Reidar Oddløkken

Gamle norske bondekulturer / Husmanns skikker

162 innlegg i emnet

I forbindelse med en annen debatt om temaet føderåd ble det i innlegg i debatten antydet avsporing til det opprinnelige spørsmålet, og for ikke å stjele temaoverskrift fra en lett "anonymisert" trådstarter med emnet "Føderaadsmand" åpnes herved et nytt tema om gamle norske bondekulturer, som i flg. en debattant er et uuttømmelig emne.

 

Mulig mye også var debattert i det gamle forumet, så det kan hende det blir smør på flesk? :)

 

 

Åpner debatten med ett av Bjørn A. Løkken`s innlegg i det andre temaet!

 

I tilegg til dette med føderåd / kår som tilhørte vår gamle norske bondekultur / husmanns skikker , så må vel fact's , historikk , historier , skikker og seder , skatte systemer , pengesystem , gamle mål og vekt enheter , sykdommene på denne tiden osv. osv . ( emnene er uendelige ) om husmenn og husmannsliv også være interesant for noen og enhver .

 

Og kan dere bruke noen av mine posteringer så velbekomne , jeg sitter på mye lignende matriale .

 

mvh. bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selv om forumet nå er søkbart på innhold, ville det muligens være mer ryddig om man opprettet egne temaer som gikk på hhv. mål og vekt, skatter, sykdommer i eldre tid osv. (noen av temaene ovenfor). Hvis alt skal ligge i én tråd om kultur, kan det på tross av søkbarheten fort bli veldig uoversiktelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selv om forumet nå er søkbart på innhold, ville det muligens være mer ryddig om man opprettet egne temaer som gikk på hhv. mål og vekt, skatter, sykdommer i eldre tid osv. (noen av temaene ovenfor). Hvis alt skal ligge i én tråd om kultur, kan det på tross av søkbarheten fort bli veldig uoversiktelig.

 

Det er godt mulig, blir kanskje voldsomt med alt i ett tema, så er egentlig enig!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selv om forumet nå er søkbart på innhold, ville det muligens være mer ryddig om man opprettet egne temaer som gikk på hhv. mål og vekt, skatter, sykdommer i eldre tid osv. (noen av temaene ovenfor). Hvis alt skal ligge i én tråd om kultur, kan det på tross av søkbarheten fort bli veldig uoversiktelig.

 

Dette var et forslag til hva en slik tråd kunne inneholde og som ble skrevet Kl. 14.03 i går . Hr. Bjørndal kunne kanskje vært litt raskere på pletten med sine innsigelser mot forslag til innhold . Synes det er helt greit og at det er på sin plass at en slik tråd skal ha stor spennvidde i temaer innen gammel norsk bondekultur så de som har spørsmål som berører noe av dette muligens kan få svar i denne tråd . De fleste av norges befolkning er jo rotfestet mer eller mindre i denne gamle bondekulturen så temaet er jo i høyeste grad aktuelt og interesant for de fleste . Uansett om man låser seg til færre temaer så håper jeg personlig at spennvidden blir størst mulig i denne tråden . Så da synes jeg at vi overlater dette til trådstarter Reidar hvor han evt. får ta beslutningen om noe av disse forslag til ovennevnte undertemaer skal redigeres bort fra undertittel .

 

mvh. bjørn .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tar muligheten og starter med en liten innledning :

 

Husmannstid og husmannsliv .

 

Kilde : Einar Hovdehaugen .

 

Husmannsvesenet vokser frem .

 

 

Mellomalder

 

Enkelte historikere og lokalhistorikere har hevdet at det har vært husmenn like lenge som det har vært bønder her til lands . Det er en tvilsom påstand som det er lite dekning for .

En har ikke noe historisk grunnlag for å fastslå at det i forhistorisk tid eller i mellomalder har eksistert et system som tilsvarer det vi i dag mener med husmannssystemet .

Fra senere mellomalder er det i et diplom fra 1364 brukt ordet husmann , men i den forbindelsen ser det ut til å ha betydningen : en som bor i huset til en annen .

I et diplom fra 1452 er ordet husmannsplass og ” husmanndz rudsto ” brukt , men mye taler for at det her mer er tenkt på selvstendige rydningsmenn enn på husmenn slik vi kjenner det fra senere tid

Selvsagt hadde både sagatiden og mellomalderen sin underklasse . Trelleholdet er velkjent i de gamle landskapslovene . Og en hører om både hustreller og arbeidstreller , minst om de siste .

Likevel blir det et åpent spørsmål om trelleholdet hadde stort omfang , særlig i innlandsbygdene .

Om det i noen grad har vært drevet ” avl ” av treller vet man ingenting om , og tallet på hærtatte treller må ha variert sterkt .

Med kristendommen gikk trelleholdet i oppløsning , men det tok generasjoner for trellen å oppnå full rettsstilling som fri mann .

En del av den ryddinga som gikk for seg i mellomalderen , har et visst preg av sosial underklasse .

Slike rydningsmenn ble ofte kalt stokklendinger .

