Gå til innhold
Arkivverket

Smørverk?


Anett Ytre-Eide
 Del

Recommended Posts

Av bildet kan man ikke slutte at det er noe som blir drevet av vasskraft. Kraften/fallet i vassdraget er ikke utnyttet i det hele tatt. Det som kan være ei renne ligger nærmest vannrett og kan ikke tjene til annet enn å lede vann på en rolig måte til huset. Og det var muligens det den gjorde fordi man trengte vann til en del av smørproduksjonen når smøret ble vasket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg ikke enig med deg Arild, og det beklager jeg, det er ikke stor fallet på slike vassrenner og de kan virke som de ligger ganske vannrett. Det som skaper kraften er vel vannmengden i troa og tyngden når den treffer skovlene i vasshjulet. På oppgangssag som jeg har sett er det ikke store fallet på vasstroa, likeledes på ei vassdrevet sponsag i egen bygd som har vasstilførselen bare fra en bekk, men fullstendig nok kraft til å dra saga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg meiner at Nor Meieri vart starta på Nor, garden som ligg for enden av Honndalsvatnet og der Eidselva kjem frå. Seinare, i alle fall rundt 1950, vart det eg kjenner som Nor Meieri bygt nede på Eidet, nær der kaia og ekspedisjonen var. Der oppe var/er Kviefossen òg, med sag og kvernhus, og seinare, elektrisitetsverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg ikke enig med deg Arild, og det beklager jeg, det er ikke stor fallet på slike vassrenner og de kan virke som de ligger ganske vannrett. Det som skaper kraften er vel vannmengden i troa og tyngden når den treffer skovlene i vasshjulet. På oppgangssag som jeg har sett er det ikke store fallet på vasstroa, likeledes på ei vassdrevet sponsag i egen bygd som har vasstilførselen bare fra en bekk, men fullstendig nok kraft til å dra saga.

 

Jeg har ingen erfaring med vassdrevne innretninger, men all fornuft tilsier at man ikke får kraft uten fall. Fallet ble vel regulert etter hvor mye kraft man trengte. Skulle man dømme etter nevnte bilde kan man sågar antyde at fallet går motsatt vei - fra huset. Hvis det da er ei vassrenne man ser. Og produserte man i det hele tatt smør på stedet? Det står vitterlig at det er et ysteri, og da var det helst osteproduksjon det dreide seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyrst to ord om bildet - dette er eit ysteri, og mjølk til ysting blir vanlegvis ikkje separert. Dermed blir det heller ikkje noko oerskotsfeitt som ein kan lage smør av. Men bortsett frå det - skulle det finnast ei smørkjerne i huset er det stort nok fall til å drive henne med vatn, det viser på elva frå fossen til huset. Eg meiner eg er bra kalifisert til å bedømme det, som jordskiftemeddommar med fallretts-saker som spesialitet har eg litt trening i å vurdere fall.

 

Og det er ikkje alltid store fallet som skal til for å bruke vassdrift, det kjem an på føremålet. Til t.d. stamping av vevnad skal fallet vere i overkant av 1 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med vassdrevne innretninger, men all fornuft tilsier at man ikke får kraft uten fall. Fallet ble vel regulert etter hvor mye kraft man trengte. Skulle man dømme etter nevnte bilde kan man sågar antyde at fallet går motsatt vei - fra huset. Hvis det da er ei vassrenne man ser. Og produserte man i det hele tatt smør på stedet? Det står vitterlig at det er et ysteri, og da var det helst osteproduksjon det dreide seg om.

Da anbefaler jeg at du tar en tur til Rudi-saga på Dovre eller Brøste-saga på Verma i Romsdal (begge ny-restaurerte) når det demonstrasjon-sages og studerer disse vass-rennene, du vil bli forbauset over den voldsomme kraften i vannet fra ei flat renne, og tror vel også at hvis det blir mye fall på ei slik åpen renne vil den miste vannet! Og et ysteri produsererer nok både ost og smør, det er jo bare en annen betegnelse på et meieri.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og et ysteri produsererer nok både ost og smør, det er jo bare en annen betegnelse på et meieri.

Eg er både enig og uenig med deg, Reidar. Eit ysteri er pr definisjon ein stad som lagar ost, men du har nok rett i at ordet mange stader er blitt brukt synonymt med meieri, det kan ein sjå om ein gjer nokre nettsøk på ordet. Dermed bør vi kunne avslutte denne delen av diskusjonen.

 

Når det gjeld dette med fall til vassdrivne reiskapar kan vi også avslutte, for det er i liten grad høgda av fallet som avgjer krafta, det er mykje meir avgjerande kor mykje vatn ein slepper inn i renna. Eit vanleg kvernfall eller sagfall, som treng den største krafta, vil ofte vere rundtom 4 meter, og renna er då forholdsvis lang for at ein skal få ein passeleg flat vinkel på henne.

