Gå til innhold
Arkivverket

Hva er det Ole Tallaksen Baaseland må skrifte for?


Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke så mye av det jeg heller, men her er første forsøk:

 

Ole Tallacsen Baaselan pub. abs D 2 adv

formedelst Ty..rie af ki..e? (kirkens?) blodpenge?

og hands fripestige? benegtelse under

Tinget, da hand tilforn forstoe? b...iendt

for Tyverie, men da for at slippe den

mulige? Straf fragik, og be...sted

de siden, som tilforn hafde hørt hand(s)

tilstaaelse.

 

Så håper jeg at det kommer flere til, og så tar vi det steg for steg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du ha, Leif! Du er avgjort på sporet her, og jeg oppfattet da også at det måtte ha noe med et tyveri å gjøre - men fikk bl.a. problemer med å få noe meningsfylt ut av det jeg tolket som "kirkens blodpenge". "Fripestige" leste jeg som "fripostige"...

 

Denne Ole Tallaksen var på skriftetidspunktet relativt nygift med Karen Christensdtr. Vassenden, søster til min 3xtippoldefar Sone Christensen Vassenden. Det var skifte etter Ole i 1789: Skifteprotokoll nr. 16, Østre Råbyggelag, fol. 291ff (påbegynt 20/7 1789 - sluttet 10/12 1789): http://arkivverket.no/URN:sk_read/24366/296/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortsetter litt på den glimrende starten Leif har bidratt med:

 

Ole Tallacsen Baaselan pub. abs D 2 Adv

formedelst Ty(..)rie af kirkens? blodpenge

og hands fripostige benegtelse under

Tinget, da hand tilforn (forstoe?) bekiendt

sit Tyverie, men da for at slippe den

mulige? Straf fragik, og benegtede?

de siden, som tilforn hafde hørt hand(s)

tilstaaelse.

 

Endringene jeg har lagt inn, er ikke mange - men jeg har strøket noen spørsmålstegn og lagt inn et par nye, samt foreslått et par andre ordtolkninger.

 

Så får jeg lete litt i tingboka for Nedenes, der det bør finnes et relevant referat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et nytt forslag:

 

Ole Tallacsen Baaselan pub. abs D 2 Adv

formedelst Tyverie af kirkens blodpenge

og hands fripostige benegtelse under

Tinget, da hand tilforn hafde bekiendt

sit Tyverie, men da for at slippe den

mulige Straf fragik, og benægtede

de siden, som tilforn hafde hørt hand(s)

tilstaaelse.

 

Jeg aner ikke hva «Tyverie af kirkens blodpenge» innebærer, men det er da vitterlig hva det ser ut som at det står?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen! Jeg tror dette er så nær en komplett tolkning det er mulig å komme. Jeg leter nå i tingboka for Nedenes, for om mulig å finne et rettsreferat, siden saken tydeligvis må ha vært behandlet på tinget. Om jeg finner noe, vil forhåpentligvis uttrykket "kirkens blodpenge" der få sin forklaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et mulig alternativ til «blodpenge» er «blotpenge» med blot i betydningen offer. I så fall er det nok kollekten det er snakk om. Uansett er vel denne presten noe ute på viddene i terminologien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være du har rett i at ordet skal tolkes som "blotpenge".

 

Protokollføreren i dette tilfellet er prost Hans Speilberg. I Andreas Fayes Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie (1859) kan vi bl.a. lese følgende om Speilbergs protokollførsel:

 

"Ministerialbøgerne ved Holts Kald, som før hans Tid vare førte af Degnene, og befandtes i den jammerligste Forfatning, paatog han sig strax selv at føre, og bragte dem i den orden, i hvilken de ligesiden 1765 bleve førte".

 

Og dette kan nok Faye ha rett i, for det er mye rot i de tidligste kirkebøkene - bortsett fra en kort periode rundt 1750, da bøkene ble ført med degnen Hans Henrich Bøchers sirlige skjønnskrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner ikke noen sak mot Ole Tallaksen Baaseland i tingboka for Nedenes - i hvert fall ikke på sommertinget og høsttinget 1767 i Neskilen (Strengereid skipsreide), der en slik sak burde vært ført.

