Teiste-ætti på Kroken i Hafslo 1500-1600-talet - hjelp til korrekte opplysningar?

[Johan M Setsaas]

Lars #100: Ja, her er det nok av "feller": Anna Kruckows (ukjente) mor er en av de.... I det hele tatt, så burde det manes til bruk av "vær varsom plakaten"...

 

Lars #99: Mange spørsmål her, og jeg skal forsøke å besvare disse så snart som råd er....

I mellomtiden har jeg et spm. til deg: Denne Finn Teiste på Linde i Kvamsøy som du viser til, hvilke kildebelegg har du her ? Regner med det er gnr. 89 Linde, etter NG b. 12, s. 168 det er snakk om her, men det er veldig greit om du har kildebeleggene, så slipper jeg gjennomgå lensregnskapene..

[Johan M Setsaas]

Når det gjelder Linde og "Finn Teiste", så ser jeg fra oppsettet ditt over Lars, at du henviser til "Lensrekneskapsbøkene".

 

Fant denne Finn på LInde i NLR III, s. 133: "Findt po Linde-3 daler, 9 1/2 løp smør og 5 huder". Innførselen er under overskriften "Halvparten jordeiende bønders landsskyld av Sogn-anno 1563". Regner med det er denne personen du sikter til ?

 

Men hvordan vet man at han = Finn Teiste ?

[Lars Østensen]

41 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

Når det gjelder Linde og "Finn Teiste", så ser jeg fra oppsettet ditt over Lars, at du henviser til "Lensrekneskapsbøkene".

 

Fant denne Finn på LInde i NLR III, s. 133: "Findt po Linde-3 daler, 9 1/2 løp smør og 5 huder". Innførselen er under overskriften "Halvparten jordeiende bønders landsskyld av Sogn-anno 1563". Regner med det er denne personen du sikter til ?

 

Men hvordan vet man at han = Finn Teiste ?

Det er åpenbart andre som har sett på det samme. Se denne debatten.

 

Men, Johan, har det noen hensikt å diskutere Tyris første ektemann Finn i denne debatten med mindre det er klarere kilder enn dette som sannsynliggjør at han var av Teiste-ætta?

 

Hvilket fundament har denne Finn Teiste som Tyris første ektemann?

[Johan M Setsaas]

Finn Teiste, som ramlet ut for fjellet i 1570, var en sønn av Jon Teiste, det har vi APB sitt ord på.  Han overlevde sin far, Jon Teiste (død omlag 1555), og må naturlig nok ha arvet sin far (sammen sine øvrige søsken). Så langt, så greit. Han kan selvsagt ha vært gift og ha hatt barn i et slikt ekteskap, eller ha hatt barn på si, dvs. uektefødt. Det vet vi ingenting om.

 

Det vi imdlertid vet, er at denne "hypotetiske greina" etter Finn Teiste ikke var representert ved skiftet etter Anna Johansdatter Kruckow, hvilket da gir oss to muligheter:

1. Finn (Jonsson) Teiste hadde ektefødt(e) barn, men Finn (Jonsson) Teiste var ikke selv sønn av Anna Johansdatter Kruckow.

2..Finn (Jonsson) Teiste var Anna Johansdatter Kruckows sønn, men hadde ingen barn, eller han hadde barn som var uekte født, og som ikke var ætteledet og akseptert til arv av den øvrige familie

 

(Så er det en variant, og som i alt for liten grad er trukket inn blandt historikere ved studier av arvegang og jordegods etter 1582, nemlig konsekvensene knyttet til sk. ikke adelig giftemål. Jeg velger å ikke trekke inn akkurat dette her, da det i så fall ville kreve et større utredningsarbeide, all den tid vi ikke har noen "lærebok" å støtte oss til her. Spredte artikler som berører tema, ja, men det foreligger faktisk ingen omfattende studie rundt dette).

 

Når det så gjelder Finn (Jonsson) Teiste, så mener jeg han faktisk var en sønn av Anna Kruckow. Begrunnelsen for dette er navnet Finn. Her vil jeg minne om våpenbøkenes opplysninger om Finn Hansson (Rostvig) av "de Krukers slekt", og som på en eller annen måte hørte hjemme her. Min overbevisning er at denne Finn Hansson (Rostvig) enten var en halvbror av Anna Johansdatter Kruckow, eller en halvbror av hennes far. Her vil kronologien sette visse begrensninger regner jeg med...

 

Jeg heller derfor mot løsning to over, men å knytte den Nils Finnsson (som nevnes i debatten du lenker til i #103) til Finn Teiste, og gjøre han til en sønn av denne, det tror jeg blir vanskelig å bevise eller sansynligjøre...Uaktet dette, så må en selvsagt i anstendighetens navn sjekke ut det jordegodset som denne Tyri eide sammen Carsten Jonsson Randal.

