Bibelhistorie for folkeskolen

[Dag Aage Løkke]

En romersk denar (drakme) skal ha vært omtrent en dagslønn den gang (på Jesu tid). En talent var 6000 denarer (drakmer), så i liknelsen om talentene var det snakk om veldig mye penger, også for han som "bare" fikk en talent (det var jo 20 årslønninger). De to med henholdsvis 5 og 10 talenter måtte håndtere enda større formuer (100 og 200 årslønninger).

[Aase R Sæther - Gloppen]

Det var forresten rikeleg av uforståelege ord i Bibelsoga og. Eg hugsar godt han som skulle lese om Josef og draumane hans, då var det ein tenar som hadde drøymt at "han kreista druvesaft opp i staupet åt Farao". Å kreiste var vel ikkje det mest brukte ordet, men forståeleg, men eit staup hadde nok guten aldri høyrt om. Derimot visste han godt at det fanst ein mjølketype som heitte saup (den væska som er att i kinna når ein har laga smør - kjernemjølk), så han las trøystig i veg om at tenaren "kreista druvesaft opp i saupet åt Farao".

 

Læraren var heldigvis i godlune den dagen, så det vart ein god latter på alle.

[Kjell Lauritzen]

Og så var det gutten som leste om kong David at "han var uden lyde fra isse til fot."

 

Her var det nok også ord som var ukjente, så i guttens fortolkning ble det "...og når han gikk på isen, så hørte de ikke en lyd."

 

:) Kjell

[Astrid Ryen]

Mitt store spørsmål i de første årene på folkeskolen da vi leste i Bibelhistorien (forøvrig en helt annen bok enn de nevnt ovenfor) var hva som var i veien med tollerne som Jesus til stadighet satt sammen med, "tollere og syndere", som det står skrevet. Siden min far var toller, måtte jeg jo lure på dette. Mine foreldre kunne ikke svare på mitt spørsmål, min biske og strenge lærerinne torde jeg ikke spørre.

 

I godt voksen alder fant jeg jo svaret: Tollerne som satt sammen med Jesus, var de romerske skatteoppkrevere eller skatteforpaktere som krevde inn skatt i den den gang romerske koloni Palestina. De var sikkert ikke særlig populære!

[Reidar Oddløkken]

En romersk denar (drakme) skal ha vært omtrent en dagslønn den gang (på Jesu tid). En talent var 6000 denarer (drakmer), så i liknelsen om talentene var det snakk om veldig mye penger, også for han som "bare" fikk en talent (det var jo 20 årslønninger). De to med henholdsvis 5 og 10 talenter måtte håndtere enda større formuer (100 og 200 årslønninger).

 

Dumt spørsmål, men var det noe banksystem?

[Marianne Solli]

Her går det videre, ser jeg. Takk til alle, som gidder å henge med fortsatt. Ja, bibelhistorien har vært uforståelig for oss barn ... på mange punkter, ser jeg. Morsomme små historier dere deler med oss andre. :D

 

Jeg kom til å tenke på da jeg gikk i 4. klasse og skulle høres om skapelsen. Jeg deklamerte: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og den onde ånd svevde over vannene."

 

Der ble jeg stanset av lærerinna. Hun kikket på meg over brillene og utbrøt: "Neimen, Marianne da." Jeg skjønte ikke at jeg hadde sagt noe dumt, og spurte uskyldig: "Hvorfor har du briller på deg når du ser over dem?" Det ble skammekroken på meg, uten at jeg skjønte at jeg hadde sagt noe galt. Forklaringen fikk jeg av mamma, da jeg kom hjem med melding fra skolen. Akk!

[Dag Aage Løkke]

Dumt spørsmål, men var det noe banksystem?

 

Ingen spørsmål er dumme. Jeg vet heller ikke så mye om dette. Jeg tror ikke det var noen form for bankvesen, men et slags myntvesen må det ha vært.

 

Til Marianne: Det skulle nok ikke alltid så mye til før vi havnet i skammekroken. Jeg fikk melding med hjem fordi jeg var litt vel frimodig i replikken (det ble oppfattet som frekkhet) - he he.

[Sigbjørn Sandsmark]

Og jeg som vokste opp ved Sirdalsvannet synest at det var helt forferdelig dumt av læren å fortelle fra Bibelsoga at det var et under å gå på vannet. Det var noe folka på den da veiløse Modalsli gården gjorde hvær vinter-endog på nattis.Og var isen tynn så hendte det at de syklet over til andre siden.

[Marianne Solli]

Til Dag. Egentlig kunne det vel heller kalles for oppvakthet, fordi du var kjapp i replikken.

[Marianne Solli]

Og jeg som vokste opp ved Sirdalsvannet synest at det var helt forferdelig dumt av læren å fortelle fra Bibelsoga at det var et under å gå på vannet. Det var noe folka på den da veiløse Modalsli gården gjorde hvær vinter-endog på nattis.Og var isen tynn så hendte det at de syklet over til andre siden.

