En husmannsfamilies opplevelse julaften for 110 år siden – Land, Oppland

[Grete Singstad]

Jeg har lyst til å dele en historie om en husmannsfamilies opplevelse på begynnelsen av 1900-tallet.

 

Det er ikke mange opplysningene jeg kjenner, men de få som er gir nok til at man forstår at livet bød på tøffe utfordringer for familien fra Torpa i Land, Oppland.

 

Edvard Pedersen ble gift i 1878 med Berte Marie Hovelsdatter. Edvard ble født 1859 på Slåttsveen under Berg-Røste, og Berte Marie ble født 1855 på Sveen under Skogstad.

De fikk åtte barn, alle født på ulike husmannsplasser i Torpa:

1. Peder, f. 1878 på Fossumeie
   
2. Harald, f. 1880 på Skartlien
   
3. Oskar Julius, f. 1882 på Valhovdeie
   
4. Even, f. 1885 på Finnieie
   
5. Martinus, f. 1888 på Nordrumseie
   
6. Bernt, f. 1890 på Øistadsagen. Død 1892
   
7. Sina Beathe, f. 1894 på Helgerud
   
8. Ragnvald f. 1898 på Øistadtåje
   

 

I 1900 bodde fortsatt Berte Marie Hovelsdatter og Edvard Pedersen på Øistadtåjet, hvor yngstemann ble født drøyt to år før. Øistadtåjet var en plass under gården Øistad.

 

Livet som husmannsfamilie bød nok på ulike utfordringer. Edvard var tømmerhugger i tillegg til å være husmann, men innkommet var nok ikke stort, og det var flere munner å mette. Edvard Pedersen skyldte penger til bonden på Øistad, og han strevde med å få betalt gjelden.

 

På julaften fikk de besøk av bonden på Øistad (eller sønnen?) og hans folk. Man skulle kanskje tro at de kom med noe mat eller lignende til husmannsfolket siden det skulle feires jul, men det viste seg fort at de kom for noe helt annet – nemlig for å inndrive gjeld.

Edvard kunne som før ikke klare å innfri gjelden, han hadde ingen penger. Nå syntes imidlertid bonden på Øistad at nok var nok, han ville ha dem utkastet – og det med det samme!

For å effektuere dette - hektet bondens folk ytterdøra ned, og tok den like godt med seg!

 

Det ble fort kalt i den vesle stua, og de kunne ikke bli værende. Heldigvis fantes det barmhjertige folk på naboplassene som tok familien i hus, men det ble nok en heller en stusselig jul.

 

Etter ei tid flyttet familien til plassen Brobakke under gården Finni, og her finner vi også familien i 1910.

 

Edvard Pedersen Brobakke døde i 1932 og Berte Marie Hovelsdatter Brobakke døde i 1939.

 

 

Det er ca 110 år siden dette skjedde, men historien blir nær når den blir meg fortalt av barnebarnet til Berte Marie Hovelsdatter og Edvard Pedersen.

 

Vi får være glade for at store endringer har skjedd, for folk flest, siden den gang. Og med dette i minnet ønsker jeg alle en god og varm jul!

[Karin Moen Oslo]

Ja dette var en trist historie, nesten så jeg kjenner Prøysen sveve i luften her, takk for at du delte den med oss i disse juletider :rolleyes:

[Grete Singstad]

Takk, Karin - alltid hyggelig med tilbakemeldinger.

[Reidar Oddløkken]

En sterk og flott fortelling av Grete, og et eksempel på at det ikke alltid har vært velstand i landet!

[Unni]

Uff så trist! Vi har mye å være takknemlige for vi som lever nå ja! Det var jo en umenneskelig handling da, akkurat på julaften da de fleste ønsker å være snille med hverandre! Takk for at du delte den med oss! Mvh Unni

[Grete Singstad]

Takk skal dere ha for tilbakemeldinger. Ja, vi har mye å være takknemlige for i våre dager, det tenker jeg ofte over når jeg driver med denne hobbyen.

 

Her har julefreden senket seg - juletreet er pyntet og gavene lagt under, huset er rent og pent, og kjøleskapet bugner. Lurer på hva våre forfedre hadde syntes om vår måte å feire jul på?

[Tore Johansen]

Lurer på hva våre forfedre hadde syntes om vår måte å feire jul på?

 

 

 

 

 

 

Tja, vi kan kanskje få en anelse. http://www.julesanger.no/julekveld_i_skogen.shtml

 

God Jul!

[Knut Holt Sandblost]

Lurer på hva våre forfedre hadde syntes om vår måte å feire jul på?

 

Mon tro om ikke historien gjentar seg selv?

 

For ikke mange dager siden var det en TV-reporter som skulle friste lykken som tigger i hovedstaden. Konklusjonen ble vel at nordmenn flest (med juletreet pyntet, kjøleskapet bugnende av mat osv) ikke brydde seg noe særlig. Det gjorde derimot "likesinnede" (uteliggere og tiggere), samt personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

 

Et tankekors når vi feirer jul på grunn av han som det ikke var plass til i herberget?

[erling t endresen]

God julaftens morgen:

 

Min mor f 1923 hadde en eldre bror f. 1898 som studerte/ hadde tilhold i Oslo. Til jul pleide han komme hjem for å være med familien. Ikke lett for en 3-4-åring å huske eksistensen av den fraværende broren som hun ikke hadde sett på ett år (og dette var før den moderne teknologiens dager). Ved synet av broren utbrøt hun i oppgitt tonefall: "Alltid kommer han!"