Garder fra den store rydningsepoken i mellomalderen , med navn som ender på eie , set , ru og land hadde vel ofte en lavere sosial rang enn de eldre gardene , og en del av dem kan være rydda av underklasse folk , men en ser også at mange av disse gardene fort synes å få en heller høy sosial status .

I gammel tid var det bruk for ledig arbeidskraft på gardene , særlig i onnetidene . Både Gulating og Frostatingslovn hadde føringer for slik tjenerbehov . Det var folk som solgte sin egen arbeidskraft , men ellers var de frie mennesker .

I det gammelnorske språket blir de kalt : vinnumenn , orkumenn og leigumenn . Lausfolk , kotkarlar

hører en og om . Det må vel være folk som har bodd i et kott eller ei lita hytte . Men at de hadde karakter av husmenn i vår tolkning av ordet , er det ingenting som tyder på .

Folkemengden må ha økt mye i mellomalderen og frem til svartedauen . Men mye av denne folketilveksten virker å ha blitt ” absorbert ” gjennom den store ryddinga av nye jordbruk i kongens allmenninger og ved oppdeling av eldre garder .

Mye tyder på at det helst har vært mangel på arbeidskraft i jordbruket , særlig i sommerhalvåret , både før og kanskje mest etter svartedauen .

Allerede i Håkon Håkonsens tid blir det fastsatt at ingen må drive handel som ikke eier en viss formue ( 15 forngilde mark ) Formålet er å avhjelpe mangel på arbeidskraft og bruksmenn i jordbruket .

For Opplendene har en rettsbøter fra 1291 og 1301 som påbyr alle arbeidsføre folk å ta seg tjeneste .

Fra tiden etter svartedauen har en flere rettsbøter . I 1364 klager riksrådet over at bønder som driv både åker og eng ikke får arbeidsfolk .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette var et forslag til hva en slik tråd kunne inneholde og som ble skrevet Kl. 14.03 i går . Hr. Bjørndal kunne kanskje vært litt raskere på pletten med sine innsigelser mot forslag til innhold . Synes det er helt greit og at det er på sin plass at en slik tråd skal ha stor spennvidde i temaer innen gammel norsk bondekultur så de som har spørsmål som berører noe av dette muligens kan få svar i denne tråd . De fleste av norges befolkning er jo rotfestet mer eller mindre i denne gamle bondekulturen så temaet er jo i høyeste grad aktuelt og interesant for de fleste . Uansett om man låser seg til færre temaer så håper jeg personlig at spennvidden blir størst mulig i denne tråden . Så da synes jeg at vi overlater dette til trådstarter Reidar hvor han evt. får ta beslutningen om noe av disse forslag til ovennevnte undertemaer skal redigeres bort fra undertittel .

 

mvh. bjørn .

 

Da sier vi at det prøves som det er til å begynne med, så får vi se hvordan det bærer i vei, blir det vidløftig så går det kanskje an å splitte opp senere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Åpner bare litt forsiktig med et spørsmål fra en kårkontrakt fra 1880-tallet i egen bygd, hvor det er med 18 kg lyneburger, hva er det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Åpner bare litt forsiktig med et spørsmål fra en kårkontrakt fra 1880-tallet i egen bygd, hvor det er med 18 kg lyneburger, hva er det?

 

Det har jeg aldri hørt om Reidar , men jeg fant dette : Kan det rett og slett være salt ? ( lyneburger salt )

 

En ransagning af københavnskekøbmandsgaarde havde videre bragt for dagen, at han havde 28 læster baysalt og noget jærn, glas, vin, prytzing, lyneburger salt og bergenfisk liggende i en købmandsgaard og noget preussisk humle i en anden.

 

Lyneburger høres tysk ut så da vil jeg anta at hvis det var salt , så kom dette med Hansa handelen , salt var jo en av deres viktigste handels vare .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det har jeg aldri hørt om Reidar , men jeg fant dette : Kan det rett og slett være salt ? ( lyneburger salt )

 

En ransagning af københavnskekøbmandsgaarde havde videre bragt for dagen, at han havde 28 læster baysalt og noget jærn, glas, vin, prytzing, lyneburger salt og bergenfisk liggende i en købmandsgaard og noget preussisk humle i en anden.

 

Lyneburger høres tysk ut så da vil jeg anta at hvis det var salt , så kom dette med Hansa handelen , salt var jo en av deres viktigste handels vare .

 

Tusen takk, det er helt sikkert korrekt :)

 

Det har nok med Hansa-handelen å gjøre, ser ut som saltet var et nødvendig konserveringsmiddel og det er det ingen tvil om :)

 

Er selv oppvokst med å oppbevare kjøtt og fisk i salt, før strømmen og fryseriene`s tid, og en ting som er helt sikkert er at alt hadde en mye bedre smak enn frysevarene i dag! (avsporing)

 

http://www.lueneburger-salzstrasse.de/html/salz2.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg linker til en side fra arkivnett Oppland med mye interessant stoff:

 

http://www.arkivnett.ol.no/husmenn/index.php?id=10

 

Føderåd

I kontraktene kunne det også kreves føderåd, dvs. forsørgelse av foreldre, andre slektninger eller tidligere brukere av plassen. Dette var en ordning som blant annet skulle hindre at vedkommende ble en belastning for fattigvesenet

 

Slik jeg tolker det så var det altså han som bygsla bort jorda som sette betingelser for hvilke kår etterfølgeren på husmannsplassen skulle ha?

