Gå til innhold
Arkivverket

Geografi


Reidar Oddløkken
 Del

Recommended Posts

Rundt omkring er det mange litt originale navn på fjelltopper, høer, sjøer, tjern, åser, steiner, etc. som sikkert har et opphav i gamle sagn, kanskje oppkalt etter folk som har oppholdt seg i fjellet med jakt, fiske, kvegdrifter og driftelæger i gamle dager.

 

I et annet tema har jeg innlagt et bilde fra en lokal seterdal i mitt nærområde, hvor jeg ramset opp navnene på høene i synsranden, og f. eks. er det en kolle ved navn Klemetkollen, og i samme område har vi f. eks. Klemetbekken, Klemetfossen i elva, Klemetbrua osv. og en kan jo lure litt på hvem denne Klemet som holdt til her var, og hvor han kom fra?

Det er fortalt at han f. eks. skulle være den siste som drev dyregrav-fangst i området også?

Så det er litt slikt det hadde vært artig å hørt fortellinger om med tilknytning til lokale navn. Litt vanskelig å formulere en god tematittel :)

post-185-0-73777800-1303925603_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har lese ganske mykje om stadnamna i mitt lokalområde, og har ein konklusjon når det gjeld tilknyting til person / dyr / hendingar, og du skal i alle fall få den.

 

Det er to hovud-måtar ein bestemt person/dyr/hending kan knyte seg til ein stad, og det eine er "stor førekomst" og den andre "liten førekomst", og i motsetning til det folk flest trur er det den siste som er den vanlegaste!

 

Når ein stein i området mitt heiter Sintukse-steinen er det ikkje fordi det var så mykje sinte oksar der, men fordi EIN person EIN gong har berga seg unna ein sint okse ved å klatre opp på han. Komparløype heiter så fordi ei skulejente misste nistebomba si og komparane (potetball, klubb, e.a.) datt ut og trilla ned bakken. Didriksteinen heiter så fordi Didrik så nær hadde omkome av et fallande tre frå steinen, Jakobsen-bakken heiter så fordi Jakobsen heldt på å skli utføre med bil der - m.m.m.

 

Annemor-skora sitt opphav er ukjent, men det kan vere ei skor som Annemor brukte når ho skulle til fjells, eller ho kan ha hatt trøbbel der ein gong. Lisebet-dalen? Kanskje omkom Lisebet i ein snøstorm der, eller kanskje var det favoritt-staden for henne når ho gjette krøter? Interessante spørsmål som vi ikkje får svar på. Bjønnjastigen derimot VEIT vi var ei hovudferdselsåre for vandrande bjørn, her er det ikkje snakk om ein enkelt observasjon.

 

Namn på gardar/plassar er vel oftast av typen "stor førekomst" - Berentplassen heiter så fordi Berent budde der, Moritsgarden har vore bustaden til Morits i mange år, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt morsomt med slike steder, som får navn etter personer. For snart 30 år siden bodde vi i et hus på Østlandet. Huset ble kalt for Guriberghuset så lenge vi bodde der. Nå hørte jeg til min forbløffelse at huset har fått navn etter oss og heter S...huset (ettter min mann, som heter noe annet enn Solli).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at dere kom inn, det er litt slike ting som dere nevner jeg hadde i tankene med temaet, det er mange rare navn på steiner f.eks.!, i fjellheimen ved meg har vi f.eks. en stor stein som bærer navnet "Keiser Dahl/Dal", med litt usikkert opphav til navn:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fjellskrent overfor Altaelva heter Sjungariberget. På midten/slutten av 1700-tallet kom det mange kvener fra Nord-Sverige til Altaområdet. Mange av dem bosatte seg ved elva. De var flinke laksefiskere og mange var svært religiøse. Like ved er det en slette med ganske høye åser og berg ovenfor. På denne sletta (og i bakkene ovenfor) brukte de å ha samlinger. Når de sang ble det dannet ekko mellom bergene, og da sa de: "Det sjungar i berget." Derav navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite bidrag. Sankt Olav eller Olav den hellige har jo en rekke navn oppkalla etter seg. Jeg tar med et navn fra egen hjembygd.

 

Her er en nedlagt plass som heter Santssvora. Det hadde seg slik at Olav skulle avstad og gjere det av med ei trollkjerring ute på Otrøya. Da han skulle skreve over fra Rekdalshesten og til Bløkallen på andre siden av fjorden så gled han "og så datt han på raua neri Santsvora". (Etter Olav Rekdal, Eventyr og Segner 1933).

 

Skora i fjellet blir kalla Santssvora også i dag, og der plassen lå heter det fortsatt Santsvora også nå i 2011.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Skora i fjellet blir kalla Santssvora også i dag, og der plassen lå heter det fortsatt Santsvora også nå i 2011.

 

Bra bidrag Helge, og selvfølgelig fra de andre også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på Opphaug,Ørlandet, har vi Pelkussteinen.