 

Merk at vi no snakkar om småreiskapar som skal drivast direkte av vatnet - skal ein ha ein kraftproduserande turbin er sjølvsagt høgdeskilnaden avgjerande, men vinkelen på rørgata har i motsetning til det mange trur ingen ting å seie - ei 3 km lang rørgate frå 200 m til 0 vil produsere like mykje kraft som eit nesten loddrett rør på 200 m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er både enig og uenig med deg, Reidar. Eit ysteri er pr definisjon ein stad som lagar ost, men du har nok rett i at ordet mange stader er blitt brukt synonymt med meieri, det kan ein sjå om ein gjer nokre nettsøk på ordet. Dermed bør vi kunne avslutte denne delen av diskusjonen.

 

Når det gjeld dette med fall til vassdrivne reiskapar kan vi også avslutte, for det er i liten grad høgda av fallet som avgjer krafta, det er mykje meir avgjerande kor mykje vatn ein slepper inn i renna. Eit vanleg kvernfall eller sagfall, som treng den største krafta, vil ofte vere rundtom 4 meter, og renna er då forholdsvis lang for at ein skal få ein passeleg flat vinkel på henne.

 

Merk at vi no snakkar om småreiskapar som skal drivast direkte av vatnet - skal ein ha ein kraftproduserande turbin er sjølvsagt høgdeskilnaden avgjerande, men vinkelen på rørgata har i motsetning til det mange trur ingen ting å seie - ei 3 km lang rørgate frå 200 m til 0 vil produsere like mykje kraft som eit nesten loddrett rør på 200 m.

 

 

Ja, disse definisjons-begrepene kan nok tas ut av diskusjonen rundt "smørverk"! Vet at på mine kanter er ysteri-betegnelsen lite brukt, her sier vi meieri (men meieri kommer vel fra det tyske "meierei", så ysteri kan en vel si er mer ekte norsk) , men når vi kommer over Dovrefjellet til Gudbrandsdalen brukes nok ysteri ganske konsekvent, og begge deler vil jeg se på som like riktig, og begge lager nok både ost og smør, som de sikkert også gjorde ved de vanndrevne ysteriene, som heller ikke har vært tradisjon på mine kanter.

Vet ikke hvor høyt vannfall som måtte til for å dra en evt. separator og kinne, men det trengtes kanskje ikke så høyt fall som for å dra et sagverk?

Det var kanskje bruk for ekstra krefter under ysting også, det var vel slik at ostemassen eller myssmøret som vi sier, måtte "røres kaldt", og dette var kanskje også tungt arbeid, om vannkraften hjalp til med dette kjenner ikke jeg til?

 

Men det er et imponerende skue når det settes vann på disse rennene og når vasshjul og drivverk settes i gang, så et besøk ved et slikt anlegg anbefales hvis anledning! :)

Lurer ellers litt på denne elva i bildet, jeg antydet vel at det er Otta, men kanskje det er Tora eller Frøysa ved Billingen i Ottadalen?(avsporing).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye interessant å lese! Føler at jeg har blitt litt mer opplyst nå. Neste gang jeg er på de trakter skal jeg prøve å se litt nærmere på noen slike innretninger. Vet ikke om det står noen igjen, men kverner finnes det i alle fall noen av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det står noen igjen, men kverner finnes det i alle fall noen av.

Eg skal svare deg litt på det og! Alle vassdrivne remediar er ekstremt utsette for skade, det ligg i det ein kallar "sakens natur". Vassrennene har inntak i elva, og følgjer gjerne elvekanten nedover. Bygningane/konstruksjonane ligg også gjerne i elvekanten, og ein kan då tenkje seg kva som skjer under ein flaum. Det ein kallar "hundreårsflaumen" vil ta med seg det meste av det som måtte kome i vegen, og dei stadene ein framleis finn sager/kvernar/vassrenner langs elvane er årsaka at dei har vore ekstra heldige med plasseringa, men der må også ha vore ein eigar som har interesse av å holde det ved like - holde eit tak tett og skifte ut rotne bygningsdeler, t.d. Og dei bør ha hatt ein fornuftig funksjon i nyare tid, så derfor var t.d. stampene noko av det fyrste som forsvant.

 

Derimot finst det nokså mange kvernhus att, sidan fleire av dei var i bruk under krigen 1940-45, men berre fåtalet har intakte vassrenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har et poeng der Aase. Husker jo at jeg som barn så mange kvernhus, men rennene la jeg ikke spesielt merke til, så det er vel som du sier at disse gjerne er borte. Men jeg vet i alle fall at de var der! Skal nok til Nordfjord i sommer da foreldrene mine på sine gamle dager har bestemt seg for å returnere til heimfylket og har kjøpt seg gård i Markane! Denne har allerede broren min og jeg fått streng beskjed om at aldri må forlate slekta. Så jeg kan faktisk allerede nå regne meg som jordeier i Nordfjord. ;) Da blir det vel etter hvert en del utforsking av områda rundt regner jeg med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har et poeng der Aase. Husker jo at jeg som barn så mange kvernhus, men rennene la jeg ikke spesielt merke til, så det er vel som du sier at disse gjerne er borte. Men jeg vet i alle fall at de var der! Skal nok til Nordfjord i sommer da foreldrene mine på sine gamle dager har bestemt seg for å returnere til heimfylket og har kjøpt seg gård i Markane! Denne har allerede broren min og jeg fått streng beskjed om at aldri må forlate slekta. Så jeg kan faktisk allerede nå regne meg som jordeier i Nordfjord. ;) Da blir det vel etter hvert en del utforsking av områda rundt regner jeg med. :)

