Gå til innhold
Arkivverket

Smørverk?


Anett Ytre-Eide
 Del

Recommended Posts

Koser meg med Jacob Aalands Nordfjord. Fraa gamle dagar til no fra 1909. Nynorsken er litt uvant, men for det meste helt grei å lese. Men hva er smørverk? Sitat: "Denne elvi er den lengste i heradet. Ho driv mange kvernar og eit smørverk."

 

Første assosiasjon til smør er meieri, men det høres ut som det var litt mange av disse smørverkene. Han nevner også sagbruk, så da er det vel ikke smørverk og sagbruk synonymer. Har smørverk noe med meieridrift å gjøre? Ved googling kunne jeg ikke finne noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koser meg med Jacob Aalands Nordfjord. Fraa gamle dagar til no fra 1909. Nynorsken er litt uvant, men for det meste helt grei å lese. Men hva er smørverk? Sitat: "Denne elvi er den lengste i heradet. Ho driv mange kvernar og eit smørverk."

 

Første assosiasjon til smør er meieri, men det høres ut som det var litt mange av disse smørverkene. Han nevner også sagbruk, så da er det vel ikke smørverk og sagbruk synonymer. Har smørverk noe med meieridrift å gjøre? Ved googling kunne jeg ikke finne noe.

 

Vet ikke hva et smørverk er, men en virksomhet som kunne være tilknyttet elver og bekker i gamle dager var et hus de kalte "stampe", hvor de laget vadmel av ull, men ditt tilfelle med smørverk kan kanskje godt ha noe med meieridrift å gjøre? Vet ikke om dette er ei stor eller lita elv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva et smørverk er, men en virksomhet som kunne være tilknyttet elver og bekker i gamle dager var et hus de kalte "stampe", hvor de laget vadmel av ull, men ditt tilfelle med smørverk kan kanskje godt ha noe med meieridrift å gjøre? Vet ikke om dette er ei stor eller lita elv?

 

Elva jeg nevnte var i alle fall lang, som det går fram av sitatet. Han nevner smørverk noen steder, utbroderer ikke, men jeg tror ikke det blir nevnt flere smørverk pr. elv i alle fall, men kverner var det visst mange av. Aaland tar det nok for gitt at dette er en kjent størrelse for oss lesere. ;) Mulig han går mer inn på det når han beskriver de enkelte gårder, men så langt har jeg ikke kommet ennå. Håper det er noen som vet svaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elva jeg nevnte var i alle fall lang, som det går fram av sitatet. Han nevner smørverk noen steder, utbroderer ikke, men jeg tror ikke det blir nevnt flere smørverk pr. elv i alle fall, men kverner var det visst mange av. Aaland tar det nok for gitt at dette er en kjent størrelse for oss lesere. ;) Mulig han går mer inn på det når han beskriver de enkelte gårder, men så langt har jeg ikke kommet ennå. Håper det er noen som vet svaret.

 

Uten at jeg er sikker skal vi vel ikke se bort fra at "smørverk" kan være et meieri/ysteri, de kunne nok ligge i tilknytning til ei elv, ser f.eks et gammelt bilde av Billingen Sæterysteri i Skjåk, som ligger helt i elvekanten av Otta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor lå de slik? Blei vannet brukt til "kraft" slik som det bruktes til kvernene? Når jeg har lest om produksjon på gårder i gamledager har det i grunn alltid vært snakk om produksjon til eget bruk, så dette vet jeg ingenting om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor lå de slik? Blei vannet brukt til "kraft" slik som det bruktes til kvernene? Når jeg har lest om produksjon på gårder i gamledager har det i grunn alltid vært snakk om produksjon til eget bruk, så dette vet jeg ingenting om.

 

Antagelig hadde et ysteri behov for rikelig tilgang på vann i prosessene, som i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt være det. Som sagt har jeg ikke vært borte i dette tidligere, men har nok lest lite jordbrukshistorie, så det kan jo være forklaringen. Ellers har jeg alltid tenkt på slik produksjon som noe som foregikk på gårdene, og i forb. med seterdrift selvsagt. Men det jo ha vært en overgang mellom dette og moderne meierier som finnes i dag. Jeg oppfatter det Aaland skildrer her som å gjelde nåtiden/nær fortid, boka er jo fra 1909.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hørt navnet "smørverk" Men her på bruket Indre Sandsmark i Bakke V Agder ble det i 1890 åra startet et smørmeieri med kraft til seperator og kjærne fra Storebekken. Meieriet ble nedlagt 1907 og huset ble skolehus. Se Ft 1900 Bakke V agder,der er da bilde av gamlehuset mitt og vel nevnt ei meierske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan godt være smørverk er et lokalt uttrykk. Får håpe han utbroderer mer lenger ut i boka. At de brukte elva til å drive separator og lignende kan være forklaringa ja, hvis navnet har noe med smør å gjøre i det hele tatt. Noen gamle nordfjordinger kunne kanskje ha svart? Selv er jeg født på Nordfjordeid, men er tydeligvis ikke gammel nok. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg vil tru at eit smørverk er ein stad der det vert kinna smør ved hjelp av vasskraft - å dreie kinna rundt kunne vere nokså tungt arbeid. Til ysting treng ein vel ikkje vatn til anna enn reinhaldet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er korkje gammal eller Nordfjording.... Eg trur ikkje eg har sett ordet "smørverk" før heller.

