Gå til innhold
Arkivverket

Strygeforretning


Reidar Oddløkken
 Del

Recommended Posts

Muligens et veldig dumt spørsmål, men i et nummer av avisa "Østerdølen" i 1904 er Amalie Skjæret`s Strygeforretning i Tynset omtalt? Har googlet litt og ser at det har vært en del forretninger med denne betegnelsen.

Hva slags bransje var dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reidar! Du vet i gamledager var det tillatt å gi barna juling eller stryk! Da var det slik at enkelte kunne tjene penger på å gi andre folks barn juling eller stryk! Det var jo ikke alle som likte å slå sine egne barn! Etterpå fikk unga kaker. Derav kagestrykning! :-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å stryke kle er ein kunst, og det er ikkje alle som har det rette utstyret til det, eller tid / lyst til det. Dermed er det marknad for strykeforretningar og, som det er for alle andre spesialitetar - på den tida då arbeidslønene var noko lågare enn i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reidar! Du vet i gamledager var det tillatt å gi barna juling eller stryk! Da var det slik at enkelte kunne tjene penger på å gi andre folks barn juling eller stryk! Det var jo ikke alle som likte å slå sine egne barn! Etterpå fikk unga kaker. Derav kagestrykning! :-))

Hehe, skjønner:-))!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å stryke kle er ein kunst, og det er ikkje alle som har det rette utstyret til det, eller tid / lyst til det. Dermed er det marknad for strykeforretningar og, som det er for alle andre spesialitetar - på den tida då arbeidslønene var noko lågare enn i dag.

Akkurat, tenkte det hadde med tekstiler å gjøre, men tenkte på strikking:-)! Ja det var sikkert så som så med utstyr til

stryking av klær på den tiden. Da var det vel mangletreet som var bruk i heimen? Vet ikke om strykejernet var kommet i vanlig bruk? Takk for oppklarende svar som jeg burde skjønt hvis jeg hadde tenkt langt nok ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søkte på yrket stryker i 1910 tellingen og fikk 50 treff, ser ut til at vask og stryk var en vanlig kombinasjon.

Da var det nok det ja:-)!

 

Måtte bare legge inn denne varianten av strykejernet med pipe som jeg aldri har hørt om.

http://bildermedhistorie.origo.no/-/image/show/857621_strykejern?ref=mst

Den varianten har heller aldri jeg sett, husker den med dette loddet som de la inn i glohaugen i ovnen og med en egnet krok til hullet i loddet (før elektrisiteten kom til bygda i 1955)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reidar skrev; "Ja det var sikkert så som så med utstyr til

stryking av klær på den tiden. Da var det vel mangletreet som var bruk i heimen? Vet ikke om strykejernet var kommet i vanlig bruk? Takk for oppklarende svar som jeg burde skjønt hvis jeg hadde tenkt langt nok" ;)

 

 

Er temmelig sikker på at strykejern var kommet i bruk først på 1900-tallet. Husker min bestemor hadde noen digre strykejern (dampjern) som skulle fylles med glødende kull før bruk, slik at de ble varme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For endel år siden arbeidet kjæresten til min bror i en 'strykebedrift'. De tok imot duker og finere tøy til stiving, stryking etc. En dag var broren min innom der for å snakke med kjæresten sin. Han støttet ene handa på et bord og la ikke merke til at overdelen av 'bordet' var på vei nedover, så plutselig satt handa hans fast inne i en damppresse, eller hva det nå var, men det var gresselig varmt, så han sto og hylte helt til pressa gikk opp igjen. Han ble sykmeldt i mange uker og mistet hud :huh: på hele handa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite utvalg strykejern, ser at et er merket 1700-1799

 

 

 

Ja lite og lite, det var visst 26 sider med strykejern :)

 

Og dette bildet med begravelsesforberedelser og strykerske i bakgrunnen kunne kanskje også vært brukt i en annen debatt:

 

http://digitaltmuseum.no/things/begravelsesforberedelser-grupp/OST-FB/%C3%98FB.1972-00888?pos=103

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det vel mangletreet som var bruk i heimen?