 

Svaret på det første spm ditt over Lars, i #103, er: Nei.

 

Svaret på det neste spørsmål ditt er: Jeg kan ikke se at en slik forbindelse er noe særlig godt forankret i det hele tatt. Her bygger en i stor grad på navnekombinatorikk skulle jeg tro.

[Johan M Setsaas]

Tilbake til  #96 og "øvelser" for å forsøke å fastslå omtrentlige årstall for fødsel, giftemål og barnefødsel, samt begrensninger i denne forbindelse.

 

Her må jeg minne om at myndighetsalderen på dette tidspunktet som vi diskuterer, fulgte landsloven (ML). Myndighetsalderen ble hevet til 25 år i en forordning av 1. juli 1619.

(Gamle kongelige forordninger og privilegier udgivne for kongeriget Norge (Kjøbenhavn 1751), s. 582/583).

 

Vi har og noen andre mulige parametere som kan benyttes i denne forbindelse. Hans Teiste og Olav Teiste tjente begge som sveiner ved Bergenhus i 1566/1567. Hvor gamle de var på dette tidspunktet, det vet vi selvsagt ikke, men ut fra hva de fikk i lønn, og ved å sammenligne med hva vi vet fra annet materiale i forhold til hvor gamle slike karer var da de tok tjeneste, så vil vi kunne mene noe om dette også. Basert på dette, kan jeg vel si at de på dette tidspunktet var mellom 15 og 25 år gamle. Baert på lønn osv., snarere mellom 20-25 år gamle i 1566/67.

[Johan M Setsaas]

Så til dette med lagmannen Hans Teiste til Fet.

La oss rykke tilbake til ”start”, og se hva vi faktisk vet om han.

 

Hans Teiste  er første gang kildebelagt i 1566, og han tjente da som svein på Bergenhus. Det gjør han også året etter, i 1567. I 1579 har har hatt Nordfjord i forlening, og kalles da (7. mars 1579) for ”kongelig befalingsmann i Nordfjord”. Han kalles ”til fit” i 1583, og senere. Sitter i Herredagen i 1585 som domsmann, blir ny lagmann i Stavanger i 1585. Er ellers kildebelagt og omtalt i en rekke akter mellom 1585 og 1591. Han nevnes siste gang i live i et diplom av 7. mars 1591 (Ved samme diplom finnes og til alt hell hans segl i behold).

 

Han må være død en gang mellom 7. mars 1591 og 7. juni 1591, fordi ny lagmann i Stavanger ble beskikket i kongebrev utstedt Akershus sistnevnte dato. Her fremkommer det og at den forrige lagmannen i Stavanger da var død: ”Morten Nilssøn fik brev, at, eftersom han nu var forordnet at være Lagmand i Stavanger Lagmandsdømme efter den forrige Lagmands død,…” (NRR III, s. 180) (7. juni 1591).

 

 Hans Teiste hadde en datter, og hun nevnes i en sak fra Bergen den 9. mars 1594, dog uten at noe navn nevnes:

”Kom wdi rette welbyrdig manndh Henndrick Munnd thill Jgden wdi fulmagt paa salig Hanns Teistes dotters wegne oc her fremlagde ein steffning offuer Erlig welagt mannd Annders Nielsenn thill Krogenn, at schulle haffue mødh her for rette paa Torsdag nestforledenn om noget guodtz som Hanns Teiste haffde pandsat thill forne Annders Nielssen for j ct. vij daller…”

 

Når så denne navnløse datteren, her representert ved sin fullmektige Henrik Mund (selv gift med Karen Jonsdatter Teiste, i det minste senere..), fremmer  krav etter farens død på å få innløst noe pantegods som hennes far hadde bortpantet til Anders Nilsson (Tornekrans) på Kroken (selv gift med Anna Kruckow, enken etter Jon Teiste), så er det åpenbart at denne datteren må ha vært en ektefødt datter av (adelsmannen) Hans Teiste.

 

Dette betyr kort og godt at Hans Teiste må ha vært gift, men vi vet ikke hvem hans kone var, langt mindre hva hun het, likeså lite som vi altså vet hva denne datteren fra 1594 het.

