Gå til innhold
Arkivverket

I slekt med Olav den hellige ?


Kurt Østbye
 Del

Recommended Posts

Nå prøver jeg ikke imponere hverken den ene eller andre.... er dette bare et skryteforum for "mine og dine" slektsrekker? eller et sted man kan diskutere og få hjelp av hverandre?

 

Det jeg spør om er: Kan noen hjelpe meg med tips om steder hvor jeg kan få verifisert deler av denne rekken bedre?

 

Jeg spør ikke om ditt eller datt "tror på den", det spiller ingen rolle for meg, det som betyr noe, som jeg spør etter, er om noen kjenner til, eller vet om kilder der noen av navnene går igjen så det er mulig for MEG å sjekke det opp fra flere kilder.

 

Mvh

Jørn

Endret av Jørn Stenhus Bråthen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører hva du sier. Svaret er å gå til originalkildene og grave selv. Som mottoet til det britiske Royal Society sier: Nullius in verba - ta ikke noens ord for at det er sant, men prøv å finne ut av det selv.

 

Og bare for å få presisert litt nøyere: «Romerike Ættehistorielags Årbok» kan neppe kalles en kildehenvisning. Du kan i prinsippet like gjerne vise til en innførsel på Geni. Kan du derimot referere til et skifte, en tingboksinnførsel, et diplom i DN, så snakker vi om kilder. Selv har jeg for lenge siden innsett min begrensning og holder meg til tida etter 1600. Hvis du føler deg kapabel til å ta i fatt med middelaldergenealogi, så vil jeg gjerne ønske deg lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎01‎.‎09‎.‎2017 den 18.53, Are S. Gustavsen skrev:

Til #145

 

Nils,

 

Det er langt bedre om du kan oppgi en referanse til hvor nå avdøde Tore Vigerust kom med denne linjen. Om den er publisert via en nettdebatt, så må nesten en lenke til denne debatten på plass. Hjemmelsmann for slektsrekken kan nemlig ikke være Vigerust, idet han ikke lenger er i live, den blir, slik den nå er fremsatt, automatisk Nils Aksel Horvei i et innlegg på et digitalt forum per 1. september 2017  Og som kilde vil ditt innlegg være nær sagt som et vitnemål i en rettssak. Du bringer opplysninger fra en tredjeperson opplevd som om du selv var tilstede, dog med den forskjell at vitnemål i rettsaker skjer under avlagt ed (og dermed med en langt mer alvorlig konsentrasjon av vitnet, med fulle muligheter for krysseksaminasjon) og at det å viderebringe noe man har lest og ikke hørt, selvsagt kan ha en større nøyaktighet, men likefullt mangle muligheten for å sammenholde det som viderebringes med det som virkelig ble skrevet.

 

Dermed vil kildeverdien av ditt "vitnemål" være svak inntil du har andre som på samme måte kan "bevitne" at det var nettopp dette Tore sa og eller mente. Så blir det et separat spørsmål hva Tore kunne dokumentere av hva andre nå hevder at han har skrevet.

 

Rent kildekritisk, har det vist seg å være svært vanskelig å forholde seg etterrettelig til store mengder av de opplysninger som er fremkommet i denne debattråden så langt. Jeg håper at debatten kan rette seg mer inn på hvilken litteratur og hvilke kilder som ligger til grunn for de påstander om slektskap som fremsettes.

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

 

 

 

 

Enig med Are så langt.

Men dere har hatt god tid til å lese Geirr Leistads artikkel om Nessøygodsets eierskap i Middelalderen ; Asker og Bærum historielag  1997. der han konkluderer at med direkte arve rekke fra Sigurd <Haftorssønn av Sørum fram til Erik Rosenkrantz. Arverekken ført opp som ei rein ætteliste på vedlegget side 324. Jeg tror Are bare later som han ikke veit det. men alle som kan lese kan vurdere Leistads artikkel. Den eneste innvendingen jeg har sett kommer fra Løberg i Middelalderforum. Men han godtar jo at Erik Rosenkrantz stammer fra Sørumætta, bare gjennom et annet ledd i ætterekka..

