Teiste-ætti på Kroken i Hafslo 1500-1600-talet - hjelp til korrekte opplysningar?

[Anita Holck]

Lars #23

Hver eneste av de personer du nevner i innlegget trenger sannsynligvis sin egen detbatt dersom bygdeboka di skal bli riktig! Bare om Christopher Tronds og hans etterslekt finnes det 10-11 (kanskje fler) store debatter i det gamle brukerforumet.

 

Vet vi at den Oluf Teiste som giftet seg i 1570 med Maren Christophersdatter Tronds hadde patronymikon Jon? (Kilde?)

 

Vi vet at Maren arvet 3 løper smør 3 huder i Bjelland i 1578, dermed kan det godt hende at Oluf kalte seg til Bjelland, men det betyr ikke at Jon Teiste kunne kalle seg til Bjelland? (Chr. Tronsd skifte)

 

Kona til Christopher Tronds kalles hhv Karine (DN XI, 637, 1536) og Karen Knudsdatter (Sunnhord. Tingbok nr. 2, 84b, 1569.

 

Claus Frantsen Berg ble etter eget utsagn født i København (kilde?) som sønn av Frants Claussen berg og Karine Lauridsdatter. Frants ble biskop i Oslo 1548.

 

Vi vet IKKE hvem Thyri Anfindsdatter Soop var gift med, annet enn at han het Finn, men Hustru Thyri og Carsten Jonson Randall til Førde eide jordegods sammen, jord som de senest 1623 hadde avhendet til Anders Lauritzen i Luster. Dette styrker en hypotese om at faren til Nils Finnson kan ha vært Finn Jonson Teiste, for Carsten Jonson Randall var gift med Finn Teistes søsterdatter, Maren Jørgensdatter (datter av lagmann Jørgen Pederson og Gudrun Jonsdatter Teiste).

 

Anita

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Finn for nye spennande innlegg.

 

Jau, eg er klar over at giftealderen mellom adelsættjenter var svært låg på 1500-talet og sikkert òg seinare, men eg tykte at generasjonsavstanden i dette tilfellet vart vel stutt...

 

Når det gjeld skrivemåten av namn, so er dette eit vanskeleg punkt. Bygdebokprosjektet for Luster kommune tok til for 35 år sidan, og det vart alt i startfasen teke ei avgjerd om korleis namn skulle skrivast. So langt attende som folk sjølve har kontroll med namni sine og har vore so nokolunde skriveføre, d.v.s. sidan slutten av 1800-talet, skal me respektera dette i attgjevingi vår. Dette gjeld òg dei mange tusen amerikanarane som får biografien sin omskriven i bøkene våre. På grunn av mangfoldet i skrivemåten av ymse namn vert det for perioden FØR dette nytta standardiserte namneformer og då etter den standarden som var vanleg i offentlege kjelder, d.v.s. kyrkjebøker, skifteprotokollar etc., fram mot midten av 1800-talet. Me er no i sluttfasen på dette prosjektet; Kroken i Hafslo er ein av dei siste gardane som vert omskrivne, og me kan diverre ikkje endra på dette no.

 

Tross alt dreier meir enn 95% av ættesoga seg om personer som har levd etter 1700, og hovudsaki med arbeidet må jo vera at ætterekkene og eventuelle konklusjonar om skuldskap so korrekte vert som mogeleg, om ikkje alltid skrivemåten av namni stemmer med det ein personleg føler som "rett".

 

Eg gler meg til fleire innspel og takkar igjen so mykje!

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Anita for nytt innlegg som kom, medan eg arbeidde med mitt siste...

 

Du har heilt rett i at kvar einskild person her har behov for eigne tema, og nettopp dette er problemet når eg i ei bygdebok freister komplettera ættesoga for ætter frå Mellomalderen som har ein naturleg plass i bokverket vårt. Kanskje burde eg lata det vera å freista få dei med, men det ville jo heller ikkje vera rett...

 

Eg takkar elles for opplysningane om Claus Franzson Berg og lurer samstundes på; finst det ikkje fleire opplysningar om lagnadene til dei andre søskeni i Staur-ætti?

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

[Svein Arnolf Bjørndal]

Franz Berg og hans slekt er vel behandlet i et eldre nummer av NST.

[Anita Holck]

Til #26

På den annen side .... Finn Jonson Teiste døde 1570 - og så skulle Thyri leve som enke i 20-25 år før hun giftet seg igjen en gang etter 1590? Henrik Høyer kom ikke til Norge før i 1590-årene...

Anita

[Finn Gunnar Oldervik]

I dette innlegget prøver eg å oppsummera det vi veit om den første av Teistane på Kroken, nemleg Jon (Gunnarsson) Teiste og forfedrane hans.

 

Jon Teiste f. ca 1590 - 1595 d ca 1555 på Kroken i Hafslo.

 

Denne Jon er ganske sikkert identisk med den Jon Teiste som var erkebiskop Olav Engelbregtsson sin tenestemann i Bergen frå omlag 1525 fram til ca 1532. Han vert ofte kalla Jon "Kjellarsvend" den tida han var i erkebiskopen si teneste, men for det meste gjekk han under namnet, Jon Teiste. Han vart aldri tillagd noko patronymikon i denne epoken så vidt vi veit.

 

Det er mykje som tyder på at Jon også er identisk med den Jon Småsvein som var i teneste hos lensherren på Bergenhus frå ca 1517 til ca 1524. Sistnemnde var lensmann for Andenes len i åra 1519 til ca 1524 då lenet vart overteke av Hans Kruckow. Dette går m.a. fram av rekneskapen for Bergenhus for dette tidsromet. I eit diplom i DN XXII går det fram at patronymikonet for Jon måtte vera Gundersson (Gunnarsson), så om Jon Småsvein er identisk med den Jon Teiste som etterkvart kom i teneste hos erkebiskopen, så måtte det heile og fulle namnet vera Jon Gunnarsson Teiste. Vidare går det fram av rekneskapsbøkene at Jon måtte vera identisk med den Jon som var bror til ein Hr. Paul som var prest ein eller annan stad i Bergenhus stift. Sidan Paul er omtala som steson til rådmann Olav Torbjørnsson, så må det følgja at også Jon var steson til den same rådmannen. No veit vi rimeleg sikkert at rådmann Olav Torbjørnsson var gift med dotter til Jorunn Ivarsdotter (Teiste) i Aspa, nemleg Marin (Sjå om dette i Oddvar Grønli sin artikkel i NST 1952). Sidan Jon hadde ein Gunnar som far, så måtte Marin først ha vore gift med ein Gunnar før ho fekk Olav Torbjørnsson til ektemake. Og ho måtte da ganske sikkert vera mor til Jon Teiste også. Her kan det kanskje vera grunn til å nemna at også Tore Vigerust meinte at Jon Småsvein og Jon Teiste var identiske personar, noko han gav uttrykk for i ein debatt (utan at eg hugsar kva for ein).

 

Når det gjeld rette far til Jon så er det ein kandidat som merkjer seg ut framom dei andre og det er rådmann i Bergen, Gunnar Jonsson. I 1479 er Gunnar omtala som gift med ei anna kvinne, men denne kona kan ha døydd frå Gunnar og han har da fått Marin som ny kone. Når Gunnar Jonsson peikar seg ut framom andre som aktuell farskandidat til Jon Teiste, så er det m.a. fordi han er den einaste Gunnar frå rådmannsmiljøet i Bergen vi kjenner frå den "rette" tidsepoken. Som det har kome fram i debatten om erkebiskop Olav Engelbregtsson, så var det svært mange av Aspa-ætta sine dotrer som fann seg ektemann blant rådmennene i Bergen. Dette er kanskje ikkje så rart, då rådmennene hadde ei dobbel oppgåve. I tillegg til rådmannsjobben, så hadde dei også plikt til å vera aktive som "Nordfar" ein del av året (i følgje Absalon). Vi ser då også at Gunnar har jordeigedom i nord (Trondenes) og kanskje har ekteskapet med Marin Jorunnsdotter kome i stand i den tida då Gunnar dreiv fiskehandel og frakt i Nordlanda.

