Teiste-ætti på Kroken i Hafslo 1500-1600-talet - hjelp til korrekte opplysningar?

Oktober 28, 2017

Bilde fra Edvard Edvardsen Bergensbeskrivelse, utgitt av Bergen Historiske Forening 1949/1950.

Oktober 28, 2017

Hjarteleg takk til Lars Ø. og Kjell-Arne for nye interessante innlegg.

Det var særleg spennande å sjå denne lista over rådmenn der det tydeleg kjem fram at det til dels var fleire rådmenn på same tid, og nokre av dei var rådmenn berre i svært kort tid!

Eg ser at «vår» Johan Andersson berre er nemnd som rådmann ein einaste gong, nemlig i 1607, og dette lyt me vel tolka slik at han ikkje levde so lenge etter den tid? Det ville jo òg høva svært so bra med at enkja hans gifte seg att med Hans Strarup og fekk minst ein son med han, som må vera fødd kring 1610...!?

Då har eg oppdatert manuskriptutsnittet frå innlegg #70 på føregåande side til å lyda slik:

~~~~~~~~~~~~~~~

1. Kari Johnsdotter Teiste, f. kring 1540,

Kari Teiste gifte seg første gongen kring 1561 med Anders Christensen frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans? – kvar i Danmark?)

Han var son av

¤¤¤¤¤ (foreldri hans?)

og f.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hans? – kring 1535?)

Anders kom til Bergen kring 1560 som slottsskrivar på Bergenhus, men vart 19.2.1568 utnemnd til ny borgarmeistar i Bergen. Han og Kari budde tydeleg i Bergen, men i 1585 kjøpte Anders garden Iden i Herdla, og kanskje flytte dei då dit, men Anders d. truleg kring 1587, for kring 1588 gifte Kari seg att med Henrik

¤¤¤¤¤ (farsnamnet hans?)

Mund frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans?)

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hans?)

Henrik var

¤¤¤¤¤ (yrkestitel? – adelsmann!)

og han og Kari budde kan henda òg på Iden i Herdla der

¤¤¤¤¤ (dødsfalli deira?)

Det ser ut til at Kari Teiste i alt fekk seks born i lag:

¤¤¤¤¤ (NB: domen frå 1607 nemner BERRE Johan som son av Kari!)

a. NN Andersson, f. i Bergen hausten 1562, d. i Bergen 15.6.1564.

b. NN Andersdotter, f. i Bergen våren 1564, d. i Bergen 11.12.1566.

c. NN Andersson, f. i Bergen hausten 1566, d. i Bergen 21.12.1566.

d. Johan Andersson, f. i Bergen våren 1568, d. truleg i Bergen kring 1608. Johan gifte seg kring 1590 med ei Maren Jørgensdotter av usikkert opphav. Ho var truleg f. kring 1570 og d. visstnok på Iden i Herdla kring 1647. Som enkje gifte ho seg kring 1609 att med Hans Pederson Strarup

¤¤¤¤¤ (opplysningar om han? – tok borgarskap i Bergen i 1603!)

Johan var rådmann i Bergen, og han og Maren budde nok der, men Maren flytte sidan, kan henda med andre mann sin, til Iden i Herdla. Ho fekk visstnok i alt fem born; av dei var fire frå første ekteskapet med Johan, mellom anna denne dotteri:

- Kari Johansdotter (1600-1663), vart gift med sorenskrivar og gardbrukar Mons Antoniusson på Eide i Luster (1590-1648).

e. NN Andersdotter, døypt i Bergen 26.2.1570, døydde barnlaus før 1607.

f. Lars Andersson, døypt i Bergen 10.8.1571, d. i Bergen 2.12.1571.

~~~~~~~~~~~~~~~

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand til komplettering av denne huslyden!

Oktober 29, 2017

På 24.10.2017 den 7.39, Are S. Gustavsen skrev:

I manuset forekommer Theiste i stedet for Teiste, samt mange forekomster av John og Johnson, i stedet for Jon, og Jonsson. Stumme h-er og 1800-talls ortografi med hensyn til John strider litt mot min normalisering ssans.

Jeg har nettopp lest innsenderens interessante innlegg om normalisering av gamle navn på annet sted i dette forum som jeg synes var en meget nyttig veiledning. I ovennevnte sitat angående navnet Theiste / Teiste har jeg imidlertid en liten kommentar som nok fremstår som noe pirkete: Den dominerende skrivemåten i de primærkilder jeg har sett har vært navnet skrevet med Th, men viktigere synes likevel at nålevende personer i Norge (og deres nålevende amerikanske slektninger) alle skriver navnet med Th. Jeg har ikke funnet noen som idag skriver navnet som Teiste, og hvis dette er riktig, blir vel en stavemåten Teiste det motsatte av en normalisering.

Oktober 29, 2017

På 27.10.2017 den 15.30, Lars Østensen skrev:

Hvem er disse 2 som opptrer hos APB i august 1565 i samme begivenhet:

hustrw Gurun Krukaus Testis

jomfrw Elsebe Teste

Er det enken etter Johan Kruckow eller er det datteren til Jon Teiste som benevnes "hustrw Gurun Krukaus Testis", eller er dette en helt annen urelatert person?

At den jomfru Elsebe Teiste som opptrer her av kronologiske årsaker ikke kan være lik den Elsebe Teiste som ble gift 2. juni 1594 med kanniken Claus Berg og med ham hadde 8 barn er jo åpenbart, men hvem var denne jomfru Elsebe Teiste datter av? Min gjetting er at dette var en datter av Jon Teiste, og at den senere Elsebe Teiste er oppkalt etter henne.

Elsebe fremstår vel her som datter av Lagmann Jørgen Perderssøn, og dermed Gurun sin datter?

Endret Oktober 29, 2017 av Atle Jan Westrheim

Oktober 29, 2017

Atle, ja lagmannen hadde også en datter Elsebe, men hun er i hvert fall ikke identisk med jomfru Elsebe Teiste nevnt i 1565, og som da trolig var født før 1550.

Når Gudrun Jonsdatter Teiste døde er for meg uklart. Hun er nevnt som salig 13. juli 1604, men døde hun før eller etter moren (NHD 30.6.1622 side 186)?

Endret Oktober 29, 2017 av Lars Østensen

Oktober 29, 2017

Thomle antar at Hans Teiste til Fet (sannsynligvis død i 1591, men i hvert fall før 1594) var en sønn av Jon Teiste og Anna Kruckow. Denne Hans Teiste etterlot en ikke navngitt datter som Thomle antar var identisk med den Anna Teiste som var gift 1. med Trond Benkestokk til Hanager og 2. med Nils Jacobssøn Friis til Landvig. Hans Teiste til Fet er ikke representert ved skiftet 19. desember 1607. Forklaringen på dette skal være at han døde før moren og derved ikke tok arv (jmf. ny arvelov i 1604 som inkluderer representasjon), men hvordan forklares da at Gudrun Jonsdatter Teiste er representert ved skiftet (Carsten Jonsen Randal til Førde) om ikke hun døde etter moren? Tilsvarende må da også gjelde Oluf (Jonssøn) Teiste til Bjelland.

Se: Hvis Datter var Fru Brynhilde Benkestok til Lunde og hvis Søn hendes angivelige Fader Trond Benkestok til Hananger?
En genealogisk udersøgelse af Archivfuldmægtig E. A. Thomle.

Her kunne med fordel noen med inngående kompetanse om arveloven pre 1604 ha meldt seg og forklart hva som er mulig og hva som ikke er mulig og tolke basert på det disse kildene forteller.

Endret Oktober 29, 2017 av Lars Østensen

Oktober 29, 2017

Eller la meg forsøke å formulere problemstilingen på en annen måte:

Dersom nå denne Anna Teiste faktisk var en datter av Hans Teiste til Fet kan da samtidig Hans Teiste ha vært en sønn av Anna Kruckow?

Oktober 29, 2017

Hjarteleg takk til Eivind, Atle Jan og Lars Ø. for nye interessante og utfordrande innlegg!

Eg har liten lyst til å gje meg ut på ei ny drøfting om kva som er «rett og galt» når det gjeld «normalisert» stavemåte av namn, etter at dette har vore oppe til drøfting tidlegare, ogso i dette emnet... Kan henda burde me nytta Theiste i staden for Teiste, og kan henda burde me nytta andre former av andre namn. Sjølv har eg litt vanskar med Mari kontra Maren og Kari kontra Karen, eller Bertha/Britha kontra Birgitte. Kva er ei «normalisert» form? I Jostedalen seier dei «Bølla» for Ingeborg og «Jana» for Gjertrud..., derav dei «amerikaniserte» formene Belle og Jane...!

