok til å publisere oversikten, og vi vil holde den oppdatert, men i første omgang har vi bedt om tilbakemeldinger, og vi avventer disse før vi setter foreløpig strek.

 

Skattebetalernes penger er vi nok svært bevisste på å forvalte fornuftig og skikkelig, bl.a. derfor er det vi har invitert til dette samarbeidet! Og derfor trenger vi seriøse tilbakemeldinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes prosjektet virker svært interessant. Spørsmål: I "mitt" område, Holt prestegjeld i Aust-Agder (Holt, Dypvåg, Flosta), mangler hele 1801-tellingen. Jeg ser for meg at det da kunne være naturlig å starte kirkebokregistreringen f. eks. i 1799 (startåret for Holt MINI A4). Dermed ville en få med seg de barna som var 0-2 år i 1801, og som man ellers ikke vil finne andre spor av i kirkebøkene for perioden 1801-1814 (dersom de da ikke døde i dette tidsrommet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan konvertere/importer en BD87fil til Augustus?

Hans Myhre, Nes Hedmark

 

Det er fullt muleg å konvertere registreringar gjort i BD87, RUBREG, excel o.a. til Augustus. Det er enklast viss ein følgjer dei ferdige oppsette skjemaa i BD87, da har Augustus ein ferdig importrutine (klikk Import-knappen på framsida og så knappen for Hjelp BD87).

 

Digitalarkivet har sikkert laga seg rutiner for rask og enkel overføring av Augustus-databasar til fellesformatet i DA. Men mange har kanskje ikkje registrert heilt i samsvar med dei standardar som no ligg til grunn (Kyrre).

 

Spørsmålet er da om DA har eller kan sette av ressursar til å ta i mot slike databasar som ikkje er registrerte i Augustus og gjere konverteringsjobben?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mange har kanskje ikkje registrert heilt i samsvar med dei standardar som no ligg til grunn (Kyrre).

 

Får prøve å gjøre et nytt forsøk med import til Augustus.

 

Er ikke sikker på hva du mener her men det jeg reg i BD87 er akkurat hva som står i kirkeboka. Du får ikke gjordt det anderledes i Augustus...

 

Hans Myhre, Nes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes prosjektet virker svært interessant. Spørsmål: I "mitt" område, Holt prestegjeld i Aust-Agder (Holt, Dypvåg, Flosta), mangler hele 1801-tellingen. Jeg ser for meg at det da kunne være naturlig å starte kirkebokregistreringen f. eks. i 1799 (startåret for Holt MINI A4). Dermed ville en få med seg de barna som var 0-2 år i 1801, og som man ellers ikke vil finne andre spor av i kirkebøkene for perioden 1801-1814 (dersom de da ikke døde i dette tidsrommet).

 

Man må selvsagt gjerne registrere årene før 1801, og særlig dersom det er hull i 1801-tellingen. For at vi skal legge ut materialet i Digitalarkivet bør det også omfatte en hel bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngve, du svarte ikke på spørsmålet mitt. Kanskje jeg har en kirkebok på lur.

 

Det som ikke er registrert i Augustus blir ikke ansett som «seriøst» - tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svar til Kari, alt jeg har registrert, har jeg registrert i Excel, så alle de Excel filene har blitt tatt vel imot og lagt ut, senest igår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svaret. Det var jo bra. Det er en stund siden jeg har sendt inn noe, men jeg har endel liggende på PCen. Alt er laget i Excel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt i mot filer i mange formater gjennom de vel 13 årene Digitalarkivet har bestått, og vi kan - med arbeidsinnsats - konvertere det meste.

 

Poenget siden 2005 har vært at standarden Kyrre og etter hvert Augustus skal kunne gi greie regler for registrering, og gi automatisk konvertering. Vi tar i mot mange hundre databasefiler i løpet av et år, og vi forvente en økning nå, og da er det et poeng at vi skal kunne gjøre konverteringen sikkert, raskt og effektivt. Enkelte her har jo antydet noe om bruken av skattebetalernes penger.

