Gå til innhold
Arkivverket

Måten navn skrives på?


Per Bernt Knudsen
 Del

Recommended Posts

Som ny bruker på dette forumet har jeg et spørsmål om måter å skrive navn på:

Min tippoldemor Ellen ble i 1865-tellingen for Tvedestrand oppført med Ellen Knudsen (mannen hette Tellef Knudsen). Hennes far hette Peder Olsen. Jeg trodde da at hennes navn i tellingen ville ha vært Ellen Pedersdatter ?

I forskjellige kilder står det både Ellen, Elen, Elin. Sønnene og datteren til Tellef Knudsen trodde jeg ville hete f.eks. Ananda Tellefsdatter og Theodor E. Tellefsen ?, men alle står med Knuds. til etternavn ?

 

Har noen en forlaring på dette?

 

MVH

Per Bernt Knudsen i Arendal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett mange ulike former av navn skrevet i kirkebøker, så kanskje en annen form på folketellingene. Det kan til og med være ulike navn oppført for samme person i folketellingene for 1865, 1900 og 1910. En som kanskje er oppført som Peder i folketellingen 1865 har blitt Per i 1900 og 1910. Inger Gulliksdatter i 1865 kan ha blitt Inger Gulliksen i 1900. En som du kanskje kjenner som Håkon kan være oppført som Haagen i kirkeboka o.s.v.

 

Mye av dette har å gjøre med hvordan sognepresten førte opp barnets navn ved dåpen. Min praksis er å bruke litt sunn fornuft sammen med litt praksis på hvordan navnet på den personen det er snakk om ble kalt til daglig. Den Peder som jeg refererer til tidligere ble kanskje kalt Per til daglig. Da er det mer naturlig for meg å skrive Per i slektsprogrammet. Noen ganger har jeg til og med skrevet Per (Peder) slik at det blir enklere i ettertid å søke på omtalte person.

 

Dette er kun noen tanker og refleksjoner fra meg. Kanskje andre har mere utfyllende kommentarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne gjerda med å bruke slektsnamn byrjar nett i siste del av 1800-talet, og i 1923 kjem namnelova med påbod om å ta fast slektsnamn. Er Knudsen eit slektsnamn denne slekta har bori sidan?

 

mvh. Frode Myrheim

 

Som ny bruker på dette forumet har jeg et spørsmål om måter å skrive navn på:

Min tippoldemor Ellen ble i 1865-tellingen for Tvedestrand oppført med Ellen Knudsen (mannen hette Tellef Knudsen). Hennes far hette Peder Olsen. Jeg trodde da at hennes navn i tellingen ville ha vært Ellen Pedersdatter ?

I forskjellige kilder står det både Ellen, Elen, Elin. Sønnene og datteren til Tellef Knudsen trodde jeg ville hete f.eks. Ananda Tellefsdatter og Theodor E. Tellefsen ?, men alle står med Knuds. til etternavn ?

 

Har noen en forlaring på dette?

 

MVH

Per Bernt Knudsen i Arendal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret vil uansett være geografisk betinget såvel som det tidsmessige, "sen-navn" som slektsnavn finnes i Christiania allerede på første halvdel av 1700-tallet, slektsnavn generelt var relativt vanlig mot slutten av dette hundreåret. At dette ikke nødvendigvis gjenspeiles i 1801-tellingen, endrer ikke dette faktum.<BR><BR>Tvedestrand kan jeg ikke uttale meg om, mitt poeng var at de svar du allerede har fått er sikkert korrekte (svært) mange steder, men er ikke allmenngyldige for landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dei ulike namneskikkane var knytt vel så sterkt til sosiale som geografiske tilhøve. Nedervde etternamn var ein borgarleg skikk, mens bønder, husmenn og tenestefolk hadde andre skikkar. Det er også innan borgarskapet vi først ser at sen-nam blir brukte som nedervde etternamn. Sidan følgjer andre byfolk etter.

 

For meg ser det ut til at det var meir prestisje knytt til eit nedervd etternamn enn til eit patronym. I dette bildet må ein også ta med kva for namn som vart brukt som tiltalenamn/omtalenamn. Nokre vart omtalte med etternamn, andre med fornamn. Når fornamnet var hovudnamnet, kunne etternamnet variere. Når etternamnet var viktigast, kunne dei redusere fornamnet til eit par initialar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dei ulike namneskikkane var knytt vel så sterkt til sosiale som geografiske tilhøve. Nedervde etternamn var ein borgarleg skikk, mens bønder, husmenn og tenestefolk hadde andre skikkar. Det er også innan borgarskapet vi først ser at sen-nam blir brukte som nedervde etternamn. Sidan følgjer andre byfolk etter.