Erik Rosenkrantz har mange etterkommere, også i Norge. Litt hjelp kan dere få i Danmarks adels årbok særlig utgaver etter 1930 og seinere, og kan være pålitelig som på et godt kildegrunnlag. En god sekundærkilde er Eidsvollsmennene 1814 utgitt av Norsk slektshistorisk forening 2014. Ved å lese om nr.91 Preben Ramm og hans forfedre i 3 ledd bakover og likså nr.101 Hieronymus Heyerdahl ser en forbindelse tilbake til slekten Rantzau. Så sekundærkilde fra en nyere dansk adelsårbok.

Per Otto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Leif Biberg Kristensen skrev:

Jeg hører hva du sier. Svaret er å gå til originalkildene og grave selv. Som mottoet til det britiske Royal Society sier: Nullius in verba - ta ikke noens ord for at det er sant, men prøv å finne ut av det selv.

 

Og bare for å få presisert litt nøyere: «Romerike Ættehistorielags Årbok» kan neppe kalles en kildehenvisning. Du kan i prinsippet like gjerne vise til en innførsel på Geni. Kan du derimot referere til et skifte, en tingboksinnførsel, et diplom i DN, så snakker vi om kilder. Selv har jeg for lenge siden innsett min begrensning og holder meg til tida etter 1600. Hvis du føler deg kapabel til å ta i fatt med middelaldergenealogi, så vil jeg gjerne ønske deg lykke til.

 

Hei, tusen takk for et mye mer utfyllende og lærerikt svar...:)

 

Bare så jeg forstår litt bedre om kildekritikk, kan noen ut av dette under her, som et eksempel, forklare meg hva som vurderes som pålitelige kilder?

 

Eksempel 1Nils Larsen Hoff

Viser til henvendelse om Nils Larsen Hoff fra Trøgstad og hans aner. Vedlagt følger en tavle som gjør rede for slekten hans i en del generasjoner bakover. Legg merke til at Nils ifølge kirkebokens dåpsnotat var født 27. januar 1822, ikke 27. august 1822, slik du skriver. Sistnevnte dato nevnes jo blant annet da han giftet seg for annen gang i Jevnaker 1877:

SAH, Jevnaker prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1877-1890, s. 221

https://media.digitalarkivet.no/kb20070117330584

Det kan godt hende Nils endte opp med å feire fødselsdag på sommeren også. Du kjenner kanskje til andre kilder hvor august er nevnt? Uansett finnes det ingen flere Nils Larsen født i Trøgstad på denne tiden over hodet enn han som ble født 27. januar 1822 på Store Hov i Båstad sokn, Trøgstad som sønn av Lars Olsen Hoff og Thore Halvorsdatter Grøtvedt, og når vielsesnotatet dessuten viser at den Nils som havnet på Jevnaker hadde det faste slektsnavnet Hoff - utledet fra gården Store Hov i Båstad sokn, her i Trøgstad - og dessuten at farens navn var Lars Olsen, er det ingen tvil om at det er én og samme mann som er funnet. Kanskje han har fått med en attest hvor datoen er slurvete skrevet slik at senere innføringer i kirkebøkene er blitt feilaktige.

 

Du vil kunne finne mer informasjon om Nils' aner i de respektive gårds- og slektshistoriene for Askim, Rødenes og Rømskog. Når det gjelder slekten til Lars Fransen Rud, er denne omtalt mange steder, blant annet i artikkelen "Slekten Flor fra Firenze" av Odd Ottesen og Jan Fredrik Anker Solem i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 38, hefte 1 fra 2001 på sidene 3-48. På side 34 nevnes faren hans, "Frants Amundsson Østre Rud i Trøgstad". Moren til Lars var Sidsel Olsdatter Bergsjø i Høland, og om henne og slekten bakover finner du mer blant annet i gårdshistorien for Aurskog-Høland.