 

Hans Teiste skriver seg som vi har sett ovenfor, til gården Fet. Her er det verdt å gjøre oppmerksom på med en gang at det finnes flere Fet gårder på Vestlandet, men at det her må være snakk om gården Fet i Hafslo (Sogn og Fjordane), Gnr. 19 etter NG., b.12, s.35. Bevis for at dette må være riktig, får vi ved å sammenholde  en herredagssak fra 1585, der en Samson Engelbrektsson på Tønnel i Vik i Sogn stevner Hans Teiste for noen odelsbrev som vedrører gården Fet, med det faktum at den samme Samson Engelbrektsson senere, med sine sønner, selger part av Fet i Hafslo til Simon Nilsson (ektemaken til Øllegaard Pedersdatter) i 1615. I den samme gården oppgies Øllegaard Pedersdatter, enken etter Jon Andersson Teiste, også å eie en part i fra før, nemlig i 1613 da vi får vite at hun eide fem lauper, en hud og 8 meler i gården. En part i Fet var også eid av Elsebe Teiste og hennes ektemake, kanniken Claus Berg i Oslo. Elsebe solgte denne parten i 1616 til den samme Simon Nilsson.

 

I 1547 skriver Barbara Johansdatter Kruckow (død før 1575, g.m. kanniken Hr. Jens Olavsson i Trondheim, og søster av Anna Johansdatter Kruckow) seg til gården Fet. Dette bør være Fet i Hafslo. Fru Christine Taraldesdatter og hennes ektemake Herlaug Petersson bodde og på Fet i Sogn (= Fet i Hafslo), en opplysning som fremkommer hos APB i hans ”Norges beskrivelse”. Samme APB oppgir og samme sted at  i 1471 så bodde ridderen Erik Andersson og kona Margarete Ivarsdatter på Fet. Den væpneren Jørgen Andersson som skriver seg til Fet i 1565, hører og helst hjemme på Fet i Hafslo: ”Jorenn Anndersønn tiill Fedtt aff wabenn” (D.N.XII, nr. 681) (1565).

 

Det er ellers oppgitt flere akter som vedrører en (eller flere) Fet gård (-er)  på Vestlandet i diplomatariet. Utfordringen ligger bare i å skille disse gårdene fra hverandre, og inntill så skjer, skal en være forsiktig med å uten videre ta det for gitt at det i samtlige disse dreier seg om Fet i Hafslo. Et slikt eksempel er bla. dette diplomet: D.N. XII, nr. 592 (1539).

 

Personlig er jeg av den formening at gården Fet i Hafslo gikk i arv fra  Fru Christine Toraldedatters mor, Adelus Erlingsdatter, og at gården på en eller annen måte, har kommet i arv hos Johan Kruckows barn, enten gjennom han selv (hans ukjente foreldre), eller gjennom hans (første) kone, som vel ikke kan ha vært den Guren som han sist var gift, og som hørte hjemme på Østlandet. Uansett, gården Fet i Hafslo ser ut til å gå i arv hos Kruckowene på 1500-tallet, og havnet til slutt som kjent hos Teistene.

 

Så til spm. om hvor Hans Teiste hørte hjemme.

Var lagmannen Hans Teiste en sønn av ekteparet Jon Teiste og Anna Kruckow, eller bare en sønn av Jon Teiste men ikke Anna Kruckow, eller, hørte han i det hele tatt hjemme i denne slektskretsen ?

 

Er det så  noe i kildematerialet som indikerer at Hans Teiste  hørte hjemme i akkurat denne Kruckow / Teiste ætta ?

1.For å starte med Fet i Hafslo, så er det klart, at når Hans Teiste skriver seg til gården Fet i Hafslo, gården som Kruckowene/Teistene eide, eller i det minste eide brorparten  av på 1500-tallet, så peker dette i hvert fall i retning av at han hørte hjemme i denne slektskretsen.

 

2.For det andre, det at han hadde pantsatt gods til Anders Nilsson (Tornekrans) på Kroken, gift med Anne Johansdatter Kruckow, og som dattera forsøkte å få innløst i 1594, kan peke i samme retning. Men noe avgjørende indikasjon i så måte er det ikke, fordi det var heller ikke uvanlig at jordegods ble pantet utenfor slektskretsen. Det som kanskje, isolert sett, kunne virke noe underlig her, er at datteren til Hans Teiste skulle måtte føre en sak mot sin egen bestemors (farmors) ektemake, gitt da selvsagt at Anna Kruckow var Hans Teistes mor.

 

3.En tredje pekepinn i så måte kunne og være det faktum at Henrik Mund opptrer som fullmektig for datteren til Hans Teiste i 1594. Henrik Mund var i hvert fall senere gift med Karen Teiste, Jon Teiste og Anna Kruckows datter, men var han det også på dette tidspunktet, i 1594 ? Her støter vi altså på nok en utfordring, og som naturlig nok krever et aldri så lite krumspring, nemlig det å forsøke å finne ut av hvorvidt Henrik Mund var gift med Karen Teiste på dette tidspunktet.

Karen Jonsdatter Teiste var som kjent først gift med borgermesteren Anders Christensson i Bergen, senere gift med Henrik Mund etter Anders sin død. Men når døde så sistnevnte ?

