Prokurator Hans Gundelach (ca. 1743-1802)

[Eivind Kinck]

Er det noen som har opplysninger om overrettsprokurator Hans Gundelach, f. ca. 1743 - d. 1802 i Christiania, gift 1783 med Karen Røder (1750-1816). Jeg er ute etter hans opphav, og om hvorvidt han og Karen hadde noen etterkommere.

[Carsten Schanche]

Hans Gundelach. Overretsprokurator.

 

Født 1743, døpt 16.april paa Tønset, søn av begskriver Mens Gundelach og Elisabeth Brun, kom meget tidlig paa kontoret hos prokurator Mathias Gram og hadde i syv aar "bestyret hans forretning" som fuldmægtig, da han i 1774 drog til Kjøbenhavn og blev examinatus juris 15.aug. s.a. med vel for den theortiske og bekvem for den praktiske prøve.

 

Derefter fortsatte han for hos Gram som fuldmægtig, indtil han 11.febr. 1775 blev beskikket til stiftamtmand Levetzau til prokurator for Christiania lagting, raadstu- og byting samt for Underretterne i Akershus amt.

 

Ved denne lilighet overdrog Gram, som nu "for tiltagende alderdom" ikke vilde befatte sig med andet end Overhofretssaker, al underretspraxis til Gundelach, som paa den maate var saa heldig at overta en godt indarbeidet praxis i hovedstaden. Under 21.april 1786 fik Gundelach kgl. bevilling som prokurator i Akershus stift, Overhofretten undtat, og var siden en meget velanskrevet og anset sakfører i hovedstaden til sin død i 1802, begravet 22.april. Han var paa generalfisskalens vegne aktor i Lofthussaken.

 

Gift 28.novbr. 1783 i Oslo Hospitalkirke med Karen Rødder, døpt 6.febr. 1750 i Christiania og død her 29.mars 1816, datter av konrektor Peter Rødder og Maren Hammer.

 

(Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905)

[Ann-Mary Engum]

Da må det vel feil foreldre på Hans Gundelach i basen "The Family Hagerup".

Der kalles foreldrene Johan Gundelach og Ingeborg Jacobsdatter.

 

http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam05368.html

[Ann-Mary Engum]

Borgermesteren og Fåsetbru

Borgermester Hagerup kjøpte gårdparten

Fåsetbru. Hagerup gjenopptok også

Baugsberg gruver i Alvdal i 1739. På gården

Fåsetbru Nordre står et flott, stort

og solid 2-etasjers stabbur fra 1724. Den

dyktige tømmermannen har satt opp et

annet stabbur på Tynset samme år, men

stabburet på Fåsetbru er mye større.

Det er antagelig brukt som provianthus

for fådalsverket. Mentz Gundelach

(født omlag 1703, død 10.06.1766 i Alvdal)

var bergskriver eller proviantskriver

og bodde på gården da fådalsgruvene

var i drift. Da gruvene gikk inn

i Fredriksgaves kobberverk, flyttet Gundelach

til Plassen i Alvdal.

http://www.slektentax.com/Aarbok_2010_faadal.pdf

 

I 1739 kom det en skolelov som bestemte at alle gruveverk med over 30 arbeidere skulle ha en skole. Skolen var for barna til de som jobbet i gruvene og smeltehyttene, og verket betalte lønna til læreren på disse skolene. Den første skolen på Plassen startet opp i 1760, og denne skolen var for barna til arbeiderne på Lovise hytte. Til å begynne med holdt de til i et hus som ble kalt Skulstu’u.

 

På denne tida var det vanlig å ha omgangsskole, og det vil si at læreren reiste rundt i bygda og hadde skole på gårdene. Da kom alle ungene i nærheten dit for å lære. Skolen som hørte til Lovise hytte var den første fastskolen i Alvdal og Tynset. I 1830-årene var skolen på Plassen fortsatt den eneste faste skolen i hele det gamle Tønset prestegjeld.