Helt logisk tenkt! :P

[Reidar Oddløkken]

Så det er fra boka i innlegg 25 dette ordtaket kommer også:-)

[Marianne Solli]

Så det er fra boka i innlegg 25 dette ordtaket kommer også:-)

Åj, dette var mye mer fælslig enn det nusselige bildet jeg selv har dannet meg i hodet av denne begivenheten. :unsure: :blink:

[Reidar Oddløkken]

Åj, dette var mye mer fælslig enn det nusselige bildet jeg selv har dannet meg i hodet av denne begivenheten. :unsure: :blink:

 

Ja ser ut som de kanskje har det morsomt :)

[Kjell Lauritzen]

En historie til:

De hadde bibelhistorie i klassen. De hadde om den rike mann og Lasarus. Læreren var samnorskmann og ville ellers at elevene skulle svare på sitt eget uforfalskede mål. Så kom de dit hvor den rike mann sier: "Jeg pines storlig i denne lue", og så var det han Peder som fikk fortelle det.

-Je plages frøkteli i denna digre lua, sa han Peder.

 

:) Kjell

[Reidar Oddløkken]

En historie til:

De hadde bibelhistorie i klassen. De hadde om den rike mann og Lasarus. Læreren var samnorskmann og ville ellers at elevene skulle svare på sitt eget uforfalskede mål. Så kom de dit hvor den rike mann sier: "Jeg pines storlig i denne lue", og så var det han Peder som fikk fortelle det.

-Je plages frøkteli i denna digre lua, sa han Peder.

 

:) Kjell

 

Er det luen det betyr, i min bok står det: "For eg pinest fælt i denne logen", :P

[Marianne Solli]

Morsomt, Kjell.

 

Lue og loge er vel det samme, men jeg fikk en assosiasjon med frimureri. Tror det kan hete logen om slik frimurer- og avholdslosje. :rolleyes:

[Reidar Oddløkken]

Morsomt, Kjell.

 

Lue og loge er vel det samme, men jeg fikk en assosiasjon med frimureri. Tror det kan hete logen om slik frimurer- og avholdslosje. :rolleyes:

 

Regner med at jeg ikke forsto bæra av det i den aktuelle tiden :)

[Gunnar Sigdestad]

Regner med at jeg ikke forsto bæra av det i den aktuelle tiden :)

 

 

Eg fekk lyst til å komme med nokre kommentarar til dette med Bibel og språk.

No har eg ikkje gamle Biblar føre meg, men eg hugsar i Bibelen hans oldefar frå 1875, står det i forteljinga om skapinga, der er kvinna kalla "Mandinde"...

 

Og i landsmålsbibelen frå 1921, står det om at han Josef læst som han ikkje kjende brørene sine då dei kom til Egypt for å kjøpe korn, og han sa til dei at "de er njosnarar", som tyder spionar.

 

Og så var det originalskrivemåten til Glade Jul: Glade Jul, hellige Jul, Engle flagre bag Sky i Skjul..."

 

Dette var nokre morsomheter som eg kom på i farten, men utan kjeldene føre meg, garanterer eg ikkje skrivemåten 100%...

[Svein O. Tislevoll]

Hei Gunnar Sigdestad, det står Mandinde på side 3 her i bibelen ja (1873), 2. kapitel vers 22.

[Reidar Oddløkken]

Velkommen inn i debatten Gunnar, har ikke sett deg så ofte i den senere tiden! Veldig morsom fortelling du hadde:-)

[Reidar Oddløkken]

Språket som ble brukt av hovedpersonen var vel arameisk, men er språket brukt av folkegrupper i dag, likner på armensk, men er kanskje ikke det samme?

[Svein O. Tislevoll]

Såg etter i Bibel- ordboken, fant Armenien der : et høiland i det vestlige Asien, der begrændses imod Nord af moschiske Bjerge, imod Syd af Taurus osv, men ikke nevnt noe om språket og noen sammenheng.

[Torbjørn Igelkjøn]

I følgje wikipedia er armensk eit indoeuropeisk språk, medan arameisk er eit semittisk språk. Desse språka skulle dermed ha like lite til felles som f.eks. norsk og samisk.

 

Mor mi (frå Sunnfjord) gjekk eit år på realskule i Horten rundt 1950. Der hadde dei nynorsk som sidemål. I boka stod det noko om at dei brukte apostelhestane. Ein elev skulle attfortelje dette, og fortalde då at dei rei på apostelhestane...

[Svein O. Tislevoll]

Ok, blir mye rart når barn skal attfortelje ting.

[Reidar Oddløkken]

I følgje wikipedia er armensk eit indoeuropeisk språk, medan arameisk er eit semittisk språk. Desse språka skulle dermed ha like lite til felles som f.eks. norsk og samisk.

 

 

Fant litt om språket arameisk, og grunnen til at jeg dro det inn var et quiz-spørsmål for en tid siden om hvilket språk Jesus brukte, med alternativene Arabisk, Arameisk eller Hebraisk, og fant vel ut at det var Arameisk.

 

Ser ellers at "Skriften på veggen" opprinnelig var skrevet på arameisk, kjent gjennom ordtaket "Å sjå skriften på veggen"! :)