 

Nei det skulle ikke være så lett. Først hadde en kanskje tyngende forpliktelser overfor bonden og i tillegg skulle en være forplikta til å holde hus og mat til de gamle og kanskje pleietrengende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk, det er helt sikkert korrekt :)

 

Det har nok med Hansa-handelen å gjøre, ser ut som saltet var et nødvendig konserveringsmiddel og det er det ingen tvil om :)

 

Er selv oppvokst med å oppbevare kjøtt og fisk i salt, før strømmen og fryseriene`s tid, og en ting som er helt sikkert er at alt hadde en mye bedre smak enn frysevarene i dag! (avsporing)

 

http://www.lueneburg...html/salz2.html

 

Fra Medetidens ABC under stikkord salt; "Hansan försåg oss bl.a. med bergsalt från Lünenburg och "bajsalt" från Baye i Frankrike". (Boken er utgitt av Statens historiska museum og jeg har funnet mye der som ikke er i norske oppslagsbøker)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg linker til en side fra arkivnett Oppland med mye interessant stoff:

 

http://www.arkivnett.ol.no/husmenn/index.php?id=10

 

Føderåd

I kontraktene kunne det også kreves føderåd, dvs. forsørgelse av foreldre, andre slektninger eller tidligere brukere av plassen. Dette var en ordning som blant annet skulle hindre at vedkommende ble en belastning for fattigvesenet

 

Slik jeg tolker det så var det altså han som bygsla bort jorda som sette betingelser for hvilke kår etterfølgeren på husmannsplassen skulle ha?

 

Nei det skulle ikke være så lett. Først hadde en kanskje tyngende forpliktelser overfor bonden og i tillegg skulle en være forplikta til å holde hus og mat til de gamle og kanskje pleietrengende.

 

Når det gjelder dtte med føderådskontrakter , så var vel dette noe som ble benyttet stort sett bare av selveiende bønder og ikke husmenn . Dette fordi husmannen ikke var i en slik posisjon hvor han eide den lille jordlappen hvor husmannsfamilien fikk dyrke grønnsaker til eget bruk , ei heller husmanns stuen . I noen få tilfeller så kunne husmannen eie stuen han bodde i på plassen . Når da husmannen skulle flytte til en ny plass så rev de gjerne ned den lille tømmerstuen og flyttet den med seg til neste plass .

 

Når det gjelder kontraktsvilkårene til husmannen , så var han vel også prisgitt den selv eiende bonden og hans kontrakt til husmannen , det var vel stort sett "take it or leave it" , men husmanns kontraktene var egentelig ganske like fra plass til plass . " Jorddrotten " var nok en mektig kar i husmannens øyne .

 

De som var nederst på denne rangstigen var da de i kategorien : husmann uten jord . Disse måtte ta seg de tilfeldige jobbene som evt. var å finne på nabogardene . Men mange av disse husmenn uten jord hadde vel litt " spisskompentanse " innen visse yrker som : hestekarer , skomakere , snekkerkyndige osv . Blant omstreiferne var det vanlig at de hadde status som husmenn uten jord , fordi de ikke ville ha forpliktelser ovenfor en jordeier og bonde , og ville være fristilt til deres reisevirksomhet som foregikk ved vår , sommer og høst . PÅ viterstid var de stort sett bofast på plassen .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Eksempel på en husmannskontrakt :

 

Og det må også nevnes at det var spesielt to datoer i året som var viktig for en husmann og hans famile , det var de såkalte ” faredagene ” flyttedager , det var for tjenestefolk og husmenn på landsbygda de fleste steder sommerdag og vinterdag , det vil si 14 april og 14 oktober , slik Christian 5 . norske lov foreskriver . Lokal sedvane kunne være avvikende . 25 mars ( marimesse om våren ) og 29 september ( mikkelsmesse ) var også benyttet som ” faredager ”

 

Men når det gjelder leilendinger , så skulle disse rydde halve husene til 6 januar og flyttet 14 april . hvis leilendingen ble husvill , så kunne han beholde fjerdeparten i husene til 3 mai .

 

 

Husmannskontrakt

 

Underskrevne ……….….. tilstaaer herved at have overladt husmanden ………….. til brug og beboelse den under min brugende gaard …………. I Romedal prestegjeld , beliggende plads kaldet ……….. paa efterfølgende vilkaar :

 

1. Den aarlige afgift av pladsen skal være betalt inden desember maaneds udgang med 6 spd. , skriver seks speciedaler .

 

2. Pladsen skal dyrkes vel og ikke forringes paa huse eller jordvei . Afgrøden maa ikke sælges eller bortføres derfra og den samlede gjødsel altid forblive ved pladsen .

