Transkrib. av skifte 1853 et rittm Bratt's enke, Eidskog

[Per Nermo]

.

Jeg trenger sårt til hjelp for å tyde teksten i nedenstående skifte etter enkefru Eva Maria Bratt (f. Heltberg)

på Pramhus i Eidskog i 1853. Dette skiftet har Lars Ove Wangensteen vært så snill å finne

for meg ved Statsarkivet på Hamar, Skifteprotokoll Forhandling nr. 8, Vinger og Odal Sorenskriverebede 1818-1868, fol. 594b.

 

Oppføringen i skifte-utlodnings-protokollen (datert 12. april 1853) kan leses her: http://www.wangenste...rse/pramhus.pdf.

 

Jeg er interessert i personer som er omtalt i skiftet, og primært navn på arvelaters barn, svigerbarn og barnebarn.

Verdier og pengebeløp er ikke så interessant, men hvis spesielle gjenstander er omtalt, så ville det jo være morsomt å vite ...

 

Arvelateren, Eva Maria Bratt (f. Heltberg) (1782-1851) fra Hosanger i Hordaland er min mormors morfars mor.

Hun var ved sin død enke etter den svenske rittmester Fredrik Alexander Bratt (1768-1847) af Höglunda, som kjøpte Pramhus (Nordre og Mellom) i 1804/1805.

 

Håper noen har tid og anledning til å hjelpe meg litt her ....

.

[Aud Sandbu]

Som første punkt under "Indtægt" står følgende:

 

"1. Sønnen Johan Brath ansvarer Boet af Kjøbesummen for Pladsen Øverby - - - - 125 Spd"

 

Deretter står på side 595 etter opplisting av inntekter og utgifter:

 

"Tilbage som Boets beholdning - - - - 336 - " - 12

Ifølge den trufne Overeenskomst skal Sønnen J. Brath af denne

Beholdning ikke have nogen Andeel, for saavidt angaaer den Beholdning

125 Spd, som han efter 1. Intægtspost ansvarer, hvorimod

han af de tiloversblevne 211 Spd 12 s. tager Arv efter de al-

mindelige Arveregler.

Paa Grund heraf tilfalder J. Brath i Arv: 105 - 2 - 18

Svigersønnen Dyrlæge Voigt: 115 - 1 - 9

Dattersøn Fredrik Alexander Voigt: 38 - 2 - 3

Dattersøn Evald Marius Voigt: 38 - 2 - 3

Datterdatter Gunild Voigt: 19 - 1 - 1 1/2

Datterdatter Eva Mathilde Voigt: 19 - 1 - 1 1/2

[Per Nermo]

Mange takk, Aud !

 

Etter mine noteringer hadde rittmester Fredrik Alexander Bratt og Eva Maria Heltberg (død 1851, skifte 1853) barna

a ) Johan Abraham (1805-1868),

b ) Lovisa Christine Fredrika Severine (1810-c1850) og

c ) Elisabeth Maria Emerentia (1814-1850).

 

Disse hadde igjen såvidt jeg vet flg. barn (barnebarn av arvelater) :

(her har jeg uthevet de barnebarna som såvidt jeg har registrert levde ved arvelaters død i 1851)

 

a ) Johan Abraham (g. nov. 1850 m. Thea Randine Bjerkebæk (1814-1884) fra Overud, Vinger) :

- ? (et leiermål i Sverige før 1841)

- Johanne Johansdatter Grønkjølen (1841-1914) (u.e. m. Olia Andersdatter Grønkjølen)

- Lars Fredrik (1851-1906),

- Gustav Alexander (1853-1915),

- Martin Theodor (1855-1925) og

- Minda Marie Ursilla (1858-1929) (min mormors mor),

 

b ) Lovisa Christine Fredrika Severine (avdød) (g. des. 1836 m. dyrlege og ordfører i Sørum, AK, Johan David Voigt 1807-1868) :

- Hans Fredrik (1837-1897) og

- Johanne Louise (1846-et.1865) og

 

c ) Elisabeth Maria Emerentia (avdød) (g. des. 1842 m. Johan D. Voigt's bror, møllebruksfullmektig i Aker, Spydeberg og Toten, Hans Jørgen Hansen Voigt 1816-1885) :

- Gunhild (1843-1896),

- Fredrik Alexander Bratt Voigt (1845-1922),

- Evald Marius (1846-et.1900),

- Eva Mathilde (1847-1932) og

- Emma Elise (1849-1851).