 

Mangletre var vel helst for flate tøystykker? Duker og slikt? Sengetøy? Jeg har et mangletre hjemme, og jeg kan ikke se for meg andre virkemåter? :)

 

Vet ikke om strykejernet var kommet i vanlig bruk?

 

Nei, alder for strykejern? Jeg har noen vedfyrte på hytten. Dvs. beregnet på å varmes på komfyren ... eller ovnen. Strykejern er vel aldri feil? :) Lukter godt, også ... Jeg er en rev til stryking :lol: Om ikke favorittsyssel, så er det veldig tilfredsstillende å få flatt tøy! Bestandig ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mangletre var vel helst for flate tøystykker? Duker og slikt? Sengetøy? Jeg har et mangletre hjemme, og jeg kan ikke se for meg andre virkemåter? :)

 

Det er sikkert riktig at mangletreet ble brukt til større og flate tøystykker, kanskje på en måte forløper til klesrullene?

Husker bestemor og bestefar på 50-tallet hadde mangletre, og tror vel at det enda var i bruk, for de hadde jo ikke hverken strøm eller klesrulle.

 

I dag henger disse mangletrærne til pynt på veggene, har glemt betegnelsen på denne kavlen de rullet på, hvis den hadde noe eget navn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang i oldtiden (på 60-tallet) hadde jeg sommerjobb på folkemuseet. En av oppgavene var guiding av grupper av turister. Vi skulle forlate en et gammelt interiør hvor jeg hadde fortalt om bruken av et praktfullt utskåret og dekorert mangletre som hang på veggen. En dame drøyde litt etter de andre og så ut som hun lette etter noe. Da jeg spurte om det var noe hun lurte på, svarte hun at hun ikke kunne finne stikk-kontakten til mangletreet! Nei, hun var ikke norsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å ha hørt at kavlen ble kalt stokk?

 

Jeg la forøvrig ut fotografier av et mangletre i debatt-tråd 75004 i det gamle debattforumet (se innlegg 15, 16 og 17).

 

Er godt mulig den ble kalt stokk? Har hørt det men glemt! Fint eksemplar i lenken din Thore, og vet at disse redskapene kunne være veldig kunstnerisk utført, og fine eksemplar har høy verdi på auksjoner etc. !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ta med litt agurknytt fra juni 1904, "I Hedemarkens Fogderi er der i alt i Juni Maaned skudt 3878 Kraaker og udbetalt kr. 775.60 i Skudpræmie", så det var da i hvertfall kråker for 100 år siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søkte på yrket stryker i 1910 tellingen og fikk 50 treff, ser ut til at vask og stryk var en vanlig kombinasjon.

 

Av disse var det to menn og resten kvinner. Søker vi på "stryger" (med g), får vi ytterligere 25, også her to menn og resten kvinner. Da var det altså 75 strygere/strykere i 1910, fire menn og 71 kvinner. I tillegg kommer 74 treff på "strygeforretning" (også her nesten bare kvinner) og noen treff på "stryg" og "stryge". Tilsvarende varianter med "k" gir ytterligere 66 personer. Da er vi oppe i 215 personer i denne bransjen i 1910.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ta med litt agurknytt fra juni 1904, "I Hedemarkens Fogderi er der i alt i Juni Maaned skudt 3878 Kraaker og udbetalt kr. 775.60 i Skudpræmie", så det var da i hvertfall kråker for 100 år siden :)

 

Det blir 20 øre pr kråke. Lurer på hvor mye et skudd kostet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir 20 øre pr kråke. Lurer på hvor mye et skudd kostet?

 

Ja si det, kostet sikkert litt i kuler (hagl) og krutt?

 

Av disse var det to menn og resten kvinner. Søker vi på "stryger" (med g), får vi ytterligere 25, også her to menn og resten kvinner. Da var det altså 75 strygere/strykere i 1910, fire menn og 71 kvinner. I tillegg kommer 74 treff på "strygeforretning" (også her nesten bare kvinner) og noen treff på "stryg" og "stryge". Tilsvarende varianter med "k" gir ytterligere 66 personer. Da er vi oppe i 215 personer i denne bransjen i 1910.

 

Kanskje dette på en måte er forløpere til renserier, for det som skulle strykes måtte vel være vasket også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.