Er noen navn "finere" enn andre?

[Ivar S. Ertesvåg]

Fotballspilleren heter Veigar Páll og er Gunnarsson ....

 

Døma er ikkje spesielt gode...

 

Først fotballspelaren: For når han bur og arbeider i Noreg, er han registrert i det norske folkeregisteret (Oslo eller Bærum?). Og der heiter han ganske sikkert Veigar Páll til førenamn og Gunnarsson til etternamn.

 

Så statsministeren: På den offisielle engelske cv-en http://eng.forsaetisraduneyti.is/minister/cv/ er ho omtala med namnet "Sigurðardóttir" åleine, t.d. "Sigurðardóttir's parents are Mr. ..."

[Dag Aage Løkke]

Døma er ikkje spesielt gode...

 

Jo, Tores eksempler er gode. Det er bare Norge og England som ikke har forstått den islandske navneskikken eller -tradisjonen. Da Vigdis Finnbogadóttir var president, så sa man bare president Vigdis. For Finnbogadóttir er egentlig bare en henvisning til hennes opphav på farssiden. Islendingene står alfabetisert i telefonkatalogen etter sine fornavn. Og da min oldemor ble født (i Norge i 1842), så het hun ikke Hansdatter, men hun var en Hansdatter. Da hadde vi samme praksis som man fortsatt har på Island i dag.

[Anne Hildrum]

Så når en islandsk kollega sier at han heter Gunnar Isaksson, så burde jeg fortelle han at det

er feil og at han heter Gunnar, men er en Isaksson. Personlig kan ikke jeg se noen årsak til å klage på eller

irettesette folk i andre land for hva de kaller seg, hvordan de uttaler navnet sitt e.l.

 

Jeg fatter ikke at dere greier å itrritere dere over slike bagateller.

 

Husk at det også tilbake til 1800 tallet her var unntak av disse reglene dere snakker om, at de ikke

het men var. Noen het det faktisk. Jeg har barnebarn av Erik, som het Eriks (fedrene het ikke Erik). Jeg har gårdsnavnb

som ble brukt av barn, barnebarn etc til tross for at faren flyttet fra gården før 1800.

 

Anne

[Ivar S. Ertesvåg]

Jo, Tores eksempler er gode. Det er bare Norge og England som ikke har forstått ....

Jaudå -vi forstår at det er slik når ein er på Island og snakkar/skriv Islandsk.

 

Men fotballspelaren er altså busett i Noreg. Og CV-en eg viste til, var ikkje engelsk i tydinga "frå England" men i tydinga "skriven på språket engelsk". Det var frå den offisielle vevsida til regjeringa på Island.... Veit du og Tore betre enn statsministerkontoret på Island?

[Tore S. Falch]

Jeg ser klart dilemmaet som Ivar Ertesvåg peker på; vi som ikke lenger har en fast og levende tradisjon med patronymer, får en utfordring når vi skal omtale islendinger. Islendingene har nok selv innsett dette, og omtaler derfor sin statsminister på den nevnte engelskspråklige nettsiden som Sigurðardóttir. Likedan blir det med islendinger som flytter til utlandet, f.eks. islandske fotballspillere i Norge; de tilpasser seg systemet i landet de kommer til - eller det er vel snarere vi som "tilpasser" dem og fører dem ved deres patronym i våre registre og omtaler dem som om patronymene var analoge med våre etternavn.

 

Derfor synes jeg, i motsetning til Ivar Ertesvåg, at eksemplene mine var gode fordi de så tydelig viser forskjellen mellom våre etternavn/slektsnavn og islendingenes patronymer.

 

Og hvis vi først skal bruke eksempler fra nettsiden som Ertesvåg viser til, bør vi vel for redelighetens skyld også henvise til denne engelskspråklige biografien på presidentens nettsider om den forrige islandske presidenten, Vigdís Finnbogadóttir - hun omtales konsekvent bare som Vigdís. Tilsvarende blir hennes forgjengere også omtalt bare ved sitt fornavn, også på de engelskspråklige sidene: Sveinn og Ásgeirr. Særlig interessant er det å se at også president Kristján Eldjárn - som altså tilhører den lille gruppe islendinger som fører et slektsnavn - omtales bare som Kristján.

[Ivar S. Ertesvåg]

Tore: Du mista poenget....