Eg tykkjer då det er mykje meir spennande og interessant å drøfta innhaldet i dei gamle dokumenti og freista finna ut kven som var kven, men lat meg samstundes òg få seia at dette med ætter frå Mellomaldaren ligg langt utanfor det som eg reknar som mitt «kompetanseområde», og dette er grunnen til at eg ber om hjelp her...

Berre kort til dette med «hustrw Gurun Krukaus Testis og jomfrw Elsebe Teste». Eg trur det kan ha mykje for seg at Elsebe verkeleg var ei dotter av John Teiste og kona Anna Johansdotter Kruckow, men at ho døydde i ung alder. Gurun er nok søsteri Gudrun, men kvifor ho er kalla Kruckow, forstår eg ikkje...

I innlegg #80 over nemner Lars Ø. på ny saki frå 1607 der det berre vert nemnt fire ervingar etter Anna Johansdotter Kruckow, sjå òg innlegg #51 på føregåande side:

* Hans Theiste til Bjelland

* Johan Andersson, rådmann til Bergen

* Carsten Johnson til Førde

* Øllegaard Pedersdotter til Kroken på vegne av son sin (Jan Johnson Teiste)

Og eg spør på ny: Dersom Hans Teiste til Bjelland var einaste barnet som då levde att etter Ole Johnson Teiste til Bjelland, kvifor meiner Thomle at Hans (jmf. artikkelen referert i innlegg #81) òg hadde søskeni John Teiste til Eeg i Kvinnherad og Elsebe Teiste gift med kannik Claus Frantzson Berg?

På same vis nemner domen frå 1607 ikkje nokon ervingar etter Hans Teiste til Fet i Hafslo, og heller ingen etter Find Teiste til Linde i Kvamsøy.

Eitt eller anna «skurrar» i mine øyre, og har ikkje noko svar på desse utfordrande spørsmåli, som Lars Ø. tydeleg òg er oppteken av...

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand til å freista løysa denne «floken»...!

Oktober 29, 2017

Hva sier arvetallet?

Her er det med andre ord et vel av muligheter:

1. Hans Teiste til Fet var en sønn av Anna Kruckow men hans datter var død før skiftet etter moren (og ergo var ikke Anna Teiste hans datter).

2. Hans Teiste var en sønn, men hans datter var ikke ektefødt.

3. Hans Teiste var en sønn av Jon, men ikke en sønn av Anna Kruckow

4. Hans Teiste var ikke sønn av Jon og Anna Kruckow

Flere mulige forklaringer?

Jeg blir ikke klok av formuleringene:

Den syvende arv. Det er den 7de arv, som egtefødt sammødre farbror tar og egtefødt brorsøn, kommet av sammødre bror. Nu er de ikke til, da tar egtefødt sammødre faster og egtefødt brordatter, kommen av sammødre brødre.

Jfr. F. VIII 15. Js. V 15 (69).

Betyr formuleringen "Nu er de ikke til" det samme som dersom de forannevnte ikke finns så.....

Betyr det i såfall at dersom ektefødt brorsønn finns så fortrenger han andre arvinger i samme arveklasse som f.eks. her ektefødt brordatter?

Endret Oktober 29, 2017 av Lars Østensen

Oktober 29, 2017

Lars, ref.:

" Og eg spør på ny: Dersom Hans Teiste til Bjelland var einaste barnet som då levde att etter Ole Johnson Teiste til Bjelland, kvifor meiner Thomle at Hans (jmf. artikkelen referert i innlegg #81) òg hadde søskeni John Teiste til Eeg i Kvinnherad og Elsebe Teiste gift med kannik Claus Frantzson Berg?"

Hans Teiste til Bjelland representerte samtlige medarvinger på denne greina inklusive søsteren Elsebe, så den biten er uproblematisk.

NHD 1607, s. 98ff:

Dom emellom welbiurdig Jens Bielcke thill Østraad, kon. mai: secreter, wdi fulde ombod welb. frue Øllegaardt, afgangen Jon Andersens efftherleffuersche thill Krogen, paa thend ene, och Jacob Jørgensszen, laugmand wdi Bergen, paa thend anden side. Daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendis vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For os war skicket osz elsk: Jens Bielcke thill Østraadt, wor secreter, wdi fulde ombodt effter wor naadigst befaling welbiurdig frue Øllegaardt, affgangen Jon Andersszens efftherleffuerske i Krogenn, och effter en steffnings liudelssze, forlie Jon Anderszen i Krogen forhuerffuit haffde, her wdj rette steffnnt osz elsk. Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kjøbstedt Bergen, sambt hans med doms mendt, borgemester och rad ther samestedtzs, och haffde hannom thill at talle for hans dom, hand haffde affsacht emellom hannom och osz elsk. Hans Olszen Thieste, wor fougget paa Halszenøe closter och i Heranger, huorud inden hand eblant andre artickler ochsza formener sig sønderligen wer skeed wret, idet at laugmanden haffde thildømbt forne
Hans Theiste, saa som en søne sønn effter affgangen høstru Anne Kruckou, at gange wdi ald arff och rett effter forne sin farmoder lige wed hans farbroder sammøde forlie Jon Anderszenn, thill huilken arff same Jon Andersen mente sig thend rettist och sande arffuing at werre och ingen anden, effter at thend war falden noggen aar thilfornn, førend thend norske lougbog nyeligen bleff transfirerit, oplest eller forkynt therwdi rigit. Och mente therfore at slig arffald haffde burt at dømis effther thend gamble lougbog, som her i landet gick, med wider wret hannom i same domb wederfarenn war, och nu therom wdi rette lagde same domszbreff, daterit paa julle laugtingit wdi Bergen aar 1606 derudj miening och beslutning medførde, først at effterdj forne Jon Anderszen emod thuende ossz elsk: erlig och welbiurdig Lauritz Krusze thill Suenstrup, thend thidt wor embitzmand paa Bergenhuus, hans forbutz breffue, paa wore weigne vdgiffuit, haffde indfiøtt wdi affgangen høstru Ane Kruckous bou, och foruden ald beschiedt och opteignelssze sig almthaget alt jorde godtzit och løszøre, effther hende thømbdis, førend hand therom sine medt arffuinge thillsagde eller noggit arffueschiffte med thennom lod holde, huorfor hand thildømis at bøde wdi secht thill koningen thuende ganger 8 ørtuger och 13 .$, der till wed louglig ed sin medarffuinge thill rett schiffte at wdlegge alt huis godtz wdi løst och fast, saaledes forefunden ehr, thernest forne Hans Thieste sambt andre hans sødskinde effter longen i det 7 cappittel vdj arffuebalckenn at were the rette med arffuinge vdj affgangen høstru Ane Kruckous effterladende jordegodz och løszøre, och at thage thend arffuelod, som thieris fader wdi saa maade kunde thilfalde, med mere som same laugmandtz dom i sig sielff wider forklar och wduiszer. Tha møtte nu her thill rette at suare forlie laugmand Jacob Jørgennsszønn och mente ther hosz, hand i the maade icke haffde giort bemelte Jon Anderszen noggen wret, effther at same Jon wdi thide formedelst thet forbud, som forschreffuit er, well wiste och war adwarit, hand sig forne arff icke saa wbeskedelig schulle ithrede och antage, wor thil med och witterlig, at hans brodersønn forne Hans Theiste wdj thet arfffaldt jo saa uell war en arffuing som hand, huor emodt Jens Bieleke berette, at laugmanclen icke haffuer burt dømbt før sagen till hiemtinget haffde werit ordielit, ev heller haffde Jon Anderszenn saaledes burt at werre besøcht med forbudtz breffue, førend the lougligen haffde thennom hiemszøcht och iougligen kreffuit huis the wille sig thilholde, med flere ord, thennom therom emellom forløb. Tha effter thilltall, giensuar, thend sags leiglighedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forlie laugmandz dom effter Norgis loug clømbt att were, och therfore wed sin fuldemacht at bliffue, och forne Jon Andersens arffuinge forplicht were, igien at giffue laugmanden sin kost och thering i thette maall effter billig kiendelssze, datum vt supra.

Jon Teiste Anderssøn til Eik og Kroken er Anna Kruckows sønn av andre ekteskap så her tror jeg noen har bladet kortene om formuleringen din over stemmer.