 

Eksempel 2 Ole Sjøfarsen

 

Gifte og barn - Ingri Larsdatter Skinneberg. Født 1656 på Skinneberg, Båstad, Trøgstad (ØF). Døpt 03.02.1656 i Båstad, Trøgstad (ØF). 3 Død 1720 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF). Begravet 27.04.1720 i Båstad, Trøgstad (ØF). 4 Gift 13.04.1704 i Båstad, Trøgstad (ØF) Tore Gudbrandsdatter Linto/Sæther Nordre. Født 15.02.1697 på Linto, Båstad, Trøgstad (ØF). Døpt 21.02.1697 i Båstad, Trøgstad (ØF). 5 Død 1743 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF). Begravet 21.04.1743 i Båstad, Trøgstad (ØF). 6 Gift 17.11.1720 i Båstad, Trøgstad (ØF) Ellev Olsen Sæther Søndre. Født 1724 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF). Døpt 30.01.1724 i Båstad, Trøgstad (ØF). 7 Død 23.11.1801 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF). Begravet 25.11.1801 i Båstad, Trøgstad (ØF). 8 Biografi - Biography Ole ble døpt i begynnelsen av 1678: «1 p. Epiph. Siøfar Sæter B. N. Ole». Steener Knudsen Hoel var formynder for Ole da arven ble fordelt etter at hans foreldre døde på Aaser i 1693. Ole giftet seg første gang med Ingri Larsdatter i 1704. Ingri var enke etter Johannes Hansen Hvammer som døde i 1703. De bosatte seg først på Hvammer: «D 3 post Pasch: Ole Sopharsen Inger Lars Datter». 25.06.1696 ble det tinglyst et skjøte fra Oles farbror, Rolf Seter, til «Manhaffte corporal» ved kaptein Emhausens trøgstadske kompani, Niels Christensen og hustru Inger Christensdatter på 1 skippund 3 1/5 lispund i Søndre Sæther med bygsel over 4 lispd. av 1 fjerding tilhørende Trøgstad kirke, for 165 rdr. 2 ort. Skjøtet er datert Sæter 18.04.1696 (HF tingbok nr. 30, folio 18b-19a): «Publicerit Rolf Olsen Sætters udgifne Schiøde paa 1 Schippd 3 1/5 Lpd arvelige Landschyld Jordegoeds i Sin paaboende Gaard bemt. Sætter med Bøxsel saavel Bøxsel ofuer 4 Lb af en Fierding Trøgstad Kirche følger i mod Entfangene 165 Rdr 2 ort. Transporterit til Corporal Niels Christensen med videre dess Indhold. Daterit Setter d = 18 Aprils, Ao 1696». Rolfs søster, Elen Olsdatter, som var enke etter Knud Olluffsen på Store Hoel, solgte så 5 lispund 3 1/5 remål i Søndre Sæther til Nils. Skjøtet er datert Hol 22.02.1697 og tinglyst 16.03.1697 (HF tingbok nr. 30, folio 36a): «Publicerit Ellen Ollufsdatter i Aschimb Sogen Hendis udgifne Schiøde till Corporal Niels Christensen Meldende paa 5 Lpd 3 1/5 Remol arvelige Landschyld Jordegoeds med Sin fulde Bøxsel udj den Gaard Søndre Setter som Hun hafuer Saalt til Odel oc Ejendomb. Daterit Hoel dj = 22 Feb 1697». Niels hadde dermed overtatt hele Søndre Sæther unntatt 5 lispund som tilhørte kirken, men som han hadde bygselen over. 02.01.1697 utsteder så korporal Nils Christensen en obligasjon til Johannes Hvammer i Båstad på 100 rdl. mot pant i 1 skippund i Søndre Sæter. Obligasjonen tinglyses 16.03.1697 (HF tingbok nr. 30, folio 36b): «Publicerit Corporal Niels Christensens Udgifne Obligation paa 100 Rdr som Hand er schyldig till Johannes Huammer i Baadstad Annex huorfor till Underpant er stillet En Schippd: Goeds med Bøxsel i Søndre Setter till Capital och Rente blifuer betalt. Daterit Setter d = 2 Januarj 1697». Det ble avholdt auksjon i Oslo 16. og 17. september 1703 over proviantforvalter ved Basmo festning Jep Anchersens eiendommer som var hele Nedre Krog i Søndre Høland på 1 skippund 2½ lispund og 10 lispund i nabogården Øvre Krog. Nils Christensen Sæther fikk tilslaget for høyeste bud 400 rdl. Beløpet ble utbetalt kontant, men alt sammen til selgerens kreditorer. Auksjonsskjøte på eiendommene ble utstedt 29.11.1703 og tinglyst 30.06.1704 (Nedre Romerike pantebok 1, folio 280). Dermed flyttet Niels fra Søndre Sæther, som han hadde kjøpt 7 år tidligere til Krog Nedre i Høland. Niels ble anfader til det malerdynastiet som begynte med Christian Krogh, født 13.08.1852. 