 

Pelkussteinen er en stor stein som ligger i Rusasetfjellet, og den er oppkalt etter bonden

Pelkus fra Opphaug som skal ha flyktet hit. Sagnet forteller at Pelkus skal ha kommet til å slå

i hjel naboen sin etter lang tids krangel og uoverensstemmelse. Han ble satt i arrest i

Austråttborgen, men klarte å rømme ei vinternatt, og flyktet mot denne store steinen, før han

flyktet videre over til Sverige. <br><br>http://www.fylkesmannen.no/OrlandRapp_FoOdK570943pp.pdf.file<br><br> Ann-Mary

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Nordmarka/Krokskogen har vi "Henningsteinen" Historien bak er: (fra Kjentmannsboka. Poster i marka rundt Oslo)

Hver søndag ofret Henning på denne store steinen like nordvest for sin plass Ågårdslia/Langlia. Om skogfinnene går det mange historier, som da Henning døde og skulle føres til kirkegården i Norderhov, de ventet en stund, for Mikkel, Hennings bror, hadde ikke kommet ennå, men så dro de likevel. Da de var kommet til Henningsteinen, ville ikke hesten gå videre hva de enn gjorde. Til slutt måtte de spørre kjerringa til Henning .

"Ta en orekvist og slå på Hennings kiste, så går nok Hennings hest" sa hun, og hesten gikk. "Det er nok Mikkel som har fjetret døm -Han er ærj nå, for at de ikke ventet på'n"

Denne store steinen er, ca. 5 m høy, med et "livmål" på 21 meter.

 

http://www.kjentmannsmerket.org/Henningsteinen.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reidar,

Keiser Dahl/Dal mener jeg var en loffer/vagabond som streifet om i Gudbrandsdalen. Han framtoning var preget av ytre effekter som medaljer og uniformsplagg og han kalte seg selv keiser. Jeg har ikke selv opplevd ham, men jeg leste en artikkel med bilde av ham. Muligens var dette i 50-åra, men kan ikke huske om det var i "Dølen" eller en Årbok for Gudbrandsdalen jeg så artikkelen.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reidar,

Keiser Dahl/Dal mener jeg var en loffer/vagabond som streifet om i Gudbrandsdalen. Han framtoning var preget av ytre effekter som medaljer og uniformsplagg og han kalte seg selv keiser. Jeg har ikke selv opplevd ham, men jeg leste en artikkel med bilde av ham. Muligens var dette i 50-åra, men kan ikke huske om det var i "Dølen" eller en Årbok for Gudbrandsdalen jeg så artikkelen.

mvh

 

Hei Ola, det er dette jeg også har hørt at det var en loffer/vagabond/handelskar som vandret i bygdene som ble kalt "Keiser Dahl/Dal", og artig at navnet og karen er "kjent" også andre steder. Så da streifet han også i Gudbrandsdalen, og at det er et kjent navn flere steder?

 

Tja, hvem var den medaljehengte handelskaren/lofferen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lista over "tilfeldige" stadnamn er uendeleg lang. Det vert fortalt om ein kar frå ei av bygdene våre som for eit par generasjonar sidan skulle vere vekke heimanfrå om natta, men som ombestemte seg og reiste heim likevel. Der konstaterte han at kona hadde ordna seg med natteselskap allereie, og utan å gje seg til kjenne tusla han til skogs og la seg til å sove under ein stein, som etter at historien kom for ein dag sjølvsagt heiter ........-steinen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

På Fitjar er det en foss som kalles "Skrikefossen", den er nevnt i en gammel utskiftning rundt 1879, så er gammelt navn på den. Den heter det vel fordi når den er veldig stor så "skriker den eller buldrer og bråker", slik at mange i bygden kan høre litt av den og ihvertfall se den godt. Er spesielt ved flaum eller kraftig nedbør dette gjelder, til vanlig er den ganske liten.

 

V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reidar,

Keiser Dahl/Dal mener jeg var en loffer/vagabond som streifet om i Gudbrandsdalen. Han framtoning var preget av ytre effekter som medaljer og uniformsplagg og han kalte seg selv keiser. Jeg har ikke selv opplevd ham, men jeg leste en artikkel med bilde av ham. Muligens var dette i 50-åra, men kan ikke huske om det var i "Dølen" eller en Årbok for Gudbrandsdalen jeg så artikkelen.

mvh

 

Tror du denne karen kunne være gudbrandsdøl Ola, eller tror du han kom lenger fra?

 

Har ellers hørt antydninger om at det kunne være i 1930-åra at han loffet på mine trakter, men vet ikke om jeg husker riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får jo alle forskjellig skjebne. Jacob fikk også sin og blir husket for det. Jacob ble fødd i 1802 og ble far 15 år gammel i 1817 der mora var en 38 år gammel pige viser kirkeboka. Segna sier:

<<Jacobrøsta>> og <<Jacobrøstbakkinj>> frammed Rekdalssetra skal ha fått namn etter ein ung gjetargut som heitte Jacob og som gjette her saman med ei gamal tenestetaus frå Tomrefjord dei kalla Brit, då <<ulykka>> var ute.

