Gå til innhold
Arkivverket

Karaktersystem 1800-tallet


Per T.
 Del

Recommended Posts

Hvordan var karaktersystemen på de ulike skolene i Norge på 1800-tallet?

 

Hva var beste og dårligeste karakter?

 

Var det forskjell på karaktersystemet ved allmueskoler, amtskoler, sjømannskoler, seminarer, folkehøgskoler, middelskoler, gymnaser, universitet m.m.?

 

Endret karaktersystemet seg over tid, dette hundreåret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før i tiden var 1 den beste karakteren når man brukte tallkarakterer. Man kunne stå på 4 (f. eks. ved "forberedende" på Universitetet på 1960-tallet), men strøk kanskje på 5 og 6. (Nå for tiden har jeg inntrykk av at 6 er den beste karakteren og 1 den laveste, på videregående skole?)

 

Her er en artikkel fra Wikipedia om karaktersystemer i Norge: http://no.wikipedia.org/wiki/Karaktersystemer_i_Norge

Men avsnittet med historikken går bare tilbake til siste halvdel av 1900-tallet.

 

Her er det også mange interessante lenker: http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_utdanningshistorie

I en av bøkene nevnt nederst under referanser (blant annet bøkene til Hans-Jørgen Dokka), kan det hende du finner mer om karaktersystemene (det vet jeg ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

En bror til min oldefar gikk på Lærerskolen på Stord i 1874, fikk der hovedkarakteren 1,7. Manglet 2/10 på "aldeles udmærket". Han var fornøyd med karakteren.

 

På vanlige skoler(folkeskole), tror jeg dem hadde også denne måten å gi karakterer.

 

V.h. Svein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Jeg hadde på forhånd lest wikipedia og søkt på nett etter svar på spørsmålene mine, uten å finne svar... Referansen har jeg ikke sett i, fordi jeg i stedet stilte spørsmålet her.

 

Jeg har kopi av skoleprotokoller, vitnemål fra ulike skoler o.l. Karakterer som er gitt i skoleprotokoll er f.eks. foruten hele tall gitt i samme klasse: 1,8 2- 2+ 3,5 3- (hva er forskjellen på 1,8 og 2+ ? )og i en annen klasse noen år tidligere 4 1/2 (fire og en halv) 3- 4+ 1,7 1,8 1,9. I førstnevnte klasse tilsynelatenede mye bedre karakterer. Det er også gitt karakter 2/3 og 1/2 som jeg antar er "to til tre" og "en til to") og 0 ("null") i sang og 6.

 

MEN så har jeg også ferdig rettede eksamensoppgaver som en elev har fått karakter på. Ut fra dette kan jeg ikke skjønne at 1 var beste karakter - ikke hvis jeg hadde vært sensor iallefall...

 

Er det sikkert at 1 var beste karakter på alle disse skolene i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva er forskjellen på 1,8 og 2+ ?

...

Er det sikkert at 1 var beste karakter på alle disse skolene i Norge?

Jeg ville tro at 2+ er nærmere 2,1 (altså dårligere enn 2) og at 2- er nærmere 1,9 (bedre enn 2) siden lavere tallkarakter er bedre enn høyere.

Forskjellen på 1,8 og 2+ må da være at 1,8 er bedre enn 2 og enda litt bedre enn 2+.

 

Jeg vet ikke når tallkarakteren 1 skiftet over fra å være beste karakter og til å bli den dårligste. Hvis det ikke skjedde samtidig over alt, måtte det jo bli stor forvirring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke når tallkarakteren 1 skiftet over fra å være beste karakter og til å bli den dårligste. Hvis det ikke skjedde samtidig over alt, måtte det jo bli stor forvirring.

Da eg rett etter 1990 gjekk frå den vidaregåande skulen til studia, var 6 beste karakter i den vidaregående skulen, medan 1 var beste karakter på høgskule og universitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

 

Jeg har også kopi av et vitnemål fra Danmark, der tallkarakterene var helt annerledes (skalaen står på vitnemålet) enn det som var i Norge.