 

Det var jo litt av en velkomst ;-)

[Thor Wold]

En kan finne flere eksempler på at juleaften er "riktig" dag for et oppgjør. Kunne det være inntak av alkohol som gjorde utslaget??

 

På en av Bjørgeplassene under prestegarden i Gausdal skulle presten egenhendig ha kommet å kastet ut en husmanns eller inderstfamilie julekvelden. Historien ble meg fortalt for 40 år siden av Nils Bjørge. Han husket ikke navnet på de som ble kastet ut eller presten som utførte utkastelsen, men historien fant kanskje sted rundt 1870?

 

I familien var det en 4 år gammel gutt. Senere utvandret familien til Amerika. 4-åringen skulle ha vært en av de som "gjorde det best" av de utvandrede nordmenn. 50-60 år senere var det et prosjekt i Gausdal som krevde finansiering. Den daværende prest i Gausdal skulle da ha skrevet til gutten som da var en eldre mann for å tigge penger. Det kom intet svar. Han hadde sikkert ikke glemt episoden!

[Per Sørdal Lofoten]

Har noe forandret seg på 110 år?

Her i kommunen ( sikkert flere) var det 312 under fattighetsgrensen. Røde kors gjorde en innsamling til mat, og gaver til barna.

Folk gav både penger og julegaver. Det burde ikke være nødvendig i dette rike landet.

[Grete Singstad]

En kan finne flere eksempler på at juleaften er "riktig" dag for et oppgjør. Kunne det være inntak av alkohol som gjorde utslaget??

 

På en av Bjørgeplassene under prestegarden i Gausdal skulle presten egenhendig ha kommet å kastet ut en husmanns eller inderstfamilie julekvelden. Historien ble meg fortalt for 40 år siden av Nils Bjørge. Han husket ikke navnet på de som ble kastet ut eller presten som utførte utkastelsen, men historien fant kanskje sted rundt 1870?

 

I familien var det en 4 år gammel gutt. Senere utvandret familien til Amerika. 4-åringen skulle ha vært en av de som "gjorde det best" av de utvandrede nordmenn. 50-60 år senere var det et prosjekt i Gausdal som krevde finansiering. Den daværende prest i Gausdal skulle da ha skrevet til gutten som da var en eldre mann for å tigge penger. Det kom intet svar. Han hadde sikkert ikke glemt episoden!

 

Utkastelse fra husmannsplassen på julaften har sikkert satt seg bedre i hukommelsen enn om det skjedde andre dager i året, og derfor får vi disse historiene. Hvorfor noen valgte denne dagen for utkastelse kan man lure på. Kanskje var alkoholen en utslagsgivende faktor, kanskje var det et utslag av ren ondskap? Uansett, slike historier er hjerteskjærende.

[Geir Thorud]

Jeg har hørt/lest den innledende historien før, antar at den står i bygdebøkene for Torpa?

 

Edvard og Berte Marie dør i et tiår - tredvetallet - da situasjonen i Land også var preget av sterke konflikter og harde kår, se http://no.wikipedia.org/wiki/Randsfjordkonflikten (mest å lese i lenka til PaxLexicon). Se også http://www.leksikon.org/art.php?n=2121 Desverre framkommer ikke situasjonen for skogsarbeiderene særlig bra på disse sidene, men det var harde tider.

[Grete Singstad]

Hei Geir.

 

Takk for interessante lenker. Det står kanskje mer om Randsfjordskonflikten og situasjonen for skogsarbeiderne i bind VI, "Skogbrukshistorie for Land" fra 1994? Den har jeg ikke lest.

 

Jeg tror ikke historien om utkastelsen står i en av bygdebøkene fra Torpa, men helt sikker er jeg ikke. Historien har jeg fra mannen til min manns tante. Han er barnebarnet til Edvard og Berte Marie.

 

Her er familien i FT 1891, på plassen Sagen under Øistad (6 personsedler): Oppland fylke, Nordre Land herred, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.

Bonden på Øistad og hans familie finner vi fra side 1344.

[Espen Tjernshaugen]

Hei Grete.

 

Historien står i en av årbøkene "Landingen", men eksakt hvilken årgang er jeg ikke i stand til å huske.

[Grete Singstad]

Takk for opplysningen, Espen, det var jeg ikke klar over. Blir spennende å se hva som står i Landingen.

Ellers kan man også lese en del om andre torpinger i heftene Bygd og bonde, som Lars Ove Wangensteen har skannet: wangensteen. net

[Odd Annar Tangen]

I Dagbladet på julaften kan man lese en sterk historie om Elias Akselsen og hans familie.

 

De ble også jaget på dør en julaften på slutten av 1950-tallet.

 

Da var det Presten, lensmannen og en fra barnevernet som troppet opp og gjorde god gjerning.

 

Men de hadde jo god tid på seg, hele to-2 timer på å komme seg ut.

 

Grunnen til utkastelsen var at han de leide av hadde møtt mye motbør fra lokalsamfunnet da han leide ut til tatere.

 

Dette er en sterk påminnelse om at vi her på berget ikke har så mye og være stolte av i nær fortid når det gjelder diskriminering og rasisme.

 

Fortsatt god jul.

 

V.h.

Odd Annar

[Odd Annar Tangen]

Kan jo bare legge til at det ofte var god/ og fromhetens appostel, presten som ofte var pådriver i slike saker.

 

Og da var det ofte synd som var triggepunktet.

 

Hei hei.

 

Odd Annar