 

Skal ikke blande meg inn i private disposisjoner, men syns det var et lurt grep foreldrene dine gjør, og Markane er jo blitt kjent de siste to vintrene gjennom en skiskytter som er rask på avtrekkeren og til beins! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er fint der. Og som du sier, ypperlig for skigåing, noe i alle fall min mor kommer til å benytte seg av. Beklager, off topic. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

<<smørverk>> Ja det kan vel ikke være tvil om at det er et verk hvor det blir produsert smør. Men i tillegg så må vi vel regne med at det også ble ystet.

 

Fra eget sogn så fann jeg litt om det som i bygdeboka er kalla "eit slikt <<Smørmeieri>>", der brukerne i Fiksdal sogn gikk sammen om drifta.

"Dei brukte vasskraft frå elva til å drive seperator og smørkinnje".

 

Det som kanskje er vel så interessant her er meierska som budde på loftet på meieriet ved FT 1900.

 

Sitat: "Enslig logerende Serianna Bottolfsd. Monsås f. 1878 Eid, ug. Meierske".

 

Ja kanskje hadde bøndene her henta fagfolk utdanna på Smørverket i Nordfjord :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja kanskje hadde bøndene her henta fagfolk utdanna på Smørverket i Nordfjord :)

 

 

Det ble visst en litt forhasta slutning. Ser nå at Monsås er en gard i Eid i Romsdal, og altså ikke Eid i Nordfjord ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eid og Eider florer det av ja! Imidlertid har Eid-navnet (Nordfjordeid) ikke noe med landformasjonen eid å gjøre iflg. Jacob Aaland (han sier dog at det like gjerne kunne gjort det, for Eid ligger jo på et eid). Han sier dette navnet kommer fra Øygi, som var navnet på fjorden Øygir, Øygirsfjordr. Og jeg stoler på Aaland. :) Øygir vet de visst ikke hva den opprinnelige betydningen av er (vel å merke leser jeg en bok fra 1909, så det er jo mulig de vet det nå...). Jeg derimot har navnet mitt fra et annet eid, altså landskapsformasjonen eid. Dette også iflg. Aaland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lovet vel å nedgradere vassrenner og vasshjul i temaet, men ville bare prøve om jeg fikk til å legge inn bilder, dette har ikke vært prøvd før i det nye forumet. Legger ved et bilde av den vanndrevne saga i egen bygd, bare for å vise prinsippet og den flate vassrenna, og her er det nesten ikke fall fra renna og inn på vasshjulet i det hele tatt, som roterer fra oss for å si det slik.

post-185-0-55119500-1300641761_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 år senere...

Smørverk er "rend mjølk, saup, myse og sukk" - iflg. s. 97 i boka "Ei liti husdyrlære", N. Ødegaard, Aschehoug 1904. -_-


 

Endret av Torgeir D Teigum
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Smørverk er "rend mjølk, saup, myse og sukk" - iflg. s. 97 i boka "Ei liti husdyrlære", N. Ødegaard, Aschehoug 1904. -_-

 

no er vi spente på korleis dette er svar på det opphavelege spørsmålet:

 

Koser meg med Jacob Aalands Nordfjord. Fraa gamle dagar til no fra 1909. Nynorsken er litt uvant, men for det meste helt grei å lese. Men hva er smørverk? Sitat: "Denne elvi er den lengste i heradet. Ho driv mange kvernar og eit smørverk."

 

 

Altså, korleis kan elva drive "rend mjølk, saup, myse og sukk"?

 

 

Ok - fleip til side; du har misoppfatta kva Landbruksskulestyrar N. Ødegaard

skriv: http://www.nb.no/nbsok/nb/ab8cec13b8fb80a1daa8f572457f0b7d?index=1#102

Setninga lyder "Høvelege fór-slag er: avfall fraa huset og smørverki (rend mjølk, saup, myse og sukk) ....."

 

 

"rend mjølk, saup, myse og sukk" er altså ikkje "smørverk" i seg sjølv, men "avfall fraa smørverki".

 

I dette tilfeller er boka omsett til nynorsk frå dansk, og originalen

http://www.nb.no/nbsok/nb/d2803c9ba88d820bbf530d228f6eb19f?index=4#106

seier "Affald  ... fra meieriet"

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.