 

Om vi held fast ved denne løysinga, så må det truleg bety at born i slike ekteskap gjerne budde ei tid i Nord-Noreg og deler av året i Bergen saman med foreldra. Det betyr då at dei hadde lokalkunnskap både om den sistnemnde byen og om deler av den nordlege landsdelen.

 

På morssida var altså Jon Teiste av den kjende Aspaætta, der mora var dotter til Jorunn Ivarsdotter frå Aspa, men utan at vi sikkert veit kven morfaren var. Ei, etter mi meining, truverdig hypotese så var Jorunn Ivarsdotter gift med ein Engelbregt Gunnarsson, og det var desse to (Jorunn og Engelbregt) som var foreldre til erkebiskop Olav Engelbregtsson m.fl.. Men vi veit ikkje om det var denne Engelbregt som var far til Marin. Sidan Marin hadde søner som nytta Bratt som slektsnamn, så var det ikkje utenkjeleg at ho først kunne ha vore gift med ein Bratt.

 

Om forfedrane til Jorunn (og dermed Jon Teiste) så kan det nemnast at faren var bror til erkebiskop Olav Trondsson, medan mor til Jorunn er ukjend. Ivar Trondsson var son til ein Trond Ivarsson som var erkebiskopen sin ombotsmann på Nordmøre, medan mora var Jorunn Aslaksdotter (Aspa) (Foreldre; Aslak Jonsson og Fru Gro). Foreldra til Trond Ivarsson var ein ukjend Ivar og Adalis Erlingsdotter (Far til Adalis; mest truleg Erling i Hildugard) (Den siste truleg ættling ev gift med ein ættling av den sameinte Giske/Bjarkøyætta).

 

Om vi så vender attende til hovudpersonen i denne samanhengen, så hadde han fleire halvbrør enn superintendanten, Torbjørn Olavsson Bratt. Etter opplysningar i ei våpenbok, sa hadde Torbjørn to brør som begge heitte Jens og ein bror som vart kalla Nils. Her Den siste skal visstnok vera opphavsmannen til ei sogneætt, Bratt. Ein av dei to som heitte Jens Olavsson Bratt vart gift med Barbara Johansdotter Kruckow, ei syster av Anna Johansdotter, gift med Jon Teiste (Lenke ). Både Anna og Barbara var sonedotrer til Margrete Ivardotter som truleg var ei syster til Jorunn Ivarsdotter. I tilfelle denne hypotesa er rett, så var altså dei to halvbrørne, Jens Olavsson Bratt og Jon Gundersson Teiste gift med kvar si syster og desse systrene var tremenningane deira. Særskild i tida rett før reformasjonen var ekteskap mellom nære slektningar heit vanleg i Noreg, noko eg har skrive om i ein tidlegare debatt her på forumet.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ivar Trondsson var son til ein Trond Ivarsson som var erkebiskopen sin ombotsmann på Nordmøre, medan mora var Jorunn Aslaksdotter (Aspa)

 

Jeg tror man bør gjøre oppmerksom på at heller ikke dette er "skrevet i stein". Se f.eks. debatten http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/137584-52152-trond-ivarsson-paa-nordmoere-far-til-broerne-erkebiskop-olav-ivar-og-arne/page__hl__%2Btrond+%2Baspa+%2Badalis nr. 52152 i det gamle forumet: "Trond Ivarsson på Nordmøre – far til brørne, erkebiskop Olav, Ivar og Arne". Men de fleste er vel i hvert fall i dag enige om at Ivar Trondssons far ikke hadde patronymet Toraldesson.

[Finn Gunnar Oldervik]

For eigen del er eg ikkje det minste i tvil om at Trond Ivarsson er far til Ivar, Olav og Arne Trondsson, men andre står naturlegvis fritt å hevda noko anna. Dette er vel likevel ikkje rette tråden å ta opp den debatten i.

[Finn Gunnar Oldervik]

Om vi no er så nokolunde samde om opphavet til Jon (Gundersson) Teiste f. ca 1490 - 1495, så kan ein kanskje gå vidare til eventuelle born.

 

Eg ser at den Olav Teiste (Til Bjelland?) som vart gift med eine dotra til Kristoffer Trondsson (Rustung) er rekna å vera son til Jon Teiste. Kvar fins prova på dette eller kvar finn ein argumentasjonen for at det er slik? Reknar med at dette er drøfta ein eller annan stad?

[Johan M Setsaas]

Finn: Jeg er ikke enig med deg i at Jon Teiste, erkebiskopens tjenestemann, var en "Gunnarssønn", men jeg skal argumentere for mitt syn senere.

 

Lars: Lister opp litt om Jon Teiste og dennes etterslekt, det lille som finnes, og, med kildereferanser. (…Jeg mangler et par-tre kildereferanser som ikke er anført, og som jeg ikke fant i farta…)

 

Kommer ellers tilbake, og argumenterer for hvilket patronym jeg tror denne Jon Teistes hadde..

 

Er ellers enig i hva Anita nevner i (26):

 

"Lars #23

Hver eneste av de personer du nevner i innlegget trenger sannsynligvis sin egen detbatt dersom bygdeboka di skal bli riktig! Bare om Christopher Tronds og hans etterslekt finnes det 10-11 (kanskje fler) store debatter i det gamle brukerforumet."

 

 

Ellers, så stiller både Anita (26), og Finn (34), spørsmål om vi vet at de Olav Teiste til Bjelland som bl gift med datter a Christoffer Trondssønn virkelig var en Jonssønn ?

 

Til det er å si: nei, det vet vi egentlig ikke, men via slutninger av det som følger under, må han i det minste ha vært sønn av Anna Johansdtr.Krukow. Når vi så vet at Anna Johasdtr Krukow var gift med Jon Teiste, så er den mest logiske forklaring at Jon Teiste var faren…Han nevnes ikke med patronym (….eller finnes det kilder til dette …? …) , men av senere kilder, kan en indirekte slutte at han var en sønn av Jon Teiste. I det minste, må han ha vært sønn av Anna Johansdtr Krukow, da to av Olav Teistes barn, Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste, begge omtales som arvinger etter Anna Johansdtr. Krukow (Kilder: bla NHD,2. rekke, VI, side 183-190, året 1622: Her omtales bla på side 189 at Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste var søsken, dessuten at Elsebe Teistes ektemann var Claus Berg til Ormegaard)

 

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Så, en oppsummering av det jeg har samlet så langt om Jon Teistes etterslekt: (Alle de diplomer han er nevnt i, har jeg utelatt her, men kan godt referere de i et eget innlegg..)

 

Slekten til Jon Teiste, erkebiskopens tjenestemann:

 

En grei artikkel å starte med om Jon Teistes etterslekt, er E.A.Thomle`s art "Hvorledes er familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt" (PHT 4R, 6b, 1903). Lars Ove Wangensteen har denne liggende på sin hjemmeside:

 

http://www.wangenste...iler/teiste.pdf

 

 

Jon Teiste var i flere år erkebiskopens tjenestemann i Bergen, og nevnes første gang som sådan i 1525. (D.N.7, nr. 613

 

http://www.dokpro.ui...?b=7149&s=n=

 

Kan hende, er det samme mannen som nevnes i 1521, i NRJ, bind 3, 1521, under Rødøy. Herøen, side 180, "Jon Teiste 4 lodd sølv". I samme område, Rødøy, nevnes for øvrig en Mikkel Teiste som var erkebiskopens setesvein i 1533 (OER, side 41). Mikkel Teiste nevnes også i 1536 i OER, side 132, under "regnskap i Bergen 1536", der han åpenbart fører landskyld fra Rødøy til Bergen.