 

.

Dette stemmer 'nesten' med listen over barnebarna som ser ut til være omtalt i skiftet (1853) (iflg. Aud) :

- Dattersøn Fredrik Alexander Voigt: 38 - 2 - 3

- Dattersøn Evald Marius Voigt: 38 - 2 - 3

- Datterdatter Gunild Voigt: 19 - 1 - 1 1/2

- Datterdatter Eva Mathilde Voigt: 19 - 1 - 1 1/2,

 

De nevnte fire barnebarna skal som det framgår av min liste være barn av

c ) Elisabeth Maria Emerentia (avdød) (g. des. 1842 med dyrlege Johan D. Voigt's bror,

møllebruksfullmektig i Aker, Spydeberg og Toten, Hans Jørgen Hansen Voigt.

 

Dyrlege Johan David Voigt (g.m. avdøde

b ) Lovisa Christine Fredrika Severine) ser altså ut til å være nevnt i skiftet (som arving) på vegne av sine to barn (som ikke er nevnt i skiftet), mens

c ) Elisabeth Maria Emerentia (avdød) sine barn derimot er nevnt ved navn.

 

Kan noen kommer med forslag til forklaring på denne 'forskjellsbehandlingen' i skiftet ?

 

Står det noe som helst i skiftet, Aud, om at det finnes to ulike 'sett' med arveberettigede barnebarn ?

 

.

Ovenstående eiendommelighet i skifteprotokollen ser ut til å være den åpenbare årsak til at en slektsbok jeg nettopp har lest

om slekten Heltberg (feilaktig) omtaler ovennevnte søskenflokk på fire som barn av b ) istedet for av c ).

 

Slektsboken om Heltberg lister i tillegg (feilaktig) et fjerde barn av Fredrik Alexander Bratt og Eva Maria Heltberg, nemlig

d ) Fredrik Gustav Adolph Bratt (1807-1837), prem.løytn. i det Romsdalkse Musketérkorps (Hemne Skikp.). g.m. Laura Benedikta Johanna Bonsach (sønn: Edvard Fridtjof f.1833).

 

Denne personen (d) har jeg registrert med navnet Gustaf Fredrik Bratt, født på Minnesund/Eidsvoll, av en ganske annen Bratt-slekt, nemlig 'Bratt från Brattfors', ikke 'Bratt af Höglunda' (som de ovennevnte Bratt'er).

 

Synspunkter på dette er også meget velkomne.

.

[Per Nermo]

Jeg har (naturlig nok) 'god kontroll' på etterkommerne etter

a ) Johan Abraham (g. nov. 1850 m. Thea Randine Bjerkebæk (1814-1884) fra Overud, Vinger)

 

men med

b ) Lovisa Christine Fredrika Severine (g. des. 1836 m. dyrlege og ordfører i Sørum, AK, Johan David Voigt 1807-1868) og

c ) Elisabeth Maria Emerentia (g. des. 1842 m. Johan D. Voigt's bror, møllebruksfullmektig i Aker, Spydeberg og Toten, Hans Jørgen Hansen Voigt 1816-1885)

er det spinklere.

 

b ) hadde som nevnt barna

- Hans Fredrik Voigt (1837-1897), agronom på Nøtterøy, g. (etter 1865) med Inger Maria Foyn (etterkommere ikke kjent) og

- Johanne Louise Voigt f. 1846, i 1865 bosatt hjemme hos faren (dyrlegen) i Sørum (etterkommere ikke kjent).

c ) hadde som nevnt barna

- Gunhild Voigt (1843-1896), g. rundt 1870 m. landskapsmaler i Kristiania, Christian Delphin Wexelsen f. 1830 på Toten (etterkommere ikke kjent),

- Fredrik Alexander Bratt Voigt (1845-1922), smed på Tangen (1865), Toten, g.m. Anne Olsdatter fra Fåberg (etterkommere ikke kjent),

- Evald Marius Voigt (1846-et.1900), dreier i Kristiania (1900), g. ca. 1874 m. Anna Louise (Voigt ?) fra Kristiania (barn: se under)

- Eva Mathilde Voigt (1847-1932 New York) (i 1875 bosatt hos søsteren Gunhild i Kristiania, i Eugenias stiftelse, Akersv. 2) (etterkommere ikke kjent) og

- Emma Elise Voigt (1849-1851 Spydeberg) (død som som liten).

