Gå til innhold
Arkivverket

Obamas 23-menninger


Johan I. Borgos
 Del

Recommended Posts

Helt enig. Hvis man har som mål og konstruere ett slektstre som på best mulig måte representerer historisk virkelighet, så bør en holde seg til originalkildene og sky bort fra steder som Geni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt en sjekk på hva som ligger på Geni.com, og det er riktig nok en god del feil, sludder og vås. Mye kommer tydeligvis fra gamle bygdebøker og gammel forskning - feil som er rettet opp for lenge siden, men som dessverre lever i beste velgående. Så Leif har rett i at mye av det som ligger her er basert på gamle synder. Men nye, feilaktige koblinger ses også.

 

Vi klarer aldri å stoppe eller endre sider som Geni. Så det beste, som andre her også sier, er å holde seg unna. Men verden vil bedras.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein O, om du kunne opplyse meg hvor du har funnet en dokumentert og kildebelagt slektstavle over Smørætten fra Svartedauden ville jeg bli veldig glad, jeg ætter nemlig fra Erik Ormssøn på Vatne som sammen med Jon Benkestokk delte Smørsgodset etter Magdalena Olavsdatter Bagge i 1557.

Anita

 

Jeg ætter frå samme Erik Ormssøn (død 5.7.1564)og hans kone Kristina Torsteinsdtr. Hun var dtr. til Torstein Askjellsøn Bjørke frå Voss (død 1470) og hans kone Kristine Andersdtr. til Vatne og Valvatne nemnd.1470 og 1483. Sistnevnte Kristine var dtr. til Anders til Vatne og Valvatne på Stord og kona Kristine Sigurdsdtr. nevnt i 1454. Kristine Sigurdsdtr. var datter til Sigurd på Valvatne, Stord og Inga Svalesdtr. (uekte) N.1404 - 1422 og 1426. Inga Svalesdtr. var dtr. til Svale Jonsen Smør (1375 - e.1442)og ei som han var i lag med. Svale Jonsen Smør var sønn til Jon Halvardsen som var født 1349 og var i 1375 kongens ombudsmann i Bergen og hans kone som ikke er kjend. Jon Halvardsen var sønn til en Halvard som må være født før svartedauden (kanskje ca.1310) gift med en Ølvesdatter. Stopper her, da det er dette man er enig i her i debattforumet og andre plasser, så her slutter linja.

 

Nevnte denne linje kun som døme for at slektlinjer kan gå langt bakover og ikke noe om at denne linja har noe med Obama å gjøre, det er vel en helt annen linje sikkert. I Bakkevigs bok : Man kjenner lite tilættleddene fra den uekte Inga Svalesdatter, men slektsrekken er nok korrekt, for den er opsatt i anledning av den forannevnte arvestrid som Erik Ormsen deltok i og er inntatt i en håndskreven lovbok fra det 16. århundre. Det kan se rart ut at Erik arver på sin hustrus vegne da hun jo er av en uekte linje. Men de ekte linjer etter Svale Jonsen Smør er utdøde, og Trond Benkestokk stammer ikke fra Svale Smør, men fra hans søster Ulvilde, så han står et par arvetrinn fjernere.

 

Til Terje Hatvik, noe kobling til Smør - ætta har ikke jeg nevnt, kun at det kunne være mulig å koble en person til noen ytterst få linjer som går langt tilbake.

 

Mulig jeg heller velger å stoppe (kutte linja) ved Svale Jonsen Smør (far til Inga), skal se på alt mange ganger til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant Sven, men I hvilke kilder er disse personene nemnd? Og i hvilke debatter her på forumet er det blitt enighet om denne slektslinjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant Sven, men I hvilke kilder er disse personene nemnd? Og i hvilke debatter her på forumet er det blitt enighet om denne slektslinjen?

 

Har ikke sett meg inn i dette med linker her nå, men finner det under gamle tema som har med Smør - slekten innpå her. Ellers har folk innpå her gått god for kildene (som jeg ikke har foran meg akkurat nå)Men som disse skikkelige seriøse profesjonelle granskere har funnet og godt god for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett meg inn i dette med linker her nå, men finner det under gamle tema som har med Smør - slekten innpå her. Ellers har folk innpå her gått god for kildene (som jeg ikke har foran meg akkurat nå)Men som disse skikkelige seriøse profesjonelle granskere har funnet og godt god for.

 

Nå har jeg vært på dette forumet noen år, men dette må ha gått meg hus forbi.

