Gå til innhold
Arkivverket

Død 1910,,,begravet i 1912 ?


A.Sveum
 Del

Recommended Posts

Hei

Jeg finner i kirkebok for Oslo,Akershus festning og slaveri at en fange døde i 1910,og ble begravd i 1912. Datoene står flere steder,så det er nok ikke skrivefeil. Hvor i all verden var han i mellomtiden ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok tro at han ble begravd i 1910,men at seremonien med prest tilstede fant sted 2 år senere. Tror det var sjelden det gikk såpass lang tid som to år ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok,ser nå at du har fått svar. Så både begravelse og jordfstelse fant sted først etter to år,merkelig !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke sant Knut ! Nå har jeg lest i kirkebøkene at en del av fangene ble sendt til"anatomisk institutt" men ikke at de dukket opp igjen !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se lenger ned på samme kirkebokside (jeg klarer ikke å lage lenker i det nye forumet): Ole Eriksen, død 28. juni 1911, begravet 19. april 1912, jordfestet 30. juni 1911. Altså jordfestet to dager etter dødsfallet, men gravlagt 10 måneder etterpå - samme dag som "vår" mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte fanger ble etter døden brukt av Anatomisk Institutt til medisinsk forskning. Muligens kan det være noe slikt inne i bildet her. Jeg fant noe slikt selv, og da gikk det ganske lang tid før begravelsen fant sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte fanger ble etter døden brukt av Anatomisk Institutt til medisinsk forskning. Muligens kan det være noe slikt inne i bildet her. Jeg fant noe slikt selv, og da gikk det ganske lang tid før begravelsen fant sted.

Ok,,dette var nytt for meg,men uansett,,begravde de "restene" av dem da,,litt makabert syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok,,dette var nytt for meg,men uansett,,begravde de "restene" av dem da,,litt makabert syns jeg.

 

I alle fall etter så lang tid. Hvor lenge kunne man bruke et lik til medisinsk forskning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se lenger ned på samme kirkebokside (jeg klarer ikke å lage lenker i det nye forumet): Ole Eriksen, død 28. juni 1911, begravet 19. april 1912, jordfestet 30. juni 1911. Altså jordfestet to dager etter dødsfallet, men gravlagt 10 måneder etterpå - samme dag som "vår" mann.

Ser det,,og like merkelig er det ! "Vår" mann er min oldemors bror,og jeg har sett bilde av han i fangealbumet,og kunne ikke slutte å tenke på hva som hadde skjedd med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det,,og like merkelig er det ! "Vår" mann er min oldemors bror,og jeg har sett bilde av han i fangealbumet,og kunne ikke slutte å tenke på hva som hadde skjedd med ham.

 

Ser at han er født i Holts sogn. Det er her:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at han er født i Holts sogn. Det er her:)

[/quo

Åja,,kunne ikke tyde det,,men nå vet jeg. Var dette en kjent slekt på dine kanter ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok,,dette var nytt for meg,men uansett,,begravde de "restene" av dem da,,litt makabert syns jeg.

Egentlig ikke så makabert. Jeg har selv testamentert mitt legeme til Anatomisk Institutt, og der har jeg kunnet velge om jeg selv ønsker at restene skal tilbake til Grimstad for å begraves (og eventuelt en seremoni). Ellers er det jo de etterlatte som har avgjørende myndighet likevel i siste instans. Jeg har krysset av for at jeg ikke vil sendes tilbake hit. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Gripenfelt var en slekt som hadde tilhold i Holt. Det ser ut til at de helst har vært bosatt ved Vassenden og andre mindre plasser under gården Ausel nord i bygda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ikke så makabert. Jeg har selv testamentert mitt legeme til Anatomisk Institutt, og der har jeg kunnet velge om jeg selv ønsker at restene skal tilbake til Grimstad for å begraves (og eventuelt en seremoni). Ellers er det jo de etterlatte som har avgjørende myndighet likevel i siste instans. Jeg har krysset av for at jeg ikke vil sendes tilbake hit. :)

Da ble det litt mindre merkelig for meg Marianne,,takk skal du ha !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Gripenfelt var en slekt som hadde tilhold i Holt. Det ser ut til at de helst har vært bosatt ved Vassenden og andre mindre plasser under gården Ausel nord i bygda.

Takk for nyttig info Knut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt følelsen av at det er makabert (innlegg 9), men det hadde jo vært verre om restene ikke ble begravet. Det som er verst, er jo den manglende respekt som var for både levende og døde fanger. De var vel nærmest rettsløse den gang. På den annen side var det sikkert stort behov for "materiale" å forske på. Derfor er det flott at noen - slik som Marianne - testamenterer sine legemer til medisinsk forskning. Det gjør at legevitenskapen stadig kan gå framover og at flere mennesker kan få bedre medisinsk hjelp i fremtiden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=6421&sok=sigbj%F8rn+sandsmark&nr=63&antinnlegg=8&startnr=&antall=&spraak=n#anker Om lenken virker så er der litt om skjelettet som står på Stavanger museum. Han Even er riktig så fin der han står. Der ble skrevet bok om han,forsøk å "Google" " Tagholtmannen"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 år senere...

Og i dag 27.05 2019 ble urna til slaven Even Olsen Tagholt jordsatt på Moi/ Lund  160 år etter han døde på Akershus.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.