 

For meg ser det ut til at det var meir prestisje knytt til eit nedervd etternamn enn til eit patronym. I dette bildet må ein også ta med kva for namn som vart brukt som tiltalenamn/omtalenamn. Nokre vart omtalte med etternamn, andre med fornamn. Når fornamnet var hovudnamnet, kunne etternamnet variere. Når etternamnet var viktigast, kunne dei redusere fornamnet til eit par initialar.

 

 

Vi kan være enig om at navneskikken er knyttet til sosial status og georgrafi. Hva som - sammenlignet med bygdene - veier tyngst her når vi tar for oss 1700-tallet og Christiania, er avhengig hvilket svar man ønsker. Da dette ligger litt utenfor trådstarters egentlige spørsmål(?), avslutter jeg bare med at arv av etternavn nok går lengre ned i de sosiale sjikt enn jeg har inntrykk av hva makrolitteraturen tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel ikke særlig mye å tiløye i forhold til det som tidligere er sagt, men jeg kan jo nevne mine egne besteforeldre som et eksempel på at navnebruken i siste del av 1800-tallet kunne være svært ustabil. De tilhørte Tvedestrands nærområde (Nes verk). Farfar var født i 1886 og hette Gustav. Han var sønn til Johannes Jansen, og ble følgelig kalt Johannessen/Johansen både i kirkeboka ved konfirmsjonen og i ft. 1900. Folk i bygda sa imidlertid Gustav Jansen til vanlig - og det navnet brukte han også i mange år selv, inntil han gikk tilbake til Johannessen. Farmor, f. 1891, blir i kirkeboka og i ft 1900 kalt Severine Thorsdatter (datter til Thor Andreas Eriksen). Hun beholdt i prinsippet det ekte patronymet som voksen (inntil hun giftet seg), men i "maskulin" form - Thorsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at sønne Theodor Emil er født her :http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=813&idx_id=813&uid=ny&idx_side=-134

 

Faren er indflyttet og han er skomakernester med flere svenner i 1865, altså litt høyere stand en en husmand. Det er nok derfor det blir Knudsen som etternavn på barna og at kona får det samme i folketellinga men i kirkeboka står hun som Pedersdatter. Men dette var tidlig.

Gir barnas konfirmasjon samme etternavn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at sønne Theodor Emil er født her :http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=813&idx_id=813&uid=ny&idx_side=-134

 

Faren er indflyttet og han er skomakernester med flere svenner i 1865, altså litt høyere stand en en husmand. Det er nok derfor det blir Knudsen som etternavn på barna og at kona får det samme i folketellinga men i kirkeboka står hun som Pedersdatter. Men dette var tidlig.

Gir barnas konfirmasjon samme etternavn?

 

Jeg har ike funnet konfirmasjonen, men senere bruker datteren Knudsen og en av sønnene Knutsen.

MVH P.B. Knudsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Strømsø Buskerud. Mitt slektsnavn starta med min tipp-oldefar salmaker Ole Knudsen(f.1826). Hans barn, f.1853 osv., tok etternavnet Knudsen, og slik har det vært siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min farfar heitte Hans Hansen (1882-1981), og hadde Hansen som slektsnavn, etter Angel Hansen (1846-1925), Bernt Hansen (1790-1866) og Gunder Hansen (1759-1822). Dei var håndverkere og budde på Malmø i Mandal. Dei fleste andre håndverkere i samme område brukt vanlige patronym som etternavn. Grunnen til at Gunder etablerte Hansen som slektsnavn, var nok utenlandsk påvirkning. Han var i Amsterdam i 1785-1795.

Gunder Hansen var sønn til Hans Gundersen (1736-1812) fra Undal i Holum.

Bestefar kjøpte gard på Storaker i 1923, og seinare tok far min og brørne hans Storaker i bruk som slektsnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Tar opp et gammelt emne her. Navnepraksisen kunne også slå forskjellig ut innen samme familie. Min oldefar var Anton Mathias kristensen født 1853 på Horn på Løkta i Nesna. Familien flyttet i 1891 til Trondheim med 3 barn(før min bestefar Leif Emil ble født i 1896)Anton Mathias hadde 5 barn med kona Laura, blant annet en sønn Konrad født 1887. Han tok farens fornavn pluss -sen til etternavn og kalte seg Antontsen til etternavn, mens broren min bestefar Leif Emil kalte seg Kristensen til etternavn som voksen. Så Leif Emil og Konrad var altså brødre med forskjellige etternavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør det ofte vanskelig å finne fram i tiden for 80-150 år siden, men patronymene gjør det jo ihvertfall ofte enklere å finne ut hvem som var far til hvem.

Den underligste varianten jeg har sett var barna etter Ole Danielsen.

Sønnene fikk Olsen, og døtrene Danielsen som etternavn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.