Om du ikke er fortrolig med lenker så kunne du kanskje gi meg nummeret på disse debattene? Og hvem er "disse skikkelige seriøse profesjonelle granskere" du henviser til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41221 er nr. i det gamle forumet, som det tydeligvis ikke går an å få frem her ved søk. Vet ikke hvorfor man ikke får frem nr. fra gamle forumet her. Er mulighet for at jeg kan ha sett feil på noe innpå der, skal gå gjennom enda en gang, og kanskje kutte ned linja enda mer om det er mer som er usikkert. Men denne slekten hører ikke til under overskriften her,så stopp nå for min del etter at jeg har svart. Var linja til Obama som skulle debatteres her. Har sett over det en gang til og samme resultat, var Are S. Gustavsen, Fredrik Buch, Lars Løberg, Knut Hansen, Kurt Østbye og Finn Oldervik som var med på smør- debatten, du var også innpå med spørsmål der.

 

V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41221 er nr. i det gamle forumet, som det tydeligvis ikke går an å få frem her ved søk. Vet ikke hvorfor man ikke får frem nr. fra gamle forumet her. Er mulighet for at jeg kan ha sett feil på noe innpå der, skal gå gjennom enda en gang, og kanskje kutte ned linja enda mer om det er mer som er usikkert. Men denne slekten hører ikke til under overskriften her,så stopp nå for min del. Var linja til Obama som skulle debatteres her.

 

Jeg har fryktelig vanskelig med å se at "disse skikkelige seriøse profesjonelle granskere" i debatt 41221 i det gamle forumet er enige om at Smør-ætten beviselig kan skrives tilbake til 1300-tallet. Heller tvert i mot. De er vel alle uenige. Og jeg kan ikke med min beste evne se at noe er dokumentert.

Da blir jo din påstand i innlegg 5 feil. Eller mener du ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var linja til Obama som skulle debatteres her.

 

Nei, faktisk ikke. Obama-linja var riktig nok utgangspunktet, men temaet var den automatiserte slektsforskninga som geni.com legger opp til. Smør-temaet illustrerer imidlertid godt hvor lett det er å krysse grensa mellom dokumentert slektskap og mer eller mindre løse antakinger. Hva sier geni.com om Smør-slekta, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke denne utviklingen er noe en greier å stoppe, det er vel roboter som scanner millioner av slektstrær på nettet over hele verden og setter sammen teoretiske resultater automatisk, og det er vel systemer for tagging av ansikter i slektstrær hvor det finnes likhetstrekk og ved det konstruerer et teoretisk slekskap. Internett er internett på godt og vondt!

Men dette er egne filosofier, mulig jeg tar feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om noen av disse sidene (spesielt Geni.com siden det er den vi snakker om) legger opp til ordentlig dokumentasjon av anerekker? Jeg hadde bare gratis abonnement, men det var ikke mulig med det medlemsskapet og legge inn kilder og koble disse til enkeltdata. Kanskje var det anderledes i betalingsversjonen? Men det er klart at hvis det ikke er mulig for medlemmer og dokumentere de dataene de legger inn, så er det jo ingenting som hindrer at slikt tull og tøys finner veien inn i anetavler. Og særlig ikke hvis det er heller ikke mulig for andre medlemmer og se hvilke kilder som originalt lå til grunn for konklusjonene.

 

Jeg har for lengst slettet Geni kontoen min, men da jeg var medlem virket det ikke som det eksisterte noen som helst funksjonalitet for kildedokumentasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om noen av disse sidene (spesielt Geni.com siden det er den vi snakker om) legger opp til ordentlig dokumentasjon av anerekker? Jeg hadde bare gratis abonnement, men det var ikke mulig med det medlemsskapet og legge inn kilder og koble disse til enkeltdata. Kanskje var det anderledes i betalingsversjonen? Men det er klart at hvis det ikke er mulig for medlemmer og dokumentere de dataene de legger inn, så er det jo ingenting som hindrer at slikt tull og tøys finner veien inn i anetavler. Og særlig ikke hvis det er heller ikke mulig for andre medlemmer og se hvilke kilder som originalt lå til grunn for konklusjonene.

 

Jeg har for lengst slettet Geni kontoen min, men da jeg var medlem virket det ikke som det eksisterte noen som helst funksjonalitet for kildedokumentasjon.

Eg har vore borte i tilfeller på Geni der det er lagt inn dokumentasjon i form av direkte link til skanna kyrkjebøker på DA. I slike tilfeller er det da greitt å verifisere sjølv. Ut over det støttar eg den generelle oppfatninga her om Geni...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo sant det, mener det da. Skal med glede kutte av linja når jeg har finlest enda mer. Hvor mener du den skal kuttes ?

 

Jeg kjenner ikke din linje bakover og kan derfor ikke si hvor du skal "kutte".

Men du har jo selv uttrykt at alle leddene i en linje må være kildebelagt, og da er jeg sikker på at du klarer å finne det siste kildebelagte leddet selv.

