Gå til innhold
Arkivverket
Oddbjørn Johannessen

Kvastadlia, Holt (A-A), tidlig 1700-tall - aner med ukjent opphav

Recommended Posts

Oddbjørn Johannessen

Blant de løse trådene i slektstreet har jeg aneparet Christen Nielsen og Ingeborg Grundesdtr. Kvastadlia i Holt. Ifølge Holtsboka bodde Christen Nielsen i Kvastadlia, som da var en plass (skyld: 6 ksk) utgått fra gården Kvastad, i hvert fall fra 1716. I 1723 fikk han 2 2/3 ksk (pantegods) i Kvastadlia av Jon Pedersen. Og i 1739 oppgav han sitt bo (jf. Holtsboka), og var da en "aldrende mann". I boet var det 3 ksk i Kvastadlia. Han levde imidlertid fremdeles i 1744, da det ble skiftet etter kona, Ingeborg Grundesdtr. Disse skiftene har jeg foreløpig ikke funnet, selv om de burde være innført i skifteprotokoll for Nedenes.

 

Det er vanskelig å se noen slektstilknytning mellom Christen Nielsen og den andre familien som bodde i Kvastadlia - etterkommere etter Håver Pedersen Hanto (som hadde holdt til der siden 1640-årene). Også Ingeborg Grundesdtr. har jeg problemer med opphavet til. Jeg vet imidlertid litt om mora hennes, Marte Aasuldsdatter, som det var skifte etter på Hanto 12/9 1716 (Nedenes sk.prot. nr. 7, fol. 63a). Der er Ingeborg nemlig oppført som den yngste av to døtre, og gift med Christen Nielsen Lien under Qvastad. Hennes eldre søster, Helje Grundesdatter, er da gift med Anders Christensen Hagestad. Dette paret er for øvrig også mine aner (oppgivelsesskifte etter begge i 1744).

 

Marte Aasuldsdatter hadde altså vært gift med en Grunde, uten at jeg kan få identifisert ham nærmere. Da Marte døde, var hun gift på nytt med Hans Pedersen Hanto - og antakelig var det slik disse forfedrene (og -mødrene) mine havnet i Kvastadlia. Altså via Marte Aasuldsdatters ektemann nr. 2 - og videre til dennes stedatter Ingeborg, som en eller annen gang i "kirkeboklakunen" 1705-1715 (kirkebøkene for Holt mangler her) må ha giftet seg med Christen Nielsen.

 

Det jeg i denne tråden først og fremst er på jakt etter, er altså opphavet til Christen Nielsen Kvastadlia, til Grunde NN - og for så vidt også til Marte Aasuldsdatter.

 

Jeg regner ikke med at folk vil stå i kø for å hjelpe meg her, siden de som eventuelt kan fortelle meg mer om disse personene enn det jeg allerede vet, nok er svært få. Det går jo likevel an å håpe...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg kan jo ta med to par fra neste generasjon (undertegnedes aner), som har mange etterkommere i Holt og omegn (i fall det er andre her i forumet som også har ilknytning til dem:

 

I. Marthe Christensdtr. Kvastadlia (Christen Nielsens og Ingeborg Grundesdatters datter) g. 9/7 1742 i Holt m. Ole Berulvsen Vestre Solberg (ca. 1710-1756).

 

II. Ingeborg Andersdtr. Hagestad (Anders Christensens og Helje Grundesdatters datter) g. 10/5 1733 i Holt m. Jørgen Haaversen Langtveit (1707-etter 1775).

