Gå til innhold
Arkivverket

Gisle Geirlaugson Seim....igjen


Mari Schumann Nicolaisen
 Del

Recommended Posts

Noen burde jo ta en skikkelig titt på dette. Hadde jeg hatt litt mer kunnskap og erfaring, så kunne jeg kanskje gjort det selv :P (Vel, kanskje om 10 eller 20 år)

 

Så vidt jeg har fått med meg er saken på status quo. Tilbake til Gisle (Semmingsen?) på Haug i Nord-Odal (far til Otter Gislesen Seim og Nils Gislesen Haug) ser det OK, men før det må alt tas med en stor klype salt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der tenker vi likt; "noen" burde ta tak i det. Men det er jo viktig at den eller de som gjør det har peiling, og derfor holder jeg meg lang unna.... ;)

 

På meg virker det som det er endel kilder her, men at de er blitt tolket lettvint og av folk som kanskje ikke har nok ballast til å tolke dem korrekt. Men som sagt; jeg har ikke nok erfaring til engang å gjøre meg opp en mening om hva som er rett og feil i de slutningene som er gjort av bl.a. Birger Kirkeby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi må begynne med den store odelssaken om Seim som var oppe i 1722. Her var det flere som vitnet om ætt og eierforhold bakover i tid.

 

Det var Per Hansen og Tosten Amundsen Garvik som anla odelssak mot enka etter Knut Seim.

 

- Høgne Kristoffersen Fjell vitnet om at Otter Seim var oldefar til saksøkerne. Han etterlot seg tre sønner og to døtre. Disse var Kristoffer Ottersen Garvik, Amund Ottersen Falla i Get, Gunner Ottersen Huser i Nes, Mari Ottersdatter Øyen og Marit Ottersdatter Vestby. Otter Seim var odelsmann til gården. Hans enke ble git med Hans, og de kom senere til Henni i Nes. De hadde sønnen Otter Hansen, som var far til Mari Ottersdatter, som var den omtalte Knut Seims enke. Kristoffer Ottersens eldste sønn var Tosten Kristoffersen Garvik, som var farfar til saksøker Tosten Amundsen. Kristoffer Ottersens eldste datter var Rønnaug som var mor til saksøker Per Hansen Garvik.

 

- Nils Gunnersen Auli vitnet det han hadde hørt: Gisle Haug avlet Otter Gislesen som bodde på Seim. Otter var gift med Rønnaug og hadde tre sønner og to døtrer. Rønnaug ble enke og ble git med Hans Kristoffersen som var farfar til Knut Seims enke Mari Ottersdatter.

 

- Dom i saken falt 13. august 1722 og henviser til en skiftebrev dater Vågstad i Nes 13. mars 1631 (skifte etter hvem?) der det til arv bare var 5 lpd uten bygsler i Seim, ikke 20 lpd som saksøkerne hevdet.

 

Så da får vi denne delvise slektsrekka:

Gisle Haug, far til

1. Otter Gislesen, gift med Rønnaug, som enke ble hun gift med Hans Kristoffersen. De hadde sønnen Otter, som hadde dattera Mari Ottersdatter g.m. Knut Seim

1.1. Kristoffer Ottersen Garvik

1.1.1. Tosten Kristoffersen Garvik

1.1.1.1. Amud Tostensen Garvik

1.1.1.1.1. Tosten Amundsen Garvik

1.1.2. Rønnaug Kristoffersdatter, g.m. Hans Garvik

1.1.2.1. Per Hansen Garvik

1.2. Amund Ottersen Falla i Fet

1.3. Gunner Ottersen Huser i Nes

1.4. Mari Ottersdatter, gift på Øyer

1.5. Marit Ottersdatter, gift på Vestby

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en fin oppstilling, og odelsaken er vel en grei kilde? Men anene til Gisle Haug/Gisle Semmingsen er mindre klare. Hans far var i følge Kirkeby Semming Gislesen som "visstnok" var gift med datteren til Otter Iversen Årstad i Oppstad. Semming var bruker av Vågstad i Nes i følge Kirkeby. Hvor kan vi lete for å slå fast/avkrefte at Semming Gislesen var far til Gisle Haug/Gisle Semmingsen?