 

At 4 genealoger og 10 amatører diskuterer MULIGE slektsforhold eller legger fram hypoteser om slektsforhold i en debatt er ingen kilde. Men en slik debatt kan føre til at genealogiske spørsmål blir løst hvis man finner de riktige kildene.

 

Selv om mange her inne KANSKJE stammer fra Olav den Hellige, så er det fortsatt ingen som kan bevise det.

 

Det er ikke noe poeng å komme lengst mulig bakover. Poenget er å vite med seg selv at det man har arbeidet med er riktig. De fleste av oss liker ikke juks!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi klarer å bekjempe "slektshoppinga"? Nei! Og viktigaste grunnen trur eg er at dette er Big Business, ikkje minst i USA. Det er mange som betaler for å få seg eit anetre på veggen, og nettet er fullt av tilbod om dette. Eg finn ikkje att sida pr no, men var innom ein stad ein gong der du kunne skrive inn etternamnet ditt og få vite om dei hadde noko på det, og same kva du tasta inn fekk du det same, gledesstrålande svaret: Ja, vi har opplysningar om slekta di, send pengar så sender vi treet. Eg prøvde med Knekkebrød, hugsar eg, og det var ikkje måte på kva som kunne finnast om slekta Knekkebrod. Så her er det kapitalkrefter som rår, og då kjempar vi forgjeves!

 

Eit anna fenomen i USA er den veldige trua på våpenskjoldet - alle skikkelege familiar har eit våpenskjold. Og den nemnde sida kunne så vidt eg hugsar tilby det og - våpenskjoldet til Olsen-slekta var t.d. ikkje noko problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å sprenge ramma jeg sjøl hadde tenkt for denne tråden - jeg aner tre hovedtyper slektsforskning i årene som kommer: 1) Linje-genealogi, basert på kildekritisk tolkning av skriftlige kilder. 2) DNA-genealogi, basert på statistisk tolkning av "treff" på gen-nivå. 3) Lappeteppe-genealogi, basert på ukritisk sammenkobling av alt fra seriøse arbeider til spekulasjoner og ønsketenkning.

 

Jeg aner også faren for at linje-genealogien blir marginalisert som "elitistisk", mens lappeteppe-genealogien blir sett på som "folkelig", ei kløyving jeg meiner å ha sett tendenser til i mange debatter på DA-forumer. Aase gir et godt eksempel på at nettsteder som geni.com og lignende opplegg allerede har funnet ut hvilken genealogi som vil være "mainstream" i framtida og dermed lønnsom for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi klarer å bekjempe "slektshoppinga"? Nei! Og viktigaste grunnen trur eg er at dette er Big Business, ikkje minst i USA. Det er mange som betaler for å få seg eit anetre på veggen, og nettet er fullt av tilbod om dette. Eg finn ikkje att sida pr no, men var innom ein stad ein gong der du kunne skrive inn etternamnet ditt og få vite om dei hadde noko på det, og same kva du tasta inn fekk du det same, gledesstrålande svaret: Ja, vi har opplysningar om slekta di, send pengar så sender vi treet. Eg prøvde med Knekkebrød, hugsar eg, og det var ikkje måte på kva som kunne finnast om slekta Knekkebrod. Så her er det kapitalkrefter som rår, og då kjempar vi forgjeves!

 

Eit anna fenomen i USA er den veldige trua på våpenskjoldet - alle skikkelege familiar har eit våpenskjold. Og den nemnde sida kunne så vidt eg hugsar tilby det og - våpenskjoldet til Olsen-slekta var t.d. ikkje noko problem.

 

I dag er vi diverre komne dit at medan slektstavla til hunden, katten, hesten - eller for den saks skuld kamelen din - lar seg verifisera i mange ledd; så endar di eiga slektstavle opp i ein digitalisert genealogisk kakofoni der alt mogeleg vert sausa saman, alle koplingar og bukkesprang er lov - og ingenting er diverre verifisert !

 

Hugs at denne spreiinga av genealogiske virus var dét salig Tore H. Vigerust kjempa mot, det at gamle og nye unotar pluss medviten falsifisering vert blanda saman og digitalisert, og spreidd på nytt. Er dette værre enn feil- og uverifiserbare påstandar framsette i gamle bygdebøker og handskrivne slektstavler?? Ja definitivt, - for feila når langt fleire og mykje fortare no når dei er digitaliserte og elektroniske.