 

Jon Teiste nevnes i svært mange diplomer fra 1525 og utover til 1532. Så er han "borte" fra kildene i noen år, til han dukker opp igjen i 1536 på Sørum. (D.N.2, nr. 1120):

http://www.dokpro.ui...?b=2252&s=n=

 

I 1541 (D.N.12, nr. 600), er han i Lærdal. http://www.dokpro.ui...b=11056&s=n=

 

 

 

Jon Teiste nevnes ikke med patronym i kildene (..eller finnes det kilder til dette…?)

 

Han nevnes som Jon Teiste til Kroken i Sogn (post mortem) av APB. (Kilde: Norske Magasin I, side 209 og Norske Magasin I, side 374) Han blir forlenet med Andenes lehn i 1549 (NRR 1, side 117).(Finn Hanssønn (Rostvig) innehadde Andenes tidligere). I 1553 nevnes Jon Testesen som lensherre over Andenes (NRR 1, side 167/168). Han nevnes også som lensherre over Andenes 13.02.1555 (NRR 1, side 179), men kort tid etter, 20.02.1555, får Nils Trolle Andenes lehn (NRR 1, side 181). Vi kan rimeligvis anta at Jon Teiste da var død.

Han var g.m.Anna Johansdattr Krukow. Kilde for dette er: Stene(1932), side 155, med DAA som kilde, omtaler et salg av jordegods i 1575, der Gudrun Jonsdatter Teiste kalles Hans Johanssønn Krukows søsterdatter, og Jørgen Pederssønn (Staur) kalles Gudruns ektemann. Dette salget omfattet jordegods som Hans Krukow solgte med sin hustrus og barns sammtykke. Godset var arvet etter hans søster Barbara Krukow, og ble solgt til hans søsterdatter Gudrun Jonsdatter (Teiste) og mannen Jørgen Pederssønn (Staur) Kilde II: Thomle nevner i sin art., side 11, at Jon Teiste var gift med Anna Krukow, med henvisning til DAA 1900, side 214 f.

 

I det minste, kan vi indirekte lese ut av opplysningen i den første kilde, at søsteren av Hans Krukow, Anna Krukow, var gift med Jon Teiste

 

Dessuten nevner APB nokså klart at Jon Teiste på Kroken og Anna Johansdtr. Krukow var et ektepar:

 

APB: 25. mars 1564:

 

25 som var Marie bebudelsis dag kom Anders schriffuere Teiste, datter av Jon Teiste til Kroken og Anna Johansdtr Kruchow.

 

Anna Johansdtr Krukow nevnes første gang i 1535 (Kilde: Thomle, side 11, med henvisning til DAA 1900, side 214 f..) var i live i 1598, (Thomle nevner dette i sin art, side 11, med henvisning til Bergen by tings protokoll 1598) og døde i 1602 (Kilde ? ). Skifte ble holdt i 1607 (Kilde: NHD 30.6.1622 side 186 )

 

Anna Johansdtr. Ble II.g.m Anders Nilssønn, og fikk med han sønnen Jon Anderssønn.

 

Dette stadfestet av: Kilde: NHD 1607 og Kilde: NHD 1622, der disse slektsskapforholdene omtales.

 

De skal ha blitt gift i 1561 (etter Thomle, uten kilde).Han nevnes som boende på Kroken i 1562 (D.N.5, nr. 1134 (1562) )

 

http://www.dokpro.ui...?b=5736&s=n=

 

Han fikk brev på Dale skiprede i Sogn i 1565 (NRR I, side 470), dette ble stadfestet i 1568 (NRR I, side 606). Denne forleningen skal han i følge APB ha mistet i 1570 (Norske Magasin I, side 417). Han nevnes som Anders i Krogen i 1565, (D.N. 12, nr.681) I 1570, nevnes Anders i Krogen (Kilde: NM I side 383)APB omtaler at Anders Nilssønn var av adel (Norske Magasin I, side 310) Han nevnes siste gang i live i 1594 (Bergen by tingsprotokoll 1594, avskrift i det norske riksarkiv)

 

Med tanke på navnet til en av Jon Teistes barn, Finn Teiste, og det faktum at Jon Teiste overtar Andenes etter Finn Hanssønn (Rostvig), er det ikke urimelig å spekulere i om hvorvidt Jon Teiste på en eller annen måte var beslektet med Finn Hanssønn.

 

Barn:

 

1.Finn Teiste, han nevnes av APB som en av Jon Teistes sønner, og var omkommet i 1570.

 

Kilde: (Norske magasin I, side 374: En av salige Jon Teistes sønner "Thil Krogen" med navnet Finn var falt utfor et fjell mens han var på fuglejakt, og blitt drept. Han hadde da vært hos skriver og fogd Jens Giske.)

 

 

2.Gudrun Jonsdater Teiste, g.m. Jørgen Pederssøn (Staur), lagmann i Trondheim (Om hans slekt og bakgrunn, skal jeg heller komme tilbake til i en egen art senere)

 

Kilde: Stene(1932), side 155, med DAA som kilde, omtaler et salg av jordegods i 1575, der Gudrun Jonsdatter Teiste kalles Hans Johanssønn Krukows søsterdatter, og Jørgen Pederssønn (Staur) kalles Gudruns ektemann. Dette salget omfattet jordegods som Hans Krukow solgte med sin hustrus og barns sammtykke. Godset var arvet etter hans søster Barbara Krukow, og ble solgt til hans søsterdatter Gudrun Jonsdatter (Teiste) og mannen Jørgen Pederssønn (Staur)

 

Kilde: En sak fra 1604, NHD 1604,side 32/33, der det for øvrig fremkommer at Gudrun Jonsdtr. Teiste var død i 1588, og av teksten turde det også utledes at Jørgen Pederssønn også på dette tidspunktet var død. ( Hun er ihvetfall utrykkelig kallt død i 1604) (Han er i alle tilfelle død før 27/7 1589, da hans ettermann som lagmann i Trondheim ble utpekt )

 

http://da2.uib.no/cg...id=596=

 

Kilde: NRR III, side 263: (1592) en sak mellom avdøde Jørgen Pederssøns arvinger (4 barn) og Nils Bild, kongens mann på Visborg. Lagmanden hadde lånt en pengesum av Nils Bilds far. Gjelden var ettergitt så nær som 800 daler. Nils Bild hadde så ladet "annamme 3 hans gårder med innbo og det hele. Arvingene mente at godset oversteg verdien av 800 rdhttp://da2.uib.no/cg...id=132

 

Barna (arvingene) som nevnes i denne saken er : Peder Jørgenssønn, Johan Jørgenssønn, Carsten Jørgenssønn og Elsebe Jørgensdtr.

 

Av en senere sak, brev fra 1608 (Kilde: Tingbok for Indre Sogn 1648-1652, fol. 83b), fremkommer det at Fru Elsebe Teiste er Carsten Jonssønn Randals hustrues moder broder datter. (Elsebe Teiste= Elsebe Olavsdtr Teiste, g.m. kanniken Claus Berg). Av dette kan vi altså forstå at Carsten Randal var gift med en datter av Gudrun Jonsdatter Teiste og Jørgen Pederssønn (Staur), Maren.

 

Mao er det grunn til å hevde at den "Carsten Jørgenssønn" som nevnes over, i virkeligheten var = Carsten Jonssønn Randal. Dette bekreftes da også i 1622, (Kilde: NHD 30.6.1622 side 186), der skiftet etter Anna Kruckow fra 1607 omtales, nevnes Carsten Jonsen til Førde som medarvingetter Anna Krukow.