 

Norske Magasin bind I oppgir f. eks at han døde mellom 1583 og 1590, men stemmer så dette ? (Norske Magasin I, s. 70). Nå viser det seg og at han er omtalt i et diplom i januar 1585 (Diplomet er referert ovenfor av Lars Østensen, i #53), men han var og i live sommeren 1585 da han deltok i herredagen i Bergen, og nevnes her siste gangen den 30. juni (NHD 1585, s. 27), (jfr og Norske Magasin II, s. 104). Dette er og så vidt jeg kan se, siste gang Anders Christensson er nevnt i live. I et kongebrev fra 4. mai 1589 blir det opplyst at Henrik Mund var gift ”med den afgangne borgermester Anders skrivers hustru” (NRR III, s. 39). Av dette kan vi med andre ord slutte at Anders Christensson døde en gang mellom 30. juni 1585 og 4. mai 1589, og at Karen Jonsdatter Teiste altså var gift med Henrik Mund i 1589.

 

Tilbake så til saken i 1594: Når vi nå så vet  at Henrik Mund på dette tidspunktet faktisk var gift med Karen Jonsdatter Teiste, datteren til Anna Johansdatter Kruckow, og at Henrik Mund var Anna Kruckows nye svigersønn, så er dette selvsagt interessant i forhold til det faktum at han faktisk fører en prosess mot sin egen svigermor, eller rettere sagt, mot dennes nye ektemann, Anders Nilsson (Tornekrans), pva av datteren til Hans Teiste. Sett i lys av dette, så kan neppe den umiddelbare forundringen i punkt 2 over, nemlig over at Hans Teistes datter skulle måtte gå rettens veg mot sin egen bestemors ektemake (gitt at Hans Teiste var Anna Kruckows sønn, vektlegges negativt i forhold til et mulig slektsskap.

 

Summen av de tre punktene over mener jeg peker i retning av at lagmannen Hans Teiste virkeklig var en sønn av Jon Teiste, og kanskje sågar og av Anna Kruckow. Noe avgjørende bevis er dette selvsagt ikke, og vi skulle derfor gjerne ha sett Hans Teiste sitt patronym…Når det gjelder Anna Kruckow som mulig mor her, så vil jeg gjennomgå dette nedenfor.

 

En annen ting som vi vel kan sette på bonus kontoen her, dersom vi nå er villige til å akseptere at Hans Teiste i det minste var Jon Teistes sønn, er at Olav (Jonsson) Teiste til Bjelland i så fall nok var død på dette tidspunktet (1594), og at brordatteren, Hans Teistes datter, nå altså ble representert ved det neste mannlige overhodet, søstera Karen Jonsdatter Teistes ektemake, Henrik Mund ! Det hele virker i så fall svært logisk.

 

En annen ting er at det fremkommer opplysninger i NRR om Karen Jonsdatter Teiste og Henrik Mund som ikke bare forteller oss noe om når de døde, men og opplysninger som faktisk også indirekte gjør oss i stand til å ytterligere innsnevre årstallet for når Anna Johansdatter Kruckow faktisk døde !

I 1601 (22. januar) fremkommer det nemlig følgende opplysning: ”Henrik Mund som for nogen kort tid siden er ved døden afgangen, saavel og hans hustru og deres søsterdatter, som var hos henne, og fordi han ingen børn haver efterladt…osv”.  (NRR III, s. 616). Dette betyr for det første at Karen Jonsdatter Teiste og Henrik Mund begge var døde en gang før 22. januar 1601, men og at mora Anna Johansdatter Kruckow var i live på dette tidspunktet (jfr. hva jeg har skrevet over om arvegangen etter henne, nemlig at det bare var sønnen Jon Andersson som var i live da hun døde..). Dette skulle gi oss en dødsdato for Anna Kruckow et sted mellom 1601 og 1605, og da med et snitt på 1603 +/- 2 år.

 

Hvem så denne søsterdatteren deres var, og som også var død før januar 1601, skal jeg ikke bruke tid på å diskutere her, men fordi arvingene til Henrik Mund befant seg i Danmark, så var dette helst en søsterdatter av Karen Jonsdatter Teiste.

 

Jeg mener det er gode grunner til  å anta at lagmannen Hans Teiste var en sønn av Jon Teiste, selv om utredningen ovenfor selvsagt ikke på noen som helst måte er noe bevis for dette.

Endret November 5, 2017 av Johan M Setsaas

[Johan M Setsaas]

Så til spørsmålet om hvorvidt Anne Kruckow var lagmannen Hans Teistes mor.

Dersom Anne Johansdatter Kruckow var Hans Teistes mor, så burde denne datteren til Hans Teiste fra 1594 ha vært part i arvesaken etter Anne Kruckow i 1607. Dette kan bare bety to ting:

 

1.Hans Teiste var Anne Kruckows sønn, men hans datter fra 1594 var død før 1607, og uten livsarvinger.