 

3. Husmanden er forpligtet til paa egen bekostning at anskaffe og vedligeholde forsvarlige gjærder om pladsen , hvilke gjærder blive jorddrotten tilhørende efter opsigelse fra hvilkensomhelst af parterne eller naar fratrædelsen skeer enten godvillig eller ved tvang .

 

4. Husfolkene maa ikke , udenfor de i huusmandsloven § 8 nævnte tilfælde , give nogen tilholdssted paa pladsen uden eierens samtykke .

 

5. Til brænde maa alene tages quist og stubber , som maate forefindes i pladsens enemærker , og maa i særdeleshed ferske træer ikke tages eller beskadiges uden eierens tilladelse.

 

6. Havnegang tilkommer husmanden i gaardens udmark , hvor ogsaa erholdes brænde og gjærdesfang samt det fornødne til huses reparasjon og ny opførelse , alt efter udvisning eller særlig given tilladelse .

 

7. Husmanden og hjemmeværende børn skulle være forpligtede til at forrette hvorsomhelst og hvad arbeide han eller de maatte blive anviste imod 24 skilling daglig paa given og 12 skilling daglig paa egen kost . Alt om sommeren og trefjerdedele af denne betaling om vinteren , for mandens vedkommende . Børnene tilstaaes halvdelen af den for mandens respective om sommeren og vinteren fastsatte tid . I tilfælde af at huusmanden holder hest skal hestearbeidet ligeledes naar og hvor forlanges præsteres imod det dobbelte af den anførte betaling . Dog skal huusmanden 1 søgnedag i hver uge være fri for arbeidspligter overeenstemmende med reglerne i huusmandsloven § 6 . Huusmanden skal ikke uden huusbondens samtykke være berettiget til at lade sit pligtarbeide udføre ved nogen anden .

 

8. Dersom pladsens huse , gjærder eller jordvei i nogen maade bliver forringet , skal husmanden erstatte den skete skade efter uvillige mænds skjønn , samt alle deraf flydende omkostninger skadeløst .

I tilfælde af huusmandens fraflyttelse har jorddrotten ret til at beholde de paa pladsen da værende huse af hvilkensomhelst art som sin eiendom , imod , forsaavidt disse eies af huusmanden , at betale denne en billig godtgjørelse , som bestemmes paa den i huusmandslovens § 13 Litr.b bestemte maade . Jorddrotten skal derhos til enhver tid nyde panteret ikke alene i pladsens huse og bygninger saavelsom dens avling af ethvert slags , men og i huusmandens samtlige øvrige eiendele for hvilkensomhelst krav hiin maatte have paa denne , det være sig for udgiften , erstatning i anledning af mislig opfyldelse af foranførte vilkaar , givne forstrækninger eller andet av hvad navn nævnes kan .

 

9. skulde eieren finde for godt enten at bruge pladsen selv eller at ville overlade den til en anden , da skal

huusmanden , hans kone og børn være forpligtet til under udkastelse og uden videre lovmaal og dom at fraflytte og ryddiggjøre den til neste lovens faredag eller førstkommende 14de april , efter at han før 29de september derfra er bleven opsagt . Dog vedtager jeg ………… ikke at ville gjøre brug af denne min ret til at udsige opsidderen fra pladsen saalænge , som jeg selv forbliver i besiddelse af gaarden og opsidderen overholder hans i denne contract bestemte forpliktelser samt derhos ikke bliver forfalden til drikfældighet . Skulle huusmanden ville fraflytte , skal han frasige sig pladsens brug inden 29de september.

Disse vilkaar vedtager jeg paa egne , kone og børns vegne i alle dele til opfyldelse og efterlevelse .

Af dette document beholder enhver af os et exemplar , da tvende eenslydende ere udstedte , og besørger undertegnede huusbond det ene exemplar thinglæst .

 

Gaarden ………….. 1863

Til vitterlighed om parternes underskrift og om at Contracternes indhold er partene bekjendt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I noen få tilfeller så kunne husmannen eie stuen han bodde i på plassen . Når da husmannen skulle flytte til en ny plass så rev de gjerne ned den lille tømmerstuen og flyttet den med seg til neste plass .

 

Når det gjelder kontraktsvilkårene til husmannen , så var han vel også prisgitt den selv eiende bonden og hans kontrakt til husmannen , det var vel stort sett "take it or leave it" , men husmanns kontraktene var egentelig ganske like fra plass til plass . " Jorddrotten " var nok en mektig kar i husmannens øyne .

 

De som var nederst på denne rangstigen var da de i kategorien : husmann uten jord . Disse måtte ta seg de tilfeldige jobbene som evt. var å finne på nabogardene . Men mange av disse husmenn uten jord hadde vel litt " spisskompentanse " innen visse yrker som : hestekarer , skomakere , snekkerkyndige osv . Blant omstreiferne var det vanlig at de hadde status som husmenn uten jord , fordi de ikke ville ha forpliktelser ovenfor en jordeier og bonde , og ville være fristilt til deres reisevirksomhet som foregikk ved vår , sommer og høst . PÅ viterstid var de stort sett bofast på plassen .