 

Men å forstå det er ikkje så vanskeleg. Eit "verk" er ein stad der ein ein lagar noko (jarnverk, aluminiumsverk, glasverk, kraftverk, osv.), og ordet tyder eigentleg arbeid. Smørkinning var tungt arbeid, så det er naturleg at ein freista å utnytte fossekraft til dette. Då kunne fleire bønder gå saman om å koste utstyr til dette.

 

Det var dels ein del av mekaniseringa i jordbruket og dels ein del i å gjere produksjonen meir hygienisk. Frå 1909 gjekk det ikkje så lenge før mange bygder fekk elektrisitet, og då kunne ein flytte fossekrafta inn på kjøkenet - eller på meieriet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å forstå det er ikkje så vanskeleg. Eit "verk" er ein stad der ein ein lagar noko (jarnverk, aluminiumsverk, glasverk, kraftverk, osv.), og ordet tyder eigentleg arbeid. Smørkinning var tungt arbeid, så det er naturleg at ein freista å utnytte fossekraft til dette. Då kunne fleire bønder gå saman om å koste utstyr til dette.

 

Det var dels ein del av mekaniseringa i jordbruket og dels ein del i å gjere produksjonen meir hygienisk. Frå 1909 gjekk det ikkje så lenge før mange bygder fekk elektrisitet, og då kunne ein flytte fossekrafta inn på kjøkenet - eller på meieriet.

 

Bare så jeg er sikker på at jeg forstår deg riktig. Dette er noe du vet? Det er jo det samme jeg har trodd, men var ikke sikker. Det var altå vanlig med slike "verk" der det fantes vannkraft? Synes det er rart jeg ikke har hørt om det før, da jeg jo har fått mange presentasjoner av forskjellige kverner når jeg har vært på tur med foreldre og på skoleturer. Aldri har noen sagt, "og her har vi et gammelt smørverk". Er dette på grunn av at de er for nye, og derfor ikke har vært tenkt på som bevaringsverdige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja, veit og veit...korleis veit ein kva ord tyder? ("s-m-ø-r" til dømes)

 

ordboka seier om "verk": "stad der noko vert laga el. tilverka. Jfr. glasverk, teglverk, saltverk, o.fl. Òg d.s.s. bergverk (jfr. jarnverk, koparverk, sylvverk o.fl.)" http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi

 

"Smørverk" kan ikkje vere så mykje anna enn ein stad der dei tilverkar smør.

Smørmeieri er eit anna ord for det same. Det fanst ein del av dei; men som sagt var det ikkje så lenge dei måtte ligge ved ei elv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er greit å gjette litt, men kanskje bedre å vite. ;) En mulig forklaring på beliggenheten til disse smørverkene:

 

Fra gammelt av hadde man flere måter å bruke melka på, - også flere måter å skille fløten fra melka på. Senest før århundreskiftet var «kaldvassmetode» mye brukt, som gikk ut på å sile melka i blikkspann og så sette spannet i så kaldt vann som mulig. Etter ca. et døgn eller to var fløten kommet opp til overflata hvor man lett kunne fløte den av med ei fløteskei. Dersom denne «fløten» ble stående en tid, især i litt varme omgivelser, ble den fastere og tykkere i konsistens og man fikk rømme. Denne kunne igjen bearbeides ved kjerning til et mer holdbart produkt, smør.

 

Artikkelen sier imidlertid ikke noe om at elvevannet ble brukt som energi. Her nevnes det to typer meierier: ”handmeierier” og dampmeierier. På handmeieriet brukte man handkraft.

 

Utstyret ble drevet med handkraft, det tyngste som pliktarbeid for melkeleverandørene. Brukeren på Volla i denne tiden, lærer Ulvedal, leverte melk til meieriet og skulle etter utsagn fra Augusta Pedersen ha vært den dyktigste til å dra separatoren.

 

Sitatene er fra "Fra Meieridrift på Lurøy innland" Av Rune Bang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig hadde et ysteri behov for rikelig tilgang på vann i prosessene, som i dag?

 

Hvis grunnen til beliggenheten var denne "kaldvassmetoden", så hadde du jo rett Reidar. Det forklarer også bildet av setermeieriet du sendte meg, der man ikke kunne se at vannet hadde noen direkte forbindelse med selve meieriet, men at meieriet var plassert så nært som mulig til elven.

 

Håper fremdeles på svar fra noen kyndige meierister. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat: "Denne elvi er den lengste i heradet. Ho driv mange kvernar og eit smørverk."