2.Hans Teiste var ikke Anne Kruckows sønn, hans datter fra 1594, i live eller ikke i 1607, var ikke arving, og dermed ikke part i saken.

Her sier det seg selv at det er vanskelig å trekke noen endelige slutninger.

 

Når det så gjelder Anne Teiste,gift med Trond Benkestokk (død etter 1611), så kan hun bare ha vært lagmannen Hans Teistes datter dersom han selv ikke var Anne Kruckows datter.

 

Dette er selvsagt en mulighet, men jeg tror for min del snarere at denne Anne Teiste var en datter av Olav (Jonsson) Teiste til Bjelland og Maren Christoffersdatter (Tronds).Hvorfor ? Jo bla. fordi hun selv (Anne Teiste) hadde en datter som het Maren.

 

Endret November 5, 2017 av Johan M Setsaas

[Lars Østensen]

27 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

Dette er selvsagt en mulighet, men jeg tror for min del snarere at denne Anne Teiste var en datter av Olav (Jonsson) Teiste til Bjelland og Maren Christoffersdatter (Tronds).Hvorfor ? Jo bla. fordi hun selv (Anne Teiste) hadde en datter som het Maren.

 

Jeg har tenkt samme tanken Johan, men det betyr selvfølgelig ikke at det er rett.....

 

Nøkkelen her er å finne en kilde der hennes farsnavn fremgår, men helst kilder som viser at hun sitter med arv etter sin far hvem nå det måtte være (her holder jeg alle muligheter åpne).

[Johan M Setsaas]

Lars #108: La oss nå håpe det vil være mulig å finne hennes patronym....

Det ville forundre meg dersom hun ikke var en Olavsdatter....

[Ivar Moe]

For de som kan ha intresse..........

Følgende diplomer inneholder Teiste i en eller annen sammenheng.

 

Dataene er fra Diplomatarium Norvegicum bind I-XXII

Det er funnet 57 brev:

Bind	Brevnr		Dato	Sted
1	945		12 Septbr. 1485.	Bergen.	Vise diplomet
1	1003		15 Februar 1501.	Vinje. [Snaasen].	Vise diplomet
2	938		1 August 1487.	Bergen.	Vise diplomet
2	998		uden Dag 1497.	Bergen.	Vise diplomet
2	1009		31 Decbr. 1499.	Bergen.	Vise diplomet
2	1120		11 Decbr. 1536.	Sörum.	Vise diplomet
3	914		7 Marts 1476.	Bergen.	Vise diplomet
4	1024		udat. [ved 1496.]	[Vadstena.]	Vise diplomet
5	884		22 Juni 1474.	Bergen.	Vise diplomet
7	631		12 Oktbr. 1526.	Bergenhus.	Vise diplomet
7	685		31 Marts 1531.	Bergenhus.	Vise diplomet
8	574		23 Juni 1528.	Bergen.	Vise diplomet
8	575		23 Juni 1528.	Bergen.	Vise diplomet
8	576		23 Juni 1528.	[Bergen].	Vise diplomet
8	577		22 Juli 1528.	Bergenhus.	Vise diplomet
8	578		27 Juli 1528.	[Bergen.]	Vise diplomet
8	579		1 Septbr. 1528.	Bergen.	Vise diplomet
8	580		27 Septbr. 1528.	Bergen.	Vise diplomet
8	589		3 Juni 1529.	Bergen.	Vise diplomet
8	610		22 Septbr. 1529.	Bergen.	Vise diplomet
8	611		[Septbr.?] 1529.	Bergen.	Vise diplomet
9	614		30 August 1528.	Karmsund.	Vise diplomet
9	615		[Septbr.?] 1528.	[Bergen?]	Vise diplomet
9	623		25 April 1529.	Throndhjem.	Vise diplomet
9	643		26 August 1529.	Bergen.	Vise diplomet
9	651		Uden Dag 1529.	[Bergen?]	Vise diplomet
9	703		10 Juni 1532.	Bergenhus.	Vise diplomet
10	633		13 April 1531.	Bergen.	Vise diplomet
11	239		15 Juni 1476.	Vinje (Snaas).	Vise diplomet
11	486		31 Mai 1528?	Edinburg.	Vise diplomet
11	568		13 April 1531.	Bergenhus.	Vise diplomet
12	451		21 Oktbr. 1529.	Throndhjem.	Vise diplomet
16	252		13 Decbr. 1472.	Nidaros.	Vise diplomet
16	257		1 Septbr. 1475.	Bergen.	Vise diplomet
16	302		12 Juli 1489.	Kjøbenhavn.	Vise diplomet
16	303		[c. 1480-90?]	Bergen.	Vise diplomet
16	510		24 Juli 1528.	Amsterdam.	Vise diplomet
16	518		[Høsten?] 1528.	Halsne Kloster.	Vise diplomet
16	549		8 Februar 1532.	Bergenhus.	Vise diplomet
17	683		2 Dec. 1474.	Rom.	Vise diplomet
17	684		2 Dec. 1474.	Rom, Vatikanet.	Vise diplomet
17	685		2 Dec. 1474.	Rom, Vatikanet.	Vise diplomet
17	1098		[2 Dec. 1474.	Rom.]	Vise diplomet
17	1099		18 Dec. 1474.	Rom.	Vise diplomet
18	99		15 August 1476.	Kalmar.	Vise diplomet
18	127		24 Juli 1493.	Bergen.	Vise diplomet
21	624		15. mai 1487.	Voss.	Vise diplomet
21	688		14.september 1501.	Bergen.	Vise diplomet
21	690		5. november 1501.	Bergen.	Vise diplomet
22	153		[8. mars 1530.]	Stavanger.	Vise diplomet
22	173		31. mars 1531.	Bergen.	Vise diplomet
22	385		30. april 1537.	Foran Steinvikholm.	Vise diplomet
22	386		1. mai 1537.	Foran Nidarholm kloster.	Vise diplomet
22	407		31. august 1537.	Bergen.	Vise diplomet
23	12		[19 februar 1320-februar/mars ca 1340]	[Huseby i Berg]	Vise diplomet
23	107		18 oktober 1486	Bergen	Vise diplomet
23	441		28 april 1537	Fornes (i Nord-Trøndelag)	Vise diplomet