 

Skolen på Plassen flyttet i 1808 til et hus som ble bygd på Gundelachtrøa. Navnet Gundelachtrøa kommer fra Mentz Gundelach som bodde der fra 1748. Han jobbet som bergskriver ved Lovise hytte. På Gundelachtrøa sto også provianthuset som hørte Lovise hytte til. Her oppbevarte verket mat og annet som arbeiderne kunne kjøpe. I 1882 ble dette huset omgjort til skolehus, og her gikk plassingene på skole fram til 1922. Da ble dagens skole på Jensegga tatt i bruk.

 

 

[Ann-Mary Engum]

Ser at lenken ikke ble med

 

http://home.online.no/~plasad/prosjekt/Lovise%20hytte/Skolehistorie.htm

[Eivind Kinck]

Mange takk til dere begge.

 

Mvh Eivind

[Reidar Oddløkken]

Borgermesteren og Fåsetbru

Borgermester Hagerup kjøpte gårdparten

Fåsetbru. Hagerup gjenopptok også

Baugsberg gruver i Alvdal i 1739. På gården

Fåsetbru Nordre står et flott, stort

og solid 2-etasjers stabbur fra 1724. Den

dyktige tømmermannen har satt opp et

annet stabbur på Tynset samme år, men

stabburet på Fåsetbru er mye større.

Det er antagelig brukt som provianthus

for fådalsverket. Mentz Gundelach

(født omlag 1703, død 10.06.1766 i Alvdal)

var bergskriver eller proviantskriver

og bodde på gården da fådalsgruvene

var i drift. Da gruvene gikk inn

i Fredriksgaves kobberverk, flyttet Gundelach

til Plassen i Alvdal.

http://www.slektentax.com/Aarbok_2010_faadal.pdf

 

I 1739 kom det en skolelov som bestemte at alle gruveverk med over 30 arbeidere skulle ha en skole. Skolen var for barna til de som jobbet i gruvene og smeltehyttene, og verket betalte lønna til læreren på disse skolene. Den første skolen på Plassen startet opp i 1760, og denne skolen var for barna til arbeiderne på Lovise hytte. Til å begynne med holdt de til i et hus som ble kalt Skulstuu.

 

På denne tida var det vanlig å ha omgangsskole, og det vil si at læreren reiste rundt i bygda og hadde skole på gårdene. Da kom alle ungene i nærheten dit for å lære. Skolen som hørte til Lovise hytte var den første fastskolen i Alvdal og Tynset. I 1830-årene var skolen på Plassen fortsatt den eneste faste skolen i hele det gamle Tønset prestegjeld.

 

Skolen på Plassen flyttet i 1808 til et hus som ble bygd på Gundelachtrøa. Navnet Gundelachtrøa kommer fra Mentz Gundelach som bodde der fra 1748. Han jobbet som bergskriver ved Lovise hytte. På Gundelachtrøa sto også provianthuset som hørte Lovise hytte til. Her oppbevarte verket mat og annet som arbeiderne kunne kjøpe. I 1882 ble dette huset omgjort til skolehus, og her gikk plassingene på skole fram til 1922. Da ble dagens skole på Jensegga tatt i bruk.

 

 

Huset, eller bruket som ble kalt Skulstu`u, er hjemplassen til Malena (Også kalt Malena fra Folldalen) som gikk sammen med Aasmund Olavson Vinje over Dovrefjellet, på turen hvor strofen "No ser eg atter slike fjell og daler" ble til, nevner det bare for kuriositetens skyld :)

[Per Ole Sollie]

#1

Dette er en gammel tråd, som gjerne for lengst er løst, men likevel:

 

Det ytterst tvilsomt at dette parfolket hadde livsarvinger, i hvert fall ikke noen som levde i 1816 da Karen skrev testamente.

 

Dette er tatt inn i: Norske stiftelser, bind II, tilgjengelig på bokhylla til Nasjonalbiblioteket: (under)

 

Arvinger er ”konen Inger”, deretter ”pigen Andrea” oppdratt i huset

 

Tittel:

Norske Stiftelser : Samling af Fundatser, Testamenter og Gavebreve, samt historisk-statistiske Efterretninger, vedkommende milde Stiftelser i Kongeriget Norge. 2

Forfatter:

Nicolaysen, N.

