Kirkebrannen i Grue, Hedmark 1822

[Grete Singstad]

På radioen i dag hørte jeg om Keiser Dal, en loffer som vandret fram og tilbake mellom Christiania og Nord-Gudbrandsdalen midt på 1800-tallet. Han nevnes i debatten Geografi her på DA.

 

I radioinnslaget ble det fortalt at Keiser Dal ble innlagt på dårehuset etter at han mistet flere av sine familiemedlemmer i den store kirkebrannen i Grue 26. mai 1822.

 

113 mennesker døde i brannen - 12 hankjønn og 101 (!) kvinnekjønn. Av disse var mange barn og unge kvinner. Innførselene starter her:

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Grue, Ministerialbok nr. 6 (1814-1830), Døde og begravede 1822, side 109.

 

 

Sider fra nettet:

Wikipedia

Store norske leksikon

Arkitektur og historie i Grue

 

 

Fra sistenevnte sidehenvisning kan man lese følgende:

 

"Det var mellom 500 og 600 mennesker tilstede i Grue kirke ved gudstjenesten 1. pinsedag, 26. mai 1822, da kirken brant ned til grunnen og 113 mennesker omkom i brannen. De fleste blant de omkomne var kvinner og barn, og fogden i Solør - Dines Guldberg Høegh - omkom også i brannen. Fogden forsøkte å sette mot i mengden; ": Kjære godtfolk! Værer dog rolige og giver eder tid, så kommer vi alle ud", men snart mistet han motet; "O store Gud, skal jeg da ende mitt liv her". Presten Iver Hesselberg var blant de mange som maktet å berge livet ved å klatre ut gjennom vinduene.

Dørene åpnet innover i kirken, og dette stengte mange inne. Etter brannen ble det vedtatt å la alle kirkedører åpne utover."

Endret September 28, 2011 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Minnesteinen fra 1922 ved Grue kirke:

 

 

 

Dere som ikke er innlogget kan se steinen nederst på siden her:

Norske kirkebygg

[Grete Singstad]

At det noen steder står at det var 117 som døde kan være fordi noen var utabygds fra?

 

(Har endret regnestykket mitt i innlegg 1 - stor regnefeil!)

[Gunnar Sigdestad]

Hei Grete!

 

Nedst på side 112 i ministerialboka er oppførte 3 kvinner til.

[Per Nermo]

.

Her er fogden Dines Guldberg Høegh (1772-1822), som var blant de omkomne i brannen.

 

Merk note 1630 om fogdens kusk, Johannes Pedersen Gjedtjernet (1797-1892) (av Plathe-slekt), som ble berømt for sin heltemodige innsats

under brannen i 1822, da han bl.a. reddet et lite barn fra flammene ved å kaste det ut gjennom vinduet.

 

(Johannes var sønnesønns sønnesønn av stadskaptein og gjørtler, senere gullsmed i Christiania, Berent Johansen Plate (1620-1689).

.

[Grete Singstad]

Takk, Gunnar - da er 116 personer funnet.

 

Takk, Per for interessante tilleggsopplysninger. På Wikipedia står dette (lenke i #1):

"Berre ein av dei omkomne lèt seg identifisere - fut Dines Guldberg Høegh - ved hjelp av sabelen og uniformsknappane. Sabelen er i dag utstilt i sakristiet i Grue kyrkje. 1. juni vart ofra gravlagde i fem kister (fut Høegh i eiga kiste) på branntufta."

[Gunnar Sigdestad]

Det er truleg "berre" 10 mannspersonar som omkom i brannen.

 

Nr. 36, som også døydde 26. mai, Jakob Skovaasens Drengebarn, ikke døbt 16 Dage, omkom truleg ikkje i brannen, sidan han ikkje er begraven 1. juni som dei andre omkomne.

 

Dette er berre ein tanke frå mi side. Det er heller ingen andre av dei omkomne som er oppførte under Skovaasen, med det eg kan sjå.

[Gunnar Sigdestad]

Her er 6 kvinner som er innførte i Hofs ministerialbok.

 

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9162&idx_id=9162&uid=ny&idx_side=-330

[Grete Singstad]

Det er truleg "berre" 10 mannspersonar som omkom i brannen.