 

Theiste 

2	777		29 Septbr. 1447.	Romsdal.	Vise diplomet
9	458		26 Februar 1504.	Bergen.	Vise diplomet
12	615		30 Juli 1547.	Bergen.	Vise diplomet
12	616		30 Juli 1547.	Bergen.	Vise diplomet
16	599		3 Marts 1539.	Hof (Thoten).	Vise diplomet

Krukow

8658 3 Decbr. 1531.Stenviksholm.      Vise diplomet 9607 17 April 1528.Fosen.  Vise diplomet  21415 4. april 1443.Trondheim.      Vise diplomet 22549 8. juni 1567.Slidre.      Vise diplomet

 

Endret November 6, 2017 av Ivar Moe

[Lars Østensen]

På 10/28/2017 den 22.41, Lars E. Øyane skrev:

Jau, du har sikkert rett, Lars, når det gjeld dødsfallet til Johan.  Eg har gått ut ifrå at rådmannen var avliden kort før eller i 1621, men har aldri studert kjeldene so nøye.  Dersom Johan døydde alt kring 1608-1609, er det klart at Johan(nes) Strarup godt kan vera son til Maren Jørgensdotter, og kanskje Hans Strarup, som tok borgarskap i 1603, berre var gift den eine gongen...!?

 

Det går jo for så vidt frem av en annen epistel at han må være død før 11. november 1614 jmf.

 

"Mogens Abelssøn blev 1612 Sogneprest til Selje, men ved Kapitelsdom af 11 Novbr. 1614 igjen afsat fra Embedet, fordi han før sit Egteskab og før han kom til Selje havde havt et Barn *) med Konen, og efter Svigermoderen „Marine sl. Johan Anderssøns" Raad fortiet det 2).

 

2) Bergens Capitelsbog for 11/11 1614 (i Bergens Stiftsarchiv)."

 

Siden hun kalles sl: Johan Anderssøn tyder dette på at giftemålet med Hans Pederssøn Strarup skjedde etter denne dato, men neppe veldig mye senere.

[Lars Østensen]

På 11/1/2017 den 0.45, Johan M Setsaas skrev:

Lars: I forhold til lagmannen Hans Teiste, og hans plassering her, samt "datteren" Anna Teiste, så har selvsagt arvegangen som jeg har gjort rede for over, store konsekvenser.

 

Men, la oss nå se på en 5. mulighet. Hva så om Anna Teiste (gift med Trond Benkestok, død etter 1611), ikke er identisk med lagmannen Hans Teistes navnløse datter fra 1594 ?

Hva om denne Anna Teiste ikke er en datter av lagmannen Hans Teiste ?

Thomle har en lengre utredning om Hans Teiste der han forsøker å forklare hvordan Fet har vandret i eierskap mellom Teistene. I og med at Fet trolig kom fra arven etter Barbara Kruckow og siden trolig vandret videre til Hans Teiste til Fet og videre fra ham nedover til påviselige arvingene etter Anna Kruckow så har det åpenbart ut fra Thomles beskrivelser foreligget en teori om at Øllegaard Pedersdatter har vært gift med Hans Teiste til Fet før hun ble gift med Jon Teiste Anderssen til Kroken og Eik. Det skulle være med på å forklare at Øllegaard sitter med eierskap til Fet etter Jon Teiste Anderssens død. Den teorien virker lite sannsynlig.