 

Spørsmålet er fremdeles om det fantes ulike skalaer på de ulike skolene i Norge på 1800-tallet. Var 1 best overalt og var 6 fårligst overalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da eg rett etter 1990 gjekk frå den vidaregåande skulen til studia, var 6 beste karakter i den vidaregående skulen, medan 1 var beste karakter på høgskule og universitet.

Da er det kanskje en slik forskjell fortsatt? Da jeg tok Examen Artium (som det fortsatt het den gang) i 1966, hadde vi bokstavkarakterer (Sg, Mg, G, Ng og Lg - hvorav den sistnevnte var strykkarakter), men Universitetet hadde tallkarakterer hvor 1 var beste karakter. På forberedende prøver (f. eks. i filosofi) var det hele karakterer: 1 - 2 - 3 - 4 (sistnevnte var laveste ståkarakter), mens man ellers også brukte desimalinndeling: 1,7 - 2,5 - etc. På embetsstudiene hadde man også "Laud", "Haud" etc.

 

Men dette sier heller ikke noe om 1800-tallet, som du egentlig spør om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Ut fra bøker jeg har slått opp i, kan det se ut som karakteren 1 var best og 6 var dårligst, frem til starten av 1900-tallet (da man gikk over til bokstavkarakterer).

 

MEN: Jeg har kopi av et vitnemål fra sjømannskole (Den almidelige Styrmandseksamen) der det i vitnemålet er presisert at høyeste karater er 3.0. Hovedkarakteren er derimot benevnet "Første karakter".

 

Spørsmålet er på hvilke skoler gjalt en annen karakterskala enn de der 1 var best og 6 var dårligst på 1800-tallet? Hvordan var karaktersystemet på amtsskolene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løkke skriver: "Da jeg tok Examen Artium (som det fortsatt het den gang) i 1966, hadde vi bokstavkarakterer (Sg, Mg, G, Ng og Lg - hvorav den sistnevnte var strykkarakter),"

 

Sitter med en følelse av at på dette tidspunkt fantes "karakteren" IKKE (om det da kan kalles en karakter). Har jeg rett.

 

I vgs idag var dette fenomenet erstattet av først 0 (null), IG (ikke grunnlag) .. for idag å hete IV (ikke vurdering). De to siste er ikke karakter brukt på prøve - men bare som standpunkt og terminkarakter.

 

Bare et lite tillegg til de som skjeler også til de nåværende system

 

Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner meg om han som fikk beskjed av legen at nå ble det litt vel mye "piger, vin og sang" på ham.

Skulle han beholde helsa, så måtte han kutte en del ned på dette. Så han droppet sangen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vart mykje tull og "trur kanskje" i denne tråden...

 

Alexander Kielland sitt artiums-vitnemål ligg her: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:1867_kielland.JPG

Vi kan sjå at han fekk "Temmelig godt" - "godt" - "meget godt" i dei ulike faga og "haud illaudabilis" i hovudkarakter.

Oppteljing fortel at han hadde 4 av kvar karakter; altså gjennomsnitt "godt".

 

Då kan vi rekne med at det ligg eit "Særdeles godt" over "meget", og 1-2 steg under "Temmeleg", men over stryk.

 

Henrik Ibsen freista seg i 1850, og er omtala her: http://tidsskriftet.no/article/1467707

Han hadde karakterar "maadelig" "temmelig godt" og "godt" - og stryk.

 

Karakterskalaen var neppe endra så ofte, så då hadde examen artium på 1800-talet skalaen

"Særdeles godt"

- "meget godt"

- "godt"

- "temmelig godt"

- "maadelig"

- stryk ("ikke"?, "null"?)

 

Hovudkarakteren følgjer tydelegvis universitetet sin skala (det var Universitetet som arrangerte ex.artium til 1883).