Endret Oktober 29, 2017 av Lars Østensen

Oktober 29, 2017

Hjarteleg takk til Lars Ø. for nye avklarande innlegg om denne ætti!

Dokumentet som du har transkribert over, må vera eit anna som eg ikkje har sett før, for, som du seier, det går klart fram at Hans Theiste opptrer på eigne og søskeni sine vegne! Spørsmålet mitt vert då:

** Finst det nokon stad eit truverdig oversyn over huslyden til Ole Johnson Teiste til Bjelland og borni hans, med omtrentlege årstal? Kva seier bygdeboki for Kvinnherad?

Men dersom Hans Theiste representerte både seg sjølv og søskeni sine i domen frå 1607, kva då med Carsten Johnson til Førde? Representerte han ogso søskeni til kona Maren?

Me er vel frå før nokolunde sikre på at rådmann Johan Andersson var einaste barnet etter Kari Johnsdotter Teiste, men kanskje han òg representerte søsken som i alle fall eg ikkje veit noko om??

Uansett, problemi kring Hans Johnson Teiste til Fet og Find Teiste til Linde i Kvamsøy står ved lag...?

Dette vert jo berre meir og meir spennande, og eg takkar på ny for alle nye inspel til komplettering av denne huslyden!

Oktober 31, 2017

Arvegangen etter Anna Johansdatter Kruckow fulgte den nye lovboken, dvs. ”Kong Christian den fjerdes norske lovbog” av 1604, og ikke Landsloven (ML). At så skjedde, fremkommer både (indirekte) av hvem som de facto var arvinger i denne saken, men og av selve formuleringen i saken : ”….Hans Thieste sambt andre hans sødskinde effter lougen i det 7 cappittel vdj arffuebalckenn at were the rette med arffuinge vdj affgangen høstru Ane Kruckous effterladende jordegodz och løszøre…”

(Norske Herredags-Dombøger (NHD) 1607, 4. august, s.19)

Selve arveskiftet etter Anna Johansdatter Kruckow foregikk 19. desember 1607, og er i sin helhet gjengitt i herredagssaken fra 1622 (NHD 1622,s. 186ff)

At det er den (nye) lovbokens 7. kapittel som det her hevises til , er det ingen tvil om. I lovboken fra 1604 heter det her følgende: Her begyndis arffue tallen, cap. VII.

(Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, Utg. ved Hallager, F. og Brandt, F., Christiania 1855, s. 77).

Arven faller i denne saken uten tvil etter 1. arv (første arveklasse), og ikke etter 7. arv (syvende arveklasse). Syvende arveklasse, eller 7.arv, er i loven av 1604 beskrevet slik: ”Saa er den siuende arff, den tager morbroder ectefød oc sammemødde, oc søstersøn ectefød aff sammemødde søstre kommen. Ere de icke til: da tager morsøster ectefød sammemødder, oc søster daatter ectefød aff sammemødder søstre komne, oc vorder disse huer andris arffuinge. Oc skal saaledis holdis, huor to eller flere, haffuer en arff at skiffte, om ey er nogen til, som tilforne er omtalit”. (Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, Utg. ved Hallager, Fredrik og Brandt, Fredrik, Christiania 1855, s. 81).

(Denne syvende arvelassen i lovboken fra 1604 tilsvarer ellers den åttende arveklasse i Landsloven, jfr. her fotnote 9 i 1855 utgaven til Hallager / Brandt, side 81).

Syvende arveklasse (her 1604) er så ”langt uti” arvegangen at den selvsagt ikke ligger til grunn for rettsavgjørelsen i 1607. La meg enkelt illustrere dette med følgende forklaring i sakens anledning: Arv går til arvelaters morbror og arvelaters søstersønn. Dersom disse heller ikke er til, så går arven til arvelaters morssøter og arvelaters søsterdatter.(Dog under de forutsetninger om krav til ”ektefødthet” og ”sammødrene” som loven ovenfor også stiller)

Arvegangen i 1607 gikk selvsagt etter første arveklasse (i 1604-loven). En vesentlig forskjell her ved arvegangen etter Landsloven sammenlignet med Christan den fjerdes lov(1604), er at i sistnevnte så kommer representasjonrett inn (….”Repræsentationsrett gjennemført i Descendentsen”, for å bruke Hallager/Brandts egne ord..). , og ikke minst det faktum at både sønnedatter, dattersønn og datterdatter nå (1604) sto i ”første arveklasse”, mens de samme etter landsloven først kom i ”den andre arveklasse”. (Se her f. eks note 2 i Hallager/Brandts utgave av Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, s. 77).

Det som ellers er både interessant og verdt å merke seg i denne ellers så spennende saken rundt arvegangen etter Anna Johansdatter Kruckow, er nemlig det faktum at Jon Andersson Teiste må ha vært den eneste gjenlevende av barna til Anna Johansdatter Kruckow på det tidspunktet da hun døde, og fordi dette (hennes død..) skjedde før den nye loven av 1604 trådte i kraft, så skulle arven da, teknisk sett, falle etter Landslovens bestemmelser. Etter den samme loven, så var også Jon Andersson Teiste de facto den som da (alene) tok arven etter mora. Dette påberopte seg da også den samme Jon Andersson Teiste: ”….thill huilken arff same Jon Andersen mente sig thend rettist och sande arffuing at werre och ingen anden, effter at thend war falden noggen aar thilfornn, førend thend norske loubog nyeligen bleff transfirerit, oplest eller forkynt therwdi rigit. Och mente therefore at slig arffald haffde burt at dømis effther thend gamble lougbog, som her i landet gick….” (NHD 1607, s. 18).

Problemet til Jon Andersson Teiste, og som kom til å få uante konsekvenser for han, var at han etter moras død rett og slett tiltok seg alt hennes gods, løst og fast, og ”ga blaffen” (…tilsiktet eller utilsiktet…) i å holde noe skifte. Skjønt han i sin tanke og overbevisning (muligens), for så vidt, og med rette, rent rettslig sett, så på seg selv som sin mors enearving etter landsloven. Dette fordi alle hans (halv-) søsken på dette tidspunktet må ha vært døde.

Men, det var åpenbart enkelte lovmessige formkrav som han ikke hadde oppfyllt ved å ikke avholde noe skifte etter mora, uaktet at han i et slikt skifte faktisk ville være sin mors enearving. Dette resulterte i at lensherren på Bergenhus, Laurits Kruse, to ganger etter Anna Johansdatter Kruckows død, utstedte forbudsbrev ovenfor Jon Andersson Teiste mot å befatte seg med boet etter henne, før det ble foretatt en opptegnelse av hennes gods, og før det ble avholdt et skifte. Lagtinget i Bergen gjentok dette på nytt, gjentatt i en dom fra det samme lagtinget i desember 1606, og nedla på samme måte forbud mot at Jon Andersson Teiste befattet seg med med arven etter mora Anne Johansdatter Kruckow før det ble holdt et skifte.

Når så Jon Andersson Teiste i forkant av denne saken 4. august 1607 (han var død på dette tidspunktet) hadde klaget over prosessene rundt dette, og sist også over lagtingsdommen fra Bergen i 1606, så påberopte han seg (som vi allerede har sett ovenfor) at mora riktignok døde før den nye lovboka av 1604 ble vedtatt i Norge, og at han derfor burde være mora sin (ene-) arving etter den gamle lovboken (Landsloven). Men fordi han selv (Passivitet eller unnfallenhet, bevisst eller ubevisst) hadde sørget for at enkelte formkrav rundt dette ikke var oppfyllt (før 1604), og unlatt å avholde noe skifte etter mora, så ble hele arvesaken etter Anna Johansdatter avgjort etter den nye lovboken, ikke etter landsloven.

Sakregisteret/Lovregisteret til Norske Herredags-Dombøger (Oslo 1976) gir for øvrig en rekke interessante opplysninger om saker som ville kunne benyttes til å belyse et par av de implikasjonene som f. eks den nye loven av 1604 kunne forårsake i overgangen mellom gammel og ny lovbok, samt konsekvensene av å ikke avholde skifte, krav om slikt osv.cSe f.eks: ”Skifte etter den gamle lov opprettholdt”: NHD 1634, s. 32f., og ”Herredagen påbyr avholdelse av skifte” NHD 1580, s. 44

En konsekvens av innføringen av den nye lovboken fra 1604, var at representasjonsrett kom inn, og en annen at sønnedøtre, dattersønner og datterdøtre alle rykket opp i 1. arveklasse. I Landsloven derimot sto alle disse i 2. arveklasse.