 

Husmannskårene varierte mye fra sted til sted i landet, og fra tid til tid. Det mest omfattende arbeidet om husmannsvesenet er muligens fortsatt "Om husmandsvæsenet i Norge. Dets Oprindelse og Utvikling" av S. Skappel, Kristiania 1922, fotografisk opptrykk 1979, Universitetsbokhandelen, Blidern.

 

Ellers er artikkelen om husmenn i Norsk historisk leksikon nyttig.

 

Jeg kan nevne to ulike husmannsskjebner fra Gausdal fra midten til slutten av 1800-tallet. En tipp-tippoldefar av meg var der husmann på Olstadbakken under Søndre Olstad i Vestre Gausdal i 1865. Jeg har besøkt plassen, og den ligger høyt, men på solsiden av dalen. Plassen må ha vært ganske stor, og i 1865 nevnes faktisk 1 hest, som definitivt ikke var så vanlig for husmenn å ha, i tillegg til 6 kyr, 2 sauer og 4 geiter. Plassen må ha kastet såpass av seg at de kunne legge penger til side, for tipp-tippoldefar kunne i 1868 kjøpe Møylistuen for 350 Spd. Plassen var året før skilt ut fra Helleberg og skyldsatt for 2 ort 19 skilling, senere 97 øre. Husmannen ble altså selveier på sine eldre dager.

 

Sønnen hans, derimot, min tippoldefar, var husmann på Indlægningen under Midtre Olstad. Plassen ligger nede i dalbunnen på skyggesiden, rett ovenfor der faren hadde sin plass. Det ser ikke ut til å ha vært rare livbergingen der, og selv om 9 av de 10 barna levde opp, døde tippoldefar selv bare 49 år gammel, i 1883. Barna ble sendt ut i tjeneste så snart de var gamle nok, kledd i en striesekk som de klippet hull i, fortalte en av sønnene senere. Bare 3 av barna ble igjen i Gausdal. 3 emigrerte til USA, 1 slo seg til i Fåberg og 2 reiste til Kristiania, deriblant min oldefar.

 

Det var nok ikke tippoldefars mange barn som tok knekken på familien, for faren fikk enda flere i sine 3 ekteskap, nemlig 13 stykker, der 11 levde opp. Det ser i hvert fall ut til å ha vært hardføre folk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Husmannskårene varierte mye fra sted til sted i landet, og fra tid til tid. Det mest omfattende arbeidet om husmannsvesenet er muligens fortsatt "Om husmandsvæsenet i Norge. Dets Oprindelse og Utvikling" av S. Skappel, Kristiania 1922, fotografisk opptrykk 1979, Universitetsbokhandelen, Blidern.

 

Ellers er artikkelen om husmenn i Norsk historisk leksikon nyttig.

 

Jeg kan nevne to ulike husmannsskjebner fra Gausdal fra midten til slutten av 1800-tallet. En tipp-tippoldefar av meg var der husmann på Olstadbakken under Søndre Olstad i Vestre Gausdal i 1865. Jeg har besøkt plassen, og den ligger høyt, men på solsiden av dalen. Plassen må ha vært ganske stor, og i 1865 nevnes faktisk 1 hest, som definitivt ikke var så vanlig for husmenn å ha, i tillegg til 6 kyr, 2 sauer og 4 geiter. Plassen må ha kastet såpass av seg at de kunne legge penger til side, for tipp-tippoldefar kunne i 1868 kjøpe Møylistuen for 350 Spd. Plassen var året før skilt ut fra Helleberg og skyldsatt for 2 ort 19 skilling, senere 97 øre. Husmannen ble altså selveier på sine eldre dager.

 

Sønnen hans, derimot, min tippoldefar, var husmann på Indlægningen under Midtre Olstad. Plassen ligger nede i dalbunnen på skyggesiden, rett ovenfor der faren hadde sin plass. Det ser ikke ut til å ha vært rare livbergingen der, og selv om 9 av de 10 barna levde opp, døde tippoldefar selv bare 49 år gammel, i 1883. Barna ble sendt ut i tjeneste så snart de var gamle nok, kledd i en striesekk som de klippet hull i, fortalte en av sønnene senere. Bare 3 av barna ble igjen i Gausdal. 3 emigrerte til USA, 1 slo seg til i Fåberg og 2 reiste til Kristiania, deriblant min oldefar.

 

Det var nok ikke tippoldefars mange barn som tok knekken på familien, for faren fikk enda flere i sine 3 ekteskap, nemlig 13 stykker, der 11 levde opp. Det ser i hvert fall ut til å ha vært hardføre folk!

