Gå til innhold
Arkivverket

Strafferedskap på 1600-talet


Kai Løseth
 Del

Recommended Posts

I Tingbok 3 Sunnmøre sorenskriveri, 1654-1656 er etter det eg kan forstå nemnt eit reidskap for kroppsleg straff etter leiermål,linje 9 side 4b http://arkivverket.no/URN:rg_read/28673/10/

Eg lurer på om det kan stå thaugs uinde. Kan det vere eit tvinna tau, pisk?

 

Saka begynner på sida før, og eg har les den slik:

 

Fougden haffde Ladet udj Rette steffne et Quindfolch

ued Naffn Ane Hansdatter formedelst hun haffde

begaait Leyermaal och Aufflet barn ued Olle

Grebstad, Huor foer hand formeendte at hun burde

at bøde effter Recessen eller och straffis paa Kroppen.

For[shreff]ne Ane Hansdatter Iche Møte ey heller Nogen paa

hindis Vegne. Dog for Retten frem Kom

thuende Mend Nafnlig Poffuel Joensen Suinsett

och Joen Ingebrigtsen Rambstad som uar hende

gandske fremit och ushyldt, och proffuit at for[shreff]ne

Anes Moder uar en fatig quinde som foer

om Kring til gott folch och bad Almisse i Guds Naffn

och forsh[reff]ne Ane selff uar ung och Nylig uar Komen

ud at thiene da hun bleff beleyet? saa hun Nepe-

lig Aatte de kleder som hun kunde shule sig udj

Langt mindre haffde hun Raad eller Midel til

bødder at udgiffue, men Nødis der fore til

at udstaa straf paa Kroppen, Huor effter

fougden begierit thaugs uinde?

 

mvh

Kai Løseth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en tauvinde som er avbildet her i dette bildet fra Digitalt Museum (om linken fungerer). http://www.digitaltmuseum.no/things/tautvinning-6-mann-med-tauvind/NF/NF.05075-017

 

Står ikke noe om hva det ble brukt til, men et avstraffelsesredskap er vel nærliggende?

 

Var nok litt for snar her. Etter å ha forstørret bilde så er nok dette et redskap til å tvinne tau med. Og egner seg vel dårlig til å bruke som piske.

 

Heller nok mer til at avstraffingen foregikk med et tvinna tau, kanskje laga med et slikt redskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det stå Things vinde (feilstaving for tingsvidne)?? Jeg ser ordet/ordene kommer igjen på neste side i en helt annen type sak, hvor også fogden begjærte tings vinde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode forslag!

Ikkje like greit alltid dette - for det første skal teksten (som kan vere feilskriven)tolkast. Og så er det å forstå kva som er meint med orda. Det er vel truleg at Else har rett.

Eg har funne ein definisjon på Tingsvitne her: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Tingsvitne

Men tyder dette at vi ikkje kan konkludere med kva staff Ane fekk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tyder dette at vi ikkje kan konkludere med kva staff Ane fekk?

 

Christian IVs Norske Lov (1604) sier vel ikke noe om straff på kroppen for leiermål, bare bøter: http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-067.html

 

Men utover på 1600-tallet ble fengsel stadig vanligere om folk ikke kunne betale bøter. Det ble vel nedfelt i en "recess" en gang før 1687.

 

Christian Vs Norske Lov (1687), Siette Bog. Om Misgierninger. Cap. 13. Om Løsagtighed, 1 Art. sier så følgende:

 

"Hvo nogen Qvindis-Person beligger, bøde til sit Herskab fire og tyve Lod Sølv, og Qvindfolket tolv Lod Sølv, og stande begge aabenbare Skrifte. Have de ikke Middel til Bøderne, da straffis de efter deris Formue og med Fængsel paa Kroppene; Men dersom de egte hver andre, da betale hand til Bøder halv femte Lod Sølv og hun halv saa meget, og være frj for Skriftemaal".

 

Når det gjelder kakstrykning, ser det ut til å ha gjeldt beryktede kvinner, som ble dømt til kakstrykning for 3. gangs leiermålsforseelse (Art. 9 i Chr. Vs Norske Lov)

 

Det er vel derfor å anta at Ane måtte sone i fengsel, om ikke hun eller slektninger kunne betale boten hennes.

 

Tingsvitner ser ut til å ha vært vanlig å kreve dersom det var et faktum man ønsket å få offentlig bekreftet til senere bruk. For eksempel ser man bønder som møter på tinget for å begjære tingsvitne på at gården deres var brent ned, slik at de ikke kunne betale årets skatter. Slikt var det selvfølgelig viktig å få en offentlig bekreftelse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Då begynner ting å falle på plass :D Det ser ut for at der er to recesser, 1625 og 1643: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Nettbutikk/Kilder-fra-perioden-1537-1814/Christian-den-fjerdes-recess-1643.

Takk for fin leksjon Svein Arnolf!

 

mvh Kai Løseth

 

Ser at lenka ikkje fungerer, men det er frå Digitalarkivet, Nettbutikken der m.a. står:

 

Christian den fjerde sto i spissen for en egen omfattende lovgivningsvirksomhet, og to ganger i løpet av sin regjeringstid lot han samle det meste av denne lovgivning i såkalte recesser og utgi dem i trykk. De ble kalt den lille og den store recess. Den første ble godkjent ved kgl. res. 31. mars 1625 og den andre 27. februar 1643.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å straffes på kroppen for leiermål, har jeg sett 3 løsninger på. Straffes på kroppen med jern, i gapestokk eller i fengsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.