 

Når vi inviterer brukerne til et samarbeid - til felles glede og beste, inviterer vi til å registrere i de mest rasjonelle løsningene, som f.t. er Augustus.

 

Det som allerede er laget, får vi konvertere så godt det lar seg gjøre. Vanskeligere enn det er det ikke! Vi har bedt om å få meldinger, på epost, over hva som finnes/hva man tenke seg å bidra med. Så skal vi oppdatere våre oversikter og publisere disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan se ut som Yngve (innlegg nr 9) oppfatter min kommentar om bruk av skattepenger som useriøs. Det må bety at han mener at dobbeltregistrering ved bruk av skattepenger er uproblematisk.

 

Det finnes i dag en del historielag og slektshistorielag som har lagt ned mye arbeid, og en del kroner, i å få skrevet av kirkebøker. Noen tjener litt penger på å selge slike avskrifter. Noen har lagt dem ut på databaseløsninger som allerede finansieres av det offentlige (ikke Digitalarkivet). Atter andre bruker avskriftene for å trekke til seg medlemmer, eller har avskrifter som ikke er korrekturlest.

 

Hvis man bruker offentlige midler på å dobbeltregistrere disse avskriftene synes jeg ikke det er uproblematisk. Jeg tar ikke stilling til hva man bør gjøre i de enkelte tilfelle, jeg har bare pekt på at man bør søke å unngå dobbeltregistrering ved å publisere hva man mener gjenstår å registrere. Man må gjerne mene hva man vil om dette, men uansett er ikke problemstillingen useriøs.

 

Jeg henviser for øvrig til pkt. 6 i Digitalarkivets egne ordensregler for debattforaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ideen er veldig god og kan godt tenke meg en innsats. Men jeg kvier meg litt når det gjelder dette Augustusopplegget som jeg ikke har peiling på. Tidligere har jeg laget registre i Excel, som Kari T. har gjort, og det fungerer jo utmerket. Tror jeg skal ta det opp i Historielaget vårt, et lite datakurs med registrering av kirkebøker fra Midt-Troms kan bli et fint tilbud til medlemmene og andre interesserte. Hvor finner jeg nærmere info om Augustus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Informasjon om Augustus finnes på DIS-Norges hjemmesider. Der presenteres Augustus som "DIS-Norges program for dataregistrering (digital transkribering) av opplysninger fra norske kirkebøker". Det heter at "programmet eies i fellesskap av DIS-Norge og firmaet Moderne Informasjonsbehandling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngve skriver "Vi ser for oss at vi bør begynne med vigsler, så vil vi ta de døpte, til sist de døde. Deretter vil vi invitere til dugnad for å koble disse sammen til familieskjema, der også familiene fra 1801-tellingen skal inngå. På den måten håper vi å kunne bygge opp første del av Norsk Befolkningsregister."

 

Jeg kan bare uttale meg om Christiania, her tro jeg det er bortimot umulig å identifisere denne befolkningsgruppen og sette sammen familieskjemaer på bakgrunnen av a) stor turn-over 2) betydelige hull i 1801-telling (ikke bare sjøfolk og soldater, men i betydelig grad losjerende enslige/enslige mødre - selvsagt også andre ) 3. i 1815-telling mangler navngiving av de flertallet. For å vite dette, behøves en god basis persondata langt tilbake på 1700-tallet som strekker seg utenfor byen og basert på langt mer enn kirkebøker.

 

Selvsagt er det ikke et spesielt problem å lage "dumme" databaser for byen med mange Ole Olsen og Maren Andersdatter uten å vite det egentlige antallet Ole/Maren som faktisk skjuler seg bak tallene, men er det det man vil ha? Hvilken grad av kvalitet sikter man egentlig mot i "Norsk Befolkningsregister" - for meg virker det vanskelig at man oppnår et akseptabelt nivå uten å begynne rundt 1750? Men for alt jeg vet kan ambisjonsnivået ligge et helt annet sted enn der jeg tro/håper????

 

Skrevet i all hast forhåpentligvis uten for mange trykkfeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.