Velsignelsen i kirken m/ tillegg

[erling t endresen]

I min barndom i Det Alm. Samfund i Egersund høres "velsignelsen" slik ut:

 

Herren velsigne deg og bevare deg, Herrren la sitt ansikt lyse over deg, og være deg nådig, Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred; Kirkefred, landefred, husfred, samvittighetsfred, og siden i himmelen den evige og uforanderlige fred, Amen.

[Marianne Solli]

I min barndom i Det Alm. Samfund i Egersund høres "velsignelsen" slik ut:

 

Herren velsigne deg og bevare deg, Herrren la sitt ansikt lyse over deg, og være deg nådig, Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred; Kirkefred, landefred, husfred, samvittighetsfred, og siden i himmelen den evige og uforanderlige fred, Amen.

Jeg kjenner dette igjen til og med " ... og gi deg fred;" Så kom Amen ... så vidt jeg husker. Og da reiste menigheten seg ... eller kanskje de satte seg ned. Denne velsignelsen ble messet i en 'fin' toneart. Jeg husker dette fra læstadiansk messe.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Fram til --gi deg fred-- er dette ei ordinær velsigninga i norske kyrkjer, men resten var nytt for meg. Vakkert, vil eg seie!

[David Widerberg Howden]

Første del er enkel å gjenkjenne,

det er iallfall hentet fra:

 

Fjerde Mosebok, Kapittel seks:

24 Herren velsigne deg og bevare deg!

25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

26 Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

 

Resten ville jeg tro var en lokal variant(Muligens av presten?)

-Men det siste er iallfall en fordypning i begrepet fred:

Kirkefred, landefred, husfred, samvittighetsfred,

og siden i himmelen den evige og uforanderlige fred.

 

Siste delen minner litt om dette:

Se side 40.

http://www.nb.no/utlevering/nb/e67750655da0df956c7e6831a9d9427b#&struct=DIVP47

[erling t endresen]

Første del er enkel å gjenkjenne,

det er iallfall hentet fra:

 

Fjerde Mosebok, Kapittel seks:

24 Herren velsigne deg og bevare deg!

25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

26 Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

 

Resten ville jeg tro var en lokal variant(Muligens av presten?)

-Men det siste er iallfall en fordypning i begrepet fred:

Kirkefred, landefred, husfred, samvittighetsfred,

og siden i himmelen den evige og uforanderlige fred.

 

Siste delen minner litt om dette:

Se side 40.

http://www.nb.no/utlevering/nb/e67750655da0df956c7e6831a9d9427b#&struct=DIVP47

 

Jeg er blitt fortalt at min fars tilårskomne moster som pasient på et sykehus i Kristiansand for 30-40 år siden øverhørte en annen eldre dame som leste dette for seg selv, uten at tanten hadde kommet på å spørre etter hvor medpasienten "hadde det fra". Men hendelsen ble siden omtalt, som litt oppsiktsvekkende, siden det jo var en del av vår ordinære velsignelse som vi visste at Statskirken ikke brukte.

[David Widerberg Howden]

Siden jeg har mye slekt i Egersund.

Og mener jeg har hørt om denne menigheten før.

Lurer derfor på om du kan si litt om den?

Hva slags type menighet er/var dette?

-Og hvor i Egersund holdt menigheten til?

[erling t endresen]

Det finnes litt litteratur om de 3 nesten identiske menighetene i Egersund, blant annet boka "Dei sterktruande" av Magnor Ohma. Ellers finner du noe på Wikipedia

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_Almindelige_Samfund

 

Kort fortalt var Samfundet som ble grunnlagt i 1890 en reaksjon på liberalisering innen Statskirken. Det toppet seg med bønnen på 4. søndag i advent hvor man før hadde takket for dåpen ved døperen Johannes, mens det nye skulle være "Vi takker deg for at du har gitt oss en herligere dåp enn døperen Johannes" osv.

 

Min oldefar Torkild Valand 1842-1892 var Menigheten Samfundets første forstander i Egersund. Lomeland var forstander i Kristiansand. Ved oldefars død i 1892 kom Lomeland til Egersund og overtok som forstander her, mens min mormors storebror Ommund H. Slettebøe ble valgt til ny forstander i Kristiansand. Min næreste familie ble med i Det Alm. Samfund ved splittelsen fra Menigheten Samfundet i 1901, og min andre oldefar Theodor Ege ble forstander her i nærmere 50 år, etter at grunnleggeren Per Olsen Gravdal Nodland døde. Rundt 1951 ble denne menigheten igjen delt i to, da Det Alm. Lutherske Samfund oppsto. Alle disse tre kirkesamfunnene eksisterer enda. Deres tre kirkegårder som ligger på rekke og rad på Krossmoen, hvor medlemmene ikke har lov å delta i begravelser hos "fienden" er en artig men tragisk realitet. Den kirkegården hvor kirken ligger, tilhører min barndoms menighet "Det Almindelige Samfund".

 

I Kristiansand oppsto det en deling rundt 1930, da "Det Gammellutherske Samfund" oppsto som avlegger av Menigheten Samfundet, men denne menigheten la seg selv ned rundt 1960, noen få medlemmer gikk tilbake til Samfundet, mens de fleste ble med i Statskirken.

[David Widerberg Howden]

Tenkte at siden du nevnte den gamle damen i Kristiansand, så kan hun godt ha vært en del av samme menighet.

-Kanskje finnes dette tillegget til velsignelsen i en katekisme? Eller kanskje er det fra en salme?