Basert på det ovenfor allerede nevnte, så kan det ikke ha vært andre etterkommere etter Anna Johansdatter Kruckow på dette tidspunktet enn etterkommere innenfor disse fire slektsgreinene, nemlig følgende:

Etterkommere etter sønnen Olav, g.m. Maren Christoffersdatter (Tronds). Representert ved sønnen Hans Olavsson Teiste.
Etterkommere etter dattera Gurun, g.m. lagmannen Jørgen Pedersson. Repr. ved svigersønnen Carsten Jonsson Randall
Etterkommere etter dattera Karen g.m. borgermester Anders Christensson. Repr. Ved sønnen, rådmann Johan Andersson.
Sønnen Jon Andersson. (Han døde som kjent av et vådeskudd samme år som skiftet ble holdt. Hans enke Øllegaard Pedersdatter mødte da som fullmektig for sønnen, og som var arvingen i denne greina)

Av saken kan vi også mene noe vettugt om når Anna Johansdatter Kruckow døde. Hun er nevnt i live 10 juli 1599 (NHD 1599, s. 98), og sønnen Jon Andersson forteller ovenfor at hun døde ”en tid før” den nye lovboken ble vedtatt i Norge. I forordet til 1855 utgaven av ”Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604” skriver Hallager / Brandt, følgende om når lovboken ble vedtatt i Norge, s. XVIII f.:

"Derimod er det ikke rigtigt, hvad Slange fortæller om, at den trykte Lovbog blev opsendt til Norge allerede inden Udgangen af 1604 og publieeret paa alle Bygde og Lagting til at træde i Kraft fra Nytaar 1605. Nedenfor (S. 218) siger Slange selv, at Publikationen forst skede paa de første Lagting i 1605, men heller ikke denne Beretning kan være rigtig, uden i alle Fald (skjønt selv da kun vanskeligt) hvis man gaar ud fra den gamle Landslovs Regel om de 4 store Lagting for Landet ved Botolfsvaka (17 Juni), hvilken Regel imidlertid vistnok forlængst var forandret. Thi det kgl. Cirkulære, hvorved Lovbogen blev opsendt til Lagmændene, er dateret Kjøbenhavn 4 Juni 1605 og af følgende Indhold: „ Christian den 4de &c. Vid, at eftersom vi efter menige Norges Riges Indbyggeres indstændige Begjæring naadigst have ladet udi Tryk udgaa og forfærdige den norske Lovbog, hvorefter vi naadigst ville have ordelet og dømt udi alle de Sager, der udi Riget af Under- eller Overdommere skulle kjendes, da tilskikke vi Dig nu herhos en af samme Lovboger, som herefter der hos Lagstolen skal holdes tilstede, bedende Dig og alvorligen befalende, at Du retter Dig efter, efter denne Dag udi alle de Sager, for Dig bliver indstævnt, efter samme Lovbog at kjende og dømme, eftersom Du vil ansvare og være bekjendt." I Norske Tegnelser 111. fol. 215 — 16, hvor dette Kongebrev findes, er derefter tilføjet: „NB. Hver af Lagmændene i Norge fik forskrevne Missive om forskrevne nye Lov, som ere disse efterskrevne Lagmænd: 1) Jens Kristenssøn, Lagmand udi Vigen, 2) Oluf Holck udi Frederikstad, 3) Jørgen Schrøder udi Tunsberg, 4) Engel Jenssøn udi Skeen, 5) Bendix Olufssøn paa Agdesiden, 6) Mads Skriver udi Stavanger, 7) Jakob Jørgenssøn over Bergen og Guleting, 8) Hans Glad udi Oplandene, 9) Henrik Jørgenssøn over Trondhjem og Jæmteland, 10) Peder Hansson udi Nordlandene, 11) Peder Jørgenssøn udi Oslo. Blev og hver Lagstol en Lovbog tilforordnet, som ere foreskrevne 12 Lagstole med Jæmteland, som tilforn har været en sær Lagstol for sig selv, og nu komprehenderes under Trondhjems Lagstol eller Lagmandsdom. Og blev saaledes skreven for i hver forskrevne Lovboger ut seqvitur: „„Denne Lovbog er opskikket til Norge, og af kongl. Majt. forordnet stedse at blive ved N. Lagstol."" — Bleve samme Bøger nedenfra Kjøbenhavn forsendt den 6 Juni Anno 1605."

Av dette vil en kunne slutte at lovboken neppe ble vedtatt på tingene i Norge før etter juni 1605. Anna Kruckows død kan derfor settes til mellom 10. juli 1599 og (etter sommeren) 1605, med et snitt på 1602 +/- 3 år.

Av saken kan vi og fastslå at på det samme tidspunktet (som Anna Kruckow døde) , så var alle de tre søsknene Olav, Gurun og Karen døde (jfr. her Jon Andersson Teistes eget utsagn om seg selv som enearving).

Endret Oktober 31, 2017 av Johan M Setsaas

Oktober 31, 2017

Takk for avklaringen Johan.

Hvilke implikasjoner har dette for Hans Teiste til Fet?

Står vi fortsatt igjen med disse mulighetene?

1. Hans Teiste til Fet var en sønn av Anna Kruckow men hans datter var død før skiftet etter moren (og ergo var ikke Anna Teiste hans datter).

2. Hans Teiste var en sønn, men hans datter var ikke ektefødt.

3. Hans Teiste var en sønn av Jon, men ikke en sønn av Anna Kruckow

4. Hans Teiste var ikke sønn av Jon og Anna Kruckow

Nr. 2 er vel utelukket all den tid hun er representert i 1594 så langt jeg kan skjønne.... Ref.:

Thomle:

"Lagmand Hans Teiste til Fet havde neppe mere end den ene Datter, der
blev gift med Trond Benkestok. I alle Fald optræder ikke mere end en
Datter — hvis Fornavn dog ei nævnes — i den Retssag, der i 1594
verserede ved Bergens Bything mod Anders Nilssøn til Kroken. Her
mødte Henrik Mund til Iglen paa "Sl. Hans Teistes Datters Vegne" og
fremlagde Stævning mod Anders Nilssøn angaaende noget Gods, Hans
Teiste havde pantsat ham og som Datteren, der paa denne Tid endnu
maa have været ugift, vilde indtale. Hans Teiste maa vel have været
Broder til den S. 1 Noten nævnte Oluf Teiste til Bjelland og en Søn af Jon
Teiste til Bjelland og Anna Hansdatter Kruckow. Datteren har formentlig
været opkaldt efter Farmoderen."

Dersom Anna Teiste var datter av Hans Teiste til Fet så kan det så langt jeg kan skjønne utelukkes at Anna Kruckow var hans mor.

Endret Oktober 31, 2017 av Lars Østensen

Oktober 31, 2017

Lars: I forhold til lagmannen Hans Teiste, og hans plassering her, samt "datteren" Anna Teiste, så har selvsagt arvegangen som jeg har gjort rede for over, store konsekvenser.

Men, la oss nå se på en 5. mulighet. Hva så om Anna Teiste (gift med Trond Benkestok, død etter 1611), ikke er identisk med lagmannen Hans Teistes navnløse datter fra 1594 ?

Hva om denne Anna Teiste ikke er en datter av lagmannen Hans Teiste ?

Oktober 31, 2017

Lars #88: Ja, der kom Thomle ser jeg... Problemet (..for å bruke et slikt uttrykk..) med Thomle, er at han blander fakta og fiksjon, og fremstiller dette som kildebelagt.

For det første: Vi vet ikke at denne navnløse datteren til lagmannen Hans Teiste fra 1594 virkelig het Anna. Dette er noe Thomle selv skriver.

For det andre: Vi kjenner ikke patronymet til Anna Teiste, g.m. Trond Benkestokk (død etter 1611). At hun var en "Hansdatter", er noe Thomle selv "koker sammen".

Det er etter det jeg kan se, ikke kildebelagt at denne Anna Teiste hadde patronymet Hansdatter.

November 1, 2017

Jepp, klar over det. Mulighet 5 er identisk med mulighet 1.

Endret November 1, 2017 av Lars Østensen

November 3, 2017

Hjarteleg takk til Johan og Lars Ø. for nye svært so spennande og nyttige innlegg!