 

Evald Marius Voigt (1846-et.1900) hadde flg. barn, der etterkommere ikke er kjent for andre enn Hans Jørgen :

- Carl Voigt, f. 1875,

- Fredrikke Voigt, f. 1876, i 1900 telefonistinne i Kristiania,

- Hans Jørgen Voigt (1877-1960), kontrorassistent på Nyland (mek. verksted ?), g. (etter 1900) m. sin kusine Gunhild Habel, datter: Else Voigt (5 Sep 1915 - 2000) (etterkommere ikke kjent)

- Elise Judithe Voigt, f. 1880

- Evald Lauritz Voigt, f. 1882, mekanisk lærling i 1900.

 

.

Jeg ville være meget takknemlig for supplerende informasjon om ovennevnte, særlig med hensyn til ev. etterkommere.

.

[Aud Sandbu]

Det du har fått skannet fra statsarkivet, er skifteutlodningen i 1853. Du nevner at enkefruen døde allerede i 1851, og da vil jeg tro at en skiftesamling fant sted ikke lenge etterpå. Jeg vil råde deg til å prøve og finne innføringen etter denne første skiftesamlingen, for der pleier det som regel å stå langt mer utfyllende om avdødes arvinger enn det som fremgår her.

 

Jeg synes også det er noe rart her. Altså er bare dyrlegen nevnt, men ikke barna hans. Og selv om den andre svigersønnen også var i live, så er ikke han nevnt, men derimot barna. Kan det tenkes at Hans Jørgen Voigt likevel var død?

 

Strengt tatt burde vel penneføreren eksplisitt ha nevnt at dyrlegen mottok arv på vegne av barna?

 

Helt til slutt i teksten står det: "Forligelsescommisær Andersen vedbliver fremdeles Tilsynsværgemaalet for de fraværende umyndige Arvinger".

 

Hvem var fraværende? Det står det ikke noe om! Var det barna til dyrlegen, så stemmer liksom ikke det, for dyrlegen var vel tilstede på deres vegne. Var det de fire barna som er listet opp?

[Per Nermo]

Jeg synes også det er noe rart her. Altså er bare dyrlegen nevnt, men ikke barna hans. Og selv om den andre svigersønnen også var i live, så er ikke han nevnt, men derimot barna. Kan det tenkes at Hans Jørgen Voigt likevel var død?

 

Jeg mener det er Hans Jørgen Voigt (1816-1885) som vi ser her i FT 1865 på Brustumølle på Toten,

gift for 2. gang (10 Des 1852) med Oline Olsdatter (fra Nøstingen, Spydeberg):

http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f60528&gardpostnr=229&personpostnr=1402&merk=1402#ovre.

(Det ser riktignok ut som 'J.' (for Jørgen) er feiltolket / feilskrevet 'S.').

 

Barna fom. Hanna Oline (15) er fra 2. ekteskap. Eva Mathilde (19) er som vi vet fra hans 1. ekteskap m. Elisabeth Maria Emerentia Bratt (17 Mar 1814 Nordre Pramhus - 11 Mai 1850 Brustuen, Toten).

 

Angående de av barnebarna som nevnes i skiftet i 1853 etter sin mormor Eva Marie Heltberg :

Kan det være at de fire moderløse småbarna (10-6 år) fra Hans Jørgen Voigt's første ekteskap (m. Elisabeth Maria Emerentia Bratt)

i 1853 bodde hos sin farbror, dyrlegen i Sørum (som selv hadde to barn, også nylig moderløse, 16 og 7 år gamle) ?

.

[Per Nermo]

.

I tilfelle noen skulle ha interesse av det, gjengir jeg nedenfor noen aspekter av avdødes ektemann, rittmester Fredrik Alexander Bratt (1768-1847) af Höglunda,

sin relativt triste skjebne som svensk offiser i Norge i 1808 og utover :

 

Først tilknytningen til Kongsvinger festning :

 

Avdøde (1851) Eva Maria Heltberg sin sønn Johan's svigerfar var kommandant på Kongsvinger festning, og forøvrig Kongsvingers første ordfører fra 1837:

Major og kommandant Lars Torgersen (Tøgersen) Bjerkebæk (1782 Aremark - 1851) på Overud, Vinger,

g.m. enken Marte Thorsdatter Sletta (1785-1878) fra Kabberud, foreldre til åtte jenter, bl.a.