 

Uten at "blodpenger/blotpenger" gir noen avklarende mening, er det vel rimelig å tolke ovenstående kirkebokmerknad dithen at Ole har vært anklaget for et pengetyveri (fra kirken?), noe han i første omgang har innrømmet. Senere har han gått fra tilståelsen i håp om å slippe straff, og det ser sannelig også ut til at han har fått følge av vitnene...

 

Kanskje kom han unna det hele med et offentlig skriftemål? Han flytter etter hvert med familien fra (en plass under) Båsland til Vassenden under gården Ausel. Ole og kona Karen får i alt 9 barn i perioden 1767-1783, hvorav kun 3 eller 4 vokser opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok kirkens "Blockpenge" Ole Tallaksen hadde forgrepet seg på. I kirkene stod det blokker der det ble lagt penger til de fattige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok kirkens "Blockpenge" Ole Tallaksen hadde forgrepet seg på. I kirkene stod det blokker der det ble lagt penger til de fattige.

 

Aha! Det var oppklarende. Jeg har aldri vært borti dette uttrykket før :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et samstemt Aha :lol:

 

Jeg lurer på om uttrykket «fripostig» kan bety at Oles benektelse under tinget ikke ble protokollført?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et samstemt Aha :lol:

 

Jeg lurer på om uttrykket «fripostig» kan bety at Oles benektelse under tinget ikke ble protokollført?

 

Det var nok helst det at han ble oppfattet som ikke så lite freidig. Den vanlige betydningen av ordet fripostig er nemlig nesevis, frekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok helst det at han ble oppfattet som ikke så lite freidig. Den vanlige betydningen av ordet fripostig er nemlig nesevis, frekk.

 

Javel, da ser det ut som det meste er oppklart :) Men det burde jo være nevnt i en rettsprotokoll også ettersom saken helt klart har vært oppe på tinget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, da ser det ut som det meste er oppklart :) Men det burde jo være nevnt i en rettsprotokoll også ettersom saken helt klart har vært oppe på tinget.

 

Jo, men jeg oppdaget nettopp at jeg har lett på feil årstall! 1767 var året da Ole Tallaksen giftet seg, mens skriftemålet jo er protokollført i 1768. Jeg har foreløpig kun sett et par korte referanser i tingboka til et stevnemål fogden Qvist skal ha anlagt mot en Ole Tallaksen. Jeg vet jo ikke om dette er "min" mann, men i en kort protokollinnførsel i referatet fra sommertinget i Neskilen juli 1768 står det at Ole Tallaksen skal innkalles til første ordinære høstting. Og i en protokollinnførsel i referatet fra høsttinget i november samme år, kan det se ut til at den samme Ole Tallaksen unnlot å møte. Mer protokoll-leting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten rettelse: Ord nr. 2 på linje 7 er nok ikke «siden», men «Vidner» ser jeg nå. Da blir vel den endelige(?) transkripsjonen slik:

 

Ole Tallacsen Baaselan pub. abs D 2 Adv

formedelst Tyverie af kirkens blockpenge

og hands fripostige benegtelse under

Tinget, da hand tilforn hafde bekiendt

sit Tyverie, men da for at slippe den

muhlige Straf fragik, og benægtede

de Vidner, som tilforn hafde hørt hand(s)

tilstaaelse.

 

Ellers er 2. advent 1768 antagelig i desember 1767 hvis pastoren har angitt kirkeåret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fant jeg saken i tingboka for Nedenes!

 

Den ser ut til å ha startet 11. april 1768 (utsatt fra 1. mars) - og kommer opp på et nytt møte 13. april, der dom blir avsagt. Det er mye tekst å lese, og skriften er liten og knudrete - så foreløpig legger jeg bare inn en lenke til tingbokreferatet:

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/30557/451/

 

(Saken begynner litt under midten, venstre side. Møtet med domsslutningen starter på fol. 457a.)