10.04.1704 solgte Niels Christensen Søndre Sæther til Ole for 414 rdl. I kjøpekontrakten blir opplyst at gården først skal overtas 14.04.1705, altså et helt år senere, men det nevntes intet om når kjøpesummen skal betales. Det tilføyes i kontrakten at kjøperen hadde odelsrett til gården. Det er nærmest påfallende at han da går med på å betale så meget mer enn det Niels hadde kjøpt den for noen år tidligere, om da ikke gården var vesentlig forbedret i de år Niels hadde vært eier. «No. 579. Kiendis ieg Niels Chrestensøn førige Corporal ved Her. Capitain Eimhaus Compagnie nu boende paa Nedre Krag i Høland Præstegield og hermed for alle giør Vitterlig at ieg med min Hustrue Inger Chrestensdatters Ja wille og Sambtøge, hafuer Saalt og afhendt, Saa som hermed bebrefuer og afhender fra os og alle woris arfinger til den Erlig og forstandige Mand Olle Søpharsen Hans Kiere Hustru Ingri Larsdatter børn og arfinger min Eiende gaard Søndre Setter beligende udj Baadstad Annex til Trøgstad skyldende aarlig En skippd og Nie Lispd med sin fulde bøxel ofuer 1 fer. (1 fjerding) til Baadstad Kierche Hvilchen forshrefne gaard Nafnlig Søndre Setter med bøxel ofuer al gaarden, sampt al anden dess tilligende herlighed pertinentier, Inden og uden gierdis were sig Agger Eng Schov March fishevand og fægang, Husebygninger og aabud, husmandpladser, som Hytten og sin anpart i field ødegaard, quern-foss med alt videre til field og fiere, som nu tilliger og af Arilds tid med dette tillige bør intet Vndtagen Med huad Nafn det Hafues Sand Eredte Olle Søpharsen Huammer Hustru børn eller arfinger for efter dags shal følge ..de bruge og beholde, til ævindelig odel og Ejendoms af os og woris paa arhet at giøre Sig saa Nøttig og gafnlig som de best wil og Kand paa lige Condition ieg det self Indkiøbt hafuer, saa ieg efter denne dag ej Kiender mig nogen mere Lov deele eller Ret til bemelte gaard Søndre Setter mens derfor oppebaarer Effter mit eget Nøye fire hundrede og fiorten Rdr siger 414 Rdr uds.st Croner og wil gud til Neste anstundende faredag 1705 giøre gaarden Rødelig i alle fald efter Lovens Bydende, og disforuden shal beifue ved gaarden i samme Kiøb En Sengested i stuen En Sengested i Kiøhenet og En ...shifur sammesteds med Et Kaage Kar h.ør udj er 3 Romb og 2 liden Kistebenh i Senge Cammerit, disfor uden Dragon Munderingen udj alt at blifue ved gaarden. Medens for Dragon Hesten og mig aparte betalt sexten dlr shulle, ellers samme hest forminden gud wil ieg gaarden quiterer blifur i nogen maade til shade, skal ieg straxen igien Erlege bemelte Olle Siøpharsen Sinne 16 Dlhr. udj Rede penger derfor uden bepligter ieg mig at dersom tidt bemelte gaard Søndre Setter formedelst min huan Hiemmel blef gedagte Olle Siøpharsen som dog er odels berettiget til gaarden, Hustrue eller arfinger ved nogen lovlige damb i fra vunden da ej allene at forshaste hannem alle sine udlagte penger Nemlig 414 Rdr foruden dette brefs bekostning i en samlet Summa, medens og fornøye hannem Straxen den aarlige Rentte af bemelte Capital som gaarden foranlige Landskyld efter