 

Hva vedrører de øvrige "barna", eller "arvingene", har vi intet grunnlag for å slutte at de virkelig var barn her. På den andre side, bør de vel heller ikke ekskluderes som mulige barn her..

 

Jørgen Pederssønn ble lagmann i Trondheim i 1565(Kilde: NRR 1, s. 444), får brev på gården Saxhaug fri for avgift i 1567 (Kilde: NRR, 1, side 566).

 

Nevnes i diplom fra 1568 (D.N.12, nr. 684 (1568)

 

http://www.dokpro.ui...b=11136&s=n=

 

Han nevnes som tilstede i en dom i Bergen rådhus i 1572 (Norsk Magasin I, side 50)

 

http://da2.uib.no/cg...67&storleik=100

 

Han nevnes i 1577, i sak om klage på lagmandstollen fra bøndene i Romsdal (NRR, 2, side 241)

 

Nevnes som lagmann i Herredagen i Bergen 1578 (NHD, 1, side 87/91/106/132/147/152/169), samt på Herredagen i Trondheim i 1578 (NHD, 1, side 187 f./ 193 f./ 197/204/206 f./217/220/226 f.)

 

Han er også med på herredagen i Bergen i 1585 (NHD, 1, III, 1585, side 3/5/ ff.)

 

Barn: (…3 av disse nevnes som barn, men er usikre…)

 

 

 

1.Peder Jørgenssønn (?) lever i 1592

 

2.Johan Jørgenssønn (?) lever i 1592

 

3.Maren Jørgensdatter, g.m. Karstein Jonssønn Randal

 

4.Elsebe Jørgensdtr. (?), lever i 1592

 

 

 

3.Karine Teiste, Hun nevnes i 1562 av APB, da hun fødte sitt første barn.

 

Kilde: (Norske Magasin bind I, side209: Hustru Karine gikk i kirken for første gang etter at hun hadde født sitt første barn. Hun kalles salige Jon Teistes datter thil Krogen i Sogn..)

 

APB har en notis for 25. mars 1564: (..og som i og for seg også bekrefter Jon Teiste og Anna Johansdtr Krukow som ektepar)

 

25 som var Marie bebudelsis dag kom Anders schriffuere Teiste, datter av Jon Teiste til Kroken og Anna Johansdtr Kruchow.

 

Hun var 1.gm. Anders (Christenssønn) Borgermester i Bergen. Han nevnes som slottsskriver på Bergenhus i 1566 (NLR V, side 449). Valgt til Borgermester i Bergen i 1568 (Kilde: ?). Forlent 1563 (NRR I, side 374) og i 1569 (NRR I, side 611) med kronens part i tienden i Voss prestegjeld. Levde i 1585, og bodde på Stranden (Kilde: ? ) 1 barn: Johan Anderssønn.

 

II.g.m. Henrik Mund til Idem (død 1600), ingen barn.(Kilde: NRR III, side 39, NRR III, side 616, NRR III, side 666)

 

Barn:

 

1.Johan Anderssønn, rådmann i Bergen (Kilde: Flere steder i NHD)

 

 

4.Olav Teiste, til Bjelland: Han nevnes ikke med patronym (….eller finnes det kilder til dette …? …) , men av senere kilder, kan en indirekte slutte at han var en sønn av Jon Teiste. I det minste, må han ha vært sønn av Anna Johansdtr Krukow, da to av Olav Teistes barn, Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste, begge omtales som arvinger etter Anna Johansdtr. Krukow (Kilder: bla NHD,2. rekke, VI, side 183-190, året 1622: Her omtales bla på side 189 at Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste var søsken, dessuten at Elsebe Teistes ektemann var Claus Berg til OrmegaardClaus Berg har ellers en egenhendig beretning om sin "fædrene-herkomst", og han beretter der at Claus Berg II gang ble gift med Elsebe Teiste, Olav Teiste til Bjellands datter (..altså nevnes Olav Teiste også her uten patronym..). Kilde: (Claus Bergs Beretning om sin Fæderne-Herkomst, indeholdende Allehaande Smaa-Stykker og Anmerkninger til Historiens og Sprogets Oplysning, utgitt i Danske Magazin I Bind (Udgdivet af Et Til de Danske Sprogs og Histories Forbedring Samlet Selskab, Kiøbenhavn 1745), s. 23 - 28.)

 

(Denne ligger også online hos NSF: http://www.genealogi...tent/claus-berg )

 

Et brev fra 1608 (Kilde: Tingbok for Indre Sogn 1648-1652, fol.83b) blir det sagt at fru Elsebe Teiste er Carsten Jonssøn Randals "hustrues Moder broder daatter." Fru Elsebe var da gift med herr Claus Berg til Ormgaard, kannik og domkantor i Oslo domkyrkje.

 

 

Av saken som det vises til over, NHD, 2. rekke, VI, side 183-190, kan det indirekte forstås at det i 1622, kun var to barn tilbake etter Olav Teiste på Bjelland, nemlig Hans og Elsebe.

 

Olav Teiste var gift med en datter av Christoffer Trondssønn, Maren Christoffersdatter. APB forteller i 1570 at den 17september. Paa denne dag stod iiij brøllup først erlig oc velbørdig Oluff Teistis med jomfru Marine salig Christofer Trondzens dotter, i saltøen,

 

Kilde: (Norske Magasin I, side ) .

 

Han er vel identisk med den Olav Teiste som tjente som svein på Bergenhus i 1566 (Kilde: NLR V, side 43)

 

I 1578, skriver Olav Teiste seg til Bjelland. Kilde: (PT 4R II), som refererer til skiftebrevet (?) etter Christoffer Trondssønn. Han nevnes her ikke med patronym. Vi hører ikke Olav Teiste og Maren Christoffersdtr nevnt etter 1578,(…eller finnes det kilder til dette ? ).

 

Skiftebrevet ligger ellers på Lars Ove Wangensteens hjemmeside:

 

http://www.wangenste...teThrondsen.pdf

 

 

 

Barn.

 

1.Hans Olavssønn Teiste, g.m. Brynhild Tordsdtr. Benkestokk. (Kilde : Likpreken etter Trond Teiste)

 

Dette ekteskapet bekreftes også et annet sted (Kilde: NST bind XVIII, 1961, side 51-52, i art av Steinnes): Brynhild Benkestokk pantsetter noe gods i 1623, og det opplyses at hun da var enke. Hun var i live så sent som i 1648.

 

De hadde et (?) barn: 1.Trond Teiste til Lunde(død1670).

 

Han nevnes første gang i 1598, og var da fogd på Lista (Kilde: ?),. Han nevnes også som fogd på Lista i 1604 (Kilde: ? )

 

Hans Teiste nevnes som "til Bjelland" i 1603(Kilde: NHD 2. rekke, VI, side 558), nevnes til Bjelland i 1607 og fogd til Halnsøy kloster og Heranger(Kilde: NHD 2 rekke, side 18), til Lundegaard i 1612 (Kilde: NHD 2.rekke,s. 183 ), kalles til Lunde i 1622 (Kilde: NHD 2 rekke, VI, side 57.)

 

 

 

2.Elsebe Teiste, g.m.i 1594, Claus Berg, kannik.Kilder: bla NHD,2. rekke, VI, side 183-190, året 1622: Her omtales bla på side 189 at Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste var søsken, dessuten at Elsebe Teistes ektemann var Claus Berg til Ormegaard)

 

Claus Berg har ellers en egenhendig beretning om sin "fædrene-herkomst", og han beretter der at Claus Berg II gang ble gift med Elsebe Teiste, Olav Teiste til Bjellands datter (..altså nevnes Olav Teiste også her uten patronym..). Kilde: (Claus Bergs Beretning om sin Fæderne-Herkomst, indeholdende Allehaande Smaa-Stykker og Anmerkninger til Historiens og Sprogets Oplysning, utgitt i Danske Magazin I Bind (Udgdivet af Et Til de Danske Sprogs og Histories Forbedring Samlet Selskab, Kiøbenhavn 1745), s. 23 - 28.)