 

Som vi ser, ble ikke retten satt på Strengereid ting i Neskilen (som forventet), men på Sandstø tingsted i Øyestad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står en del om blokkene i Holt kirke på Wikipedia. Der er det også gjengitt foto av de fattiges blokk, ikke utenkelig at det var den Ole Tallaksen fikk fingrene sine ned i http://kunsthistorie.com/fagwiki/Fil:2010_07_21_Holt_Kirke_154.jpg

 

Kirkebøssene

I våpenhuset står fremdeles to kirkebøsser, eller blokker, og en ved utgangen i nordre korsarm. Disse bøssene brukes ikke lenger. Men i tidligere var det vanlig at folk ofret noe etter gudstjenesten. Pengene, blokkpengene, gikk til menighetspleien og til sognets fattige.

Teksten til kirkebøssen for de fattige lyder:

Denne Blok er for denne Hols

meniges fattige. Jeg beder alle

og enver at I tenker paa ver fattiges

trang og opner faderhonden for dem.

Bøssene kunne bare tømmes når minst to av kirkens menn var til stede. De er spesielt solid laget for å unngå tyveri. Ellers er det bevart flere mindre innsamlingsbøsser, eller offertavler. Disse ble sendt rundt i kirkebenkene under gudstjenesten. Det var tre-esker med håndtak og var gjerne utstyrt med en liten bjelle som trolig skulle gjøre det vaskelig å late som om en sov under innsamlingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt pussig sak, dette. Jeg har nå lest gjennom rettsferatene, og Ole Tallaksen var altså mistenkt for å ha stjålet penger fra kirkens bøsser. Kort synopsis: Han hadde flere ganger sommeren og høsten 1767 kommet hjem fra kirken med penger som han hadde gitt kona, Karen Christensdatter (også mens de var forlovet). Etter hvert begynte det å gå rykter i bygda om at prost Speilberg hadde ham mistenkt for å ha nasket av kirkebøssene. Kona er første vitne i saken, og hun forteller at hun etter hvert også hørte disse ryktene, men da hun konfronterte ektemannen med dem, forklarte han at han hadde fått pengene av Ole Jørgensen Langtveit og Arne Olsen Holts-eie - penger han hadde hatt til gode for tjenester/lån. Disse to ble også innkalt som vitner, men ingen av dem støttet Oles forklaring. Blant de i alt 10 vitnene i saken er også Ole Tallaksens mor, Alløv Sørensdatter, enke etter Tallag Lovorsen (Levorsen?). Hun kan fortelle at da ryktene nådde henne, oppsøkte hun prosten sammen med den mistenkte sønnen for å be om en mild behandling (trodde hun han var skyldig?). Hun oppsøkte også prosten ved en senere anledning på egenhånd. Prost Speilberg lovet da at hvis allmuen kunne tilgi Ole, skulle også han gjøre det - men han var forpliktet til å innrapportere forholdet til biskopen.

 

Vi får også høre den triste (bokstavelig talt tårevåte) beretningen om hvordan det gikk til da lensmann Jacob Nielsen Rundeel kom hjem til Ole og Karen for å ta Ole med til fogden Qvist.

 

Hva som helt eksakt foregår i slutten av rettsmøtet 11. april 1768 får jeg ikke helt med meg, men Ole Tallaksen kommer selv til orde - og forsvareren, prokurator Bortig (som ikke selv er til stede, men som har levert et skriftlig prosedyreinnlegg), påstår - så vidt jeg kan forstå - frifinnelse. Dette er overraskende, i og med at det ellers går fram av rettsprosedyren at Ole Tallaksen faktisk høsten 1767 hadde møtt fram til skrifte i kirken, tilstått tyveriet - og fått tilgivelse både av menighet og prost. Dette kan ikke være det samme skriftemålet som denne tråden tok utgangspunkt i, som jo refererer til saksbehandlingen på tinget (og dermed altså må ha funnet sted 1. advent i kalenderåret 1768 - ikke kirkeåret).

 

Dommen er ikke mindre overraskende: Ole Tallaksen blir frifunnet, men må betale saksomkostninger - fordi han ved sin dumhet har påført rettsvesenet utgifter ved å tilstå noe han ikke har gjort.

 

Dette må vel være et svært tidlig eksempel på en sak der den mistenkte blir frikjent på tross av sin egen tilståelse!