Land Taxten kand tilst.reehe og ellers Winden dette Kiøb, Halde Hannem Hans Hustru og arfinger af mig min Hustru børn og arfinger En for alle og alle for en schadisløs uden argelist i alle optenchelige maader diss til ydermere Sandhed Hafuer Ieg min Egen Hand undershrefuen og mit sædvanlige Sigenet hostrøgt, og willig tilbeder Kongl. Mayts bøgde Lendmand Torer Nielsen Hachaas Jtem de 2de dannemend Mogens Kopperud og Henning Rud, som trowerdige Widner til witterlighed med mit at forsegle Datum Huammer den 20 Arilj Anno 1704. Niels Christensen Krog EgenHand - Torer Nielsen EgenHand». I juni samme år solgte så Ole sine 10 lispund i Hvammer til stesønnen Hans. 9 «Skoskatten» i 1711 for «Sætter Søndre» viser: «Olle med sin Hustrue oc 1 søn» - 6 sko. «1 tienstedreng Soldat» - skatt ble ikke betalt for soldater. «1 Huusmand med sin Hustrue oc 1 barn» - 6 sko. «1 tienstepige» - 2 sko - Årslønn 1 Dlr. 72 Skilling. Tilsammen 14 sko, dvs. 7 par, à 3 Skilling pr. sko ga 42 Skilling i skatt, 1/6-del av tjenestepikens lønn, 28 Skilling, utgikk også i skatt, tilsammen 70 Skilling. Gården var utlagt som dragongård med en skyld på 2 skippd. 14 lispd. hvorav en skyld til Hans Kungl. Majestet på 2 skippd. 9 lispd. Ole fikk derfor også betale følgende skatter og avgifter i 1711: «Leilending skatt - 6 Dlr. 77 Skilling Proviant skatt - 82 Skilling Rostiening skatt af 2 skippd. 9 lispd. - 58 Skilling Ledingspenge - 1 1/3 Skilling Leding Smør 9 bs.- 27 Skilling Ledingkorn 3 spand - 60 Skilling Foering- 48 Skilling Arbeidspenge - 1 Drl.» Tilsammen 10 Drl. 65 1/3 Skilling. Hans første hustru, Ingri, døde i 1720. «Ole Siøfarsøn S. Sætter od Tore Guldbrandsdatter N. Sætter» ble så trolovet 20. søndag etter Trefoldighet og copulered 25. søndag etter trefoldighet i 1720. Sponsorer var Christopher ... og .... Tinglysning 31.10.1718: Ole Sjøfarsen Sæter fikk tingvitne om at Elen Gunnersdatter som er dømt for fortidlig samleie med sin nåhavende ektemann Hans Olsen (på Sæter) ikke eide det allerringeste til bøters betaling (HF tingbok nr. 38, folio 163a). Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Trøgstad Præstegield - Fulde Gaarder»: «No: 93. Gaarde Navne: Sætter Søndre, med 1 Bæckeqværn til Huus Behof efter gl: Matr: som for 30 Aar siden er ødelagt. Drag: Qvart: Opsiders Tall: Ole Siøfarsen. Proprietairs og Bøxel-Raadig: Opsideren med Hans Børn - 1 Skippd. 9 Lispd. med Bøxel over alt. Baadstad Kirke - 5 Lispd. Huusmænds Pladser: Udj 1 Plads med 3de andre Gaarder i SamEje. Field, Saaer 1 tønne. Beregnet under Gaarden. Noch(?) 1 dito Lars Anders: Saaer 1 qvart [tønne] liger i Engen. Skoug og Sæter: Skoug til Brændeved. Situation og Beleilighed: I Soellien og med dels Wind. Sæd: 2½ qvart [tønne] Bl: Korn - 10½ tønne Hafre - 2 Settinger HommelK: - 2 Settinger Lin Sæd. Høe-avling: 36 Læs. Hæster og Creaturer: 3 Hæster - 13 Creat: - 16 Souger. Taxt efter Gammel Matricul: 1 Skippd. 14 Lispd. Forhøyet: 9½ Lispd.» 29.12.1727 selger Ole Rolvsen som var Oles farbrors sønn, sin odels- og løsningsrett til Søndre Sæther. Avtalen tinglyses 31.03.1728: «Undertignede Ole Rolwsen Dragun ved Welb. Her. Major Schesteds Companie tilstaaer og hermed for alle giør bekiendis, at ieg paa fædrene siide kiender mig odels berettiget til den gaard Søndre Sætter I Baadstad Annex som Skylder 1 Skippd. 