Thea Randine Bjerkebæk (1814 Overud - 1884 Verdal), g.m.

'godseier' på Nordre Pramhus i Eidskog, Johan Abraham Bratt (1805 Pramhus - 1868 Christiania),

sønn av Eva Maria Heltberg (1782-1851 Nordre Pramhus) og

rittmester Fredrik Alexander Bratt (1768 Senäte, Otterstad, Skaraborg, Sverige - 1847 Nordre Pramhus).

 

Sistnevnte var ikke tilknyttet de norske militære, snarere 'tvert imot'; han var svensk offiser, og som sådan 'ytterst suspekt' i 1808.

 

Rittmester Fredrik Alexander Bratt af Höglunda var f. 4 mar 1768 i Senäte, Otterstad, Lidköping, Skaraborg, Sverige,

og døde 18 okt 1847 på Nordre Pramhus, Åbogen, Eidskog (Matrand), Hedmark.

 

Grunnen til at han bosatte seg i Norge skal ha vært en strid med hans 12 år eldre bror og overordnede,

major Niels Gabriel Bratt, som han skal ha gitt en ørefik under en parade i Stockhom i 1802.

Han ble arrestert, men flyktet til Norge, der han kjøpte gården Pramhus i Eidskog i 1805.

 

(Under krigsforhøret på Pramhus 17. juni 1808 (se under) skal F. A. Bratt

ha sagt at han fikk en bot på 1000 riksdaler banco for en duell han hadde

med broren, men at saken deretter var bilagt).

 

Da svenske styrker under krigen (1807-1814) under ledelse av kaptein Belfrage

rykket inn på Pramhus den 17/4-1808 skal rittmester F. A. Bratt ha latt seg

true/overtale til å vise svenskene veien til de norske stillinger ved

Lier/Kongsvinger. På grunn av dette ble han arrestert i juni 1808 og av en

regjeringskommisjon nedsatt den 4/7-1808 internert på Akershus Festning.

Saken ble pådømt den 10/11-1809, og F. A. Bratt ble frikjent på alle

punkter, hovedsaklig pga. den vanskelige situasjon har var i som svenske.

 

Den 14/4-1808 hadde F. A. Bratt (i likhet med de fleste andre svensker i

Norge på den tiden) sverget troskapsed til den norske kongen, hos foged

Høegh på Vinger (hvis husjomfru Eva Maria Heltberg han hadde giftet seg med i 1805).

 

Mens Bratt satt på Akershus ble Nordre Pramhus sterkt forringet ved at

husmennene saboterte sin arbeidsplikt og tjenestefolkene var uvillige.

Bratt's hustru Eva Marie Heltberg skrev et brev til Kongen og ba om at

mannen bl.a. av denne grunn måtte settes fri fra arresten.

 

En tid etter løslatelsen i november 1809 ble F. A. Bratt overfalt av en

flokk bønder like ved Søndre Pramhus og slått helseløs, slik at han nærmest

ble krøpling resten av livet. Det dårlige forholdet mellom Bratt-familien og

den lokale befolkningen kan ha vært en medvirkende årsak til at familien

senere (i 1865) solgte Nordre Pramhus.

 

Under krigshandlingene i 1814, under oberst Krebs' kommando i kampene ved

Matrand og Skotterud gjorde de norske miltære styrker stor skade på Nordre

Pramhus, hovedsaklig på bygningene, men også på skigarder (som ble brukt til

ved) og åker og eng.

 

F. A. Bratt ble sersjant i flåten i 1788, "styckjunkare" 1788, fenrik 1790,

sekondløytnant ved den vervede bataljonen av livregimentsbrigadens lette

infanteri i 1793, ble rittmester ved adelsfanen 1796 og fikk avskjed 1802.

.

[Per Nermo]

Det du har fått skannet fra statsarkivet, er skifteutlodningen i 1853. Du nevner at enkefruen døde allerede i 1851, og da vil jeg tro at en skiftesamling fant sted ikke lenge etterpå. Jeg vil råde deg til å prøve og finne innføringen etter denne første skiftesamlingen, for der pleier det som regel å stå langt mer utfyllende om avdødes arvinger enn det som fremgår her.

 

Ifølge lars Ove Wangensteen sto ikke skftet i skifte-register-protokollen, derimot fant

han etter litt leting skiftet ført i skifte-utlodnings-protokollen (se pdf-filen i innlegg #1).

 

Skifteregisterprotokollen er vel det Aud omtaler i sitt innlegg (se over), og

der har skiftet altså foreløpig ikke vært å finne (i alle fall ikke for årene 1851-1852 og 1854).

Skiftet sto heller ikke oppført i registeret, noe også de ansatte ved Statsarkivet på Hamar stusset over.

Kan det være at skiftet er gjennomført 'privat' ?

.

[Aud Sandbu]

Verdt å merke seg er kanskje også pkt 3 og 4 under Indtægt:

 

3. Indcassator Linnert i Anledning af en i Arveladerens

levende Live afholdt Auction .... 120 - 2 - 15

 

4. Linnert ligeledes som Indcassator ved den for Boet

afholdte Løsøreauction .... 106 - 114

med Tillæg af 12 1/2 pc ... 13 - 44

 

Det har altså funnet sted to auksjoner, den ene mens enkefruen levde, og den kan vel kanskje ha vært i privat regi, men løsøreauksjonen etter hennes død må vel ha blitt protokollført?

 

Som det står innledningsvis:

 

Aar 1853 den 12te April blev en Skifteret sat paa Sorenskriverens

Contor, administreret af den i Sorenskriveren Resteds Sygdoms-

forfald midlertidig constituerende Sorenskriver, Cand. Jur. Dahl

i Overvær af 2de underskrevne Vidner, for at foretage Ud-

lodning i Boet efter Enkefru Brath.

Hvorda: Skifteforvalteren gjennomgik det under Skiftet Passerede.

og i Henhold hertil forfattede han følgende Overslag og Beregninger:

 

Og opplistet under Udgifter:

1. Omkostninger ved den for Boet afholdte Løsøreauction:

Sorenskriveren for Sallarium

Sorenskriveren for 1 Plakat

Fogden for Mænds Udnævnelse

Fattigcassen for 1/4 pc Afgiften

Lensmand Grønvold for Publication

Auctionsvidnerne hver 24 s.

Linnert for Indcassationsgebyhr

 

2. Omkosninger ved Skiftet:

Sorenskriveren i Skiftesalarium

Sorenskriveren i Skriver(?)salarium

Sorenskriveren for Bekjendtgjørelse i Amtstidende

Sorenskriveren for Skiftebrevet, hvortil antages at medgaae 8 Ark à 20 s.

Sorenskriveren for stemplet Papir til Skiftebrevet

Sorenskriveren for Bekreftning af samme

Sorenskriveren for Locale til en Skiftesamling

Fogden for Mænds Udnævnelse

Lensmand Grønvold for Tilsigelse, Publication, Locale samt for Udskrift af Registreringen

Registreringsvidnerne Ole Langeland, Henrik

E. Kostkjølen, Hans A. Pramhuus og Haagen

O. Aklangberget hver 24 s, Skiftevidnerne L. Han-

sen 32 s, P. Nielsen 28 s, Martin M. Kap, Amund

A. Gjøsegaarden(?) og Ole O. ibd hver 4 s. samt Bal-

berg og Løchen hver 72 s. i alt - - -

Altså udgjør samtlige Administrationsomkostninger 39 - 3 - 17

 

Igjen vil jeg si at alle disse utgiftene tilsier at skiftet burde være protokollført. I det minste viser det at skiftet ikke ble holdt privat.

 

[Per Nermo]

.

Mange takk, Aud, for din detaljerte transkribering, gjennomgang og vurdering av innholdet i utlodnings-protokollen.

 

Johan's far Fredrik Alexander Bratt hadde i desember 1804 kjøpt gårdene Nordre og Mellom Pramhus av J. Albrechtson

for 7715 rd. Han overdro i 1834 Mellom Pramhus til sine to døtre, mens sønnen Johan overtok Nordre Pramhus.

Johan løste senere ut sine søstre av Mellom Pramhus. Fredrik Alexander døde i 1847, og hans kone Eva Maria Heltberg i 1851.

 

Enken Eva Maria og senere hennes sønn Johan A. Bratt, var tydeligvis i en anstrengt økonomisk situasjon etter det

som hadde skjedd under og etter krigen. Familien Bratt var ikke velsett i Eidskog, og Johan var heller ingen populær 'godseier'.

Nordre Pramhus ble solgt i 1865 til Reinert Hamre, Egersund, og Johan Bratt med kone og fire små barn flyttet til Christiania,

der han døde tre år senere. Kona, Thea Randine f. Bjerkebæk, bodde i Christiania i 14 år, før hun i 1879 flyttet med sin nygifte

datter Minda og svigersønnen, distriktslege Albert Strøm, til Gudbrandsdalen og senere Verdalen, der hun døde i 1884.

 

Albert Strøm's far Sivert Christensen Strøm var i 1849 fogdefullmektig i Grue, fra 1851 fogd sammesteds, i 1852 i Vinger og

fra 1859 sorenskriver i Tynset, før han fra 1867 til 1892 var borgermester i Trondheim. I 1849 fikk han besøk i Grue fra Arendal

av sin mor Anne Bentsen f.1787, som døde i på hjemveien, i Christiania, der hun 25 Sep 1849 ble begravet på Gamle Aker kirkegård.

På gravstenen skal ha stått: "Denne Egn var ikke skuepladsen for hendes stille Vandring her i Livet. Kun sin Grav fandt hun her

paa en reise fra sit eneste Barn til sit fjerne Hjem." Mdm Anne Strøm er i forb. med begravelsen oppført med oppholdssted Akersvejen,

og dødsårsaken ser av kirkeboken (Aker, nr. 19) ut til å være lungebetennelse. (Innførselen er å finne som nr. 101, på folio 559).

.

[Per Nermo]

.

Espen Tjernshaugen har nå faktisk funnet selve skiftet etter enkefru Eva M. Bratt (f. Heltberg) (død i 1851),

(se http://forum.arkivverket.no/topic/173480-skifte-1853-eidskog-et-eva-m-heltberg-g-fr-a-bratt/?p=1623411).

 

Imponerende !

 

Jeg trenger imidlertid assistanse til å tyde innholdet,

så dersom noen kunne hjelpe meg med dette ville jeg bli glad.

 

(Se debatten jeg linker til i første avsnitt i dette innlegget.

.

.

[Per Nermo]

.

I Forum for Skannede kilder har jeg lagt ut en anmodning om hjelp til tyding av skiftet : http://forum.arkivverket.no/topic/191883-skifte-etter-eva-m-bratt-f-heltberg-død-i-eidskog-he-i-1851/. Håper på respons der.

.

 

[Espen Tjernshaugen]

Har korrespondert med trådstarter Per på e-mail, hvor han etter å ha fått opplistet de samme arvinger som Aud Sandbu har beskrevet lenger opp i denne tråden spør:

 

Dette har antakelig ført til misforståelser mht.  familietilhørighet for barna, for ‘Dyrlege [Johan David] Voigt’ må ha mottatt arv på vegne av sine to (ikke nevnte) barn Hans Fredrik og Johanne (skal tro om hans kone Lovisa Christine Fredrika Severine Bratt var død ?), mens

de nevnte fire barna så vidt jeg vet var barn av dyrlegens bror Hans Jørgen Voigt  og

svigerinne Elisabeth Maria Emerentia Bratt  (død 1850) (søster av hans kone).

Er ovenstående etter din mening forenlig med teksten i utlodnings-protokollen ?

 

Svaret jeg ga på dette ønsket Per jeg skulle poste her, og det er som følger:

 

Jeg har ikke klart å sette meg skikkelig inn i hele problemstillingen, men etter å ha lest tråden du har om dette i brukerforumet konkluderer jeg med det samme som Aud Sandbu har kommet frem til der (leste den tråden først i kveld).

 

Et moment som kan spille inn er såkalt avkall på arv – vi vet jo ikke om det er tilfelle her men det er absolutt en mulighet. Vanligvis er slike å finne som tinglyst dokument i pantebøkene. En gang i mellom har det også hendt at bestemmelser i forhold til arv og eiendom har blitt satt ved opprettelse av føderådskontrakt, normalt skal slike også finnes i pantebøkene. Det blir jo referert til en føderådskontrakt datert 2/6-1834 (om jeg husker rett), denne kan det være verdt å prøve å finne. Hva som er bevart av pantebøker for Vinger har jeg ikke oversikt over.

 

Ellers er ikke åpningen av skiftet funnet, bare deler av skiftebehandlingen som er den delen som Lars Ove har funnet i en protokoll og de to skiftebehandlingene jeg fant i en annen protokoll. Jeg vil fortsatt foreslå å lete mer i den protokollen som Lars Ove har sett på og som befinner seg på Hamar, den har jeg dessverre ikke tilgang til.

 

--------

 

Ellers har jeg brukt tid på å finne frem sider i panteregistre for nordre Pramhus som kan være av interesse:

 

(1) fol. 158a, 178a, 178b, 212b, 220b.

(2) fol. 271b, 281b, 304a, 325a, 351b, 359a, 372a, 379a, 396b, 411a, 422b, 434b, 441a, 470a.

 

(1)

Kildeinformasjon: Protokollnummer: 1.1, Sted: Vinger og Odal sorenskriveri, Vinger, Eidskog tinglag, Oppbevaringssted: SAH
Merknader: Vinger og Eidskog (bind I).;
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14004&uid=ny&idx_side=-179

 

(2)

Kildeinformasjon: Protokollnummer: 1.2, Sted: Vinger og Odal sorenskriveri, Vinger, Eidskog tinglag, Oppbevaringssted: SAH

Merknader: Vinger og Eidskog (bind II).;

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14005&uid=ny&idx_side=-19

[Per Nermo]

.

Mange takk til Lars Ove Wangensteen, Aud Sandbu og Espen Tjersnhaugen, som har

gitt meg uvurderlig hjelp i arbeidet med å tyde og skjønne protokollene i forbindelse med

skiftet etter enkefru Eva Maria Bratt (f. Heltberg) på Eidskog, ført i tidsrommet 1851-1853.

 

Av ulike årsaker har ovennevntes bidrag (innlegg) havnet i tre ulike fora her på Arkivverket, i følgende 'debatt-tråder' :

 

_  1.  Skifte 1853, Eidskog, et. Eva M. Heltberg, g. Fr. A. Bratt _______ (forum: Spør Statsarkivet i Hamar )

_  2.  Transkrib. av skifte 1853 et rittm Bratt's enke, Eidskog _________ (forum: Brukernes eget forum ) __  *** denne 'debatten' ***

_  3.  Skifte etter Eva M. Bratt (f. Heltberg), død i Eidskog (HE) i 1851 __ (forum: Tyding av skannede kilder )

 

Disse trådene inneholder i hovedsak følgende :

 

_ 1.  Innledende beskr. av familiene Bratt / Voigt - Lars Ove's funn av prot. av 1853 fra skifteutlodningen - Espen's funn av prot. fra 1851 samt innførsel i Skifteregisteret

_ 2.  Aud's tyding av tekst fra skifteutlodningen (1853), dessuten merknader til denne - Espen's kommentarer, samt funn av innførsler for Nordre Pramhus i Panteregisteret

_ 3.  Espen's tyding av protokoll-innførslen fra 1851.

 

Det synes å være enighet om at det bør finnes ytterligere (forhåpentligvis protokollførte) forhandlinger i tidsrommet mellom 1851 og 1853

i forbindelse med dette skiftet, som muligens kan kaste ytterligere lys over endel eiendommeligheter i forbindelse med de innførsler som hittil er funnet.

 

Det er også reist spørsmål om hva som er årsaken til at protokollen (fra 1853) som Lars Ove henviser til (Skifteprotokoll Forhandling nr. 8. Vinger og Odal Sorenskriverebede 1818-1868 fol. 594b) ikke ligger ute sammen med de øvrige på Internett, samt om det finnes andre protokoller fra Vinger og Odalen Sorenskriverembede som ikke 'ligger ute'.

 

Jeg tror det er mest hensiktmessig at ev. ytterliger bidrag legges i denne tråden, slik at informasjonen blir lettere å holde oversikt over.

 

På forhånd mange takk til de som eventuelt finner å kunne bruke tid, krefter og øyne på dette !

.

Endret August 5, 2014 av Per Nermo