 

Skjebnen ville det så slik at det første parets sønn - Berulv Olsen Vestre Solberg (1740-1791) 25/1 1775 giftet seg med det andre parets datter - Marthe Jørgensdatter Langtveit (1750-1816).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Jeg vet nok ikke mer enn deg om dette, Oddbjørn - men jeg vil gjerne vite om du avslår teorien i Dypvågbøkene (s. 683) om at Marte er datter av Åsuld Nilsen Vestre Sandøya (se også s. 1970) ? Det er ellers også avvikende forklaringer på denne Åsulds bakgrunn i Holtbøkene og Dypvågbøkene, som det kunne være interessant å få klarlagt bedre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Interessant, Helge. Den hypotesen har jeg oversett. Det er Holtsboka som lanserer Åsuld Nilsen Staubø (f. ca. 1600) som stamfar for Nils Nilsen-slekta på Eikeland. Der er ikke Marte nevnt. Han er kun oppført med sønnen Nils Åsulvsen (ca. 1638-ca. 1701). Det skal ha vært et skifte etter Nils i 1701. Kanskje ligger det noen opplysninger der?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Litt på siden, siden det ikke er direkte knyttet til spørsmålet om foreldrenes opphav - men jeg fant nettopp skiftet etter Christen Nielsen Kvastadlias og Ingeborg Grundesdatters sønn Grunde Christensen Kvastadlia. Det inneholder noe interessante detaljer som ikke er med i Holtsboka - og viser at folk fra Kvastadlia også kunne være langveisfarende! Skiftedatoen er 24/9 1774: skifte 1774 Grunde Kvastadlia

 

Som vi ser, står det om Grunde Christensen Kvastadlia at han "for omtrent 6 Aar siden er bortreist til Holland tilligemed sin ældste Søn Ole Grundesen og paa een (Deris Rejse?) der fra til Ost-Indien skal, efter (siden?) derom erholdt Kundskab, begge være bortdøde". Ole Grundesen var f. 1740, og i skiftet er ellers nevnt følgende barn: Tallach Grundesen myndig (f. 1748), Niels Grundesen 20 Aar (f. 1755) og Marthe Grundesdtr. 30 Aar (f. 1743) - som på skiftetidspunktet var i tjeneste på Eikeland (fødselsårene i parentes er fra Holtsboka). Barnas mor, Gunborg Olsdatter (datter til Ole Pålsen Torp og Marte Tallaksdtr. Kvastad), var det skifte etter i Kvastadlia 1/9 1763. I tillegg til barna er Grundes enke (altså hustru nr. 2), Helje Salvesdatter, arving. Hun er ikke nevnt i Holtsboka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå funnet dåpen til Grunde Christensen Kvastadlia i klokkerboka for Holt. Dato: 2. mai 1717. Søstera Marthe Christensdatter er nok født senest 1715 og havner dermed i den perioden det ikke er kirkebokdekning for (1705-1715). Det samme gjør nok foreldrenes vielse. Jeg lister opp fadderne for Grunde, fordi det muligens kan ligge en åpning der mht. foreldrenes slektstilknytninger:

 

Hellie Hagestad, Hans Hanto, Biørn Jordtiøn, Tørje Hellichsen Holt, Marte Skugeuig (Helje Hagestad, Hans Hanto, Bjørn Jorkjenn, Torje Hellegsen Holt, Marte Skuggevik).

 

Helje Hagestad må være Grunde Christensens moster, Helje Grundesdtr., g.m. Anders Christensen Hagestad

Hans Hanto = Hans Pedersen Hanto, dvs. ektemann nr. 2 til Marthe Aasuldsdtr. (Grunde Christensens mormor).

Bjørn Jorkjenn = Bjørn Ellingsen Jorkjenn (ca. 1682-1747), sønn til Elling Bjørnsen Jorkjenn og Anne Stiansdtr. Langang.

Torje Hellegsen Holt må jeg komme tilbake til, men han var muligens fra Fløystad i Austre Moland.