 

"Det bliver da imidlertid noget uforklarligt, hvorledes Fet Gods i Hafslo, hvortil Lagmanden Hans Teiste skrives, kan være kommet til ham. Fet eiedes nemlig af Barbara Kruckow, en Søster af den fornævnte Anna Kruckow....."

 

Var som du skriver denne Anna Teiste ikke datter etter Hans Teiste så har trolig hans mor Anna Kruckow arvet Fet etter ham (eller denne datteren) og siden har da gården falt i arv på skiftet etter Anna Kruckow til hennes arvinger. Alternativt så har Fet falt i arv etter hans datter rett til hans søsken både hele og halve. Jeg vet ikke hva arveloven på den tiden sier om hvem som arvet hans datter om hun døde etter faren, men før farmoren (om hun nå var Hans Teistes mor). At etterkommerne etter Anna Kruckow har tatt gården tilbake på odel enten ved arv eller kjøp etter denne datteren tar jeg som en selvfølge. Det forklarer hvorfor gården Fet senere er å finne i Teistenes og ikke-Teistene (les Jon Teiste Anderssen) arvingers eie. Thomle redegjør for at det så sent som 1650 foregår en odelsstrid om samme gård:

 

"Thi under 22 October 1650 foretoges der paa Valaker Thing i Indre Sogn en Odelssag om Gaarden Fet og Øvre og Nedre Mo i Hafslo, af hvilken det synes at fremgaa, at Fet i Begyndelsen
af det 17de Aarhundrede har været eiet af Samson Engelbrechtssøn. En Capt. Johan Grand havde under 1 October 1650 stævnet Simen Nilssøn og Bernt Nagell til at fravige Fet samt øvre og nedre Moe, til hvilke han formente sig Odelsberettiget paa sin salig Hustrues Vegne, idet han ogsaa havde faaet Transport paa den Ret som Christen Olufssøn Slinning paa Søndmøre paa egne og Børns Vegne og paa „hendes" (o: Grands Kones?) si. Broder Jon Carstenssøns hans Børns Vegne havde til Godset efter deres si. Fader Carsten Jonssøn. Under Sagen oplystes det, at Carsten Jonssøn „til Førde og Randal" 21 April 1611 havde kjøbt Samson Engelbrechtssøns Arvepart „efter sine si. Forældre" ......."

 

Jeg synes det er godt nok argument for å anta at Hans Teiste til Fet hørte til her, men at han ved skiftet etter Anna Kruckow var uten livsarvinger, og at denne Anna Teiste sannsynligvis ikke var en Hansdatter. Hører hun overhodet til i denne slektskretsen så er det en god hypotese å anta at hun var en datter av broren, men det er ingen kilder per nå som knytter henne direkte til disse Teistene så hun kan like godt ha hatt et helt annet opphav.

Endret November 19, 2017 av Lars Østensen

[Ivar Moe]

På 10.5.2011 den 14.20, Lars E. Øyane skrev:

5. Find Johnson Teiste,

 

¤¤¤¤¤ (busett på Linde i Kvamsøy? - biografi om han og borni hans?)

 

¤¤¤¤¤ (fleire born i denne huslyden? - biografi?)

 

Er dette samme Fin ?

 

Som omkommer i fuglefjellet i 1570 ?

 

 Kom tidender at een aff salige Jon Teistis søner thil Krogen
      vdj Sogn, so ved naffn Fin, som var hoes Jens Giske skriuer oc
      foged, at han var vdgongen i fiellen effter fuglereide oc falt der
      vd fore til døde

 

Mvh

Ivar

[Jørn Erik Øvald]

Lars angir disse opplysningene om Laurits Michelssøn, gift med en av døtrene til Johan Andersson :

 

"Thomle angir 4 barn av rådmann Johan Andersson (død før 1621, kilden hans er fogderegnskap for Sogn 1621):

 

1) Anders Johanssøn

2) en · datter, gift med Laurits Michelssøn

3) en datter, gift med Hr. Mogens Abelssøn, som var død og hadde etterlatt seg barn

4.) en datter, trolovet med Mogens Anthonissøn"

 

Laurits Michelssøn var fogd i Hadeland, Toten og Valdres fogderi. Henning Sollied omtaler dette i NST III, s. 282:

 

 

