Gå til innhold
Arkivverket

Husmenn Hedmark 1800-tallet.


B Gravir
 Del

Recommended Posts

Håper å få svar på følgende spørsmål ang husmannsvesenet i Hedmark.

Ser i Folketellingene at noen er husmenn med jord andre bare husmenn.

1. Hvor lange var husmannskontraktene vanligvis?

2. "Husmann med jord" betyr det at han har tinglyst skjøte på jorda? - eller?

3. Kan det tenkes at en person som fikk en jordlapp tinglyst, kan ha betalt denne med arbeidsplikt som husmann?

4. Hva er situasjonen for en som er (bare) husmann?

 

Mvh

B Gravir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her finner du også en del stoff omkring husmannsvesenet: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Husmannsvesen

 

Eg kan elles prøve å svare på spørsmåla:

1. Kontraktane var nok vanlegvis på livstida til husmannsfolket. Men ungane var ikkje garanterte å få overta ein plass.

2. Nei, ein husmann med jord hadde pr definisjon ikkje tinglyst skøyte, da ville han vore sjølveigar. Ein husmann med jord disponerte eit stykke jord som garden han var husmann under eigde, og som han (familien) betalte leige for enten ved arbeid, pengar eller begge delar.

3. Ja, faktisk, sjå denne artikkelen.

4. Vanskeleg å svare generelt på. Viss han ikkje har anna yrke oppgjeve, leigde han truleg ei tomt og kanskje huset, og levde av dagarbeidar, fiske o.l. Men måten nemninga vart brukt på har variert frå region til region og mellom embetspersonar. Eg er litt inne på dette i denne artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei her har du mye lesestoff om husmenn og husmannslivet , du får også svar på alle dine spørsmål via artikkelen .

Under artikkelen finner du to linker til eksempler på husmannskontrakt og føderådskontrakt .

 

http://www.muus.se/hjelp47husmann.html

 

Link til ei nyttig ordliste også :

 

http://www.muus.se/hjelp47ord.html

 

Hilsen Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder spørsmål 4 knyttet til Hedmark, var det vanlig at en som var husmann uten jord kunne være skomaker eller snekker. I Hedmark ville du nok også finne mange husmenn som tømmerhoggere, og i den etterfølgende fløytinga deltok det mange husmenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar om husmenn med og uten jord.

Nå har jeg fått anbefalt mye nyttig lesestoff.

Jeg skjønner at dette ikke er noe enkelt tema.

Utgangspunktet for mitt spørsmål var Anders Olsen fra Vang.

Han ble født i 1820 og døde i 1900. I folketellingen av 1865

er han oppført som husmann med jord. Han fikk skjøte på

plassen Rydningen (gardsnr.124, bruksnr.3) i 1846.

Etter det jeg nå forstår kan man både

være selveier og husmann med jord.

Mvh

B Gravir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du er inne på var det fullt mulig å være selveier og husmann samtidig. Forutsetningen da er at husmannsplassen ikke er matrikulert og utskilt fra hovedbølet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husmann og selveier.

Jeg har i DIS brukerforum fått hjelp til å finne gården Aasrønningen/Rydningen i Vang.

Her bodde Anders Olsen fra 1846-1900.

Kildeinformasjon: Protokollnummer: 4.serie 1a, Sted: Nord-Hedmark sorenskriveri, Vang tinglag, Oppbevaringssted: SAH

Merknader: 1A, løpenr. 149-309.

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20071030360583.j

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13952&uid=ny&idx_side=-24 4

 

Er det mulig å finne ut om denne plassen er matrikulert og utskilt fra hovedbølet eller ikke?

Dette blir litt for vanskelig for meg.

 

Mvh

B Gravir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruket var ihvertfall utskilt og matrikulert i 1886. Åsrødningen var da (gnr./bnr.) 8/3 av Finsal med eier Kristian Olsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruket var ihvertfall utskilt og matrikulert i 1886. Åsrødningen var da (gnr./bnr.) 8/3 av Finsal med eier Kristian Olsen.

 

 

Takk for svar.

Men her er det noe jeg ikke forstår.

I Matrikkelen fra 1886 står det at eier av gårds nr. 124 bruksnr 3 (Aaa østre har bruks nr 1) er Anders Olsen.

Jeg lurer på om du kan ha funnet en annen Aasrødningen i Vang ?

Mvh

B Gravir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare et bruk i Vang som kalles Åsrødningen 1886, men 124/3 som du nevner kalles Rydningen under Ås, så det ble vel også kalt Åsrødningen til daglig. Siden 124/3 er med i matrikkelen 1886 må det være utskilt og skyldsatt før 1886.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En replikk til husmannslivet generelt: Av skifter ser man at mange husmenn eide husene på plassen, og hadde oftest satt dem opp selv. Dersom barna ikke hadde anledning til å overta, kunne de selge husene til jordeieren, eller ta husene ned og flytte dem til et annet sted. Det var ikke så vanskelig den tid husene var bygd av tømmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.