" Lejermaal " mellom tremenninger på slutten av 1700 tallet

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Har et tilfelle av " lejermaal " mellom to av mine forfedre på slutten av 1700 tallet . De var tremenninger , hvorav resultatet av dette lejermaalet ble min 2 X tippoldefar .

 

Var dette straffbart eller var det akseptert eller var tremenninger såpass " langt " uti at det gikk upåaktet hen .

 

Man kan vel også spørre seg selv om de i det hele tatt var klar over at de var tremenninger . Men i etterkant ville vel dette komme for en dag . Og lurer på om dette kunne være årsaken til at min 3 X tippoldemor forlot begge sine sønner i Hof som var født i lejermmaal med forskjellige fedre og rømte bygda .

 

Kunne tenke meg og vite litt mer om konsekvenser og straff når det gjelder lejermaal og da selvfølgelig de som var beslektet . Og hvordan livet til spesielt disse " quindspersonene " kunne være i slike situasjoner .

 

 

Vennlig hilsen Bjørn .

[Michael Moum]

Det står litt her http://www.fleseland.com/htm/straffer.htm

 

I ekteskapsloven av 1582

ble det vist til at menn stundom krenket jomfruer gjentatte ganger. I slike tilfeller skulle gjerningsmannen enten henrettes eller dømmes til streng straff, "til exempel och forskreckelse" for andre. Denne bestemmelsen ble seinere gjentatt i 1617, og seinere inntatt i Norsk Lov.

 

Utover på 1600-tallet ble straffen strengere for seksual omgang, dengang kalt "leiermål", mellom ugifte personer. I 1616

sendte kong Kristian 4 ut et mandat til Trondhjem stift, der lansøvrigheten ble bedt om å spore opp og straffe ugifte personer som begikk leiermål med bøter. Allerede året etter ble "leiermålproblemet" tatt opp i sin fulle bredde, i lov av 12. oktober 1617. Eldre bøtebestemmelser hadde ikke vært strenge nok og dommene hadde blitt for milde i disse sakene. Den nye loven slo fast at et par som hadde begått leiermål og ikke ville gifte seg, skulle betale store bøter, han 12 riskdaler og hun 6 riksdaler.

 

I begynnelsen av 1600-tallet ble det vedtatt mange og harde straffebestemmelser mot leiermål mellom beslektede personer. Ekteskapsloven forutsatte dødsstraff for leiermål mellom nære slektninger, men loven manglet en nøyaktig beskrivelse av hvilke slektsforbindelse som skulle defineres som blodskam. "Blodskamsproblemet" ble løst i en lovtekst av 1637, der det ble gitt detaljerte opplysninger om ethvert tenkelig slektsforhold som måtte antas å samsvare med Bibelens ord mot seksual samkvem mellom mennesker som var beslektet i rett opp- og nedadstigende linje og i første og andre sidelinje. Personer som ble rammet av loven "skulle straffes på deres liv og miste halsen".

 

På 1600-tallet ble det også vedtatt lover som medførte at de som ble funnet skyldig i leiermål med slektninger i 2. og 3. ledd, kunne idømmes formuestraff og forvisning til arbeid i to-tre år på bergverk eller fiskevær i Norge.

 

Se også http://home.online.no/~fndbred/barnef.htm

 

 

Loven ble opphevet 1812.

[Arnfinn Kjelland]

Historisk leksikon har også regelverket om leiermål.

[Marianne Solli]

Historisk leksikon har også regelverket om leiermål.

Jeg leste en gang at en mann ble forvist til straffearbeid ved et fiskevær i Finnmark, men husker ikke omstendighetene omkring dette.

[Stein Norem Wisted]

Til (1)

 

Jeg tror nok du kan være sikker på at de var klar over at de var tremenninger. Det var viktig å holde rede på slekta, både for å kunne vise hvilken slekt man var fra og ikke minst når det gjaldt arv.

 

I store deler av katolsk tid var det forbudt for opptil seksmenninger å gifte seg (beskrevet i Frostatingsloven), så man kan gå ut fra at de hadde god rede på slekta.

[Hans Petter Engh]

Jeg kom over en sak ifra Åsnes i Solør hvor bror og søster fikk barn isammen på 1880 tallet.

Broren ble nok presset til å utvandre til USA. Søster og deres datter ble boende hos foreldrene i Åsnes.

Jeg har ikke sett noen dom men det ble anført av presten i kirkeboka ved barnets fødsel