 

Opprinnelsen til menigheten minner meg litt om menigheten DELK(Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn)

(Jeg har mange venner fra denne menigheten i Tønsberg)

 

Uansett så har jeg hørt uttrykket "Perane" fra Bestefar.

-Pappa hadde sine første leveår på Bruvig, og Bestefars familie bor i området fortsatt.

Det var min Bestfars mor som var fra Egersund, og i hennes slekt finner jeg bla. navnene:

 

Grastveit, Aarstad, Stapnes, Svanes, Laupstad, Kydland, Omdal, Østebrød,

Skaara, Puntervold, Haalandsvigen, Klungland og Hovland.

[erling t endresen]

Kjente stedsnavn og familienavn det der.

[Dag Aage Løkke]

I min barndom i Det Alm. Samfund i Egersund høres "velsignelsen" slik ut:

 

Herren velsigne deg og bevare deg, Herrren la sitt ansikt lyse over deg, og være deg nådig, Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred; Kirkefred, landefred, husfred, samvittighetsfred, og siden i himmelen den evige og uforanderlige fred, Amen.

 

Jeg har aldri hørt den siste delen før, men den første delen er jo den såkalte aronittiske velsignelse (etter Aron) som har vært i bruk både i jødiske synagoger og i de fleste kristne kirkesamfunn til alle tider (tror jeg). Det er den som David viser til i innlegg 4 og som jeg legger en lenke til her (se nederst i kapittel 6):

 

http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=NUM&chapter=6

[erling t endresen]

David: Jeg fant en interessant oppgave av Marit Olsen, Kristiansand, en PDF-fil med tittelen "Fra tradisjon til rekonstruksjon?" Hvis du søker på dette finner du en lengre avhandling om sider ved Samfundet, datert mai 2010.

[Marianne Solli]

Jeg kom tilfeldigvis over en reportasje i Dagbladet fra 1990, (... oj, som tiden flyr). Da kom jeg til å tenke på at jeg hadde lest noe her på forumet om 'Samfundet'.

 

Jeg leser her at du er 'arvelig belastet', siden så mange av dine forfedre har vært forstandere der. Hvordan fungerer 'Samfundet' nå? I denne reportasjen fikk man inntrykk av at denne menigheten lever/levde veldig lukket fra andre. Er det slik ennå?

[erling t endresen]

Nå er det 13-14 år siden jeg gikk ut av menigheten og tapte kontakten med menighetsmedlemmer og familie der.... så dette blir bare antakelser. Men jeg vil nok påstå at det meste er ved det gamle både når det gjelder kristendomsforståelse og-utøvelse, samt levemåte i det daglige, som f.eks. hvordan man forholder seg til utmeldte. Det blir for mye å gå i detaljer, og det ville bli for personlig å gå så mye mer i dybden i dette forumet.

[Marianne Solli]

Takk! Nei, du trenger selvsagt ikke å detaljere. Jeg har selv også nære aner, som var medlemmer av læstadianerne nordpå, så jeg drar en rask sammenligning. Det sa bare 'pling' da jeg leste denne reportasjen skrevet av en med et ganske velkjent etternavn.

 

Ha en fin kveld!

[erling t endresen]

Hei...

 

Side 42 i boka Følling kyrkje som sto ferdig i 1728, fant jeg nå at sokneprest Jacob Hersleb, kapellan i Stod fra 1710, i 1728 ved kirkeregnskapets avslutning ba/takket:

 

Herren Velsigne og Bevare sit Hus fra Ildebrand og al annen Ulykke. Herren lade lyse sit Naadens Andsigt over Kirken tilforn, at de altid monde modtage glædis og velsignelse af Kirkens gode. Herren løfte sit Aasyn over det ganske Sogn og ydet dette Guuds-Huus-Haanden, og give dem fred, for Kirkefred, Landefred, Huusefred, Samvittighedsfred og siden den evige Sjælefred, fryd og salighed, Amen.

[erling t endresen]

Samt dette, gammelt håndskrift fra Danmark:

 

 

458 SVENDBORG AMT

 

Så ville vi ikke heller forglemme at bede for vor

allernådigste arveherre og konge, kong Christian den

syvende, (1749-1808) som skal styre og regiere disse lande. Gud

give, han måtte således styre og regiere, at vi arme

synder må nyde fred og roe i vore dage. Gud lad os

ikke være skyld til ufred, eller forsøge hvad ufred er, men

Gud give os husfred og byefred, kirkefred og landefred,

ja for alting samvittighedsfred, at vi må håbe fred med

Gud i himmelen og venskab med vor næste her på

jorden. Så ville vi ikke heller glemme at bede for

enker og faderløse : Gud være deres rette fader og for-

svar. Alle frugtsommelige dannekoner. Gud give dem

en nådig og god forløsning, når deres tid og time kommer.

 

https://www.google.n...channel=suggest

 

Dette er tydeligvis gamle og velkjente bønnetema i kirkelig sammenheng i den dansk/norske kirketradisjonen.

 

Jeg for min del plukker ut ønskene om husfred, byfred, landefred og samvittighetsfred, godt vennskap med min neste "her på jorden" og et passelig langt og godt liv.

 

I gammel dansk lov forklares "kirkefred" med veien fra hjemmet til kirke og/evt. ting, og derfra og hjem igjen... sånn sett kan jeg visst driste meg til å putte på ønske om "kirkefred" også ;-)

 

Godt 2014!

Endret Januar 1, 2014 av Erling Torkel Endresen

[Erling T. Endresen]

Lauritz Beich:  Daglige samtaler med Gud, bønne- og andaktsbok først utgitt rundt 1600-1700.  Her finner vi denne delen av velsignelsen.