Gå til innhold
Arkivverket
Anett Ytre-Eide

Morsome tilfeldigheter i slektsgransking

Recommended Posts

Anett Ytre-Eide

I dag fant jeg ut at Peder "Per/Peder Davesa" Davidsøn, en lokal poet fra Hemnes er en av forfedrene mine. Hans beste venn og velgjører var (i følge Hemnes og Mo prestegjeld til 1850) Peder Krogh Hind, også en av forfedrene mine. "Peder Davesa" skrev blant annet et langt minnedikt til presten Peder Kroghs begravelse. "Peder Davesa" skal ha vært en meget belest mann for sin beskjedne bakgrunn, da han på grunn av vennskapet med Peder Krogh hadde tilgang til et stort bibliotek.

 

Det morsomme er at tippoldebarna til disse to giftet seg. Det var i Nesna, og sent på 1800-tallet. Jeg vet ikke om familiene har visst om at de hadde en tidligere forbindelse, begge tippoldeforeldrene var vel kjente i sin tid, men kanskje ikke så lenge etter?

 

Da jeg fant "Peder Davesa" i dag, husket jeg at jeg hadde lest om han tidligere, morsomt! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Fra "Hemnes og Mo prestegjeld til 1850":

Petter Dass har vært en inspirasjonskilde og et forbilde for mange mindre poeter også utenfor Nordland. Den av disse som står Petter Dass nærmest i tid og som vel også fikk størst ry på Helgeland, er Peder Davidsen fra Forsmoen (Davemoen i Elsfjorden), bedre kjent under navnet Per Davesa . Han var antagelig født i 1695. Faren flyttet omtrent ved den tiden fa Rauberget i Nord-Rana til Elsfjorden, der han ryddet seg gård. Her ble Per Davesa boende all sin tid. Hans levnedsløp var enkelt, og hans økonomiske kår ytterst tarvelige. Men det var en from sjel, han var poetisk begavet, hadde en god forstand og en fremragende hukommelse etter hva bygdetradisjonen forteller. Han var dypt relgiøs og en ivrig kirkegjenger. De lange diktene han skrev - noen på over hundre vers - er spekket med bibelkunnskap, slik at de er så å si uleselige. Antagelig takket være vennskap med prestene i Hemnes fikk han mulighet ogås for annen lesning enn bibelen, så han må ha vært for sin tid en meget opplyst mann. Hans beste venn og velgjører var visstnok presten Peder Krog Hind, som vi vet eide en pen liten boksamling. Da denne døde i 1775, skrev Per Davesa et langt minne dikt. Et av versen lyder så:

 

Og ofte Du paa Prædikstolen,

En Guds Herold i Kraft og Fynd,

En Fuldmakt sendt fra Himmelpolen,

Du øste vand af livsens Brønd.

Din' Ord de var som Søm og Snerte

Som gik igjennem Sjæl og Hjerte.

 

Per Davesa skrev i tidens vanlige stil med bruk av sterke bilder, hvor de dystre farger trer sterkt fram:

 

I Verden er en nøisom Gang

Igjennem Tornehaven.

Vor Vei er sandfuld, tung og trang

Fra Moders Liv til Graven.

Fra Barneprat og Svøbeklud

Indtil at Aanden drives ud

Er idel "Ak" og Jammersang

Og sorig Suk og Slaven.

 

Et drag er allikevel eget for Per Davesa. Han er litt av en proletardikter. Var han ikke så høytidelig og prestetro, kunne vi nesten ta ham for en revolusjonær:

 

En Rig har malet Hus og Gaard

Panelet Loft og Planker.

En fattig gaar fra Gaard til Gaard

Og ofte husvild vanker.

En Rig har Venner fjern og nær,

En fattig hades hvor han er,

En Rig blir skjænkt, En fattig trængt

Og ingen om han anker.

 

Et dikt på 120 vers som han skrev mot slutten av sitt liv, viser at han nådde fram til en virkelig poetisk form som er ekte og følt:

 

Hør mig Jesus for din Throne,

Hør min Sang, min Klagetone, -

Hør mig Guds enbaarne Søn!

Hør - og giv mig Naadens Løn!

Sig: "Din Synd er dig tilgivet!"

At jeg indgaar til Livet, -

Til din Pris - o Jesus kjær

Læg dit "Amen" derpå her!

 

Per Davesa døde i 1777 som kårmann på Davemoen. Han etterlot seg intet jordisk gods, så noe skifte ble ikke holdt. Men hans dikt levde etter han, høyt aktet blant ranaværingene. De ble satt ved siden av Petter-dikt og Marcus-dikt (Marcus Volquartz). Det har vært hevdet at Per Dvesa også er forfatter av endel skjemteviser blant annet en som gikk under navnet (...) Disse visene er imidlertid så forskjellige i form og innhold fa alt annet som Per Davesa har skrevet, at det er lite rimelig at han er forfatteren. (s360f).

