Gå til innhold
Arkivverket

Gårds- og bruksnummer i Finnmark i 1910


Werner Kvalem Vesterås
 Del

Recommended Posts

Ifølge Eiendomsregistrering i Norge så ble ordningen med gårds- og bruksnummer ikke innført i Finnmark før i 1978. Men på denne oppføringen i folketellingen 1910 opereres det med 3/82, bare for å ta et eksempel. Hva slags system er dette, og er det noen oversikt over hvor disse bodde, rent geografisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller meste av grunn i Finnmark var statseigd. Matrikulering var hovudsakleg for å kunne skattlegge, og staten skattla ikkje seg sjølv :P

 

Ein del grunn i Finnmark vart skyldsatt frå slutten av 1700-talet av og framover, men langt frå alt var teke med enno i 1910, som du vil sjå om du blar litt der. Om eg ikkje tek heilt feil er det heller ikkje snakk om gards og bruksnummer i normal forstand, men matrikkelnummer og løpenummer. Området var delt i eit gitt antal kretser med same matrikkelnummer, og eigedomar som vart skyldsatt fikk løpenummer tildelt.

 

No er det ganske lenge sida eg las min Holmsen, så detaljane kan eg ikkje hugse så godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er elles ikkje så lett å seie kvar dette er i dag. Området var ein del av Tana herred i 1910, men Berlevåg kommune no - så nummera kan vere endra. Kan hende kommunen har oversikt over dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge Eiendomsregistrering i Norge så ble ordningen med gårds- og bruksnummer ikke innført i Finnmark før i 1978. Men på denne oppføringen i folketellingen 1910 opereres det med 3/82, bare for å ta et eksempel. Hva slags system er dette, og er det noen oversikt over hvor disse bodde, rent geografisk?

Jeg stusser litt her, for jeg har f.eks. oppført at min ane, Thomas Magnussen, den 03.06.1800 fikk tinglyst skjøte Mnr. 47, 1-6, i Alta, og hans sønn fikk den 02.06. 1862 tinglyst Molfordalen, Mnr. 47, 7-8, og Mnr. 35,4 (24) Sjungarholmen noen år senere. Disse eiendommene ble senere delt igjen og fikk gårds- og bruksnummer. Er det kanskje noe jeg misforstår her, eller ...?

 

Jeg trodde faktisk at Finnmark var tidlig ute når det gjelder skjøter m.m.

Før i tiden eide konger, kirken og enkelte rikinger jordeiendommer i Norge. I Finnmark var det ikke slik; der kunne de som flyttet dit, ta seg en liten jordflekk og dyrke som han ønsket, sette opp hus eller gamme og få seg slåtter. Det som var spesielt med Finnmark, var at ingen tok svære områder, men så pass at de klarte seg.

 

I 1775 bestemte så kongen i København at de som bodde i Finnmark, skulle få skjøter og bli eiere av jorden som de allerede dyrket og bebodde. En landmåler med hjelpere målte ut 264 boplasser og ca. 2000 slåtter i Altafjorden. Skjøter ble utsendt til København for ratifikasjon av kongen og embetsmennn. Så skjøtet for Molfordalen av 27. juni 1777 er undertegnet av Rentekammeret 1778.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.