Ukjent barn av (en avdød) bror

[Kr. Tangen]

Hei.

 

En svært god venn (hvis begge foreldre for øvrig er døde) av meg opplevde dessverre å miste en bror for ca. 13 år siden. Denne avdøde broren hadde et barn (som han av ulike årsaker ble nektet videre kontakt med), som han iblant snakket om. Denne avleggeren hans er vel nå et sted mellom 25 og 30 år ung.

 

Ingen i familien vet noe som helst om dette "barnet", annet enn kjønn.

 

Jeg håper at noen har tips, råd og innspill her: Hvordan gå frem for å finne min venns ukjente søskenbarn?

 

 

Takk og hilsen og med ønske om en fortsatt fin kveld, fra Kristine

[Else B. Rustad]

Hvordan gå frem for å finne min venns ukjente søskenbarn?

 

Jeg har dessverre ingen gode råd mht å finne vedkommende, men "barnet" er vel en nevø/niese av din venn - ikke søskenbarn? Mine søskenbarn er mine fettere og kusiner. :rolleyes:

[Mette R Francke]

Hei

 

Der burde være ett skifte/arveoppgjør etter denne brorens død.

Er han oppført som barnefar , har jo "barnet" krav på sin farsarv.

 

Så kanskje ved å søke etter ett skifte etter den avdøde broren , vil en finne "barnet" .

 

Mette

[Kr. Tangen]

Hei igjen.

 

Jeg hører at mange sier søskenbarn om barna til sine søsken. Er det feil?

 

Finnes det skifter etter alle avdøde, uansett? Er det hos Skifteretten man henvender seg? Ca. hvor lenge oppbevares skiftesaker der, før de blir arkivert? Har "hvem som helst" innsyn i slike saker? Går det greit med en skriftlig henvendelse, fra et søsken?

[Mette R Francke]

Hei

 

Jeg vet ikke noe om hvem som har innsyn i skifte eller hvor lenge man oppbevarer ett skifte.

 

Men hvis den avdøde broren dør før begge foreldrene mener jeg at hans del av pliktarven går videre til hans barn.

 

Mette

 

Ps søskenbarn er barn av dine tanter/onkler.

[Ken V. Nordberg]

Jeg hører at mange sier søskenbarn om barna til sine søsken. Er det feil?

Litt på siden kanskje, men Wikipedia sier at svenskene bruker dette begrepet (uten at jeg har hørt det selv). Kanskje det er her forvirringen ligger?

[Marianne Solli]

Litt på siden kanskje, men Wikipedia sier at svenskene bruker dette begrepet (uten at jeg har hørt det selv). Kanskje det er her forvirringen ligger?

Jeg har hørt betegnelsen syskonbarn brukt av svensker i Sundsvall ... om nevø eller niese.

 

Min mamma brukte betegnelsen brorsønn eller søstersønn om nevø, og da lå det i selve ordet hva hun mente.

[Kr. Tangen]

Takk, Ken. Med en svensk oldefar, er det kanskje her begreps"forvirringen" ligger. Det vil si, det har aldri tidligere vært noen som helst forvirring i så måte, ikke før nå.

 

Fetterne og kusinene mine ER nettopp det: Fettere og kusiner. Og jeg har aldri tenkt på (enn si omtalt) disse som mine søskenbarn. Dette har jeg lært av blant andre begge mine foreldre. Og jeg er selv av nåtidens besteforeldregenerasjon.

 

Nevøer og nieser, mine søskens barn, som jeg er stolt og glad tante til, derimot... :)

 

(Nå har jeg redigert denne trådens overskrift. Og lært mye nytt i dag, også. Igjen takk.)

 

Ha en fortsatt fin torsdag, dere!

[Kr. Tangen]

Dobbeltposting

 

 

Min mamma brukte betegnelsen brorsønn eller søstersønn om nevø, og da lå det i selve ordet hva hun mente.

 

Brorsønn, søstersønn, brordatter og søsterdatter; da hersker det overhodet ingen tvil om hva (enn si hvem) som menes B)

[Chris Bingefors]

Syskonbarn är numera bröders och systrars barn (niecer och nevöer), tidigare (1800-talet och bakåt) var det kusiner (kusiner och fettrer på norsk). Vi har alltså bara ett ord för kusin, det är barn till föräldrars syskon numera!