 

Det var òg bakgrunnen for min godlynte harselas med opplysningen om president Obama sine påståtte norske 23-menningar: Når ein først har hamna så til dei grader ut i 'allmenningane' (mitt uttrykk), så kan slektskapet like gjerne vera gjennom den afrikanske farsslekta hans :) sjølv om eg naturlegvis forstår at det er Obama si irsk-skotsk-tyske morsslekt ein har sikta seg inn mot :D

 

Takk til Johan I. Borgos for å ha oppretta ein viktig - og vittig - tråd her! La oss gje f... i / kollekt styra unna greed.com, idiot.com og kva dei no kallast, alle desse nettstadene som er stappfulle av slektstavler som må Rotenon-behandlast :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aase gir et godt eksempel på at nettsteder som geni.com og lignende opplegg allerede har funnet ut hvilken genealogi som vil være "mainstream" i framtida og dermed lønnsom for dem.

Det er vel i grunnen naturleg dersom ein ser det i høve til korleis samfunnet er skrudd saman: Vi ser i dei aller fleste situasjonar etter måtar å gjere ting enklare og raskare og billegare. Vi ser óg at sosiale medier og nettverks- eller brukergenerert informasjon, med Wikipedia som det beste dømet, brer om seg og blir meir og meir akseptert. Dersom vi kan hekte oss på noko som allerede er gjort av andre er det mykje enklare enn om vi går den "tunge vegen" til kjeldene sjølv.

 

Generelt har utviklinga gjort at kunnskapsterskelen for å komme i gang med slektsgranskning, og ikkje minst for å publisere, er omtrent nedslitt. Dermed mister ein noko av det som filtrerte ut kva som slapp gjennom før. Om ein var engasjert nok til å sette seg skikkeleg inn i kjeldebruk og metoder ville ein sjå kor viktig kjeldekritikk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser óg at sosiale medier og nettverks- eller brukergenerert informasjon, med Wikipedia som det beste dømet, brer om seg og blir meir og meir akseptert.

 

Det er ikke fair å sammenligne Geni og Wikipedia. Sistnevnte blir faktisk kvalitetssikret av alle som deltar. Hver eneste lille endring blir lagt i en revisjonshistorikk, og endringer utført av nye brukere, eller brukere med «dårlig rykte», blir automatisk patruljert av veteraner. De aller fleste som har vært inne og opprettet eller redigert en artikkel har også sin egen overvåkningsliste, og sjekker alle senere endringer.

 

Hvis Geni hadde lagt opp til en tilsvarende kvalitetssikring tror jeg vi hadde sett en helt annen vederheftighet i koblingene. Jeg er ganske overbevist om at det går an å bedrive kollektiv og kvalitetssikret genealogi, men så langt ser det ut til å være liten interesse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har heilt rett i at det ikkje blir rett å samanlikne Geni og Wikipedia. Eg har sjølv vore tidvis aktiv på Wikipedia, og der har det etter kvart vorte ganske så stor fokus på kjeldebelegg. Wikipedia frå starten av hadde ikkje same krava til leksikalitet og kjeldereferansar som vi ser i dag.

 

Den største skilnaden ligg i at (slik eg forstår det) på Geni er det fyrstemann som registrerer ein person som er eigar, og kan bestemme innhald, samt at andre kan koble til ditt arbeide utan mulighet for å endre. Dette gjer det vanskeleg å få retta feil dersom "eigar" av den aktuelle koblinga ikkje er interessert. Det er, som du seier, ein interessant tanke om ein hadde hatt eit system med kvalitetssikring av slik kollektiv genealogi. Problemet vil vere å finne eit system som kan avvise useriøse data ved innlegging for å unngå den stadige kampen mot "ugress" i basen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er, som du seier, ein interessant tanke om ein hadde hatt eit system med kvalitetssikring av slik kollektiv genealogi. Problemet vil vere å finne eit system som kan avvise useriøse data ved innlegging for å unngå den stadige kampen mot "ugress" i basen...

 

Jeg tror Wikipedia-modellen kan være et godt utgangspunkt, med logging og overvåkning av alle endringer. Det må selvsagt være mulig å sanksjonere useriøse bidragsytere med advarsler / karantene / bortvisning. Det viktigste er å ha motiverte og kvalitetsbevisste "moderatorer" fra første stund, og så bygge en kultur hvor vederheftighet og krav til dokumentasjon blir betraktet som grunnleggende verdier.

 

Dette er sikkert ikke kommersielt interessant, og for egen del har jeg større tro på at «dugnadsmodellen» borger for høyere kvalitet. Men det er et stort løft å bygge opp en organisasjon og en infrastruktur som kan utvikle, drifte og vedlikeholde en slik database på ideell basis og uten kommersielle aktører. Først og fremst må interessen være til stede fra et tilstrekkelig antall mennesker som ønsker seg en slik løsning, og er villige til å arbeide for å få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.