Utgreiingi til Johan i innlegg #87 er uttømmande, og han forklarar òrsaki til at desse var rette ervingar etter Anna Johansdotter Kruckow:

«Basert på det ovenfor allerede nevnte, så kan det ikke ha vært andre etterkommere etter Anna Johansdatter Kruckow på dette tidspunktet enn etterkommere innenfor disse fire slektsgreinene, nemlig følgende:

Etterkommere etter sønnen Olav, g.m. Maren Christoffersdatter (Tronds). Representert ved sønnen Hans Olavsson Teiste.
Etterkommere etter dattera Gurun, g.m. lagmannen Jørgen Pedersson. Repr. ved svigersønnen Carsten Jonsson Randall
Etterkommere etter dattera Karen g.m. borgermester Anders Christensson. Repr. Ved sønnen, rådmann Johan Andersson.
Sønnen Jon Andersson. (Han døde som kjent av et vådeskudd samme år som skiftet ble holdt. Hans enke Øllegaard Pedersdatter mødte da som fullmektig for sønnen, og som var arvingen i denne greina)»

Etter dette har eg «revidert» manuskriptet mitt for Teiste-ætti til å sjå slik ut:

~~~~~~~~~~~~~

John Gunderson Teiste, frå Bergen, var visstnok son av rådmann Gunder Johnson i Bergen og andre kona Maren

¤¤¤¤¤ (fullt namn og opphav for båe?)

og f. i Bergen kring 1490.

¤¤¤¤¤ (sjekka dette opphavet? – er han ikkje frå garden Bjelland i Kvinnherad?? – var han ikkje ADELSMANN?)

Han d. i Kroken kring 1555. John gifte seg kring 1538 med Anna Johansdotter Kruckow, opphavleg frå Kroken i Luster, men sjå Sørheim i Luster. Ho var f. kring 1519 og d. i Kroken kring 1602.

$$$$$ (lensherre og godseigar – yrke elles?? – busette i Kroken)

Born:

1. Kari Johnsdotter Teiste, f. kring 1540,

Kari Teiste gifte seg første gongen kring 1561 med Anders Christensen frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans? – kvar i Danmark?)

Han var son av

¤¤¤¤¤ (foreldri hans?)

og f.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hans? – kring 1535?)

Anders kom til Bergen kring 1560 som slottsskrivar på Bergenhus, men vart 19.2.1568 utnemnd til ny borgarmeistar i Bergen. Han og Kari budde tydeleg i Bergen, men i 1585 kjøpte Anders garden Iden i Herdla, og kanskje flytte dei då dit, men Anders d. truleg kring 1587, for kring 1588 gifte Kari seg att med Henrik

¤¤¤¤¤ (farsnamnet hans?)

Mund frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans?)

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hans?)

Henrik var

¤¤¤¤¤ (yrkestitel? – adelsmann!)

og han og Kari budde kan henda òg på Iden i Herdla der

¤¤¤¤¤ (dødsfalli deira?)

Det ser ut til at Kari Teiste i alt fekk seks born i lag:

¤¤¤¤¤ (sjekka om Kari kan ha hatt fleire born enn desse?)

a. NN Andersson, f. i Bergen hausten 1562, d. i Bergen 15.6.1564.

b. NN Andersdotter, f. i Bergen våren 1564, d. i Bergen 11.12.1566.

c. NN Andersson, f. i Bergen hausten 1566, d. i Bergen 21.12.1566.

d. Johan Andersson, f. i Bergen våren 1568, d. truleg i Bergen kring 1608. Johan gifte seg kring 1590 med ei Maren Jørgensdotter av usikkert opphav. Ho var truleg f. kring 1570 og d. visstnok på Iden i Herdla kring 1647. Som enkje gifte ho seg kring 1609 att med Hans Pederson Strarup

¤¤¤¤¤ (opplysningar om Hans Strarup? – tok borgarskap i Bergen i 1603!)

Johan var rådmann i Bergen, og han og Maren budde nok der, men Maren flytte sidan, kan henda med andre mann sin, til Iden i Herdla. Ho fekk visstnok i alt fem born; av dei var fire frå første ekteskapet med Johan, mellom anna denne dotteri:

- Kari Johansdotter (1600-1663), vart gift med sorenskrivar og gardbrukar Mons Antoniusson på Eide i Luster (1590-1648).

e. NN Andersdotter, døypt i Bergen 26.2.1570,

¤¤¤¤¤ (opplysningar om ho?)

f. Lars Andersson, døypt i Bergen 10.8.1571, d. i Bergen 2.12.1571.

2. Ole Johnson Teiste, f. kring 1542,

Ole Teiste gifte seg

¤¤¤¤¤ (vigselsstaden? – Saltøen – kvar er det?)

17.9.1570 med Maren Christophersdotter (Rustung) frå Ebelholt kloster, Tjæreby sokn på Sjælland, Danmark. Ho var dotter av lensherre Christopher Trondson (Rustung) på Ebelholt kloster, opphavleg frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans?)

og kona Kari

¤¤¤¤¤ (eller Maria? – fullt namn og opphav? – Knutsdotter Skanche??)

og f.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli til Maren Christophersdotter? – Danmark?)

Ole Teiste var

¤¤¤¤¤ (yrket hans?)

og han og Maren busette seg på Bjelland i Kvinnherad der

¤¤¤¤¤ (dødsfalli deira? – han d. før 1607!)

Dei fekk fire born i lag:

¤¤¤¤¤ (kan det ha vore fleire? – opplysningar??)

a. Elsebe Olsdotter Teiste, f.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hennar?)

¤¤¤¤¤ (dato og stad for dødsfallet hennar?)

Elsebe gifte seg første gongen

¤¤¤¤¤ (vigselsstaden hennar?)

2.6.1594 med enkjemannen Claus Franzson Berg, opphavleg frå Oslo, men f. i København, Danmark kring 1546. Han d.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for dødsfallet hans? – 1614?)

Claus gifte seg første gongen

¤¤¤¤¤ (vigselsstaden?)

13.2.1575 med Inger Jensdotter Bagge frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hennar?)

Ho var f.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hennar?)

men d.

¤¤¤¤¤ (dødsstaden hennar?)

7.5.1593. Claus Berg var først sokneprest til Skien til han i 1580 vart kannik og domkantor til Domkyrkja i Oslo. Han budde på Ormgaard i

¤¤¤¤¤ (kvar er det?)

Som enkje etter Claus gifte Elsebe seg att

¤¤¤¤¤ (skal òg ha vore gift med Peder Christopherson Rytter og Hans Andersson Wincke, død i Oslo 26.4.1625!? – opplysningar om desse ekteskapi?)

Claus fekk i alt tjue born; av dei var åtte frå andre ekteskapet med Elsebe Teiste.

¤¤¤¤¤ (fekk Elsebe ogso born i andre ekteskapet sitt?)

b. Hans Olson Teiste, f. i Kvinnherad kring 1572, vart drepen og d. på Hanager i Lista 8.10.1629. Han gifte seg

¤¤¤¤¤ (dato og stad for vigsli hans?)

med Brynhild Thorsdotter Benkestok frå Hanager, Liusta, fødd på Lista kring 1689. Ho d. i Lunde i Telemark kring 1639.

¤¤¤¤¤ (sjekka årstali? – budde på Bjelland i Kvinnherad – fem born!?)

c. John Olson Teiste,

¤¤¤¤¤ (budde på Ænes i Kvinnherad – opplysningar om han?)

d. Barbro Olsdotter Teiste,

¤¤¤¤¤ (døydde 1640!? – gift med Arild Olson Gyldensjø, lagmann i Oppland – fødd på Krossbøl i Enebakk kring 1560 – budde på Hol i Nes, Hedmark - ei dotter Maren)

3. Hans Johnson Teiste (1545-1591), vart lagdommar og budde på Fet.

4. Gudrun Johnsdotter Teiste, f.

¤¤¤¤¤ (fødselsåret hennar?)

Gudrun Teiste gifte seg

¤¤¤¤¤ (dato og stad for vigsli hennar?)

Jørgen Pederson (Staur) frå Vik

¤¤¤¤¤ (kva i Vik var han ifrå? – Helgeland?)

Han var son av

¤¤¤¤¤ (yrkestitel?)

Peder Pederson (Staur) til Vik, opphavleg frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans?)

og kona Kari

¤¤¤¤¤ (farsnamnet hennar?)

Lunge frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hennar?)

og f.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli til Jørgen Pederson (Staur)?)

Jørgen var frå 1565 lagmann i Trondheim og busette seg på lagmannsgarden Sakshaug i Inderøy.

¤¤¤¤¤ (har eg oppfatta dette rett?)

Jørgen d. på Sakshaug kring 1588, medan Gudrun d.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for dødsfallet hennar? – før 1607!)

Dei fekk fire born i lag:

¤¤¤¤¤ (sjekka om det kan ha vore fleire??)

a. Peder Jørgenson,

¤¤¤¤¤ (levde 1592 – biografi?)

b. Johan Jørgenson,

¤¤¤¤¤ (levde 1592 – biografi?)

c. Maren Jørgensdotter, f.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hennar?)

¤¤¤¤¤ (dato og stad for dødsfallet hennar?)

Maren gifte seg kring 1568 med Carsten Johnson frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans? – Førde?)

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hans?)

¤¤¤¤¤ (dato og stad for dødsfallet hans?)

¤¤¤¤¤ (yrke og bustad? – budde på Randal i Førde?)

¤¤¤¤¤ (talet på søner og døtrer? – son John Carstenson på Randal i Førde, f. kring 1570!?)

d. Elsebe Jørgensdotter,

¤¤¤¤¤ (levde 1592 – biografi?)

5. Find Johnson Teiste, f.

¤¤¤¤¤ (fødselsåret hans? – høyrer han til denne ætti? – ingen born levde att etter han i 1607!)

Find Teiste gifte seg

¤¤¤¤¤ (dato og stad for vigsli hans?)

med Thyri Anfindsdotter (Soop) frå

¤¤¤¤¤ (kva gard i Aurland?)

Ho var dotter av

¤¤¤¤¤ (foreldri hennar?)

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hennar?)

Find Teiste var gardbrukar på Linde i Kvamsøy, den gongen ein del av Vik,

¤¤¤¤¤ (sjekka om dette stemmer? – budde visstnok der 1563!)

men miste livet då han i 1570 fall utfor eitbgjell ved Giskegard i Borgund der han var på fuglejakt. Thyri gifte seg att

¤¤¤¤¤ (dato og stad for andre vigsli hennar?)

med Henrik

¤¤¤¤¤ (farsnamnet hans?)

Høyer frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans?)

Han var son av

¤¤¤¤¤ (foreldri hans?)

og f.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hans?)

Henrik Høyer var lækjar og ombodsmann for Rosenkrantzgodset. Han og Thyri budde i Bergen der

¤¤¤¤¤ (dødsfalli deira?)

Thyri fekk

¤¤¤¤¤ (kor mange born fekk ho i alt?)

av dei var ein son frå første ekteskapet med Find Teiste:

a. Nils Findson Teiste, f. i Kvamsøy kring 1568, d.

¤¤¤¤¤ (dødsstaden hans? – kvar i Nordfjord budde futen?)

kring 1613. Nils var fut i Nordfjord frå 1607, men d. barnlaus.

¤¤¤¤¤ (var han gift? – biografi?)

Anders Nilsson Krogen (Tornekrans), frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans?)

var son av

¤¤¤¤¤ (foreldri hans?)

og f.

¤¤¤¤¤ (fødestaden hans?)

kring 1525. Han d. i Kroken kring 1594. Anders Nilsson kom til Kroken då han kring 1558 gifte seg med Anna Johansdotter Kruckow, enkja etter den føregåande brukaren.

$$$$$ (gardbrukarar Kroken – skrivar!?)

Dei fekk ein son i lag:

1. John Andersson Teiste (1560-1607), fekk ta over heimebruket i Kroken etter foreldri sine.

John Andersson Teiste, son av føregåande brukar og herifrå garden, var f. kring 1560 og d. i Kroken etter eit ulukkeshende kring 1607. Han gifte seg kring 1605 med Øllegaard Pedersdotter frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hennar? – foreldri hennar?)

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hennar?)

¤¤¤¤¤ (dato og stad for dødsfallet hennar?)

John tok over som gardbrukar i Kroken etter foreldri sine og dreiv garden dei åri han levde.

$$$$$ (detaljar om dette?)

Han og Øllegaard fekk ein son i lag:

1. Jan Johnson Teiste (1606-1636), fekk sidan hand om heimebruket i Kroken (sjå nedanfor).

Peder

¤¤¤¤¤ (farsnamnet hans?)

Frost, frå

¤¤¤¤¤ (opphavet hans?)

var son av

¤¤¤¤¤ (foreldri hans?)

og f.

¤¤¤¤¤ (dato og stad for fødsli hans?)

Han d. i Kroken kring 1614. Peder Frost kom til Kroken då han kring 1608 gifte seg med Øllegaard Pedersdotter, enkja etter den føregåande brukaren. Peder var fut i Dale futeri og gardbrukar i Kroken dei åri han levde. Born:

¤¤¤¤¤ (born? – biografi?)

Simon Nilsson Sjøthun (1580-1654), av ukjent opphav, kom til Kroken då han kring 1615 gifte seg med enkja etter dei to føregåande brukarane og samstundes tok over som fut i Dale, sidan for heile indre Sogn, men kring 1632 flytte han til Fet, og sidan hamna han som gardbrukar på Sjøtun (s.d.).