Publisert:

Christiania : Chr. Tønsbergs Forlag, 1858

Omfang:

766 s.

 

Tekst, (fra en slett ikke perfekt OCR-tolker. For presis tekst, les originalen!)

 

H. Gundelachs Gnke, Karen Rodders Testament til en

Trængende af Tjenesteklassen i Christiania.

Efter bekrcrftet Gjcnpart i Rigsarkivet

398. 26 Marts 1816. Akershus.

understrevne Karen Gundelach, Enke efter afdode Stifts

ovcrretsprocurator Gundelach, gjor herved vitterligt, at min sidste Vilje

er denne, at Kollen Inger, som har tjent mig tro i flere Aar, stal efter

min Dod have folgcnde Ting: alle mine Gangklcedcr og Linned, et

Skab, et lidet Spejl, et Syskrin, det Sengested, hvorpaa jeg har lagt,

og de Sengeklceder, som befindes i hendes egen Seng, og en Dragkiste.

Desforuden stal hun nyde Renter af de 300 Ndlr., som jeg vandt i Lot

teriet efter min Mands Dod og crc staaende hos Hr. Kjobmand Holter

i Drammen. Naar bemeldte Kone Inger er dsd, stal Pigen Andrea,

som er opdraget i mit Hus, for sin Levetid nyde disse Renter, og der

hun, stal Hans Hojcervcerdighcd Hr. Slotsprest og Ridder Pavels (og

stnlde han vcere dod eller have forladt Vpen, da hans Eftermcend) ud-

ycelge en vcerdig Trcengende af Tjenesteclassen til fremdeles En efter An

den at nyde Renterne af denne Sum. Hr. Holters Bevis overleveres

altsaa Hans Hojcervcerdighcd Hr. Slotsprestcn, som besorger Capitalen

paa behorig Maade udsat, hvorom jeg vil bruge den Frihed at anmode

ham, og folgeligen udbetale Renterne saavel til de ovenncrvnte Inger og

Andrea som de Trcengende af Tjenesteclassen. Ved denne Lejlighed an

merkes, at Inger har sin Lon hos mig tilgode for 4 Aar, hvert Aar

12 Nbdlr. N. V. Om mine respective Arvinger imod Formodning skulde

finde denne min Disposition ej ganske overensstemmende med det imellem

min salig Mand og mig oprettede Testamente, saa haaber jeg dog, at de

vist Intet indvende, naar jeg erklcerer nu paa min Dodsseng, at dette er

et af mine kjcere Dnsker, og maaske det sidste, jeg ytrer for mine Venner

og Slegtninge; det er jo et til vcrrdigt Brug bestemt. Akershus den

26 Marts 1816.

Karen Gundelach, fod Nodder.

Underskrevet efter hendes Forlangende, da hendes yderst svage Krcrfter

hverken tillod hende at skrive selv eller holde i Pennen.

(1.. 8.)

Som overværende Vitterlighedsvidner, for hvem Testatrir erklcerede,

at Ovenstaaende var hendes sidste Vilje, underskrives, ut «upra.

Pavels. Sarild.

(1.. 3.) (1.. 8)

At Madame Gundelach havde sin Forstands fulde VruH, da hun op

rettede omstaaende testamentariske Disposition, og at hun for os erklcerede,

at hun vilde at dette skulde vcere Hendes sidste Vilje og Bestemmelse, hvil

ket vi og udtrpkkeligen anforte i vor Paaskrift, da vi troede det var en

Selvfslge, naar vi ansaa os berettiget til med god Samvittighed at un

derskrive som Vidner, bevidnes herved paa den crrede Skifterets Forlan

gende. Christiania den Marts 1816.

Pavels. Sarild.

ci.. s.) (i., s.^

Kongelig konfirmeret l 2 Februar 1819,

') Tallet

[Berit Knudsen]

Lassens samlinger: høyre side, http://arkivverket.no/URN:db_read/db/40137/269/

 

Delgobes samlinger: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/43511/413/

[Astrid Ryen]

Mentz Gundelach var fadder ved dåp i Røros kirke en  rekke ganger i perioden 1721-1726.