9 lispd. med fuld bøxel over 1 fierding til Trøgstad Præsteboel som mit Sødskend Barn Ole Siøpharsen paaboer og tilhører, eftersom ieg er af den ældste A.idsne, og Bemelte mit Sødskende er bleven Eenig og accorderet med mig om samme min odels Rættes afstaaet, dasom hand for besagte Rætt have betalt mig Penger Toe og Tredive Rigsdaler Siger 32 Rdl Courant og derforuden bekostet dette brev med 2 rdl, at ieg Taker hannem for god og fornøyilig betalning Som skal igien bemælte min paa fædern Siide til denne gaard Søndre Sætter hærmed Odels og Løsnings Rætt følge og tilhøre ham, hans Kiære hustrue og Sande arvinger til fuldkommen odel, Arv og Eiendom, .... Dattum Sætter søndre den 29de Decb 1729. Olle Rolvsen». 10 06.10.1729 kjøper Ole 4 lispund 2 Remål med bøxel over 7 lispund i gården for 122 Rdl. fra de øvrige arvinger etter hans første kone, Ingri Larsdatter. Skjøtet tinglyses 13.10.1729: «Underskrevne og Forseiglede Johannes Hansen Refere Dragun ved Her. Capitain Fremmens Compagnie, Lars Hansen med Couratoris Jørn Østensen Gulleruds Samtøcke, Gulbrand Hansen Huammer paa Hans Hansens Weigner og Torgaut Hansen Løken paa Hustrues Marte Hansdaatters Weigner, Tilstaaer og hermed for alle giør Witterlig at Wj af fri Willie og Welberaaed Hue haver Soldt, Skiødt og afhændet saasom Wj og herved selger skiøder og afhænder fra os og alle wore arvinger woris tilfalden Jord udj gaarden Søndre Sætter I Baadstad Sogn Neml: 4 lispd. 2 Rem: med bøxel over 7 lispd. efter skiftebrev af 23de Juny 1720, Saavel som Woris Løsnings Rætt Til 1 skippd som er pandtsatt Steener Knudsen Hoel; Til den Erlige og Forstandige Dannemand Ole Siopharsen Søndre Sætter, som derfor haver betalt os Eet hundrede Toe og Tyve Rixdaler Toe Rix ort siger 122 rdl 2 ort og derforuden bekostet dette brev, Thi skal forestaaende 4de lispd. 2 Rem: med bøxel over 7 lispd. Saawelsom Løsnings Rætten til det skippd. som er Pandtsatt Steener Hoel, med Alle sine Tilliggende og underhørende Ejendeeler og herligheder Følge og tilhøre benevnte Ole Siopharsen Sætter hans Kiere Hustrue og Arfinger saa fuldkommen odel Arf og Eiendomb, med lige Rætt som det er og Forfæder fult hawer, hvorfor wi skal wære hannem og Arfinger Saa fuldkommen hiemmel som Loven den sælgende I alle fald forbunden Da Til bekreftelse under woris bogstavelige Navne og hostrøgte Signeters og Wenligen tilbeedet Ole Pedersen Lintoe og Ole Østensen Dramstad dette med os som Troe Wærlige Widner at underforsiegle. Datum Huammer den 6te octobr 1729». 11 Ole overtar neste dag gjelden til Steener Knudsen Hoel på 90 Rdl mot pant i Søndre Sæther: «Underskrevne og forseiglede Olle Siøpharsen Søndre Sætter udj Baadstad Sogn Tilstaar hermed for alle at ieg af Ræt Witterlig gield er bleven skyldig den ærlige og Forstandige Mand Steener Knudsen Hoel I Aschim sogn Penger 90 rdl siger 90 rdl Courant som hand mig efter Wenlig begiær haver laant og med forstrakt ... det bemelte Steener Hoel af mig og Mine arvinger Kand Uden Forsikret saa Pandtsætter ieg hannem herved med min Kiære Hustrues Willie og Samtøcke 9 lispd. med bøxel over Fiorten lispd: udj min Ejende og paaboende gaard Søndre Sætter som med alle sine tilliggende og underhørende Eiendeler og herligheder skal wære og forblive besagde Steener Hoel til ret fuldkommen og Trygt underpandt ind til hand eller arfvinger igien bekommen sum udlaande Penger med sine Renter som ieg Aarlig svarer fra obligationens dato med 4½ rdl udj een samblet Summa saa hand Hustrue børn og arfwinger af mig og min Hustrue børn og Arfvinger skal blive uden skade I alle Maader. det Til bekreftelse under mitt bogstavelige Nafn og hostrøgte Signet og Wenligen ombedt de 2de Forstandige Dannemænd Ole Lindtoe og Ole Dramstad dette mig til Witterlighed at underforseigle. Datum Sætter d. 7de octobr. 