 

Takk til Svein for gode skildringer , virkelig fra det ene ytterpunktet til det andre . Det er vel noe av dette som er årsaken til at dette med husmannslivet blir fasinerende lesning .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Utdrag fra en føderådskontrakt ( betalere er mine 3 X tippoldeforeldre ) :

 

Da Christian og Berthe kom til Mollibakken i 1790 , skulle de betale en årlig leie på 4 riksdaler årlig og et stykke ferskmat , ferskmaten den gang besto som regel i ei elgsteik , leien skulle betales til Malene Eriksdatter som var enka etter den forrige bygselmannen Bottolf Eskildsen , og som bodde sammen med Christian og Berthe på garden Mollibakken . Malene Eriksdatter satt nå i føderåd og hennes status var ” føderaadskone som har jordbruk ” etter hennes bortgang skulle leien forhøyes til 5 riksdaler årlig samt et stykke ferskmat ( elgsteik )

 

Kontrakten er datert 27 juli 1790 og er underskrevet ” paa Peder Schøyen og egne vegne , Collet & Søn .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Når det gjelder dtte med føderådskontrakter , så var vel dette noe som ble benyttet stort sett bare av selveiende bønder og ikke husmenn . Dette fordi husmannen ikke var i en slik posisjon hvor han eide den lille jordlappen hvor husmannsfamilien fikk dyrke grønnsaker til eget bruk , ei heller husmanns stuen . I noen få tilfeller så kunne husmannen eie stuen han bodde i på plassen . Når da husmannen skulle flytte til en ny plass så rev de gjerne ned den lille tømmerstuen og flyttet den med seg til neste plass .

 

 

I linken jeg viste til:

 

I kontraktene kunne det også kreves føderåd, dvs. forsørgelse av foreldre, andre slektninger eller tidligere brukere av plassen.

 

Så går det jo klart frem at husmannen ble pålagt kår til den som hadde bygslet plassen tidligere. Altså kår på husmannsplasser.

 

Det er vel også slik at det (som også nevnt av andre) var stor forskjell mellom de forskjellige landsdeler på forholdet mellom husmenn og de selveiende bøndene. Her på våre kanter kjenner en seg lite igjen i de prøysenske fortellinger. Bruka var som oftest små og bønder og husmenn slet side om side og hadde et godt forhold seg imellom. Slik jeg har forstått det.

Min farmors familie var plassfolk, farmor vokste opp på en husmannsplass. Jeg hørte aldri om noe nag til tidligere jorddrotter. De var faddere på hverandres barn og tilhørte slik jeg oppfattet det samme venneflokken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Når det gjelder dtte med føderådskontrakter , så var vel dette noe som ble benyttet stort sett bare av selveiende bønder og ikke husmenn . Dette fordi husmannen ikke var i en slik posisjon hvor han eide den lille jordlappen hvor husmannsfamilien fikk dyrke grønnsaker til eget bruk , ei heller husmanns stuen . I noen få tilfeller så kunne husmannen eie stuen han bodde i på plassen .

 

Det er ikke alltid så lett å definere hva en husmann er/ikke er. I hovedsak har jeg ingenting å innvende mot det Bjørn skriver, men det er kanskje lite kjent at mange husmenn kunne være selveiende. Har vært borti flere tilfeller der de kalles husmenn, men eier plassen sin. Det som da skiller dem fra en selveiende bonde, er at plassen ikke er blitt matrikulert, men eierskapet er sikret ved skjøte. Det fungerte da på den måten at bonden som tidligere eide plassen var den som betalte skatten for garden, men etter overenskomst mellom bonde og selveiende husmann bidro husmannen med den andel som hans plass utgjorde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I linken jeg viste til:

 

I kontraktene kunne det også kreves føderåd, dvs. forsørgelse av foreldre, andre slektninger eller tidligere brukere av plassen.

 

Så går det jo klart frem at husmannen ble pålagt kår til den som hadde bygslet plassen tidligere. Altså kår på husmannsplasser.

 

Det er vel også slik at det (som også nevnt av andre) var stor forskjell mellom de forskjellige landsdeler på forholdet mellom husmenn og de selveiende bøndene. Her på våre kanter kjenner en seg lite igjen i de prøysenske fortellinger. Bruka var som oftest små og bønder og husmenn slet side om side og hadde et godt forhold seg imellom. Slik jeg har forstått det.

Min farmors familie var plassfolk, farmor vokste opp på en husmannsplass. Jeg hørte aldri om noe nag til tidligere jorddrotter. De var faddere på hverandres barn og tilhørte slik jeg oppfattet det samme venneflokken.

 

Det du beskriver Helge er jeg helt enig i , og når det gjelder forholdet husmannen og bonden så tror jeg nok at dette var i de fleste tilfeller bra . For i motsatt fall så tviler jeg på at husmannens opphold på plassen ville bli av noe særlig lang varighet .

 

Men vil gjerne at du forklarer meg hva du mener med de " Prøysenske fortellinger " om du her mener at vår alles Alf Prøysen " romantiserte " husmanns tilværelsen gjennom sine viser ? eller tar jeg feil her .....