Nr. 36, som også døydde 26. mai, Jakob Skovaasens Drengebarn, ikke døbt 16 Dage, omkom truleg ikkje i brannen, sidan han ikkje er begraven 1. juni som dei andre omkomne.

Dette er berre ein tanke frå mi side. Det er heller ingen andre av dei omkomne som er oppførte under Skovaasen, med det eg kan sjå.

De to siste som er ført opp er begge spedbarn. Jeg oppfatter streken som "er liktegn", men ikke godt å si.

 

Takk, Gunnar. Fant ikke de 6 kvinnene fra Hof med en gang, men ser at de er ført i egen rubrikk på høyre side.

[Grete Singstad]

Hvis vi tar med de to spedbarna (under mannkjønn), er det nå funnet tilsammen 122 personer som døde som følge av brannen i Grue kirke 1822.

Dette tallet er også oppgitt her: Kirkenær - Store norske leksikon

[Grete Singstad]

Nr. 36, som også døydde 26. mai, Jakob Skovaasens Drengebarn, ikke døbt 16 Dage, omkom truleg ikkje i brannen, sidan han ikkje er begraven 1. juni som dei andre omkomne.

Dette er berre ein tanke frå mi side. Det er heller ingen andre av dei omkomne som er oppførte under Skovaasen, med det eg kan sjå.

Kan årsaken til at begravelsesdato ikke er ført på Jacob 16 dager og Ole 4 uker være at de begge var udøpt?

 

Men på s. 112 er det også ei udøpt jente på 4 uker - og her er begravelsesdato ført.

 

Det kan nok hende du har rett i din antagelse, Gunnar.

[Gunnar Sigdestad]

Eg ser at dei 3 sistnemnde i innlegg #8 er dei som er innførte nedst på s. 112. Dei 2 fyrste er hhv. nr. 102 og nr. 44. Nr. 3, Elie[Olie?] Einarsdtr. Harleengen[?] fann eg ikkje i farten, så desse 6 er nok medrekna i Grues ministerialbok.

[Grete Singstad]

Ikke enkelt dette - kanskje klokkerboka kan være til hjelp? I alle fall viser den at de to små udøpte guttene var ofre i brannen (s. 104):

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Grue i Grue, Klokkerbok nr. 2 (1815-1841), Døde og begravede 1822, side 103.

[Gunnar Sigdestad]

Då er saken grei.

Eg ser det er soknepresten som har ført klokkarboka òg.

[Grete Singstad]

På side 105 i klokkerboka står det et regnestykke på 115 personer.

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Grue i Grue, Klokkerbok nr. 2 (1815-1841), Døde og begravede 1824, side 105.

[Tore S. Falch]

Jeg benytter denne tråden til å anbefale Peter Wessel Zapffes roman Lyksalig pinsefest. Den tar for seg kirkebrannen i Grue, og gjennom samtaler mellom bokens fem hovedpersoner blir kirkebrannen belyst med religiøse, filosofiske og historiske innfallsvinkler, og selve hendelsesforløpet er grundig beskrevet og dokumentert.

[Grete Singstad]

Takk for tipset, Tore! Det er sikkert interessant lesning.

[Grete Singstad]

På radioen i dag hørte jeg om Keiser Dal, en loffer som vandret fram og tilbake mellom Christiania og Nord-Gudbrandsdalen midt på 1800-tallet. Han nevnes i debatten Geografi her på DA.

I radioinnslaget ble det fortalt at Keiser Dal ble innlagt på dårehuset etter at han mistet flere av sine familiemedlemmer i den store kirkebrannen i Grue 26. mai 1822.

I følge samme radioprogram ble det fortalt at Keiser Dal muligens var født på begynnelsen av 1800-tallet i Gruetraktene - muligens på gården Keiserud, og at en av foreldrene kanskje var fra en plass som het Dal.

 

I Hof prestegjeld finner vi gården Keiserud, og i 1801 bodde Gunder Knudsen og Madsi Augustinusdatter Dahl her, med barna Berte 5 år og Karen 2 år. Det må være denne gården og familien det er snakk om. Kanskje Keiser Dal hører til her? Hadde vært spennende å finne ut av dette.

 

Se også debatt: 81548: Keiserud i Solør, hvor er det?