 

 

Hmm, når jeg leser mitt eget første innlegg på nytt (hastverk er lastverk), ser jeg jo at det står at elva driver smørverket. Så her er det kanskje snakk om både det at vannet trengtes, og at elva evt. dreiv separatoren. Fikk imidlertid inntrykk av, ved å lese artikkelen jeg viste til over, at det var viktig at maskinene skulle gå jevnt, og ikke i rykk og napp.Forresten spiller kanskje det mindre rolle ved kinning? Det vet kanskje du Aase?Dette skulle jeg gjerne hatt en skikkelig forklaring på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. dette ysteri-bildet så vil jeg vel tro at det muligens kan gå ei vass-renne inn i bygningen fra fossen i bakgrunnen og som ikke er synlig i bildet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mjølkeprodusent har eg i tillegg til bygdebøkene også nokre historiebøker om meieridrift både her og på landsbasis, og eg har sett etter der om eg skulle finne noko.

 

Fyrst til sjølve prosessen, som inneber fleire tunge operasjonar. Fyrst separeringa - ein stad finn eg døme på at bøndene var pliktige til å snu separatoren sjølve for all mjølka dei kom med. Separatoren byggjer på sentrifugal-prinsipp, og må så avgjort snuast jamnt. Deretter kjem kjerninga, som også er tungt arbeid: ikkje så tungt å dra i starten når det er forholdsvis flytande, men verre etter kvart når smøret tek til å samle seg. Det siste tungarbeidet er eltinga, som må gjerast grundig for å få eit jamnt og fint smør utan lommer av saup (kjernemjølk). Eg har gjort alt dette sjølv og skriv under på at det er anstrengande - ikkje alltid så tungt, men langvarig og på den måten tungt likevel.

 

Både bygdeboka og meieribøkene omtalar "handdrivne smørmeieri" og det seier oss at der har vore eit alternativ. Anna alternativ enn vatn fanst ikkje i praksis ikkje i denne tida (t.d. 1890-1900 som den eine boka dekkjer) - elektrisk straum fanst ikkje så tidleg, og hestedrift ville nok bli for "golse" som vi seier her. (Veit ikkje heilt kva eg skal oversetje akkurat det ordet med, men vi brukar det t.d. for å skildre ein person med ei særs uvøren framferd i omgang med reiskapar; ein som til stadig øydelegg det han har mellom hendene).

 

Så eg er ikkje i tvil om at Aaland sitt ord "smørverk" er eit alternativ til det meir moderne "smørmeieri".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Aase. :) Hadde vært artig å sett hvordan dette så ut. Det ligger kanskje noen bilder på nettet hvis man vet hva man skal søke på? Det høres ut på Aaland som det skulle være en del av disse i Nordfjord rundt århundreskiftet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis grunnen til beliggenheten var denne "kaldvassmetoden", så hadde du jo rett Reidar. Det forklarer også bildet av setermeieriet du sendte meg, der man ikke kunne se at vannet hadde noen direkte forbindelse med selve meieriet, men at meieriet var plassert så nært som mulig til elven.

 

Håper fremdeles på svar fra noen kyndige meierister. ;)

 

Hvis du kikker litt nøyere på bildet du fikk, så ser du vassrenna går mot fossen fra ysteribygningen (på venstre side av huset), så her er det nok ei renne som leder vatnet mot et vasshjul som driver separator og kinne, noe av det samme prinsippet som driver kverner, oppgangs-sager, stamper osv. Interessant oppdagelse du har gjort i.h.h. til betegnelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende! Og så mange da (26)! Jeg får vel slå meg til ro med det foreløpig. Her står det faktisk at noen brukte både vannkraft og dampkraft. Da forstår jeg i alle fall litt av det som foregikk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende! Og så mange da (26)! Jeg får vel slå meg til ro med det foreløpig. Her står det faktisk at noen brukte både vannkraft og dampkraft. Da forstår jeg i alle fall litt av det som foregikk. :)

 

Du har vel hørt om Kjell Aukrust`s Slidre Dampysteri? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du kikker litt nøyere på bildet du fikk, så ser du vassrenna går mot fossen fra ysteribygningen (på venstre side av huset), så her er det nok ei renne som leder vatnet mot et vasshjul som driver separator og kinne, noe av det samme prinsippet som driver kverner, oppgangs-sager, stamper osv. Interessant oppdagelse du har gjort i.h.h. til betegnelse.

 

Hehe, jeg har nok sett det du sikter til Reidar, var bare usikker på om det var en renne eller et rekkverk, men rekkverk var de kanskje ikke så nøye på på den tida, så da er det vel som du sier. Jeg legger ut det omtalte bildet slik at dette ikke blir meningsløs info:

post-1339-0-97581900-1300561703_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vel hørt om Kjell Aukrust`s Slidre Dampysteri? :)

 

Har ikke hatt så mye med Kjell Aukrust å gjøre, derimot professor Knut Aukrust. Inbiller meg at de må være i slekt, siden de faktisk er litt like og kommer fra samme trakter. Han har også en del morsomme idéer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.