Marte Skuggevik er sannsynligvis identisk med Marte Taraldsdtr. (f. 1705), datter til Tarald Thomassen Skuggevik og Joran Eilivsdtr. Langang. Hun ble senere (1732) gift med Alv Olsen Langang (opprinnelig fra Store Søndeled).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

En tilleggsbemerkning vedrørende Torje Hellegsen Holt. Han kan ha hatt en tilknytning til de eldste beboerne av Kvastadlia (Hanto-slekta). I hvert fall var (jf. Holtsboka) Ingeborg Torjesdtr. d.y. Kvastadlia (datter til Torje Pedersen Hanto-Kvastadlia) gift med Helleg Nielsen Fløystad. Var Torje Hellegsen deres sønn? I 1701-manntallet var det to som eide jord i Kvastadlia: Kiersten Gieruldsdtr. (enke etter Peder Torjesen Kvastadlia) og Helleg Nielsen "vid Fløyestad i Østre Moelands Sogn".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå lett i kommunikantlistene i den eldste klokkerboka for Holt (1699-1705) på jakt etter en relevant Grunde. Grunde-navnet er sjeldent i Holt, men er et arvenavn på gården Gliddi - og Grunde Gliddi møter flere ganger til nattverd i perioden, men han er uaktuell. Jeg finner ellers en Grunde Jørgensen Valle, men jeg ser heller ikke på ham som aktuell. Han var 30 år gammel soldat i 1701, bosatt (og født) på Valle - men det må da ha vært på en av husmannsplassene under gården.

 

Jeg vil se det som sannsynlig at "min" Grunde var død før 1699. Jeg finner nemlig ikke Marthe Aasuldsdatters ekteskap nr. 2 (med Hans Pedersen Hanto) i den eldste kirkeboka, noe som bør bety at de giftet seg før 1699. En indikasjon på det er også at Grundes og Martes datter Ingeborg Grundesdatter nevnes med stefarens gårdsnavn (Hanto) når hun i 1704 er fadder for Eli Olsdatter Grendstøl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Et skudd i blinde når det gjelder Christen Nielsen, Oddbjørn. Kan det være noen tilknytning til Vestre Røyseland ? Christen Nielsen f. 1796 skal ha vært sønnesønns sønnesønn til Chirsten Pedersen Røyseland og Berte Nilsdatter. De mellomliggende leddene er imidlertid ikke godt kartlagt..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Det er nok kronologisk umulig. Ifølge Søndeledboka var Christen Pedersen Vestre Røyseland f. ca. 1662, og det var skifte etter ham 29/3 1699. Han og kona, Bergitte Nielsdtr. Berge, hadde sønnen Niels Christensen Vestre Røyseland (ca. 1696-1774). Dermed blir dennes sønn igjen, Christen Nielsen V. Røyseland (1726-1792) en hel generasjon for ung. Dessuten overtok han farsgården i Søndeled.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Første gang jeg støter på Christen Nielsen i kirkebøkene for Holt, er høsten 1715. Da møter Christen Nielsen Lien og kona til nattverd. I de eldste kildene kalles Kvastadlia konsekvent bare "Lien" eller "Lien under Qvastad".

 

Perioden 1705-1715 er dessverre, som vi vet, uten bevarte kirkebøker - men jeg fant nettopp en interessant kar ved nattverdsbordet "Maria Bebudelse" 1704. Han kalles "Christen Nielsen Næss Kiel", og møter uten kone. Jeg får nå se hvor langt jeg kan komme med denne Christen Nielsen i Neskilen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg finner ingen klare kandidater i 1701-manntallet for Neskilen. Det bor riktignok en Christen Nielsen der, men han er nok for gammel. Dessuten er 46 år og skipper, som "farer med Skude inden Rigs". Det samme gjør hans sønn Niels Christensen (22 år), mens sønnen Lars Christensen er hjemme.

 

Både Christen og Niels er navn som forekommer svært hyppig i Neskilen, som på slutten av 1600-tallet var det nærmeste man kunne komme en "by" i Holts umiddelbare nærhet. Tingstedet for Strengereid skiprede ble også da flyttet dit fra Strengereid (som oftest holdt i "Anders Nielsens Huus i Næskilen).

 

Ifølge historikeren Harald Berntsen (Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962, 1981) var det et mindre borgerskap (jf. Borgerrulle for Christianssand) i Neskilen fram til slutten av 1680-årene. Så ser det ut til at disse borgerne rundt 1687 enten har flyttet bort, eller er "sunket ned" i strandsitterstanden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×