 

Mange av oss kjenner godt til den islandske praksisen, og det er ikkje noko usemje om dette. Presidenten sin stab følgjer tydelegvis dette på engelsk språk også. (Og skal eg pirke litt: President-sidene er noko anna enn det eg viste til, som var regjeringssidene - det er to ulike institusjonar.)

 

Men forstod eg deg rett, meinte du i natt at det var feilå kalle fotballspelaren Gunnarson og statsministeren for Sigurðardóttir på norsk. Men det er altså ein praksis islendingar, inkludert statsministerkontoret, følgjer i utlandet og på andre språk. Då synest eg ikkje du har nokon rett til å seie at det er feil, eller grunn til å ergre deg over, når det same vert gjort på norsk av nordmenn.

[Tore S. Falch]

Vi behøver kanskje ikke drive denne litt ørkesløse diskusjonen om islandske patronymer veldig mye lenger - jeg tror vi alle har klart å gi uttrykk for hva vi mener (- og antagelig er vi ikke så veldig uenig, heller!).

 

Vi kan vel konkludere med at én ting er hvordan det praktiseres på Island, og noe annet er hvordan mange praktiserer det i utlandet. I mine ører lyder det imidlertid feil når noen sier Herr Gunnarsson om fotballspilleren og Fru Sigurðardóttir om statsministeren. Kanskje er det vi slektsinteresserte som reagerer mest på en slik praksis? Vi er jo vant til å "omgås" forfedre med patronymer, og vi vet godt at de hverken var Herr Olsen/Olsson eller Fru Knutsdatter.

 

Og bare for å besvare Ertesvågs retoriske spørsmål: Neida, jeg vet selvfølgelig ikke bedre enn statsministerkontoret på Island, like lite som du vet bedre enn samme lands presidentkontor. Og hva jeg velger å ergre meg over, bestemmer jeg heldigvis selv... Litt morsomt skal man da ha!

[Dag Aage Løkke]

Jeg fatter ikke at dere greier å itrritere dere over slike bagateller.

 

Jeg er overhode ikke irritert over noe som er skrevet her. Men jeg synes at Tore har vært veldig klar i sine utgreiinger. Fra min side har det bare vært et forsøk på å tenke litt prinsipielt omkring forskjellen mellom vår og islendingenes navnetradisjoner. Jeg har mange gode venner på Island, men jeg tror selvsagt ikke at jeg vet bedre enn statsministerkontoret der, he he. Men jeg vet at islendingene aldri bruker bare etternavn, nettopp fordi det er fornavnet som er det primære (og egentlige) navnet. Når noe annet kan forekomme på engelsk og i utlandet (endog av dem selv), så er det antakelig for å innrette seg etter utlandets "regler" og systemer.

 

Etternavnet er også en del av personens fulle navn, også på Island, men bruker de bare det ene navnet, så er det fornavnet. De bruker aldri etternavnet alene, slik vi ofte gjør, unntatt da kanskje i utlandet. På Island er "etternavnet" normalt ikke et familienavn. En familie bestående av mor, far, datter og sønn vil da vanligvis ha fire ulike "etternavn". Kun søsken av samme kjønn vil ha det samme patronymet (hvis de har samme far).

 

PS: Jeg ser etterpå at mitt innlegg her ble skrevet uten at jeg hadde sett de to foregående innleggene (for jeg hadde ikke oppdaget at emnet var kommet over på en ny side).

[Svein Arnolf Bjørndal]

Spanjolene har også en meget spesiell navnetradisjon, som ikke særlig mange andre enn de selv skjønner.

 

Det betyr vel egentlig bare at hvis man kommer fra et land som har for "sære" skikker i forhold til omverdenen (eller de toneangivende), må man finne seg i at andre misforstår. Det er vel heller ikke for ingenting at de fleste skandinaviske emigrantene anglifiserte navnene sine i USA.

[Tore S. Falch]

Nei, vi oversetter vel ikke lenger navnene til nålevende statsoverhoder - med ett unntak: Pavens navn. Ta som eksempel de to pavene som vi på norsk kalte Johannes Paul, mens de på latin het Ioannes Paulus og på italiensk Giovanni Paulo. Andre varianter er John Paul, Jean-Paul, Jan Pavel, Juan Pablo, Jóhannes Páll, Jonas Paulius, Janis Pavils, João Paulo, Jan Pawel, Gioan Phaolô, Ivan Pavao, Johannes Paavali, Ioan Paul, Ioannis Pavlos, Jiok-bong Pó-lok - listen kunne ha vært gjort enda lengre.