 

*****

Kanskje av interesse for de som driver med Nordland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Skorpen

Per Davesa døde i 1777 som kårmann på Davemoen. Han etterlot seg intet jordisk gods, så noe skifte ble ikke holdt.

Heldiggris, som har diktarblod i årene.

Men: Når det ikkje vart halde skifte, kan det vel så gjerne skyldast at han ikkje etterlet seg umyndige arvingar. Vi finn elles døme på at folk er førte i skifteprotokollane utan at det er verdiar å dele mellom kreditorar eller arvingar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Jeg har ikke tenkt noe mer på det med skiftet Knut. Du har sikkert rett. Men det står flere steder at han var fattig (bl.a.) Wikipedia. Wikipedia bruker ikke Hemnes og Mo Prestegjeld som kilde. I Wikipedia står det også "Han hadde lite bokleg lærdom, men han må ha kunna lese og skrive", som jeg synes var en merkelig kommentar. ;) Jeg regner også med at en produktiv dikter kunne lese og skrive. ;)

 

Det jeg egentlig lurer mest på er om tippoldebarna har visst om tippoldefedrene sine, at de var så nære venner? Hvor trolig er det? Ellers må jeg si at dette er en slektning jeg kan forholde meg til, har skrevet en del dikt og sangtekster selv i min ungdom. Jeg er riktignok ikke berømt, men sangtekstene har blitt fremført både på NRK Sogn og Fjordane og fra forskjellige scener i fylket. Kanskje jeg har litt gener fra Per Davesa?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alv Edvardsen

Hei. -- Litt påfyll til deg dersom du ikke har dette. --

 

Baard Klokker, f. ca. 1580 -90, ant. bos. på Indre Forsmoen i Vefsn.

Hans eneste kjente barn:

 

N.N. Baardsdr., g.m. Christopher Klokker, d. ca. 1678, bos. på Forsmoen, ant. ætta fra Kullstad i Vefsn.

Deres sønn:

 

Anders Christophersen, f.c. 1625, br. på Almlien i Vefsn. Kone ukjent.

Deres sønn:

 

Christopher Andersen, f.c. 1657, bos. på Drevassbukt i (Vefsn) Hemnes., g.m. Ane Jonsdr., f.c. 1665, d. 1740.

Deres datter:

 

Gjertrud Christophersdr., 1704, g.m. Peder Davidsen, f.c. 1795 på Forsmoen i Elsfjord, "Davemoen" etter faren.

 

(Cristopher Andersen hadde en bror, Baard Andersen, f.c. 1649, bos. på Hjartli i Hemnes. Hans dr. Else, f.c. 1712, blev g.m. Anders Christophersen, bror til Gjertrud Christophersdr.)-

 

 

M.v.h. Alv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Tusen takk Alv, nei, det eldste der hadde jeg ikke! Hva slags kilder har du brukt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alv Edvardsen

Hei. -- Jeg brukte Hemnes Gård og slekt, så lånte jeg noe på fjernlån fra Vefsn, men jeg husker ikke navnet på boken. - Så fikk jeg også litt hjelp "på nett". -- M.v.h. Alv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein O. Tislevoll

Fint dikt under innlegg 2, bra at diktere de fleste ikke har hørt om får komme "frem i lyset" litt og ikke kun disse vanlige kjente.

 

V.h. Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Skorpen

Baard Klokker, f. ca. 1580 -90, ant. bos. på Indre Forsmoen i Vefsn.

 

I Vefsn har vi i dag fire Forsmo-gardar:

 

gnr. 122 Forsmoen / Indre Forsmoen / Forsmoen ved Fusta

gnr. 191 Forsmoen / Ytre Forsmoen / Forsmoen i Drevja

gnr. 227 Forsmoen = Davemoen

gnr. 248 Forsmoen i gamle Tjøtta

 

Bård Klokkar budde truleg på Indre Forsmo ved Fustvatnet, skriv Reidar Svare i Vefsn bygdebok særbind I. Altså ikkje på Davemoen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

I Vefsn har vi i dag fire Forsmo-gardar:

 

gnr. 122 Forsmoen / Indre Forsmoen / Forsmoen ved Fusta

gnr. 191 Forsmoen / Ytre Forsmoen / Forsmoen i Drevja

gnr. 227 Forsmoen = Davemoen

gnr. 248 Forsmoen i gamle Tjøtta

 

Bård Klokkar budde truleg på Indre Forsmo ved Fustvatnet, skriv Reidar Svare i Vefsn bygdebok særbind I. Altså ikkje på Davemoen!

 

Nei, Davemoen var ikke rydda da ifølge mine (internett) kilder. Jeg antok at Christopher Klokker bodde på Indre Forsmoen, at han flytta til sin kones gård? Alv skriver jo at Baard Klokker bodde på Indre Forsmoen. Jeg har dessverre ingen kilder på akkurat det her og nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alv Edvardsen

Hei. -- Litt begrepsforvirring her tror jeg. -- Forsmoen i Elsfjord i Hemnes blev kallt "Davemoen" og har ingenting med Forsmoen i Drevja å gjøre. -- M.v.h. Alv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Hei. -- Litt påfyll til deg dersom du ikke har dette. --

 

Baard Klokker, f. ca. 1580 -90, ant. bos. på Indre Forsmoen i Vefsn.