 

(Denne ligger også online hos NSF: http://www.genealogi...tent/claus-berg )

 

 

 

 

5.Hans Teiste (??)Lagmann i Stavanger. G.m. N.N.

 

Ingen kilder bekrefter at Hans Teiste, nevnt 1566-1590, var sønn av Jon Teiste, men det er ting som kan peke på dette, bla sak mellom Hans Teistes datter og Anders Nilssønn på Kroken.

 

Han nevnes første gang i 1566 (NLR V, side 43), da han tjente som svein på Bergenhus. Nevnes også med sveinelønn på Bergenhus i 1567 (NLR V, side 47)

 

A. Kvitrud nevner på sin hjemmeside, at Hans Teiste nevnes i 1575, da han var med i en skiftesamling i Krukow familien. (Kilde: Langebæk, XV – med referanse til Rosenholmarkivet)

 

Han nevnes (1583 Kilde: NRR II side 528) og kalles "til Fiit".. Han deltok i Herredagen i Bergen i 1585 som dommer(Kilde: NHD, III, s 3-5/16-22/27/32) I 1585, ble han selv stevnet av Samson Engelbregtssønn på Thønnel om odelsbrev i gården Fet. (Kilde: NHD, 1 rekke III, side 7/8). Samme år blir han utnevnt til lagmann i Stavanger

 

(Kilde: NRR II, s.619). Som lagmann nevnes han senere samme år i sak om anklagene mot Erik Munch (Kilde: NRR II, s. 624). Han nevnes siste gang i live i 1591 (15. januar) (Kilde: NHD, 1. rekke, V, 1599, side 204). Ny lagmann i Stavanger ble utnevnt 07.06.1591 (Kilde: NRR III side 180). Vi kan da være sikre på at Hans Teiste da var død.

 

Barn:

 

1.Anna Hansdtr. Teiste, g.m. Trond Tordssønn Benkestokk til Hananger.(død før 1624) (Kilde: ? ) II.g.m.Nils Jacobssønn Friis til Landvig(Kilde ? ) Hun var vel etter alt og dømme ugift i 1594, for dette året lar hun seg representere av Henrik Mund til Iglen i en sak mot Anders Nilssønn på Kroken, som møtte på sin hustrues vegne. (Kilde: Bergens bytingsprotokoll 1594)

 

- - - - - - - - - - - - - -

 

 

6. Jon Anderssønn Teiste, født i Anna Johansdtr Krukows II. Ekteskap med Anders Nilssønn. Jon Anderssønn som altså selv ikke var en Teiste, tok altså Teiste navnet etter moras første ektemann, Jon Teiste.

 

 

 

Han kalles i kildene (NHD etc) gjerne for Jon Anderssønn Teiste til Kroken. Døde i en ulykke i 1607.I.g.m. Cecilia Akselsdtr. Gyntersberg. Ingen barn. Kilde: Norske Samlinger I, side 266). II.g.m.Øllegaard Pedersdtr. Et barn: Jan Jonssønn Teiste til Kroken. Øllegaard Pedersdtr var II.g.m.Peder Frost, III.g.m. Simen Nilssønn.

 

 

 

 

 

Når de gjelder etterslekten til Jon Anderssønn Teiste, og andre av de oven nevnte Teiste personer, henvises det til Thomles art, som greit redegjør for dette.

 

 

 

http://www.wangenste...iler/teiste.pdf

[Finn Gunnar Oldervik]

Imponerande Johan. Dette var kjempeflott og sikkert til stor hjelp både for meg og andre når det gjeld å halda styr på Vestlandsteistane. Eg har ikkje gått grundig inn i "materien" for å sjekka at alt held vatn, men om noko skulle vera feil, så går eg ut frå at det vert retta opp etter kvart som det eventuelt kjem for dagen.

 

Elles ventar eg sjølvsagt spent på kva du meinar er det rette patronymikonet til Jon Teiste. Eg veit naturlegvis at argumentasjonen min for løysinga med Gunnarsson langt frå er uangripeleg, så det skal verta moro å sjå kvar angrepet kjem :rolleyes:

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Svein Arnolf, Anita, Finn og Johan for fleire nye fantastiske innlegg! Det er utruleg kor mykje kunnskap som sit ute mellom dei som veit noko, og er berre heilt imponert! Sjølv har eg utvandring til Amerika som spesialområde, men ein dag vonar eg at eg verkeleg kan komma i gong med aktiv forsking på desse ættene frå seinmellomalderen!

 

Eg følgjer elles diskusjonen med argusauge og er svært so spent mellom anna på kva konklusjon me endar opp med når det gjeld patronymikonet til den eldste John Teiste til Kroken, og likeins kva born han verkeleg hadde...

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

[Johan M Setsaas]

Det er som nevnt tidligere, ingen kilde som bekrefter Jon Teistes patronym. Han kan ha vært en Gunnarssønn, men også noe annet. Flere steder er han oppgitt å skulle være en Olssønn, f.eks hos Thomle, som skiver i sin art, side 10, at Jon (Olufssønn) Teiste til Bjelland er sønn av Oluf Teiste d.e til Bjelland og Kristine Skak til Kaupanger i Sogn. Denne opplysningen må åpnbart være basert på likprekenen etter Trond Teiste, der denne opplysning fremkommer. Ligger online på T. Vigerust side. http://www.vigerust....teiste1660.html

 

Nå er denne opplysningen om Bjelland tilbakevist av nettopp Tore Vigerust, da han mente at Bjelland aldri hadde vært i Teiste slektens eie før den kom til Olav Teiste med kona Maren Christoffersdatter, etter skiftet etter Christoffer Trondssønn i 1578. (..i en debatt her på DA i det gamle forum..)

 

Dette forhindrer jo ikke at opplysningen om navnet på Jon Teistes far, en Olav, i og for seg kan være riktig. Det finnes mange eksempler på at likprekener inneholder de reneste konstruksjoner, men også eksempler på at opplysninger er blandet sammen, og at en ved å sammenholde andre kilder, kan finne sammenhengen.

 

Finnes det så noe sted nevnt en Jon Teiste som sønn av en Olav Teiste ?

 

Ja, i noen eldre våpenbøker omtales en Teiste familie med foreldre Olav Teiste og kone Bothild Stensdtr. Strid, og barna; Jon, Mikkel, Steen og Svend Teiste. To varianter forteller at denne Olav Teiste og kone Bothild, bodde i Nordland, en annen at de hørte hjemme i Nordhordaland.

 

Fra Hirztholms våpenbok:

 

"Jnsignia qvædam virorum illustrium in Norvegia qvondam habitantium", en kopi fra ca 1690 av Iver Nielssøn Hirtzholms (1635-93) norske våpenbok

 

No. 189. Strider. Steen Stride förte dette hans daatter Bolde gifft med Ole Teisen i Norland, deris börn Jon Teisen Michel Steener og Svend.