Hører man godt etter på Prøysen sine tekster så hører man fort de mer alvorlige undertoner også .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ikke alltid så lett å definere hva en husmann er/ikke er. I hovedsak har jeg ingenting å innvende mot det Bjørn skriver, men det er kanskje lite kjent at mange husmenn kunne være selveiende. Har vært borti flere tilfeller der de kalles husmenn, men eier plassen sin. Det som da skiller dem fra en selveiende bonde, er at plassen ikke er blitt matrikulert, men eierskapet er sikret ved skjøte. Det fungerte da på den måten at bonden som tidligere eide plassen var den som betalte skatten for garden, men etter overenskomst mellom bonde og selveiende husmann bidro husmannen med den andel som hans plass utgjorde.

 

Dette med at husmenn etterhvert ble selveiere er som du sier Arild et kanskje lite kjent kapittel i husmannsvesenet . Men hvor ble det av alle husmannsplassene ? Det er vel egentlig to svar på dette: Enten ble husmennene selveiere, eller så ble plassen fraflyttet og forfalt. Det var særlig i de sentrale strøkene at husmannsplassene ble kjøpt av dem som bodde der, og gikk over til å bli selveiere. Det var en prosess som i stor grad pågikk de siste tiårene av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Prosessen ble fullført etter at en ny lov i 1928 ( tror jeg ) som ga husmennene forkjøpsrett til plassen og fastslo at de kunne forlange å få kjøpt den . Likevel finnes det eksempler helt fram til de aller siste årene på strandsittere på vestlandet ( husmenn uten jord ) som betalte grunnleie til grunneieren.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Legger ut litt mere husmanns historikk , med det samme jeg er i gang . ( det er jo bare dritt på TV'en alikevel )

 

Utviklinga av husmannsvesenet .

 

Kilde : Einar Hovdehaugen .

 

Den første husmann i vår forstand kan kanskje spores tilbake til siste halvdelen av 1500 tallet .

Men en har lite og ingenting av dokumentariske bevis på at de eksisterte på denne tid .

Mangelen på leilendinger i tiden etter svartedauen gjorde sitt til at mange garder ikke ble befolket igjen . Der hvor slike garder lå inntil en befolket gard , kunne de bli lagt under den .

Lå slike ødegarder mer avsides til , kunne de bli tatt som ” engeland ” under andre garder .

Med tiden ble det ofte praktisk å få en mann fast på disse ” engelandene ” for å holde gjerder i stand holde tilsyn med jordvegen og hjelpe til med innhøstingsarbeidet . Han fikk gjerne da ei lita stue med en jordflekk til .

I noen av østlands dalførene er det kanskje her vi møter de eldste husmenn .

Ellers er det ting som tyder på at enkelte prestegarder og adelige setegarder var blant de første som fikk husmenn .

I Christian IV’s norske lov fra 1604 heter det at husmenn ” maa ikke sidde i Gaarder med Bøndene , men de som formuendes ere , at de kunde besidde Gaarde , skulle skikkes til Ødegaarde at besidde , og nyde derpaa billig Frelse ”

Av dette ser en at husmennene ikke har vært helt ukjente da , men at kongen helst ikke ville ha husmenn .

Statsmaktene ville helst ha alle jordbruk som selvstendige skattebol . Men her kom de i konflikt med bøndene som satte seg kraftig imot .

Etter gammel lov kunne folk på nærmere fastsatte vilkår rydde seg garder i kongens allmenning , som selvstendige skattebol som de bygslet av kronen .

Bøndene så med stor uvilje på denne ryddinga , og en får mange steder en lang og ond strid mellom

Rydningsmenn og bønder . I enkelte bygder gikk denne striden så langt at bøndene rev ned og brente opp husene som rydningsmannen hadde bygd .

Ofte var det vanskelig å avgjøre hva som var kongens almenning og hva som var bøndenes

” heimraster ” og allmenning . Begge parter prøvde å gjøre grensene så vidstrakte som råd var .

Den gamle garden med ” lut og lunnende ” var et vidt begrep . Til garden hørte ” heimrasta ” , utmarka i en viss omkrets omkring garden , gamle retter i skog og fjell , setrer og utslåtter .

Mye av næringsgrunnlaget for den gamle garden ble hentet i utmarka .

Staten ville gjerne ha bygselsbruk som det skulle svares skatt av . Bøndene satte seg som regel med nebb og klør mot rydding i utmarka der de hadde sine retter og interesser .

I denne ofte triste og tragiske striden var det argumentene til bøndene som vant frem . Sant nok er det ikke få rydningsplasser som i den første tiden oppnår å bli skyldsatte og således få en selvstendig status .

At husmannsvesenet er uten gammelt rotfeste tyder også den skattepolitiske striden mellom bøndene og staten på . Staten gikk inn for at bøndene skulle betale skatt av husmansplassene . Statsmaktene så på ryddinga som en verdiøkning av gardene . Bøndene hevdet konsekvent at husmannsplassen var en del av garden . Også her seiret argumentene til bøndene . Om en gard fikk aldri så mange husmannsplasser , førte ikke dette til økning av skylda på garden .

I 1723 var det ca. 12000 husmenn her til lands og i 1801 var det økt til ca. 39400

I 1865 var det ca. 65000 husmenn med jord , og i de fleste bygder var husmennene absolutt den største folkegruppen .