1729». 12 Ole er forlover når soldat Berger Olsøn Østbye og Gunnor Torersdaatter Dil.ig troloves Dom Judica i 1731 (Kirkebok nr. 3, folio 34). Ole er også forlover når Torgeir Olsøn Aas og Birgithe Christens daatter Søndre Fiøs troloves Dom Jubilate i 1731 (Kirkebok nr. 3, folio 35). 07.03.1739 overlater Hans Jensen Danchert fra Schieberg Præstegield odelsretten til Søndre Sæther til Ole på vegne av sin hustru Giertrud Iversdatter og hennes søster Berte: «Underskrevne og forseiglede Hans Jensen Danchert udi Schieberg Præstegield boende tilstaar og hermed for alle giør Vitterlig at for min Hustrue Giertrud Iversdatter og hendes Søster Berte Iversdatter nu tienende paa Hafslund gaard, teigner sig til at have een Odels Ret til gaarden Søndre Sæter udi Baadstad Annex, som Ole Siofarsen paaboer, der er af een yngere Legd(?), Er paa min hustrues og vor Søsters weigne kommen i een Weenlig forrenig og accord med bemelte Ole Siofarsen om deres prætenderte Odels Ret. Og som hand herfoer til begge deres fornøyelse haver betalt mig skaligien bemelte deres havende Odels og Løsnings Ret til Gaarden Søndre Sæter følge og tilhøre ham, hands Kiære Hustrue og Sande Arvinge uigienKaldelig af dem og deris Arvinger, hvorfor jeg skal være ham og hans trygge og faste hjemmel for hver mands Paatale, alt under bekræftelse af mit bogstavelige navn og hostrøgte Signeta, og venligen tilbeedet 2de forstandige Dannemænd Christopher Hansen Kychle af Schieberg Sogn og Clemet Torstensen Torp af Trøgstad Sogn Sette med mig til witterlighet at under skrive og forseigle. Datum Sæter den 7 Marty 1739. Hans Jensen H.I.S.D. Dancherts navn Til Vitterlighed effter begiær Christopher Hans Clemt Torp». 13 Skiftet etter hans hustru 03.09.1743 ga følgende eiendomsforhold for Søndre Sæther: Bennefiecered Trøgstad Kirke - 5 lispd. Olle Hoel Udlagt - 9 lispd. Torgeir Fiøs Udlagt - 10 lispd. Olle Siøpharsen - 5 lispd. Ellef Ollesøn - 1 lispd. 2 Remaal 2 4/7 bm Peder Ollesøn - 1 lispd. 2 Remaal 2 4/7 bm Ivar Ollesøn - 1 lispd. 2 Remaal 2 4/7 bm Ingri Ollesdatter - 3 Remaal 1 2/7 bm» Et skiftebrev ble «forrettet på gaarden Søndre Sætter efter Ole Siøpharsens forlangende til Deling for sine 4 børn, Ellef, Peder, Ivar og Inger Oles Sønner og Datter». Skiftet ble oppsatt 05.06.1754, og tinglyst i juli samme år: «Dernæst blev Publiseret Følgende Skiftebreve 1. Eet Skiftebrev forrettet paa gaarden Søndre Sætter efter Ole Siøpharsens forlangende det til deeling for sine 4de børn Ellef, Peder, Iver og Inger Ols Sønner og Datter opgives Sit boe, hvilket forklarer at boet er ejende gaarden Søndre Sæter Taxeret for 700 Rd. - Som Saaledes er udlagt til Sønnen Ellef Olsen for hans fordrende og Jndenstaaende Wed meere arv, af det de 9 lispund tunge udj gaarden meere er wærd med samme Sr. Jørgen Hersætter er Pandtsatt og udlagt 43 Rd. 3 mark 10 2/7 sh. Til sønnen Peder Olsen ligesaa fordrende Jndestaaende arv, af det samme 9 lispund meere wærdie med Pandtsetning 43 Rd. 3 mark 10 2/7 sh. Til Sønnen Iver Olsen ligeleedes fordrende Wed meere arv over Resten af de 9 lispund meere værdie med Pandtsetning der er 32 Rd. 1 mark 3/7 sh. og af det 10 andre lispund I bemelte Sætter meere er værd efter Taxten med de er Pandtsadt og udlagt Jørgen Fiøs 11 Rd. 2 mark 6 sh. Til Datteren Inger Olsdaatter dito, af sidstbe... 