Fra T. Vigerusts side: http://www.vigerust....ica_ubo597.html

 

 

Ole Bang: En gammel fortegnelse på den norske adel

Teiste

 

Oluf Teiste i Nordhordlehn, hans Hustru var Bodild Steensdatter, deres börn

 

1 Joen Teiste 2 Michel Teiste 3 Steen Teiste 4 Svend Teiste

Fra T. Vigerusts side: http://www.vigerust....ca_olebang.html

 

En annen versjon finnes i en annen våpenbok:

 

"En gamme norsk våpenbok"

83 R.N.V. No 84. De Strider. Steen Stride......Hans Datter

Bolde ): Bodild * Oluf Theiste i Nordland. Fra T. Vigerusts side: http://www.vigerust....ca_ubo1515.html

 

Som jeg nevnte tidligere, så nevnes en Jon Teiste i Rødøy i NRJ, bind 3 i 1521, og at det i samme området var en Mikke Teiste som var erkebiskopens setesvein i 1533 (OER, side 41) Mikkel Teiste nevnes også i 1536 i OER, side 132, under "regnskap i Bergen 1536", der han åpenbart fører landskyld fra Rødøy til Bergen.

 

Med tanke på at det i de våpenbøkene som det vises til over, nevnes to søsken Jon og Mikkel Teiste, er det besnærende å tro at vi her har akkurat Jon Teistes familie, og at Jon Teiste, erkebiskopens tjenestemann, er den som nevnes i Rødøy i NRJ, bind 3 i 1521.

 

Mikkel Teiste, vel samme mann, nevnes i Skipsskatten i 1563 som skipper på Helgeland. Kan hende er han samme mann som den Mikkel Olssønn i Vesterålen som gir en tønne øl i gave til erkebiskopen i 1533 (D.N.10, nr. 670 (1533) )

http://www.dokpro.ui...?b=9619&s=n=

 

Det finnes flere Mikkel i Nord Norge i tidsrommet, men ikke mange Mikkel Olssønn:

 

I 1521 fremfører Mikkel Olssønn fisk fra Mefjorden (NRJ, bind 2, side 649). Dessuten straffes en Mikkel Olssønn i Tromsø hardt av den danske "straffe ekspedisjonen" nordover i mai dagene i 1537, (D.N.13, nr. 639)

http://www.dokpro.ui...l?b=11777&s=721

 

Denne Mikkel Olssønn i Tromsø diskuteres ellers i de gamle forum her på DA:

http://da2.uib.no/cg...1353&sok=michel

 

De øvrige søsken Teiste som nevnes over, Svein Teiste og Stein(ar) Teiste, hører vi ikke noe mer til. Kanskje kan vi gjenfinne disse under andre navn/ tilnavn, eller kort og godt som "olssønner" et eller annet sted, kanskje i Bergen eller Trondheim.

 

Jeg mener alt i alt at familien som nevnes over, er slekten til Jon Teiste, erkebiskopens tjenestemann, og at dette altså taler for at han var en Olssønn.

 

Alt i alt mener jeg at dette taler for at Jon Teiste var en Olssønn, snarere enn Gunnarssønn, men sikker kan vi ikke være.

 

Finn: Kanskje ikke så mye nytt, men alt i alt, er det vel ikke urimelig at Jon Teiste var en Olssønn, eller ?

 

 

 

 

[Johan M Setsaas]

 

En tredje søster av Finn og Olav Teiste ?

 

Elsebe Teiste

Nevnes i APB i 1565, og benevnes da som Jomfru Elsebe Teiste (NM I, side 289). Hun må være samme generasjon som søskenflokken Finn, Gudrun, Karen, Olav. Dersom hun tilhørte denne Teiste slekta, kan hun meget mulig ha vært en tredje søster av disse. Hun kan neppe være samme person som Olav Teistes datter med samme navn, da Olav Teiste som kjent først ble gift med Maren Chrisoffersdr i 1570. Olav Teiste kunne selvfølgelig ha vært gift før ekteskapet med Maren Christoffersdtr i 1570, men han kan vel neppe være gammel nok til å være far til den Elsebe Teiste som nevnes i 1565.

 

Det mest nærliggende er at denne Elsebe var en søster av Finn, Gudrun, Karen og Olav, dersom hun da hørte til denne Teiste slekten. Synspunkter ?

 

 

[Johan M Setsaas]

En liten korreksjon til mitt innlegg 35:

 

Trond Teiste til Lunde døde i 1660, og ikke 1670 slik jeg skrev. Skiftet ble holdt på Lunde 13/8-1660.

 

Dessuten glemte jeg av en søster av Trond, nemlig Adelus, 1.g.m. presen Lauritz Lauritzssønn, 2.g.m. presten Claus Jørgenssønn.

S.H.Finne-Grønn har gjort rede for dette i sin "Jomfru Adelus" og hendes ægtefeller-Slegten Thue af Christianssand"

(Heftet ligger hos Lars Ove på www.wangensteen.net )

[Johan M Setsaas]

Henning Henningssønn Due-av Teiste slekten på morsiden ?

 

Lars: Regner med at du også kjenner denne (...var vel nevnt i diskusonen om Mikkel Mikkelssønn Due i de gamle forum...)

 

APB omtaler at en Hemming Hemingssønn Due skal ha en mor av Teiste ætten. Han omtaler denne Henning som født både i Hordaland og i Rogaland. Det heter bla.under 27. juli 1564: "…Hemming Hemmingson Duffue fød vdi Norrige i Sundhordelandt aff got erligt folck til moderen aff Teiste-slechten, hans fader tiente bysperne i pauedomet,.."

 

Dersom hans mor virkelig var en Teiste (…vel ingen grunn til å tvile på det…), så kan hun meget vel, tidsmessig, ha tilhørt generasjonen til Jon Teiste. Dersom hun var an denne Teiste slekten, kan hun slikt sett tenkes å være en søster av Jon Teiste.

 

Når APB skriver at Henning Dues far, tjente bispene i pavedømmet, mener jeg dette kan forståes som om at Henning Henningsøns far, Henning, tjente de katolske biskopene i Norge, og da aller helst, erkebiskopen.

 

Dersom vi tar en titt i OER, så er det ikke mange Henning (Hemming) som tjente erkebiskopen. Det finnes tre stk, setesveinen Henning, Henning skredder og en som het kort og godt Hemming. Denne nevnes med sveinelønn i åren 1534-1537. Ettersom han nevnes uten tilnavn eller patronym, er det all grunn til å anta at han var godt kjent blant erkebiskopen og staben, og aller helst selv tilhørte kretsen rundt erkebiskopen og hans nærmeste.

 

Dette forblir bare løse spekulasjoner, men dersom denne Hemming Hemmingssøns far, Hemming, virkelig tjente erkebiskopen, ville denne Hemming som jeg viser til passe inn som faren.

 

Hva gjelder tilnavnet Due, så er det interessant, men akk så vanskelig å finne noe om….

 

Det nevnes en Nils Due kokk i OER for året 1532,uten at vi vet noe mer om denne.

 

Ellers så har vi jo selvfølgelig sognepresten i Sogndal, Mikkel Mikkelssønn Due (død 15/8-1600), som ingen hittil har klart å plassere genealogisk.

 

Fru Inger på Austråt hadde en tjener som het Rasmus Due (NRR), men av sammenhengen synes det som om han kan være dansk. Finne-Grønn har skrevet "Slægten Due fra Trondhjem" ( ligger på www.wangensteen.net ), der han hurtig oppsummerer ulike Due personer og slekter i Norge, uten at dette gir noen ytterligere pekepinn.

[Finn Gunnar Oldervik]

I debatt nr. [64938] "Pro fratre suo in trubutum Decimationes" i det gamle forumet finn ein følgjande meiningsutveksling mellom underskrivne og Tore Vigerust (frå innlegg 32 og utover):

 

32. Tore Hermundsson Vigerust

 

Skrevet 15 December 2008 - 15:04 PM

 

Men det er vel egentlig Teiste og Bratt denne tråden er lagt opp til å dekke. Jfr innlegg 1.