 

Forklaringen på at akkurat Pavens navn har alle disse variantene, er vel at pavenavnene ofte er knyttet til bibelske personer, og disse har jo forskjellige navn på forskjellige språk. Derfor er det litt merkelig at vi på norsk bruker navnet Paul på de åtte pavene som har brukt dette navnet, mens den bibelske personen jo heter Paulus i den norske Bibel-oversettelsen. Svenskene, derimot, har kalt pavene Paulus, mens danskene gjør som vi (- eller kanskje helst motsatt).

 

Også den nåværende Pavens navn, Benedikt, har mange varianter: Benedictus, Benedetto, Benoît, Bento o.s.v. Også her benytter svenskene det latinske navnet med -us-endelsen.

 

Ikveld har vi fått et nytt navn i paverekken, og på norsk, dansk og islandsk har man valgt å bruke formen Frans, mens svenskene bruker den mer latin-nære formen Franciskus. På andre språk heter han Francesco (italiensk), Francisco (spansk og portugisisk), François (fransk), Francis (engelsk), Franziskus (tysk), Franciszek (polsk), František (tsjekkisk), Ferenc (ungarsk), Pranciškus (litauisk), Francisks (latvisk), Φραγκίσκος = Fragiskos (gresk), Франциск = Frantsisk (russisk), Phanxicô (vietnamesisk), Ffransis (walisisk), Franjo (serbisk og kroatisk), Proinsias (irsk) - listen kunne ha vært enda lengre.

 

Felles for alle disse formene er at de tilsvarer de forskjellige språkenes gjengivelse av navnet til mannen som den nye paven har hentet sitt navn fra, nemlig Frans av Assisi.

[Christel Rasmussen]

Jeg har jo ikke prata me`n sjøl!Men En grandonkel som skrev ned familiehistorie brukte Paul.Han var vel født ca 1900.

Det som er sikkert er at min oldefar hette PAUL Gerhardt,og han var født i 1844.Min onkel heter også PAUL Gerhardt.Skulle ikke forundre meg om tippoldefars far også hette Paul Gerhardt,men det vet vi ikke fordi opphavet hans er ukjent.

 

Jeg ser at denne Paul også heter Gerhardt, og da er jeg sikkert på at dine forfedre er av tysk opprinnelse. Både Paul og Gerhardt er tyske navn og skrivemåter.

 

Christel Rasmussen

[Kjetil Øien]

Det er ikke bare om navn dette kommenteres, men om byer o.l.

Det er vel relativt ofte våre navn etc blir radbrekket eller heter noe

annet på utenlandsk mål,

 

 

 

Mange av oss radbrekker vel ganske mye selv også, når vi snakker med utlendinger. Jeg synes f.eks det høres latterlig ut når nordmenn kaller hovedstaden vår Osslow (eller noe i den retning) bare for at det skal høres mer engelsk ut.

[Eline Johansen]

Mange av oss radbrekker vel ganske mye selv også, når vi snakker med utlendinger. Jeg synes f.eks det høres latterlig ut når nordmenn kaller hovedstaden vår Osslow (eller noe i den retning) bare for at det skal høres mer engelsk ut.

 

Jeg synes det er greit å bli forstått. Om det i kontekst betyr at jeg må uttale Oslo som 'Osslow', gjør meg det ikke noe. Jeg er ingen språkfanatist. Jeg pleier å si at 'Elaine' og 'Johnson' er greit for egen del, her i Canada.

 

Til topic har jeg aldri vært belemret om stillingen til 'finere' navn, selv ... jeg har bare bønder i anerekka.

 

Eline

[Kjetil Øien]

Jeg synes det er greit å bli forstått. Om det i kontekst betyr at jeg må uttale Oslo som 'Osslow', gjør meg det ikke noe. Jeg er ingen språkfanatist. Jeg pleier å si at 'Elaine' og 'Johnson' er greit for egen del, her i Canada.

 

Til topic har jeg aldri vært belemret om stillingen til 'finere' navn, selv ... jeg har bare bønder i anerekka.

 

Eline

 

Men hvordan kan da utlendinger vite hva byen EGENTLIG heter, når vi sier det på den måten? Mine slektninger i Amerika som prater norsk sier da ikke NEVV Y-ÅRK de heller, bare for å tilpasse det til tradisjonelle norske uttaleregler....