 

Jeg må her selvsagt ta et visst forbehold mht. enkelthetene i saken, siden jeg har lest rettsreferatene nokså fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet Tallak Lovorsen (Levorsen?) bringer tankene mine til dine trakter, Leif. Han var altså far til Ole Tallaksen, som - så vidt jeg kan se - ikke er født i Holt (men mora, Allov Sørensdtr., er bosatt der som enke i 1768).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sterk mistanke om at Ole Tallaksen kan ha vært tilflytter til Holt fra Lårdal i Telemark (Heggtveit?). I hvert fall gifter en Tallach Lidvorsen seg der 9. august 1744 med Oloug Sørensdatter - og samme år (25/12) har de sønnen Ole Tallachsen til dåpen. Ved flere av Ole Tallachsens og Karen Christensdatters barnedåper i Holt er Karen Tallachsdatter og Ragnhild Tallachsdatter faddere (formodentlig Oles søstre). Ei Karen Tallachsdatter (far: Tallach Lidvorsen Hægtved) blir døpt i Lårdal 25/12 1746. Ellers har jeg registrert Søren Tallachsen (far: Tallach Lidvorsen) døpt i Lårdal 16/2 1750. Jeg har foreløpig ikke funnet Ragnhild Tallaksdatter døpt i Lårdal. Karen Tallaksdatter gifter seg i Holt 19/7 1778 med Ellef Hansen Vassenden, mens Ragnhild Tallaksdatter gifter seg samme sted 16/7 1775 med Ole Torgiusen "fra Sønneløv Sogn" (de bosetter seg også i Vassenden). Vassend-plassene lå under gården Ausel, men de fleste som bodde der, hadde en viss arbeidstilknytning til Næs jernverk (skogsarbeid, fløting m.m.).

 

Tallach Lidvordsen var enkemann da han giftet seg i 1744. Han hadde tidligere (30/12 1730) giftet seg med Kari Jarandsdatter - og hadde med henne sønnene Ledvor Tallachsen (døpt i Lårdal 14/4 1728) og Jarand Tallachsen (døpt i Lårdal16/12 1729).

 

Leif - du har i din base (Solumslekt) en Levor Tallaksen (f. ca. 1730) som gifter seg på dine kanter og får betydelig etterslekt i Bamble...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut til å være ytterligere en bror Ådne:

 

Kirkebok for 0814 Bamble Mini 1 (1702-1774). Døpte side 338-339. 01.04.1766: Aane Tallachsen Hydahalseje og Margithe Knudsdatters barn kaldet Gunild. Faddere: Tolf Vingereis kone Mari Kielsdatter, Kirstie Olsdatter Riis, Ledvor Tallachsen Midgaarden, Ole Andersen Tangevold, Ellev Tronsen i Præstegaarden.

 

Jeg kan ikke se at Ådne er nevnt flere ganger i Bamble.

 

Redigert: Aane Tallachsen Bierchesetheje er død 1. juni 1796, begravet 7. juni 1796, 66 år gammel. Det ser ut til å være flere barn av ham i Bamble.

 

Ledvor Tallachsen og Kari Jaransdatter giftet seg 30.12.1727: (Lenke) se nederst til venstre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ledvor Tallachsen og Kari Jaransdatter giftet seg 30.12.1727: (Lenke) se nederst til venstre.

 

Du mener vel Tallach Ledvorsen?

 

Interessant funn, denne Aadne - men jeg kan ikke finne ham døpt i Lardal (om det da ikke er navnet Jarand som er blitt forvrengt...).

 

Det blir selvsagt en del spekulasjoner her, men det hadde vært interessant å utrede denne Ledvor-slekta litt nærmere. Jeg prøver også å finne ut av hvor det ble av den yngste sønnen til Tallach Ledvorsen - Søren Tallachsen (f. 1750). Jeg har nemlig en 3xtippoldefar Søren Tallachsen (f. ca. 1750) "uten" forfedre. Han giftet seg i Holt 11/11 1781 med Johanne Halvorsdtr. Buene-Tøa, og det er da innført i kirkeboka som "adresse": "Koewig af Tromø Sogn". Han er imidlertid verken døpt i Holt, Tromøy, Austre Moland eller andre nærliggende kirkesogn. Kuviga (som tilhørte Barbu) var et (før-)industrielt område (sagbruk, mølle, skipsverft m.m.) med mye gjennomtrekk av folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.