 

Jacob skulle bli skredder men ble ikke så gammel. 28 år gammel kom han roende med meilder (hva det nå er for noe?), han rodde seg frampå den største oppstikkende steinen borte på Røyså. Jakob mistet livet der. Steinen ble siden hetende både <<Jacobstein>> og <<Skreiddern>>.

 

Og bygdebokforfatter Rekdal som har gitt oss disse folkelivsskildringene legg til: "Då både far og mor var innflyttarar sat spiten på folketunga laust".

Det er kanskje ikke stort bedre i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fint at dere kom inn, det er litt slike ting som dere nevner jeg hadde i tankene med temaet, det er mange rare navn på steiner f.eks.!, i fjellheimen ved meg har vi f.eks. en stor stein som bærer navnet "Keiser Dahl/Dal", med litt usikkert opphav til navn:-)

 

Nå har jeg funnet ut hvem Keiser Dal var, han står omtalt i Thor Gotaas sin bok "På loffen", og han var født i 1802 i Grue, ser ut som en svært fargerik fyr! :)

Ser ut som han opplevde kirkebrannen i Grue i 1822.

 

Også forstår jeg nå hvordan steinen har fått navnet når en ser en karikaturtegning av "Keiseren" i boka, noen må ha sett enten karikaturen eller mannen i levende live ettersom steinen har fått navnet "Keiser Dal" :)

 

Ellers ser det ut som han hadde vandringsruten fra Hedmarken, til øverst i Ottadalen og Gudbrandsdalen, og da var vel ikke veien lang over til nabodalføret heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Fint at dere kom inn, det er litt slike ting som dere nevner jeg hadde i tankene med temaet, det er mange rare navn på steiner f.eks.!, i fjellheimen ved meg har vi f.eks. en stor stein som bærer navnet "Keiser Dahl/Dal", med litt usikkert opphav til navn:-)

 

Nå har jeg funnet ut hvem Keiser Dal var, han står omtalt i Thor Gotaas sin bok "På loffen", og han var født i 1802 i Grue, ser ut som en svært fargerik fyr! :)

Ser ut som han opplevde kirkebrannen i Grue i 1822.

 

Også forstår jeg nå hvordan steinen har fått navnet når en ser en karikaturtegning av "Keiseren" i boka, noen må ha sett enten karikaturen eller mannen i levende live ettersom steinen har fått navnet "Keiser Dal" :)

 

Ellers ser det ut som han hadde vandringsruten fra Hedmarken, til øverst i Ottadalen og Gudbrandsdalen, og da var vel ikke veien lang over til nabodalføret heller?

 

Da har jeg fått tatt et bilde av steinen "Keiser Dal" i fjellheimen, og som de gamle brukerne av fjellet har satt navn på :)

 

Om likheten er slående skal ikke jeg gå god for, men noen må ha sett likhetstrekk :)

post-185-0-14452500-1309106322_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 1 måned senere...

Fint at dere kom inn, det er litt slike ting som dere nevner jeg hadde i tankene med temaet, det er mange rare navn på steiner f.eks.!, i fjellheimen ved meg har vi f.eks. en stor stein som bærer navnet "Keiser Dahl/Dal", med litt usikkert opphav til navn:-)

 

Nå har jeg funnet ut hvem Keiser Dal var, han står omtalt i Thor Gotaas sin bok "På loffen", og han var født i 1802 i Grue, ser ut som en svært fargerik fyr! :)

Ser ut som han opplevde kirkebrannen i Grue i 1822.

 

Også forstår jeg nå hvordan steinen har fått navnet når en ser en karikaturtegning av "Keiseren" i boka, noen må ha sett enten karikaturen eller mannen i levende live ettersom steinen har fått navnet "Keiser Dal" :)

 

Ellers ser det ut som han hadde vandringsruten fra Hedmarken, til øverst i Ottadalen og Gudbrandsdalen, og da var vel ikke veien lang over til nabodalføret heller?

I formiddagssendinga på NRK Hedmark og Oppland fikk vi høre historien om Keiser Dal. Hør innslaget her - 29,45 min. ut i radioprogrammet: Formiddagen 28.09.11 klokka 11:03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I formiddagssendinga på NRK Hedmark og Oppland fikk vi høre historien om Keiser Dal. Hør innslaget her - 29,45 min. ut i radioprogrammet: Formiddagen 28.09.11 klokka 11:03

 

Da er innslaget hørt gjennom så takk for lenken, Grete :)

 

I skjærgården utenfor Brekkestø er det en konstellasjon av to små skjær med en trangt sund imellom som kalles Mærrefua.

 

Pussig navn og hva kan det komme av tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.