 

laudabilis prae ceteris ("rosverdig framfor dei andre")

- laudabilis (laud) ("rosverdig")

- haud illaudabilis (haud) ("ikkje urosverdig")

- non contemnendus (non) ("ikkje å forakte")

- Immaturus ("umodent") eller null (= stryk)

 

Denne skalaen brukte Universitetet i Kjøpenhamn på 1700-talet (og sikkert før det) og universitet i Noreg først på 1900-talet.

 

 

Eit rykte - som eg ikkje finn stadfesting for - vil ha det til at universitetet i Kjøpenhamn i gamle dagar hadde varianten

"null - men kan dog bruges i de nordlige Egne" (altså Nord-Noreg, Island, Grønland)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Takk for opplysninger om karakter ved examen artium og universitetet.

 

Det var tydeligvis ulike karektersystem på de ulike skolene på 1800-tallet, akkurat som i dag.

 

Jeg har funnet en hovedkarakter fra Sem landbruksskole i 1894. Der var karakteren meget godt (2.5). Hadde man her en skala der 3.0 var høyest?

 

Og hva var karakterskalen på Amtsskolen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har funnet en hovedkarakter fra Sem landbruksskole i 1894. Der var karakteren meget godt (2.5). Hadde man her en skala der 3.0 var høyest?

 

Jeg skal ikke påstå noe sikkert, men jeg tror nok at 1 var best, og at skalaen gikk til 6. Da skulle det vel passe at 2,5 tilsvarte "meget godt".

Karakteren 3 vil da tilsvare "godt" og karakteren 4 "nogenlunde godt" (= "nokså godt" i dag). Jeg tror 5 var strykkarakter ("lite godt").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Finner dette, men det er kanskje nevnt før, og ser ikke ut som det er nevnt noe tallsystem her?

 

http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_1/amtsskoler.html

Interessant! Det ser ut til at de brukte karakterskalaer, der 1,0 er beste karakter. Jeg ser at en elev fikk 'duelig' i hovedkarakter, mens et par andre fikk 'meget duelig', og ved en som fikk 'utmerket duelig' står det i parentes 1,48.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de få eksisterende kirkebøkene fra Langset i Eidsvoll som slapp unna flammenes herjinger, inneholder lister med elever og karakterer. De bruker tydeligvis tallkarakterer i 1859.

 

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Langset i Eidsvoll, Diverse nr. 3 (1859-1869), Annen liste 1859-1862, side 1.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4926&idx_id=4926&uid=ny&idx_side=-2

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060719020355.jpg

 

Mvh Olaf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anders H. Welle var lærar i Ørsta frå 1817 (som nykonfirmert 15-åring!) til 1861. Han brukte følgjande "karakterskala" på dei 103 elevane i omgangsskuledistriktet sitt i 1824: "Udmærket godt" - "God" - "Temmelig god" - "Maadelig god" - "Slet".

Han gav ikkje karakterar i det vi vil kalle fag, men i "Begreb og Fatte-Evne", i "Flid og Fremgang" og i "Opførsel".

Berre ein elev fikk dette året toppkarakteren "Udmærket godt", og det fekk han jamvel både i "Begreb og Fatte-Evne" og i "Flid og Fremgang". Det var 11-åringen Iver Andreas Aasen, i ettertid best kjend som Ivar Aasen. I "Opførsel" fekk han derimot den noko svakare karakteren "Temmelig god".

Ferdigtrykte eksamensprotokollar vart kjøpte inn i 1837, og her var det gjeve karakterar i dei meir tradisjonelle faga, men karakternemningane var framleis dei same som ovanfor - i alle fall her i bygda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk.

 

For meg ser det ut som tallkarakterer mellom 1 og 6 (der 1 er best) var det som var mest brukt på de offentlige skolene, mens det på private skoler (slik som styrmannskolen) kunne være andre karaktersystemer. Helt sikker kan jeg ikke være, slik at det ser ut som jeg må ta kontakt med Statsarkivet for å få svar på karakterskalen på amtsskolene. Hvis ingen andre vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.