Anne Johansdatter og Lauritz Michelssøn fikk en sønn, Jon Lauritzen Teiste. Denne Jon ble prest i Eidanger kirke i Telemark. Han virket i embetet fra 1640 til 1670 (Harald Hals: Eidanger bygdehistorie s. 242) Thomle omtaler denne relasjonen i dansk personalhistorisk tidsskrift: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/viewFile/78674/113798 

 

Jon Lauritzen Teiste giftet seg med datter til Maria Lucretia von Boeselager. Maria var født i Honeburg nær Osnabrück i Tyskland i 1608. Hennes datter er omtalt som datter av tollfullmektig Peder Jacobsen. Dette er ikke mulig, ut fra tidspunkt for Marias giftermål med Jacobsen og tidspunktet for når hennes første mann, major Sebastian Heussler fra Nürnberg, født i 1581, døde. Jon Lauritzen Theiste sin kone var datter av Maria von Boeselager og Sebastian Heussler. 

Undertegnede skrev i 2015 en artikkel om disse to og deres slekt i Grenland i "Ætt og annet",  medlemsblad for Grenland Ættehistorielag. (side 52):

http://grenlandslekt.no/SkannaBlader/EA096.pdf

 

 

 

 

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Lars, Johan, Ivar og Jørn for mange interessante og avklarande innlegg i denne debatten, som diverre har lege i «dvale» so altfor lenge utan merksemd frå mi side.  Noko eg berre må seia meg lei for.

 

Men no er det på tide å gripa fatt i denne store og krevjande huslyden.  Eg er no  i absolutt siste fase av dette manuskriptarbeidet.  Eg vil gå separat inn på fleire av desse ættegreinene under nye tema i Brukarforum; berre innleiingsavsnittet fæøgjer her i redigert form, der eg har lete opphavet til den eldste John Teiste stå òpe, sidan ingen so langt har kunna prova dette.  Eg let Olson stå med spørsmålsteikn, då dette utifrå oppkalling verkar som det mest sannsynlege...  Elles vonar eg at einkvan kan fortelja meg kva tidsperiode John Teiste var lensherre?

 

Ogso lagnaden til sonen Find tek eg med her, då eg etter grundig overveiing ikkje vil følgja teorien vidare med omsyn til ekteskapet med Tyri Anfindsdotter (Soop):

 

~~~~~~~~~~~~

 

John (Olson?) Teiste, ein adelsmann av usikkert opphav,

 

     ¤¤¤¤¤ (opphavet hans?)

 

     var truleg f. kring 1490 og var busett i Kroken då han d. kring 1555.  John gifte seg kring 1538 med Anna Johansdotter Kruckow, opphavleg frå Kroken i Luster, men sjå Sørheim i Luster.  Ho var truleg f. kring 1519 og d. i Kroken kring 1602.  John Teiste var lensherre

 

     ¤¤¤¤¤ (kva tidsperiode og kvar var han lensherre?)

 

     og godseigar, men busette som gardbrukar i Kroken sist på 1530-talet.  John og Anna fekk fem born i lag:

 4. Find Johnson Teiste, f. kring 1548,

Find Teiste miste livet då han i 1570 fall utfor eit fjell ved Giskegard i Borgund der han var på fuglejakt.  Det har vore hevda at Find Teiste var gift med Thyri Anfindsdotter (Soop) frå Undredalen i Aurland, og at dei budde på Linde i Kvamsøy.  Denne Thyri hadde ein son Nils Findson som sidan var fut i Nordfjord.  Men då Nils ikkje er nemnd som erving etter Anna Kruckow, held ikkje denne teorien.

 

~~~~~~~~~~~~

 

Eg takkar nok ein gong so mykje for alle gode tips som kan kartleggja denne huslyden!

 

[Lars Østensen]

På 19.3.2018 den 12.30, Jørn Erik Øvald skrev:

Lars angir disse opplysningene om Laurits Michelssøn, gift med en av døtrene til Johan Andersson :

 

"Thomle angir 4 barn av rådmann Johan Andersson (død før 1621, kilden hans er fogderegnskap for Sogn 1621):

 

1) Anders Johanssøn

2) en · datter, gift med Laurits Michelssøn

3) en datter, gift med Hr. Mogens Abelssøn, som var død og hadde etterlatt seg barn

4.) en datter, trolovet med Mogens Anthonissøn"

 

Laurits Michelssøn var fogd i Hadeland, Toten og Valdres fogderi. Henning Sollied omtaler dette i NST III, s. 282:

 

 

Det som er mest forbløffende er hvordan Henning Sollied uten å legge frem et fnugg av kildebelegg fastslår at kona til denne tidligere fogden  Laurits Michelssøn var datter av rådmann i Bergen Johan Anderssøn. Det er tenkbart, men noe bevis for dette har i hvert fall ikke jeg sett.

Endret Juni 23, 2019 av Lars Østensen