Uvanlig forhold mellom jordeier og leilending.

[Jan Weberg]

Hei!

Den 18.mars 1763 er det innført en barnedåp i kirkeboka for Borge Prestegjeld i Østfold med et noe uvanlig innhold.

Sogneprest Niels Arctander har notert følgende:

"Siver Grætnæs, Guri Nielsdatter. Drengebarn PETTER ELIAS. Faddere: Justieraad og Herre til Hafslund Peter Eliesson, Generalauditør (Niels) Braband, Captein

W.(Werner Nicolai)Wærnerschiold, frue Eliesson Anna Collett og Madame Eliesson Thune" Samtlige faddere tilhørte datidens overklasse. Peter Eliesson på Hafslund var også eier av gården Gretnes, der barnefaren Syver Gretnes satt som oppsitter og leilending. Hva kan årsaken være til at disse personene påtar seg å opptre som faddere for en vanlig bondesønn? Fadderskapet medførte jo desuten klare forpliktelser. Når det gjelder Syver Gundersen Gretnes, satt han på gården som 3.generasjon leilending. Både hans far og farfar hadde bygslet gården av Hafslunds eiere før ham. Han var en av bygdas rikeste bønder, noe skiftet etter ham i 1777 gir klare indikasjoner på. Nettoformuen i boet var ca 2000 riksdaler. En enorm sum for en bondefamilie. Men dette hever ikke Syver opp til den stand som fadderne tilhørte. Kan årsaken være en slags "påskjønnelse" fra jordeieren til en verdsatt leilending? Lurer på om det er noen som har sett lignende tilfeller i kirkebøkene andre steder i landet, eller har en forklaring på dette.

 

mvh jan

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Lurer på om det er noen som har sett lignende tilfeller i kirkebøkene andre steder i landet, eller har en forklaring på dette.

 

Dette er antakelig et vitnesbyrd om et patron-klient forhold. Ved et google-søk fant jeg en tekst av Atle Døssland, Høgskolen i Volda, som kan tjene som en introduksjon.

 

Dåpsbarn med faddere som var (vesentlig) mer velstående enn foreldrene, var ikke uvanlig. Kirkebøkene viser mange eksempler.