 

Mitt tillegg no; (Tore sitt innlegg kjem etter ei avsporing av debatten. Innlegg 1 såg elles slik ut; I NRJ frå det 16 århundre, femte binds første hefte (1966), står det ein innførsel på s. 4 om ein Jon på Andenes som hadde betalt ein Hr. Pauell (truleg prest i Bergen) som var (rådmann?) 'Oluff Torberssønn staffsønn' så mykje som 30 lodd sølv. I lina under denne innførselen står det: Item x lot sølff Idem pro fratre suo in tributum Decimationis. Eg lurar på om nokon kan oversetta dette til forståeleg norsk. Kan det bety noko slikt som; Også 10 lodd sølv for faren som han var i restanse på tiendeskatten. Takksam for svar.)

 

33. Finn Oldervik

 

Skrevet 15 December 2008 - 16:42 PM

 

Tore (32). Eg prøvde å overføra den delen av debatten til debatten om Olav Engelbrektsson Lenke innlegg 661 og påfølgjande, men fekk ikkje særleg åtgaum ;-)Spørsmålet ditt er jo elles interessant. Skal eg forstå det slik at du held denne Jon Småsvein som identisk med Jon Teiste som seinare var ein av Olav Engelbregtsson sine næraste. Kunne Jon (Teiste) vera ein av stesonane til Olav Torbjørnsson og slik ein eldre halvbror til Torbjørn Olavsson Bratt. Og kva med denne presten Paul som eventuelt var bror til Jon. Er det nokon som veit kvar i Bergenhus han held til?

 

34. Tore Hermundsson Vigerust_*

 

Skrevet 15 December 2008 - 18:01 PM

 

jeg tolket teksten i innlegg 1 dithen at Jon (Teiste) på Andenes (Mi understreking!)betalte for seg selv og sin bror - og at herr Pål, som var Olav Torbjørnssons (Bratt) stesønn, tok i mot pengene.

 

35. Finn Oldervik_*

 

Skrevet 15 December 2008 - 19:16 PM

 

Dette er neppe rett tolka, då innførselen står i eit skattemanntal for prestane i Bergenhus. Det er då ikkje særleg naturleg at det er presten som tek i mot pengar når det var prestane som skulle 'punga ut'? Innførselen om steson var visst eit seinare tillegg, slik at det ikkje treng å vera nokon heilt logisk uttrykksmåte som er nytta.

 

36. Finn Oldervik_*

 

Skrevet 15 December 2008 - 19:50 PM

 

Meir nøyaktig så var det ei liste eller 'register paa thenn trediæ pennyng som menyge prester og prælater wtj bergenn sticth excepto Episcopo gaffue wor kære nadige herre aff thørris gotz løst oc fast Jnthet wndenn tagenn mdxxij.

 

Både mester hans teste og mester gebaldus er oppført, der den første betalte 20 lodd sølv mens den andre betalte 23 lodd. Innførselen kan kanskje bety at Jonn betalte (for?) Paul (30 lodd sølv), og at det som står på lina etter kan bety at han (Jon) betalte 10 lodd som broren mangla på tiendeskatten og at denne broren var Paul og at dei begge var stesønene til rådmann Olav Torbjørnsson. Om Paul hadde verdiar for 100 lodd sølv, så ville jo tiendeskatten verta på 10 lodd mens tredjedelskatten ville koma på ca 30 lodd (Om ein trekker frå tiendeskatten frå dei 100 som var der i starten, så vert det jo berre 90 att og då stemmer reknestykket til punkt og prikke). Formueskatt er som vi ser ikkje noko ny oppfinning og så var dei då også litt høgre satsane for 500 år sidan.

 

 

Her er det grunn til å merkja seg at Tore, utan vidare reknar Jon på Andenes, som for det meste vart kalla Småsvein så lenge han var i teneste ved Bergenhus, for Jon (Teiste), noko som vel må bety at han reknar Jon Småsvein som identisk med den Jon Teiste alias Jon Kjellarsvein, erkebiskopens tenestemann i Bergen frå ca 1525. Så vidt eg hugsar vart Jon (Gunnarsson) Småsvein avløyst av Hans Kruckow som lensmann på Andenes i 1524. Det einaste som er litt usikkert her vel kor vidt Jon Småsvein og Jon Teiste er ein og same person. Tore Vigerust rekna det utan vidare å vera slik og for ein gongs skuld er eg samd med Tore. Men uangripeleg prova er det ikkje. Men om eg og Tore har rett i den "gissinga", så er det vel ikkje særleg rom for tvil om at Jon Teiste sitt fulle namn var Jon Gundersson Teiste.

 

Og Johan, - dette er alt saman bygd på samtidskjelder. Det du skriv om er kjelder som er nedteikna truleg minst 100 år etter desse hendingane gjekk for seg. Og om no Jon Teiste vart rekna som ein Olavsson, så var det vel i grunnen heller ikkje så rart, då rette faren truleg døydde tidleg og stefaren bar nettopp namnet Olav (Torbjørnsson). Det hende vel ikkje så sjeldan at steborn fekk stefaren sitt patronymikon?

 

 

[Johan M Setsaas]

Finn: Interessant, ja,absolutt, men jeg er fortsatt ikke overbevist om at Jon Gunnarssønn = Jon Teiste.

 

Jon Gunnarssønn er vel lik Jon småsvein (antar jeg), men at Jon småsvein, og dermed Jon Gunnarssønn = Jon Teiste, er jeg ikke enig i.

Skal ta å gå igjennom NRJ bind I-V på nytt, for å se om vi begge har oversett noe.

 

Slik jeg ser det, har vi altså følgende X-er:

 

-Jon Gunnarssønn

-Jon Småsvein

-Jon Teiste

-Jon i (på) Andenes

-evt passende Jon Olavssønn

 

Kommer tilbake på denne.....

[Finn Gunnar Oldervik]

Strid og Teiste er debattert tidlegare i det gamle forumet her. Lenkene i den gamle debatten ser ikkje ut til å virka, så eg legg inn ei lenkesamling som fortel om Jon Teiste m.m.

 

Brev der Teiste er nemnd;

 

Her er han nemnd saman med Hans Bagge i 1526. Lenke

 

Her har vi Jon Teiste som erkebiskopens ombudsmann i 1528 Lenke

 

Same mann også i 1528 Lenke

 

Her er han kalla erkebiskopens ombudsmann i 1528 Lenke

 

Her er han nemnd 1528 i Karmsund Lenke

 

Her er han kalla erkebiskopens tenar i 1529 Lenke

 

Her det same (1529) Lenke

 

Også her er han omtalt som ein av erkebiskopen sine næraste (1529). Lenke

 

Også her er han omtalt som erkebiskopen sin ombudsmann i Bergen (1529) Lenke

 

Her er Jon Teiste også nemnd i 1529 Lenke

 

Her er erkebiskopen sin kjøkemeister, Jon Teiste nemnd i 1531. Lenke

 

Også her er kjøkemeisteren nemnd (1531) Lenke

 

I dette brevet er Jon Teiste nemnd i lag med ein Hans Eriksson (1531) Lenke

 

Her er Aqua Vita nemnd for første gongen. Det var Esge Bilde som sende noko av det med Jon Teiste til erkebiskopen i 1531 Lenke

 

Også her er Jon Teiste nemnd 1531 Lenke

 

Her i 1531 Lenke

 

Her vert Jon Teiste nemnd i lag med Hans Bagge, Johan Kruckow og Trond Benkestok i 1532 Lenke

 

Her er han nemnd i 1532. Lenke

 

Omtrentleg som det forrige (1532) Lenke

 

Her skriver Jon Teiste under Hyllingsbrevet i 1536 Lenke

 

I dette brevet frå 1537 er det nemnd ein Olav Teiste Lenke

 

Også her er Oluf Teiste nemnd i 1537 Lenke

 

Her er han nemnd som ærlig og velbyrdig mann i 1541 Lenke

 

Her er ein Jon Teiste nemnd i 1547 Lenke

 

Også her Lenke

 

 

[Finn Gunnar Oldervik]

På nettet vil en finne følgende liste over Teister, som i følge nettestedet skal være samlet av Arne Kvitrud (1977).