Flest husmenn var det i Oppland , men Hedemark fylke var på en solid andre plass .

Etter 1860 da utvandringa til USA for alvor begynte å gjøre seg gjeldende , gikk tallet på husmenn sterkt tilbake , men i 1928 fantes det ennå ca. 6000 husmenn i Norge .

Ved siden av husmenn med jord fikk en også husmenn uten jord . På Vestlandet og i Nord Norge ble de ofte benevnt som strandsittere , og for dem var fiske den viktigste leveveien .

På Østlandet var det folk som kun levde i ei snau stue som måtte prøve å skaffe seg dagarbeid for å skaffe midler til mat og klær . Som oftest levde de i stor armod og fattigdom . Bonden eide jorda som stua sto på , og i de fleste tilfeller også stua som denne husmannen og hans familie bodde i .

Ellers er det grunn til å poengtere at de jordløse husmenn , som det etter hvert ble mange av , markerte et enda lavere sosialt sjikt . De var på datidens sosiale rangstige så langt nede som det gikk an å komme . Det var vel sannsynligvis bare tatere og omstreifere som var lavere på rangstigen .

Sterkest kom dette til uttrykk utover på 1800 tallet . På Hedemarken ble det nok sett på som ei stor ulykke om odelsgutten forelsket seg i ei vakker husmannsjente , og foreldra gjorde ofte ved sterkt påtrykk sitt til at slike forbindelser ble brutt . Ikke så få husmannssønner ” fikk ” nok en Amerikabilett med støtte fra gardbrukeren når odelsjenta gikk mer etter kar enn gard .

Ikke alle unge hørte på foreldrene sine den gang heller .

 

Fra Solør kjennes følgende historie da odelsgutten ble nektet å gifte seg med husmannsjenta : ” Du ska ha a Marte ” sa foreldra ” Je vil heller sitta på en stein i elva og eta tørt brød med den je er glad ti , enn å sitta ved duke bord og eta rømmegraut med den je itte vil ha ” svarte gutten . Men foreldrene holdt på sitt , og gutten reiste fra bygda , så garden ble solgt utenom slekta til slutt .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men hvor ble det av alle husmannsplassene ? Det er vel egentlig to svar på dette: Enten ble husmennene selveiere, eller så ble plassen fraflyttet og forfalt.

 

De to plassene jeg har nevnt fra Vestre Gausdal er i dag hytter. Det er et nytt hus oppført på Olstadbakken (var i hvert fall ganske nytt i 2000), uthuset er kanskje originalt fra 1800-tallet. Men den opprinnelige stua på Indlægningen står fortsatt, eller gjorde det i hvert fall i 2000. Stedet heter i dag Skogly. Det er også andre husmannsplasser som har blitt konvertert til hytter i området der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men vil gjerne at du forklarer meg hva du mener med de " Prøysenske fortellinger " om du her mener at vår alles Alf Prøysen " romantiserte " husmanns tilværelsen gjennom sine viser ? eller tar jeg feil her .....

Hører man godt etter på Prøysen sine tekster så hører man fort de mer alvorlige undertoner også .

 

Jeg har det samme inntykket som Helge at levekårene for husmennene i kyststrøkene var bedre enn for husmennene i innlandet, dvs. at det var kortere sosial avstand mellom bonden og husmannen i kyststrøkene. Og i fisket var det den dyktigste som hadde ledelsen, uansett om det var en bonde eller en husmann, etter hva jeg har forstått. Det er vel ikke tilfeldig at det var stor utflytting fra innlandet og ut mot kysten av folk fra husmannskår i årene før folk heller dro over "dammen". Så Prøysens fortellinger avspeiler heller livet til husmannen i innlandet enn husmannen på kysten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har det samme inntykket som Helge at levekårene for husmennene i kyststrøkene var bedre enn for husmennene i innlandet, dvs. at det var kortere sosial avstand mellom bonden og husmannen i kyststrøkene. Og i fisket var det den dyktigste som hadde ledelsen, uansett om det var en bonde eller en husmann, etter hva jeg har forstått. Det er vel ikke tilfeldig at det var stor utflytting fra innlandet og ut mot kysten av folk fra husmannskår i årene før folk heller dro over "dammen". Så Prøysens fortellinger avspeiler heller livet til husmannen i innlandet enn husmannen på kysten.

 

Og mulighetene for ekstra matauke var vel også garantert mye bedre for husmannen langs kystlinjen vår enn på innlandet , da nettopp gjennom fiske , og jeg tviler vel på at Prøysen hadde husmannen ute ved kysten i tankene når han skrev sine tekster .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Her har det vært store og innholdsrike og informative innlegg om husmannsveldet i løpet av dagen, og aktiviteten forteller tydeligvis at det er mye å ta av, og veldig lærerike innlegg :)

Mener å huske fra det gamle forumet og i et tema at det var et eget navn eller betegnelse på "kyst-husmenn" men husker ikke helt hvor det var, mener at jeg sjøl var inne i temaet, men skal kikke gjennom "korga mi" i morra!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive