Gå til innhold
Arkivverket

Reglar for oppkalling av fornamn


Johannes S. Havstad
 Del

Recommended Posts

Eg arbeider frå tid til annan med å nøste opp slekt i København på 1700-tallet.

 

Min forfar, Niels Nicolai Johansen Schrøder, kom til Landvik i Aust-Agder frå København i 1758. Foreldra hans heitte Johan Christopher Schrøder og Bodil Marie Andersdtr. Køhlert. Begge var knytta til det tyske miljøet i byen, og blei gravlagt frå Sankt Petri tyske kirke.

 

Eg har hittil ikkje klart å komme eit slektledd vidare bakover frå desse, men ved å se på døpenamn i miljøet, er det indisier som tyder på at eldste sonen i somme familiar blei døpt med eit dobbeltnamn, der namn nr. 1 var oppkalling av farfaren og namn nr. 2. var oppkalling av morfaren.

 

Har noen funne eksempel på det samme? Eller har noen i forumet kjennskap til kva for vanlige oppkallingsreglar som galdt ved namngjeving i Tyskland og/eller Danmark på den tid? Evt. litteratur?

 

Helsing Johannes S.H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en enkel - måske lidt for enkel - oversigt over navneskik i Danmark: http://www.genealogi.dk/index.php?option=com_content&task=view&id=31&Itemid=69

 

 

Jeg er ikke sikker på, at du skal lægge så stor vægt på "tysk miljø" på grund af begravelser i Sct. Petri.

Et hurtigt søg viser, at Johan Christopher Schrøder og Bodil Andersdatter Kiølert blev viet i Helligåndskirken.

 

2 børn - Cathrine og Niels - blev døbt i Holmens kirke, fordi faren var ansat på Holmen. Første gang benævnt tømmermand og anden gang rudhugger.

 

Venlig hilsen,

Berit Pagh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en enkel - måske lidt for enkel - oversigt over navneskik i Danmark: http://www.genealogi...id=31&Itemid=69

 

Jeg ville umiddelbart ikke legge avgjørende vekt på "oppkallingsreglene" i en by som København. Inntrykket mitt er at man i "Kongens by" på samme måte som i Christiania i mindre grad benyttet oppkalling slik vi er vant til fra bygdene, i Christiania var det i hovedsak innflyttere som holdt på skikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk til Berit og 'kmg' for gode og nyttige innspel. Dei innbyr til noen kommentarar:

 

Hypotesen om tilknytting til det tyske miljøet har ikkje bare med dei tyske familienamna Schrøder og Køhlert å gjøre. Eg har ikkje hittil funne dåpen til Johan Christopher og Bodil Marie. Det kan jo godt skyldes at kyrkjebøkene gjekk tapt under brannen 1728, men det kan au bety at dei var førstegenerasjons innvandrarar, for å låne eit nyare uttrykk.

 

Når det gjelder Bodil Marie, så var ho som ung amme for (flensburgaren?)Grosshandler Peter Nissens barn i Vimmelskaftet, og som enke blei ho innsett som testamentarisk arving etter ein Thehandler Andreas Caspersen i Laksegade. Begge menn var nok tyskfødde eller tysk-ætta, og gravlagt frå Sanct Petri.

 

Eg har kartlagt Johan og Bodils livsløp ganske bra gjennom arkivbesøk i Kbh. og arkivalieronline på nettet; og kjenner bl.a. 8 gater dei budde i. Men å finne spor etter generasjonen før dei, er som å stange hovudet mot veggen. Derfor har eg tatt i bruk slike halmstrå som å gruble på om oppkallingsnamn kan vere til hjelp.

 

I tillegg til dei to barna Berit nemner, var det ein eldre son, f. 1734 og døpt i Helligaandskirke med dobbeltnamnet Johan Andrees. Etter vanlige oppkallingsreglar skulle då farfaren heite Johan. Bodil Marie er oppgitt å vere dotter til Anders Køhlert. Kanskje det nedertysk-klingande Andrees er oppkalling etter morfaren? tenkte eg.

 

Ut frå dette har eg også gått på jakt etter ein 'Johan Schrøder d.e.'. Johan Christopher, far til Johan Andrees, Cathrine og Niels Nicolai, døde alt i 1757. Under søkinga etter dødsdatoen hans, fann eg faktisk to 'Johann Schrøder' i Begravelsesprotokollen for Sanct Petri, før eg fann 'min' Johan (Christopher), som var 'af de Holmens Mænd'.

Ein av dei to budde med kone og eit barn i Christen Bernecou Strædet i 1728. Det kan vere ein generasjon bakover?

 

Til slutt: Eg skal til København til søndag og blir der ei veke framover. Tar gjerne mot tips om nyttige, ikkje digitaliserte, arkivsaker, for - om lykka er god - å komme 'eit høneføtt lenger' (Olav Duun).

 

Helsing Johannes

Endret av Johannes S. Havstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mulighed kunne måske være at gå til Holmens arkiver.

 

Den danske slægtsforsker Jørgen Green har udgivet en bog om hærens og søværnets arkiver.

For søgning efter håndværkere i Holmens Faste Stok henviser han til:

 

* Håndværkerstokkens mønsterskriver (1700-1790)

* Nyboders inspektør og direktion (1660-1797)

* Nyboders Kommandantskab (1725-1970)

* Holmens chef (1658-1849)

 

Held og lykke i København.

 

Vh,

Berit Pagh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk, Berit, for nyttig opplysning om relevant litteratur. Tidligere har jeg brukt 'Holmens sjefs arkiv' på DDR, men de andre tre henvisningene var nye for meg. De skal bli undersøkt!

 

Uansett resultat av slike sysler, har en alltid godt utbytte av en tur til København. Nationalmuseet, og Grundtvig & Kierkegaard i 'Den sorte diamant', og Holmens kirke og Nyboder osv. - you name it..

 

Vennligst Johannes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.