 

Disse navnene er samlet (1977) av Arne Kviterud, Stavanger.

Før 1397 Nicolas Teiste Østfold

1433 Bjørn Ulfsen Teiste Lagrettemann på Inderøya

1438 Oluf Teiste Rådmann i Trondheim

etter 1440 Anbjørn Teiste Nord-Trøndelag

etter 1440 Anund Teiste Trøndelag

etter 1440 Andor Teiste Nord-Trøndelag

etter 1440 Ulf Teiste Trøndelag

1442-1450 Asbjørn Teiste i Bergen

1447-c 1470 Tore Teiste Olufsen i Romsdal

1456 Guttorm Teiste i Rakkestad

1460 Trond Teiste student i Rostock

1472-1501 Hans Teiste biskop i Bergen fra 1474

1473 Gaute Teiste student i Rostock

1476-1501 Anund Bjørnsen Teiste i Trøndelag

1499 Simon Teiste student i Rostock

1499 Olaus Teiste student i Rostock

1526-1555 Jon Teiste i Bergen og Sogn

1532 Mikkel Teiste erkebiskopen setesvenn i Rødøy

1537 d.1549 Oluf Sjursen Teiste erkebiskopens mann i Trondheim.

Det er vanskelig på grunnlaget av denne listen å sette navnene inn i en slektstavle. Vi ser at det har vært minst to med navnet Teiste i Østfold, hvorav en i Rakkestad.

Teistene ser ut til å ha hatt en nær tilknytning til Trøndelag og erkebiskopsetet i Nidaros. Andor Teiste makeskiftet til seg andel av storgården Gjørv fra erkesetet i 1430-40-årene.

Langt den rikeste i Inderøy prestegjeld i 1520/1521 (i flg. Tiendepengeskatten)var Olav (Oluf) Teiste på Gjørv. De hadde også Olav (Oluff) Teiste på Lø iSparbu og Einar Teiste på Kiil i Nærøy i Namdalen. (I flg. Fyr Gullik Dahlstedti Genealogen) 1/2001). Mange med navnet Ola, Oluf og Oluff går igjen både iTrøndelag og på Vestlandet.

Det er grunn til å tro at studenten på listen Jon Teiste er Jon Olafson Teiste til Bjelland som giftet seg til Anna Hansdtr. Kruckow og til Kroken.

Slekten befant seg hovedsakelig på Vestlandet og i Trønderlag.

 

I nest siste setning (kursiv) står det at en Jon Teiste skal være nevnt som student i lista. Jeg finner ingen Jon Teiste i denne lista. Kan han ha falt ut? Det kunne jo uansett ha vært av interesse å se når og hvor den nevnte Jon Teiste eventuelt studerte.

 

[Leif Johannessen]

En Anders Teiste svarte odelsskatt for Sillesetter (Seljeset) i Gildeskål på 1600-tallet, se her (på høyre side) i 1634:

 

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20676/4/

 

Jeg mener også å ha sett en Oluf Teiste i Gildeskål uten at jeg har det her og nå.

[Finn Gunnar Oldervik]

En Anders Teiste svarte odelsskatt for Sillesetter (Seljeset) i Gildeskål på 1600-tallet, se her (på høyre side) i 1634:

 

http://arkivverket.n...ead/rk/20676/4/

 

Jeg mener også å ha sett en Oluf Teiste i Gildeskål uten at jeg har det her og nå.

 

 

Ja, desse teistane er ogå omtala i tråden om kjende og ukjende nordlendingar på det gamle forumet; Her

 

Vonar lenka verkar.

[Lars E. Øyane]

Denne debatten om opphavet til Teiste-ætti i Sogn har diverre lege inaktiv i fleire år, noko eg må be om orsaking for, men eg ønskjer no å "attoppliva" spørsmåli frå den gongen.

 

Først av alt ein forseinka takk til Johan, Finn og Leif for dei siste spennande bidragi frå 2011!

 

Særleg spennande var jo spørsmålet om den første Jo(h)n Teiste til Kroken i Hafslo, om han var Gunderson eller Olson?  Er det nokon som har gjort seg fleire tankar om dette sidan den gongen?

 

Elles var det fleire spørsmål i den opphavlege debatten som vel aldri vart kommentert noko nærare.  Eg vil særleg peika på desse:

 

** Anna Kruckow (1519-1602) vart som enke etter Jo(h)n Teiste attgift med Anders Nilsson (Tornekrans), truleg fødd kring 1525 og avliden i Kroken kring 1594.  Er det nokon som har ei meining om opphavet til denne Anders Nilsson med tilnamnet Tornekrans?

 

** John Andersson Teiste, son av Anders Nilsson (Tornekrans) og Anna Kruckow, var fødd kring 1560 og døydde etter eit ulukkeshende kring 1607.  Han var gift med ei Øllegaard Pedersdotter, som me ikkje har fleire opplysningar om.  Me kjenner til ein son etter dei, Jan Johnson Teiste (1606-1636).  Er det nokon som har ei meining om KVEN denne Øllegaard Pedersdotter kan ha vore?  Og hadde ho med John Teiste fleire born?

 

** Peder Frost vart ny husbond i Kroken etter John Teiste då han kring 1607 skal ha gift med Øllegaard Pedersdotter.  Men Peder Frost døydde alt kring 1614, og eg er heilt "blank" når det gjeld denne karen.  Finst det opplysningar om kven han kan ha vore?  Og, fekk han og Øllegaard born i lag?

 

Eg takkar for alle nye tankar og teoriar om denne huslyden og vonar på nytt engasjement om desse spørsmåli som eg vil tru interesserer mange av brukarane i Digitalarkivet...

Endret April 14, 2015 av Lars E. Øyane

[Lars Østensen]

** John Andersson Teiste, son av Anders Nilsson (Tornekrans) og Anna Kruckow, var fødd kring 1560 og døydde etter eit ulukkeshende kring 1607.  Han var gift med ei Øllegaard Pedersdotter, som me ikkje har fleire opplysningar om.  Me kjenner til ein son etter dei, Jan Johnson Teiste (1606-1636).  Er det nokon som har ei meining om KVEN denne Øllegaard Pedersdotter kan ha vore?  Og hadde ho med John Teiste fleire born?

 

Se: Norske Herredags-Dombøger. Anden Række 6 : (1607-1623) Dombog for 1622, side 186

 

Varig lenke:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012108110

 

"...., och Erlig welby: fru Øllegaardt Peders daatter I fuldmagt paa sitt kiere barns wegne, som er en medarffuing effter sin S: fader Ioen AnderSn baade effter sinn faderfader Anders NielsSn och sin farmoder hustru Anne Kruchou...."

 

Her vil vel du slite med tilgang så vedlegger skjermbilde:

 

 

Endret April 15, 2015 av Lars Østensen

[Hans Cappelen]

I den noe omstridte trykte utgaven av "Schønings våpenbok" (Trondheim 2013) har forfatterne skrevet  en redegjøring for Teiste-slekten på side 320-321 med en del kildehenvisninger. Våpentegning er pent avbildet som nr 195, og dessuten som nr 281, kopiert fra Nicolas Berghs våpenbok, men uten kommentarer/omtale av at våpenet er derfra og dessuten gjengitt i H. Krog Steffens monumentale bok "Slægten Aall" (1908) side 84 og 94. En gammel kopi som jeg har av Teiste-våpenet i Nicolas Berghs våpenbok, har jeg lagt ut på slektshistoriewiki. Hilsen Hans