~~~~~~~~~~~~~

Utfordringane som då står att å sjå på, er følgjande, som òg refererte i innlegg #59 på føregåande side:

* Ole Johnson Teiste på Bjelland i Kvinnherad og borni hans - Opplysningar om dei?

* Anders Christenson, borgarmeistaren i Bergen, og kona Kari Johnsdotter Teiste, samt Henrik Mund, andre mann hennar - Opplysningar om dei?

* Gudrun Johnsdotter Teiste og ætti hennar - Opplysningar om dei?

* Find (Johnson?) Teiste på Linde i Kvamsøy og kva ættetilknytting han eventuelt har til denne huslyden?

* Anders Nilsson (Tornekrans) og kven han var?

* Øllegaard Pedersdotter og kven ho var?

* Peder Frost og kven han var?

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand til å «reinska opp» i denne ætti!

November 3, 2017

Lars #92:

Som allerede påpekt av Anita, #26, for flere år siden: ”Hver eneste av de personer du nevner i innlegget trenger sannsynligvis sin egen detbatt dersom bygdeboka di skal bli riktig!”.

Jeg mener det er all mulig grunn til å følge Anita sitt råd her. Skal dette bli bra, så må det nok legges til grunn et langt større og omfattende arbeide i denne forbindelse.

Dersom vi starter med Anna Johansdatter Kruckow og ektemaken Jon Teiste, så har jeg følgende kommentarer til hva du skriver Lars i #92:

”John Gunderson Teiste, frå Bergen, var visstnok son av rådmann Gunder Johnson i Bergen og andre kona Maren og f. i Bergen kring 1490. ¤¤¤¤¤ (sjekka dette opphavet? – er han ikkje frå garden Bjelland i Kvinnherad?? – var han ikkje ADELSMANN?) Han d. i Kroken kring 1555. John gifte seg kring 1538 med Anna Johansdotter Kruckow, opphavleg frå Kroken i Luster, men sjå Sørheim i Luster. Ho var f. kring 1519 og d. i Kroken kring 1602. $$$$$ (lensherre og godseigar – yrke elles?? – busette i Kroken)”

1.At Jon Teiste var en sønn av en rådmann Gunder Jonsson i Bergen og hans andre kone Maren, og dermed altså hadde patronymet Gundersson /Gunnarsson, er langt fra påvist. Ei heller er dette noe som til dags dato har stått på trykk noe sted. Min gode venn Finn Gunnar har i sin tid framsatt en hypotese om dette, noe jeg selvsagt respekterer, men så lenge dette ikke er publisert som en artikkel og der en hypotese rundt dette underbygges, så bør dette neppe legges til grunn for valg av Jon Teistes patronym i bygdeboka.

Selv er jeg uenig med Finn Gunnar her, og mener snarere at Jon Teistes patronym var Olavsson, noe jeg vil forsøke å sansynligjøre i en kommende artikkel om Teiste-ættene. I den samme artikkelen viser jeg til at Jon Teiste sannsynligvis var sønn av den Olav Teiste som ble drept på Toten i 1539. Det har imidlertid vært vanskelig å finne håndfaste bevis for at Jon Teiste virkelig var en Olavsson, men jeg har har håp om å finne bevis for dette. Her gjenstår det imidlertid fortsatt noe bearbeidelse av kildene ved RA.

Inntill videre, uaktet jeg altså mener han var en Olavsson, og Finn Gunnar mener han var en Gunnarsson, så bør en, så lenge verken Finn Gunnar eller undertegnede har hatt noe på trykk om dette, nøye seg med å kalle Jon Teiste for akkurat dette, og altså uten noe patronym.