 

(kildene til dette er kanskje opplagt for mange, men jeg har lite erfaring med å lete i kilder så langt tilbake....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...

Så var vi her igjen...

 

Eiendomsforholdene på Mellom-Vågstad i Nes må granskes her.

 

I 1615 var Semming Vågstad i Nes, Nils Runni (i Nes), Otter Seim (i Odalen), Engebret Øvre Valstad (i Nes), Sjønne Slåstad (i Odalen) og Tørris Gundersen Nes i Grue eiere av 10 lispund hver (dvs. 1/6) av Mellom-Vågstad.

 

Semming, Nils, Otter var helt klart sønner av Gisle Semmingsen (Vågstad/Seim/Haug) og Toruanna Ottersdatter. Sjønne Slåstad var kanskje en sønn. Mens Engebret Vlastad og Tørris Nes sine forbindelse er litt mer uklar.

 

I senere rettsaker refereres det til arveskifter etter Gisle Semmingsen og Toruanna Ottersdatter på arvtomten Vågstad i 1631 eller 1635, men dette er dessverre ikke bevart. Trolig hadde de vært døde en del år og arvingene hadde hatt god til å finne ut hvordan boet skulle deles.

 

I 1615 var Gisle Semmingsen fortsatt i live, bodde på Haug i Odalen, og eide 25 lispund i Haug, 10 lpd i Garvik, 10 lpd i Auli i Odalen og 5 lpd i Seim i Odalen. Han var der også i 1618, men vi finner ham ikke senere. Også i 1612 finner vi ham på Haug med samme odelsgods, mens i 1610 bodde han på Seim i Odalen.

 

Hvorfor eide sønnene hans parter i Vågstad i 1615 mens han selv ikke eide noe? Hadde han gjort opp deler av boet tidligere?

 

En helt ny teori kan kanskje være at han hadde en kone før Toruanna Ottersdatter og at odelen til Vågstad kom med henne? Men det er jo sannsynlig at Toruanna er mor til i hvertfall Otter Seim, og i så fall burde ikke han ha hatt noen part i Vågstad-arven.

 

Mange åpne spørsmål om denne slektskretsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare litt høyttenking...

 

Bygdebokforfattere og andre har jo gått ut fra at eiere av Vågtad-parter i 1615 har vært i nær slekt, ja egentlig en stor søsken-flokk.

Semming, Nils og Otter er vel nevnt spesifik som Gislesønner.

 

Men kan Sjønne Slåstad og de to Sjønnesdøtrene fra Grinder i Grue som var gift m. brødrene Kolbjørn Gundersen Øvre Øyen i Odalen og Tørris Gundersen Nes i Grue, mulighens ha et felles opphav der Vågstad-partene har kommet fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan Sjønne Slåstad og de to Sjønnesdøtrene fra Grinder i Grue som var gift m. brødrene Kolbjørn Gundersen Øvre Øyen i Odalen og Tørris Gundersen Nes i Grue, mulighens ha et felles opphav der Vågstad-partene har kommet fra?

 

Man vet jo aldri, men det eneste som vel er kjent, er at Kolbjørn og Tørris Gunderssønner skal ha vært sønner av Gunder og Eline Nordre Nes i Grue.

 

Ifølge Brandvalboka II s. 430 var Gunder fra Rud i Odalen. Jeg vet ikke hva som er bakgrunnen for denne antagelsen. Han skal også tidligere ha vært gift med Olaug Jonsdatter på Berger i Brandval. Det kan i så fall kanskje tyde på at Nes var Elines gård, slik at Gunder var gift dit.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.