[Ken V. Nordberg]

Da var det oppklart! :)

 

For og komme tilbake til temaet; så har jeg egentlig ikke så mange forslag heller bortsett fra, som Mette (#3) sier; arveoppgjør. En annen ting kan kanskje være og lete opp kjente av din venns bror. Det er ikke alltid familien kjenner til slike forhold, men kanskje nære venner av avdøde kan. Jeg kjenner til en adopsjonssak, der moren og adoptivfaren adopterte hennes sønn, mens familien var helt uvitende (de giftet seg mens moren var gravid). Den nære vennekretsen derimot kjente til forholdet. Nå er jo din sak ganske gammel; 10+ år er lenge og det er mye som kan gå i glemmeboken i den tiden. Men man vet jo aldri...

[Kr. Tangen]

Hei igjen, og takk.

 

Svaret fra Tingretten var at der var intet å skifte etter avdøde.

 

Hva gjør man da, tro?

 

 

God hilsen fra Kristine

[Aase R Sæther - Gloppen]

Send meg ein epost på aasers@c2i.net!

[Marianne Hella]

Har ikke noe svar på spørsmålet ditt, bare henger meg opp i det språklige...

Søskenbarn er i min erfaring det mest brukte ordet for nieser/nevøer i Norge. Hvis noen snakker om hvor mange søskenbarn de har, er det dette de mener - jeg har aldri hørt det brukt om nieser og nevøer. Ordene nieser og nevøer, derimot, brukte vi aldri i min hjembygd på østlandet, jeg visste vel etter hvert hva det var, men det virket fremmed og jålete å bruke slike ord...

Men så blir jeg litt nysgjerrig - om du er av besteforeldregenerasjonen, dvs eldre enn meg, må du jo ha hørt Alf Prøysen synge "Syskjenbonn på Gjøvik". Trodde du den handlet om en nevø? Da blir det jo en fryktelig rar tekst...

[Else B. Rustad]

Søskenbarn er i min erfaring det mest brukte ordet for nieser/nevøer i Norge. Hvis noen snakker om hvor mange søskenbarn de har, er det dette de mener - jeg har aldri hørt det brukt om nieser og nevøer.

 

Hva mener du egentlig her? Først sier du at ordet "søskenbarn er i min erfaring det mest brukte ordet for nieser/nevøer i Norge", (det tillater jeg meg forøvrig å tvile på!) og deretter: "jeg har aldri hørt det brukt om nieser og nevøer" :blink:

 

Først er ordet mest brukt, og så er det aldri brukt??

[Anne J. Engmo]

Ja,hva mener hun egentlig tro ?? For samtidig står det lenger ned :Ordene nieser og nevøer, derimot, brukte vi aldri i min hjembygd på østlandet, jeg visste vel etter hvert hva det var, men det virket fremmed og jålete å bruke slike ord...

 

For min egen del har jeg aldri hørt noen si "søskenbarn" om ungene til søsken...det er enten tante- og onkelbarn eller niese og nevø. Når jeg sier jeg har over 50 søskenbarn,ja da mener jeg mine kusiner og fettere :huh:

[Tore S. Falch]

Søskenbarn er et ord jeg synes man bør bruke med varsomhet. Jeg tror de fleste idag oppfatter ordet som et synonym for fettere og/eller kusiner. Helt bokstavelig betyr det barn av søsken, og det blir derfor riktig og utvetydig når man sier at Ola og Kari er søskenbarn - det vil si at de er barn av to søsken og dermed altså fetter og kusine. Jeg synes derimot det blir vanskelig og ulogisk hvis denne Ola sier at Kari er mitt søskenbarn, for da vil noen kunne oppfatte det som at Kari er en datter av et av Olas søsken, altså at Kari er en niese (brordatter etter søsterdatter) av Ola. For å unngå denne logiske bristen og risikoen for misforståelse bør Ola heller si at Kari er min kusine.

 

Ordene nevø og niese er nok ikke like mye brukt i alle dialekter, men jeg har hørt ord som tanteunger og onkelbarn - og selvfølgelig brordatter, søstersønn o.s.v.

[Sigbjørn Sandsmark]

Melding til tingretten.

 

Begravelsesbyrået melder dødsfallet til tingretten. I denne forbindelse skal det fylles ut et skjema som angir hele personnummeret for avdøde og eventuelt gjenlevende ektefelle, arveforhold, opplysninger om eventuelt testament etc.

Hvis man ikke benytter seg av begravelsesbyrå for dødsfallmelding, må pårørende selv gi de samme opplysninger til lensmann/tingretten. Den nødvendige orientering når det gjelder skifte/uskifte gis av tingretten/lensmannen.