2.Jon Teistes ”fødested”, Bergen, må selvsagt utelates. Han kan like gjerne være født i Trondheim, på Møre, eller på Helgeland….

3.Teistene har intet med gården Bjelland å gjøre før Olav (Jonsson) Teiste og kona Maren Christoffersdatter (Tronds) får denne gården ved arveskiftet i 1578 etter Christoffer Trondsson. CT hadde selv fått denne gården (og flere andre) av kongen. Det er Thomle som i sin tid koker sammen dette, noe som for øvrig ble avvist av Stene allerede i 1932.

4.At Jon Teiste var en adelsmann, kan det ikke herske noen tvil om. I 1531 kalles han f. eks erlig og velbyrdig svein: ”…..mett hans nadis kiøge mester erlig och welburdig swendt Jonn Teiste…” (D.N.VII, nr. 685) (1531).

5.At Jon Teiste døde rundt 1555, er rimelig, all den tid Andenes da ble bortforlent til en annen person det samme året. Men hvordan vet vi at han døde ”hjemme” på Kroken ? Han kan jo like gjerne være død et helt annet sted, f. eks under en reise til Bergen (eller i nabobygda)….Det finnes mao ikke kildemessig hold i å skrive at han døde på Kroken…

6. Hva ligger til grunn for å mene at Jon Teiste og Anna Johansdatter Kruckow giftet seg kring 1538 ? Kan vi i det hele tatt mene noe om når de giftet seg ? Ja, det kan vi faktisk, men ikke uten en lengre utredning, bla. ved å belyse Jon Teistes rolle etter bruddet med erkebiskopen sent 1532. Mao: Oppholdt han seg på Sørum og Kroken i allianse med Johan Kruckow, fordi han allerede da var dennes svigersønn ? Eller ble han, på motsatt vis, dennes svigersønn nettopp fordi han fant sin kone da han oppholdt seg her inne (i Sogn) etter 1532 ? Slike problemstillinger må selvsagt legges til grunn for å kunne mene noe vettugt om når disse to ble et ektepar.

7.Når var egentlig Anna Johansdatter Kruckow født ? Det skrives f. kring 1519. Her burde det selvsagt taes en diskusjon rundt f. eks hvor sent ( i alder) vil det være sannsynlig at hun fødte barn (Jon Andersson), og når var hun og Anders Nilsson (Tornekrans) sikkert et par ? 1557 ? 1562 ? Dessuten bør en kalkulere antall år bakover fra 1555 for de barna (samlet) som vi vet paret Jon og Anna hadde, og en bør og forsøke å mene noe om hvor tidlig (i alder) hun kan ha født barn. Legger en så disse 4 tidsrammene oppå hverandre, så vil det antagelig være mulig å mene noe (fornuftig ?) om dette også. Men, jeg er sikker på at en ender opp med en forholdsvis stor usikkerhet (+/- årstall), ganske sikkert mer enn +/- 5 år….. Dette vil i sum kunne vise hvor håpløst det er å ukritisk sette et vilkårlig årstall som antatt fødselsår for vedkommende.

8.At Jon Teiste og Anna Kruckow residerte på Kroken er sikkert nok, og er kildebelagt flere steder, f. eks hos APB. Jon Teiste var tidlig i 1520-årene erkebiskopens ombudsmann (Rådsmann) ved erkebispegården i Bergen. Senere ble han erkebiskopens kjøgemester (senest i 1531, men trolig noe før), men brøt med erkebiskopen sent i 1532, og tillhørte da det partiet som sammen Eske Bille konspirerte mot riksrådslederen, Olav Engelbrektsson. Til samme parti hørte og Johan Kruckow, Hans Bagge, og til å begynne med også Trond Benkestokk (Han gikk imidlertid tilbake til erkebiskopens parti). Johan Kruckows sønn, Jon Kruckow, tjente imidlertid erkebiskopen, trolig også Johan Kruckows sønn, Hans Kruckow. Når det gjelder sistnevnte, så er imidlertid ikke identifiseringen vantett, men det skal jeg ikke bruke tid på her. Det kan også nevnes at Benkt Karlsson, jomfru Magdalena på Hattebergs slektning, også tjente erkebiskopen og sto på dennes parti. Han ble innkallt til forhør av Eske Bille på Bergenhus, fordi han opptrådte som erkebiskopens lokale informatør.

Det er ingenting som tyder på at Jon Teiste tilførte ekteskapet med Anna Kruckow noe særlig jordegods. Det jordegodset som dette paret sitter på, kommer etter alt og dømme fra Anna Kruckows foreldre, enten fra begge, eller fra den ene.Jon Teiste kan neppe kalles godsrik: Han giftet seg mao til det hele. Det er kun kjent at Jon Teiste hadde en forlening, nemlig Andenes, noe som han satt med til sin død.

Endret November 3, 2017 av Johan M Setsaas

November 3, 2017

Johan, til # 93, pkt. 7

Sakset fra Wikipedia: "Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Kruckow politisk sterkt etterpå. I løpet av de neste årene belønnet kongen Krukow ved å gi hans to sønner Hans og Jon, samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok, tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow."

Dette må altså ha skjedd før Frederik I døde 10/4-1533. Finnes kilder for dette?

Dersom Jon Teiste allerede 1532/33 var gift med Anna Johansdatter Kruckow bør hun være født før 1519/1520?

November 3, 2017

Først må jeg korrigere hva jeg har skrevet over i #92. Jon Teiste brøt med erkebiskopen sent i 1531/ begynnelsen av 1532, ikke sent 1532 slik jeg skrev over.

Anita #94: Nei, det gjør faktisk ikke det. I det hele tatt, så er dette utsagnet vanskelig å forstå. Dersom det er Frederik det vises til, så må jo dette ha skjedd før 10/4-1533, slik som du peker på. Når wikiart. også skriver: "I løpet av de neste årene belønnet kongen Kruckow...", så må det her menes den neste kongen skulle jeg tro.

Begge deler synes for meg som helt usannsynlig.

Johan Kruckows sønn, Jon Kruckow, kalles væpner i 1535, men dette har neppe noe med Johan Kruckows støtte til kong Frederik å gjøre. Jon Kruckow sto nemlig i tjenesten til erkebiskopen, erkefienden til den danske kongen, i det minste i årene 1533 til 1537, og han fikk lønn som fullverdig svein hos erkebiskopen i 1535. Dessuten, så var han adelig av fødsel, og væpner tittelen har han helst fått ved tjenesten hos erkebiskopen. Både Jon Teiste og Trond Benkestokk var også adelige av fødsel, uanfektet av kongens gunst eller ikke (les: forleninger), og selv om Trond Benkestokk for en stund i det minste, støttet Eske Bille, Johan Kruckow og deres parti, så var han raskt tilbake til gamle takter igjen, med støtte til erkebiskopens parti. Han var faktisk så sterkt "ute å kjørte" at han etter erkebiskopens fall i 1537 måtte ha et kongelig beskjermelses brev. Jon Teiste derimot, ser ut til å ha opprettholdt bruddet med erkebiskopen, og sin støtte til Eske Bille.

Uttalelsen i wikipedia art. om Johan Kruckows svigersønn Jon Teiste, fremstår jo som om Jon Teiste på dette tidspunktet faktisk var Johan Kruckows svigersønn. At han på et tidspunkt faktisk ble det, ja det vet vi jo, men ikke at han var det allerede i 1532/1533. Men var han det, ja så må Anna Kruckow være født før 1520, slik som du påpeker Anita.

Kan vi så mene noe om når Jon Teiste og Anna Kruckow ble gift ?

November 4, 2017

15 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Kan vi så mene noe om når Jon Teiste og Anna Kruckow ble gift ?

Ja, vi kan faktisk si noe om det basert på tilgjengelige kilder.

Absalon: 17. sept. 1570:
'Paa denne dag stod iiij brøllup først erlig oc velbørdig Oluff Teistis med jomfru Marine salig Christofer Trondzens dotter, i Saltøen

Vi vet ut fra skiftet etter Anna Kruckow at Oluf Teiste var hennes sønn. Oluf Teiste bør ha vært minst 25 ved dette ekteskapet. Han kan godt ha vært eldre, men neppe mye yngre.
Dersom han var født ca 1545 så kan hans mor knapt være født etter 1530.

Videre også fra APB 25. mars 1564::
25 som var Marie bebudelsis dag kom Anders schriffuere Teiste, datter av Jon Teiste til Kroken og Anna Johansdtr Kruchow.