Hans eneste kjente barn:

 

N.N. Baardsdr., g.m. Christopher Klokker, d. ca. 1678, bos. på Forsmoen, ant. ætta fra Kullstad i Vefsn.

Deres sønn:

 

Anders Christophersen, f.c. 1625, br. på Almlien i Vefsn. Kone ukjent.

Deres sønn:

 

Christopher Andersen, f.c. 1657, bos. på Drevassbukt i (Vefsn) Hemnes., g.m. Ane Jonsdr., f.c. 1665, d. 1740.

Deres datter:

 

Gjertrud Christophersdr., 1704, g.m. Peder Davidsen, f.c. 1795 på Forsmoen i Elsfjord, "Davemoen" etter faren.

 

(Cristopher Andersen hadde en bror, Baard Andersen, f.c. 1649, bos. på Hjartli i Hemnes. Hans dr. Else, f.c. 1712, blev g.m. Anders Christophersen, bror til Gjertrud Christophersdr.)-

 

 

M.v.h. Alv

 

Alv, vet du hvilke kirker disse klokkerne var tilknytta?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Heldiggris, som har diktarblod i årene.

Men: Når det ikkje vart halde skifte, kan det vel så gjerne skyldast at han ikkje etterlet seg umyndige arvingar. Vi finn elles døme på at folk er førte i skifteprotokollane utan at det er verdiar å dele mellom kreditorar eller arvingar.

 

Tror du at påstanden om at han var fattig bare er en spekulasjon basert på dette manglende skiftet? Jeg kan ikke se at de har andre "kilder" på hans fattigdom. Kan du fortelle meg litt mer rundt dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Skorpen

Det var vanleg å framstille bønder som fattige, også dei som stod seg alminneleg godt. Han var nok fattig jamført med sin gode ven soknepresten. Om Per Davesa var fattig jamført med andre bønder, veit eg ikkje noko om.

 

Det er skifte etter son hans (Christoher Pedersen), som dreiv den same garden. Han døydde to år etter mor si (1793), og det kan kanskje gje ein pekepinn på tilhøva på staden. Men akkurat no er skiftedokumenta utilgjengelege. I 1723 hadde far til Per 1 hest, 6 storfe og 10 sauer, les eg av bygdeboka for Hemnes. Det var vel alminneleg. Når det gjeld Per Davesa sjølv, så finst det kanskje skattelister frå tida då han levde, men eg har ikkje noko slikt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Det var vanleg å framstille bønder som fattige, også dei som stod seg alminneleg godt.

 

Tenker du da på eldre bygdebøker eller hva? Jeg skjønner at jeg må begynne å se på skifter. Akkurat nå holder jeg på med å få det grunnleggende på plass, så jeg har ikke kommet dit.

 

 

MATRIKKELGARDEN FORSMOEN, GNR. 35.

Garden var opptatt som rydning før 1700 og hadde landskyld 9 mark fisk 1706.

 

1723 "Tømmer og Brendefang. Marchegaard og sneefast Land, ringe til Korn". Gl. matr.nr. 209, landskyld 9 mark.

fra Hemnes gård og slekt på nett

 

Jeg er ikke erfaren nok til å se hva dette betyr. Når det gjelder tømmer har jeg lest at det kunne være vankelig å kontrollere dette, at bøndene noen ganger solgte tømmer uten å betale "skatt" for det. Men min ane skulle jo ha vært så from, så han var kanskje ikke en av dem? ;)

 

Fremdeles ingen som tror noe om tippoldebarna til Per Davesa og presten Krogh Hind som giftet seg? Jeg lurer som sagt på om de visste om tippoldefedrenes vennskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Kan iallefall svare på noe her, og at jorden var ringe til korn betyr at den var dårlig til korn. Tømmer og brendefang betyr at det var tømmer slik at det var muligheter til brensel(ved osv).

Landskylden var opprinnelig en leilendingsskatt hvor leilendingen betalte skatt til jordeieren. Leilendingen drev jorda og bodde på gården. Senere ble leilendingsskatten den jordverdien

som dannet grunnlaget for skatteligningen. Landskylden ble ofte beregnet i smør, fisk, korn, huder m.m hvor vekt og måleenheter ble brukt som uttrykk for landskyldens størrelse. Jeg

mener at i sør i Norge var det vanlig med korn og smør som betaling, enn det var f.eks i Nord-Norge. Der var det nok mest fisk som ble brukt som betalingsmiddel. Vet jeg tar opp noe

gammelt nå, men har vært borte fra Digitalarkivet i 15 måneder på grunn av innloggingsproblemer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Helt greit det Anne Lise. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.