 

Det kan tenkes at der er opplysninger i Dødsfallsmeldingen som er av interesse,det burde det være om den er fulstendig utfylt. Om den er tilgengelig er et spørsmål vert.

 

Og jeg hadde engang 35 søskenbarn,det vil si barn av onkler og tanter.Der blir også brukt fetter og kusiner til folk som er fra langt vekkistan og ikke forstår de lokale benevnelser.

[Marie Skålnes]

Når nokon her i landet snakkar om sine søskenbarn, går eg alltid ut frå at dei meinar fettere og kusiner, alså barn av tanter og onklar, dei me har sams besteforeldrfe med.I amerika brukar dei søskenbarn eller cousin også om fjernare slektningar.

 

Har aldri høyrt nokon omtala nevøar/nieser som søskenbarn. Men her på Bømlo i Sunnhordland, seier dei fleste tanteungar/onkelungar om nieser/nevøar. Trur far min sa søsterson/søsterdotter. Han sa iallfall moster/faster om tantene.

[Karin Moen Oslo]

Her i Oslo har jeg alltid sagt mine nieser og nevøer om mine søskens barn, og når det gjelder søskenbarn mener jeg mine fettere og kusiner, (mine tanter og onklers barn).

[Kr. Tangen]

Fetterne og kusinene mine ER nettopp det: Fettere og kusiner. Og jeg har aldri tenkt på (enn si omtalt) disse som mine søskenbarn. Dette har jeg lært av blant andre begge mine foreldre. Og jeg er selv av nåtidens besteforeldregenerasjon.

 

Nevøer og nieser, mine søskens barn, som jeg er stolt og glad tante til, derimot... :)

 

Og sånn er det med DEN saken. For meg og mange, mange andre. Er det ikke bare å godta at tradisjonene er forskjellige, også muligens på grunn av geografien i Norge? For min del ser jeg ingen grunn til nedlatenhet overfor skikker, benevnelser o.a. som er annerledes enn mine egne.

 

Jeg våger også å minne om trådens opprinnelige emne. Og takker Sandsmark så mye, for gode tips.

[Tore S. Falch]

Som en av dem som har kommentert ordet søskenbarn, må jeg bare beklage at jeg har vært med på å gå utenom trådens opprinnelige tema - dette er dessverre en litt lei uskikk som vi ser av og til i dette forumet. Men at diskusjonen om bruken av søskenbarn-begrepet skulle være uttrykk for "nedlatenhet", kan jeg ikke helt forstå. Tvert imot synes jeg den er ganske saklig og interessant.

[Dag T. Hoelseth]

Som en av dem som har kommentert ordet søskenbarn, må jeg bare beklage at jeg har vært med på å gå utenom trådens opprinnelige tema - dette er dessverre en litt lei uskikk som vi ser av og til i dette forumet. Men at diskusjonen om bruken av søskenbarn-begrepet skulle være uttrykk for "nedlatenhet", kan jeg ikke helt forstå. Tvert imot synes jeg den er ganske saklig og interessant.

Enig med deg i det! Selv har jeg aldri hørt begrepet søskenbarn brukt om andre enn fettere og kusiner, men må innrømme at forståelsen søskenbarn = nevøer og nieser virker mer logisk språklig sett ...

 

DTH

[Kr. Tangen]

Men at diskusjonen om bruken av søskenbarn-begrepet skulle være uttrykk for "nedlatenhet", kan jeg ikke helt forstå. Tvert imot synes jeg den er ganske saklig og interessant.

 

Takk, Tore. Det er selvsagt ikke diskusjonen i seg selv som er nedlatende. Men slikt som enkelte holdninger og ord som har fremkommet her, etter min oppfatning. I tillegg er det både nedlatende, sarkastisk og unødvendig å henge ut en stakkar som skriver feil i farten (som man ser over her), spør du meg.

 

(Og ja, jeg har hørt Prøysen-visa det refereres til. Og nei, jeg synes IKKE at det er 'rart' å ha tanteunger på Gjøvik :rolleyes: ) Ett av dem bor forresten på Lillehammer ;)

 

Ellers? En ganske så saklig og interessant (og ikke minst aktuell) diskusjon, absolutt.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Vi bør absolutt bli flinkare til å opprette parallelle trådar når vi sporar av. Er det meir å seie om denne saka føreslår eg at den som vil diskutere vidare opprettar eigen tråd, slik at Kristine slepp å bli varsla om alle innlegg som ikkje har noko med hennar problem å gjere.