Karen Teiste (som vi også ut fra skiftet etter Anna Kruckow vet var hennes datter) nedkom med sitt første barn i 1562 (APB). Hun kan knapt være født etter 1547.

Vi kan tro noe om Oluf og Karen Teiste var født i eller utenfor ekteskap.

Anna Kruckow med en sønn i ekteskap # 2 (etter 1555) kan knapt være født før 1510-15, og senest 1530-1532.

Endret November 4, 2017 av Lars Østensen

November 4, 2017

Litt tilbake til det opprinnelige spørsmålet om Kroken-Teistenes familie. Med fare for bare å bringe mer forvirring i slektsforholdene, her er noen Bergens-Teister som kanskje kan knyttes til denne familien.

Det er en Hans Teiste (aldri nevnt med farsnavn), som levde i Bergen på slutten av 1600-tallet. Han tok borgerskap i Bergen i 1687 og er da oppgitt å være født i Kristiania. I koppskattutligningen for 1689 er han nevnt som prokurator og konen heter Kisten. Som fadder kalles hun flere ganger for Kisten Galte (navnet er konsekvent skrevet uten r). Hans Teiste opptrer også en del ganger som fadder. Han ble gravlagt 23.10 1709 og er da notarius publicus. Han ser ut til å ha et spesielt forhold til Thurman-familien, i følge Sollieds skifteavskrifter gir han i 1709 Karen Thurmann en gave bestående av gull, sølv og rede penger verdsatt til 100 rdl. Det kan vel tyde på at han selv ikke hadde arvinger.

Min interesse for denne Hans Teiste ble vakt når han i 1696 opptrer som lagverge for enken Birette Jansdt. (også skrevet Birgitte). Hun var enke etter Giert Henrikson Farnov (skinnkremmer i Bergen) og en av mine aner. Han kan ha vært en offentlig oppnevnt lagverge, jeg vet ikke hvor vanlig det var. Men han kan også ha vært en slektning av Birgitte Jansdt., og at hun muligens kan være en etterkommer etter Jan Janson Kroken (1633-1692). Hans Teistes opptreden som fadder gir likevel ikke noe konkret holdepunkt for teorien.

Av andre Teister i Bergen er det to kvinner, Kirsten Jansdt. Teiste (Cordt Kochs kone) som ble gravlagt i 1757 og en Mette Margrete Teiste som ble gravlagt i 1765, begge i St.Jørgens kirkesogn.

I tillegg finner vi en Knut Teiste som fadder i 1710 for Giert Thurmann sitt barn, jfr. Hans Teiste sin tilknytning til Thurmann-familien.

Kan noen kaste mer lys over disse Teistene (evt. potensiell Teiste)?

Endret November 4, 2017 av Bjarne Hollund

November 4, 2017

Mette Magrete Teiste var gift med en Ole Sivertsen og hadde en sønn Sivert døpt i 1735 med han. Det var også en Ølegard Jansdt. Teiste som var gift med Søren Jensson og hadde Maren/Margrete Sørensdt. Døpt i 1702. Ølegard og Kirstine Jansdt. Teiste opptrer som faddere og ut fra persongalleriet i disse sammenhengene, ser det ikke ut for at Birgitte Jansdt. var i slekt med disse.

November 4, 2017

Hjarteleg takk til Johan, Anita, Lars Ø. og Bjarne for nye spennande og interessante innlegg!

Eg har no ei kjensle av at me nærmar oss «kjernepunkti» i denne debatten. Som eg før har uttalt, so er eg ingen ekspert på ættesoge frå Mellomaldaren, so eg er svært glad for alle slike innspel. Og eg vil utelata farsnamnet til den eldste John Teiste so lenge dette ikkje er betre prova, som du Johan seier. Samstundes er eg svært spent på KVA TID artikkelen din om Teiste-ættene kan ventast ferdig? Eg vonar sjølvsagt at du der kan leggja fram prov for opphavet til John...

Det ser ut til å vera noko usikkert kva tid John Teiste gifte seg med Anna Kruckow. Eg meiner det må ha vore kring 1538, men kanskje me heller skulle seia kring 1535? Uansett trur eg at Anna ikkje kan vera fødd noko særleg før 1519, om me går ut ifrå at yngste sonen John Andersson var fødd kring 1560. Eg har plassert fødsli til Kari Johnsdotter Teiste kring 1540 og broren Ole Johnson Teiste til kring 1542, som høver godt med dei opplysningane som Lars Ø. presenterer i innlegg #96. So er det sjølvsagt eit spørsmål kva tid Hans Teiste kan vera fødd? Og kva med Gudrun? Kan ein av dei ha vore eldre ann Kari og fødd sist på 1530-talet? Mor til Anna Kruckow heitte forresten Guri (Gudrun), so oppkallingi ville vera «i orden»...

Ser me på dette med oppkalling, kan John Teiste ha vore son av ein Ole (Oluff) Teiste og kone Kari (Karen)? Eg reknar med at du Johan kan ha meiningar om dette? Kanskje har du òg ei meining om kven Find Teiste på Linde i Kvamsøy kan ha vore?

So til Bjarne og dei «Bergenske» Teistene. Ætti etter Jan Janson Teiste (1633-1692) har vore drøfta før i fleire tema her i Brukarforum. Jan var ein soneson av John Andersson Teiste til Kroken og soleis av same ætt som hovudpersonane i dette emnet. Utan å gå i detalj om dette i dette emnet, kan eg berre kort nemna at:

* Hans Janson Teiste, truleg fødd i Kroken kring 1669, gifte seg på Sjælland i 1700 med enkja Ellen Jensdotter, men er nok for ung til å vera mannen som i 1687 tok borgarskap i Bergen... Hans Janson Teiste var jo heller ikkje fødd i Christiania...

* Øllegaard Jansdotter Teiste, truleg fødd i Kroken kring 1674, vart gift første gongen med Søren Jensson Engeslef, men flytte kring 1703 til København der Søren var distillatør.

* Kirstina Jansdotter Teiste, fødd i Kroken kring 1688, gift kring 1713 med Cordt Mikkelson Koch frå Bergen, budde i København, men flytte kring 1721 attende til Bergen.

Peder Janson Teiste (1667-1722) tok over heimebruket i Kroken og budde der, men fleire av borni hans kom òg til Bergen, mellom anna:

* Anna Pedersdotter Teiste, fødd kring 1692, gift med Peder Pedersen, vart gravlagd frå Domkyrkja i Bergen 13.5.1756.

* Mette Margrethe Pedersdotter Teiste, fødd kring 1709, gift med Ole Sjurson frå Leri i Luster, døydde i Bergen i 1765.

Eg vil på ny få takka so mykje for framifrå bistand med å skaffa oversyn over denne store og utfordrande Teiste-ætti frå Kroken og vonar på fleire «gullkanta» innlegg!

Endret November 4, 2017 av Lars E. Øyane

November 4, 2017

19 minutter siden, Lars E. Øyane skrev:

So er det sjølvsagt eit spørsmål kva tid Hans Teiste kan vera fødd? Og kva med Gudrun? Kan ein av dei ha vore eldre ann Kari og fødd sist på 1530-talet? Mor til Anna Kruckow heitte forresten Guri (Gudrun), so oppkallingi ville vera «i orden»...

Her må du være forsiktig Lars!

Vi vet ingenting om Jon Teiste har vært gift flere ganger. Vi vet heller ikke at Hans Teiste til Fet var hans sønn. Vi vet ikke om Finn Teiste som falt utfor fjellet på fuglejakt kun var sønn av Jon Teiste og ikke Anna Kruckow, og når det gjelder Anna Kruckow så vet vi strengt tatt heller ikke hvem som var hennes mor.

Logg inn

Teiste-ætti på Kroken i Hafslo 1500-1600-talet - hjelp til korrekte opplysningar?

Recommended Posts

K-A Mellum

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Topp bidragsytere i dette emnet

Populære Dager

Topp bidragsytere i dette emnet

Populære Dager

Populære Innlegg

Johan M Setsaas

Lars Østensen

Johan M Setsaas

Bilder

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Eivind Kinck

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Atle Jan Westrheim

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars Østensen

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars Østensen

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars Østensen

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars Østensen

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars Østensen

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Johan M Setsaas

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars Østensen

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Johan M Setsaas

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Johan M Setsaas

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars Østensen

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Johan M Setsaas

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Anita Holck

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Johan M Setsaas

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars Østensen

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Bjarne Hollund

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Bjarne Hollund

Lenke til kommentar