10 lispund meere werdie med de er Pandtsadt for 21 Rd. 3 mark 17½ sh. til Sr. Jørgen Hersætter for Hans efter obligation fordrende 90 Rdl. det han Pandtsadte 9 lispund tunge for samme Penge Til Jørgen Fiøs for hans efter Obligation tilgodehavende er 53 Rd. de hun i Pandtsatte 10 lispund tunge for bemelte Penge, hvor af de 3de Sønner paa deres tildelte brødrelod 3 lispund 5 1/7 besz. for 73 Rd. 1 mark 6 sh. og af de 10 lispund meere er værd med samme Jørgen Fiøs er udlagt 4 Rd. 3 mark 19 3/7 sh. og Daateren 1 lispd 2 R. 2 4/7 besz. for 36 Rd. 2 mark 16 sh. samt Resten af de 10 lispund meere verdie efter Taxationen, med Pandtsetning 20 Rd. 3 mark 21 5/7 sh. Eenhuer med sin fulde bøxel og herlighed efter andeel». 14 Da «Ole Siøpharsen Syndre Sætter» døde «Dom. XVII P.T.» (17. søndag etter trefoldighet) i 1756 var han 78 år gammel. 15 -------------------------------------------------------------------------- ------
Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Baptizati», folio 163. Kirkebok Trøgstad nr. 4: «Dødde og Begravede», folio 185. Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Baptizati», folio 99. Kirkebok Trøgstad nr. 2: «Sepult:», folio 95. Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Bapt», folio 255. Kirkebok Trøgstad nr. 5: «Sepulti», folio 148. Kirkebok Trøgstad nr. 3: «Døbte», folio 11. Kirkebok Trøgstad nr. 5: «Døde», folio 114. Pantebok Heggen og Frøland nr. 1, 1689-1704, folio 264 og 267. Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723, Trøgstad Præstegield, Fulde Gaarder, folio 110b. Pantebok Heggen og Frøland nr. 3, 1716-1730, folio 252. Pantebok Heggen og Frøland nr. 3, 1716-1730, folio 306a. Pantebok Heggen og Frøland nr. 3, 1716-1730, folio 306b. Pantebok Heggen og Frøland nr. 4, 1731-1745, folio 232. Pantebok Heggen og Frøland nr. 5, 1745-1761, folio 293. Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 5, 1710-1722, folio 364 b. Realregister Heggen og Frøland nr. 2, 1722-1761. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 110. Johan Garder: Slekten Krohg (Krogh) fra Høland eller Trøgstad, NST, Bind XVIII 1961-62, side 123-124.

 

Hvor sikre er f.eks disse 2  kildene, kan man bare f eks sjekke opp et par av referansene, eller bør alle sjekkes? bør man kontrollere alle påstander i teksten så langt det er mulig?

 

Spør bare for å få et innblikk i hvor lista bør ligge for kildeaksept...

 

Mvh

Jørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jørn, jeg foreslår at du lager et nytt, eget innlegg om denne slektsrekka i innlegg # 179 og jeg tror det er større sjanse for å få hjelp fra folk som har kunnskap om denne om du lager en overskrift som dekker ditt tema. Den rekka du har lagt ut nå sist er vel ikke relatert til trådstart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Anita Holck skrev:

Jørn, jeg foreslår at du lager et nytt, eget innlegg om denne slektsrekka i innlegg # 179 og jeg tror det er større sjanse for å få hjelp fra folk som har kunnskap om denne om du lager en overskrift som dekker ditt tema. Den rekka du har lagt ut nå sist er vel ikke relatert til trådstart.

 

Hei

Relasjonen til trådstart/tema ser du i rekken jeg la ut i innlegg nr 168, det over her er bare noen ledd fra samme rekke.

 

Men kan prøve lage en ny tråd over denne linjen.

 

Mvh

Jørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.